search expand

Slik skaper de et felles verdigrunnlag

Likhet i ulikhet. En studie av hvordan en flerkulturell ungdomsgruppe i Uppsala, Sverige, skaper ett felles verdigrunnlag for samhandling heter masteroppgaven av Lillian Aune som nettopp er blitt publisert. Egentlig hadde antropologen tenkt å studere ungdomsvold og kriminalitet i en mindre privilegert bydel i Uppsala, men etterhvert fant hun ut at “multikulturelle gruppeprosesser og en felles identitetsdannelse var mer aktuelt”.

Hun gjorde så feltarbeid blant en “venninnegjeng” som består av sju jenter i alderen 16 – 17 år. To av jentene er etniske svensker, to er kurdere, en er iransk, en har iransk far og tjekkisk mor og en er libanesisk. Hun fant ut noe lignende som Viggo Vestel som studerte en ungdomsklubb utenfor Oslo. Ungdommene er pragmatiske:

Jentenes gruppesamhold blir et resultat av bevisste valg hvor enkelte verdier og stilarter integreres og omformes til en egen kulturell uttrykksform, der det vokser fram en ”ny” felles kultur på tvers av kulturelle og etniske linjer. Det vil si at de med sine ulike bakgrunner har ulike verdier, holdninger, tradisjoner og erfaringer i bagasjen, noe Barth (1993) referer til som ”cultural stock”. For at samhandling mellom jentene skal kunne finne sted må de selv bestemme hva som er relevant for samhandlingssituasjonen.

Gjennom et ”relevansfilter” bestemmer jentene hva som er relevant for situasjonen og ikke. Til tross for ulike bakgrunner skaper de likhet i ulikheten som fører til felles verdier og en felles ”cultural stock” som gjelder for gruppen.

Er oppgaven like spennende som temaet? Innledningen etterlater i hvertfall ikke noe spesielt godt inntrykk hos meg som leser. En begynner å tvile når forfatteren skriver at en i ungdomsforskningen ofte har konsentrert seg om forskjellene og ulikhetene som mange av subgrupperingene representerer – og så oppgir Ålund 1991 som kilde. Få sider senere skriver hun at det “i de siste årene er blitt mer vanlig med ”mainstream” – forskning på jenter også” og kilden er fra 1997. Oppgaven virker ikke særlig oppdatert?

Så skriver hun: “Sverige har tidligere vært preget av å være en homogen kultur, men antallet ”nysvensker” er med på å legge inn nye føringer i samfunnet.” Dette er også et ganske tradisjonelt perspektiv som burde utfordres på samme måte som bruken av ordet “multikulturell”: Er det nok at jentegruppas medlemmer har foreldre fra et annet land (de kom til Sverige da de var 3 – 4 år gamle) at de kan betegnes som “multikulturell”?

Og hvorfor fortsatt et eget kapittel om “feltarbeid i eget samfunn”. Er det ikke svært vanlig – spesielt innen nordisk antropologi?

>> last ned oppgaven

SE OGSÅ:

– Ungdommen håndterer kulturforskjeller ved å vektlegge det de har felles

Kritiserer undervurdering av klasseforskjeller i innvandringsdebatten

For an Anthropology of Cosmopolitanism

– Her er grunnlaget for en global etikk – om seminaret “Verdifellesskap i verdimangfoldige samfunn”

Likhet i ulikhet. En studie av hvordan en flerkulturell ungdomsgruppe i Uppsala, Sverige, skaper ett felles verdigrunnlag for samhandling heter masteroppgaven av Lillian Aune som nettopp er blitt publisert. Egentlig hadde antropologen tenkt å studere ungdomsvold og kriminalitet i en…

Read more

Ny masteroppgave: Fellesskap og hierarki. Utforming av sosial identitet i en liten by i Mali

Ingunn Nordstoga har vært på feltarbeid i Mali for å skrive masteroppgaven sin. Nå er oppgaven Fellesskap og hierarki. Utforming av sosial identitet i en liten by i Mali publisert på nettet.

Hun skriver i innledningen:

Oppgaven «Felleskap og hierarki» er en studie av Kita, en liten by i Mali i Vest-Afrika. Kita ligger i Mande, et språkområde som er preget av høy grad av sosial og kulturell kompleksitet, og av hierarkiske sosiale strukturer. (…) Jeg drøfter hvordan mennesker utformer sin identitet i daglige forhandlinger om verdier, makt og rang. Henvisning til ulike moralske universer og eksistensen av komplekse sosiale strukturer der mennesker har tilhørighet til flere grupper og kategorier, er utgangspunktet for forhandlingene: Klan, kaste, etnisitet, religion, kjønn og alder er viktige kriterier for differensiering. Jeg drøfter prinsipper for likhet, forskjellighet og hierarki mellom mennesker, basert på tilhørighet til de nevnte gruppene og kategoriene.(….)

I tillegg til å behandle de nevnte kriteriene for sosial differensiering, tar jeg for meg et nyere kriterium for differensiering i Kita, nemlig klassifisering i henhold til dikotomien svart – hvit eller tradisjonell – moderne/sivilisert.

Kitanerne klassifiserer både personer, hendelser og ting i henhold til disse begrepene, og jeg erfarte at de i mange situasjoner ble tillagt svært stor betydning. Denne formen for klassifisering og differensiering har sjelden vært eksplisitt behandlet i antropologisk litteratur fra Vest-Afrika, men Mary H. Morans (1990) analyse av kjønn og prestisje i Liberia drøfter sosial organisering og maktforhold i et vestafrikansk samfunn i lys av slike begreper («innfødt» og «sivilisert»).

>> last ned oppgaven

Ingunn Nordstoga har vært på feltarbeid i Mali for å skrive masteroppgaven sin. Nå er oppgaven Fellesskap og hierarki. Utforming av sosial identitet i en liten by i Mali publisert på nettet.

Hun skriver i innledningen:

Oppgaven «Felleskap og hierarki» er en…

Read more

Ny masteroppgave: Under huden på Koranskolebevegelsen

Både forskere og tyrkiske myndigheter ser ofte på den tyrkiske Koranskolebevegelsen som fundamentalistisk. Men egentlig holder de på med helt vanlige religiøse aktiviteter, mener antropolog Johannes Elgvin. Han mener at det er viktig å ufarliggjøre det som er ufarlig.

I sin masteroppgave “Koranskolens folk. En kvalitativ studie av en tyrkiskdominert islamsk menighet i Oslo” tar han et oppgjør med tidligere forskning på Koranskolebevegelsen. Han la bl.a. merke til at mange studier (stort sett skrevet av religionsvitere) bygger på de samme kildene og lite originalt feltarbeid. På den måten reproduseres delvis uriktige eller problematiske forestillinger om bevegelsen. Mange forskere formidler de merkelappene som andre har gitt bevegelsen:

I et intervju med meg sa han:

– Mange forskere bruker begrepene “islamisme” og “fundamentalisme” når de beskriver bevegelsen. Men dette gjør de ofte uten å forklare hva de mener med disse begrepene. Kanskje religionsviterne omtaler bevegelsen som fundamentalistisk fordi de oppfatter fundamentalister som bakoverskuende og opptatt av islams fundamenter, Koranen og sunna. Men islamsk fundamentalisme har fått sterke negative konnotasjoner festet ved seg i ”Vesten”, som ofte er knyttet til vold og terrorisme.

– Når en vet hvordan disse begrepene brukes i media så må jeg si at forskerne gjør en slett jobb. Vi bør være forsiktigere med å benytte oss av termen, mener jeg, og alltid presisere hva vi legger i begrepene vi bruker.

>> les intervjuet

>> last ned oppgaven

SE OGSÅ:

Drar til Tyrkia for å forstå Norge: Hvorfor er de, selv om de har vokst opp her, så opptatte av å være tyrkisk?

Pamuk og den tyrkiske ære

Både forskere og tyrkiske myndigheter ser ofte på den tyrkiske Koranskolebevegelsen som fundamentalistisk. Men egentlig holder de på med helt vanlige religiøse aktiviteter, mener antropolog Johannes Elgvin. Han mener at det er viktig å ufarliggjøre det som er ufarlig.

I…

Read more

Hovedoppgave om nordmenn som sliter med integreringen

I Spanias største norske koloni, Alfaz del Pi, sliter nordmennene med integreringen. Ønsket om å bli integrert kommer i konflikt med ønsket om et roligere liv ifølge antropolog Ranghild Aandstad som nettopp har levert sin hovedfagsoppgave om norske innvandrere på Spanias sørkyst. Til Klassekampen (24.4. side 4, ikke på nett) sier hun:

– Å lære seg spansk kan være slitsomt, derfor lot mange være når det kom til stykket, fordi de ønsker en mindre stressende hverdag. Ofte var det spanskkurset som ble ofret om hverdagen ble fylt opp av jobb, barn og andre gjøremål.

For mange nordmenn er nemlig en mindre krevende hverdag – ved siden av met varmere klima – et viktig motiv for å flytte til Spania.

Men det var ikke bare manglende språkkunnskaper som hindret integreringen. Mange norske innvandrerfamilier plasserte ungene sine i private skoler (den offentlige er overfylt og var tospråklig: kastiliansk og valensisk) og de er ofte utenfor området der de selv bor.

Men etterhvert som de norske familiene finner seg mer til rette flytter mange ut av de norske ghettoer. De ønsker å bli mer integrert i det spanske samfunnet. Flere av dem som bodde i området over tid så på seg selv som norske innvandrere til Spania, forteller antropologen.

Dermed var de opptatt av å vise respekt for det spanske. Enkelte reagerte f.eks. sterkt på at den norske skolen i Alfaz ikke holdt stengt på en av de spanske helligdagene. For flere langtidsbeboere var det også vanskelig å svelge at eldre nordmenn kunne bli fornærmet når spanjoler i butikkene ikke forsto norsk og at flere nordmenn var FrP-tilhengere.

Oppgaven er ikke på nett (enda?).

Jeg har skrevet tidligere om dette temaet, se bl.a.

Integrering: Hvor flinke er nordmenn?

Nordmenn ikke villige til å integrere seg? 5.000 nordmenn har kolonisert den lille landsbyen Arguineguin på Gran Cararia

Nordmenn vil ha det på norsk når de flytter til utlandet

Norsk innvandring til Spania skaper et jordskjelv i lokalsamfunnet

Når nordmenn er innvandrere (om nordmenn i Paris)

Studerte norske ghettoer i Dubai

I Spanias største norske koloni, Alfaz del Pi, sliter nordmennene med integreringen. Ønsket om å bli integrert kommer i konflikt med ønsket om et roligere liv ifølge antropolog Ranghild Aandstad som nettopp har levert sin hovedfagsoppgave om norske innvandrere på…

Read more

Hvordan lage et akademisk tidsskrift som appellerer til flere?

Antropologistudenter forsker på mye spennende. Likevel sliter de med å selge tidsskriftet “Betwixt and Between” der de presenterer hoved- og masteroppgavene sine. antropologi.info intervjuet redaktør Elisabeth Skoglund:

Mange spennende temaer i 2007-utgaven! Hvordan har jobben hittil vært som redaktør? Var det lett å få studentene til å levere bidrag til B&B 2007?

Jobben som redaktør har så langt vært morsom og lærerik. Jeg ser på det som et arbeid det er viktig å videreføre, og det er motivasjonen min for å gjøre dette. Det hjelper at vi er en redaksjon som går godt overens og er ivrige på å også i år få til et faglig godt tidsskrift.

Vi startet opp i høst med 29 bidragsytere og det syntes vi var bra. Nå viser det seg at vi ender opp med 21 artikler til årets Betwixt & Between, det er også et tall vi er fornøyde med. Vi må alltid regne med noe frafall. Den nye reformen gjør at masterstudenter må produsere artikkelen i tillegg til en allerede hektisk hverdag med skriving av masteroppgaven. Vi i årets redaksjon har hatt et ønske om å slippe boken i juni samtidig som uteksamineringen av årets masterkull, og det betyr at fristen for innlevering av artikkel kommer tidligere enn ellers. Dette kan være en årsak til frafallet.

Noen første inntrykk av tekstene som du allerede har fått inn?

Artiklene demonstrerer fagets mangfold og sånt blir det morsom lesing av. Temaene i årets utgave spenner fra metodiske/teoretiske betraktninger til mer empiriske fortellinger om blant annet barnehjem i Indonesia, tribuneopplevelser i Klanen, musikk i Berlin, polygami i Gambia, HIV/Aids problematikk fra Namibia, aikido i Japan osv.

Og dette viser blant annet at studenter i antropologi fortsatt ønsker å reise ut på feltarbeid, selv om den nye studiereformen gjør at studietiden blir knappere. I tillegg syntes jeg arbeidet med artiklene viser at masterstudenter trenger trening i å skrive faglige artikler, dette er noe vi ikke har fått trene på gjennom studietiden.

Dere får ikke opplæring i å skrive – hverken akademiske tekster eller kronikker?

Nei, vi får ingen opplæring i hvordan skrive. Nå skal det sies at jeg tilhører gammel ordning med grunnfag og mellomfag. Det kan være at bachelorprogrammet tar for seg mer generell skrivetrening ved at man får tilbakemeldinger underveis i studieløpet. Men jeg har ikke inntrykk av at det fungerer sånn. Det er mye mer skriftlige innleveringer nå enn før, men alle disse er obligatoriske og blir dermed typiske eksamensbesvarelser.

Vi får ingen trening i å skrive kronikker, artikler, intervjuer etc i løpet av studietiden. Og det syntes jeg er en svakhet med utdannelsen.

Hvorfor er det ingen bidrag fra Bergen i årets Betwixt & Between?

Det er vanskelig for meg å spekulere i hvorfor Bergen ikke er representert i årets utgave, det tror jeg bare er en tilfeldighet. Kanskje vi i redaksjonen burde ta selvkritikk for svak markedsføring. Men samtidig tror jeg denne har vært god nok for vi har stor oppslutning fra blant annet Trondheim der markedsføringen har vært lik som på de andre universitetene.

Kanskje det kunne vært en ide at vi hadde representanter fra alle universitetene i redaksjonene til B&B. Driften av boken foregår i Oslo. Men det kunne nok være en ide å ha en representant fra hvert universitet som markedsførte og fungerte som en kontaktperson for oss som styrer driften fra Oslo. Så det er en tanke vi tar med oss videre til neste års redaksjon.

Hvordan går salget av B&B 2006?

Salget av B&B 2006 går gjennomsnittlig som tidligere år, det vil si at det ikke er spesielt stor etterspørsel. Vi i redaksjonen skulle så klart ønske at boken var mer ettertraktet blant studenter på lavere grad.

Nytt av året er at vi har forsøkt å markedsføre boken utad mot bedrifter og forskningsinstitusjoner der vi vet at det jobber en god del antropologer. Målet med dette var å gi antropologer i arbeid en mulighet til å holde seg oppdatert på ny forskning i faget. Etterspørselen her har heller ikke vært særlig stor.

Har dere vurdert å starte opp et e-journal, å publisere teksten på nett med engang slik at tekstene kan leses av flere? (Nå må en jo vente minst ett år før de blir lagt ut på DUO)

Vi har faktisk ikke vurdert det. Ideen bak sen nettpublisering er vel håpet om at vi skal selge flere bøker. Men vi burde kanskje revurdere dette for å forsøke å nå flere mennesker med tidsskriftet.

Hvorfor er det viktig for deg å selge papirboka?

Jeg vil ikke gi slipp på det å lage en fysisk bok. Det er noe med den følelsen å kunne lene seg tilbake i godstolen med boken og slappe av. Selv er jeg en person som liker å ha bøker i bokhyllen min, også tidsskrifter! Og for oss studenter er det rett og slett morsomt å se artikkelen sin i en bok.

Temaet er omdiskutert, men noen mener fulltekstpublisering på nett er samtidig en god reklame for papirboka. Trenden går uansett mot fulltekstpublisering på nett – et godt eksempel er Anthropology Matters

Sånn som det er nå så er B&B et antropologisk tidsskrift for antropologer og da blir det begrenset interesse omkring boken. Kanskje nettpublisering kan hjelpe oss der og vi må henge oss på trenden med nettpublisering kjappere.

Har dere diskutert mye om slike spørsmål eller er det ikke så særlig stor interesse for nettpublisering?

Vi har ikke i noe stor grad diskutert nettpublisering fremfor bokpublisering. Vi må vel gjøre det nå som du gjør oss bevisste på det.

Hvor får en egentlig tak i boka bortsett fra på instituttene? Ikke i bokhandlene, Narvesen etc – har dere prøvd?

Boken selges på akademika, og på nett på lulu.com. I tillegg har biblioteket til UDI vist interesse. Vi jobber aktivt med andre biblioteker også.

Har dere vurdert å gjøre innholdet i tidsskriftet lettere tilgjengelig for folk utenfor akademia som er interessert i å vite hva antropologer holder på med? Jeg tenker på en mindre streng akademisk og mer leservennlig skrivestil?

Tanken bak B&B er at masterstudenter skal få trening i å publisere en akademisk artikkel og få markedsført forskningstemaet som vi har spesialisert oss i. B&B er et viktig forum for oss masterstudenter og jeg syntes derfor det er essensielt at vi som studenter fortsetter arbeidet og prøver videreutvikle tidsskriftet til å bli mer anerkjent.

Og i den settingen ville det så klart vært en kjempefordel hvis vi klarte å ”selge” oss selv utenfor akademia med et tidsskrift som appellerer til flere. Det ville også vært en god markedsføringsstrategi for å selge antropologien som fagdisiplin og synliggjøre våre prosjekter før vi skal ut i arbeidslivet.

Selv om jeg ser at det er god trening for oss masterstudenter å skrive fagartikler, så kunne absolutt B&B blitt utviklet til å gi oss studenter friheten til å skrive mindre akademiske tekster. Dette handler jo i bunn og grunn om hvordan B&B som tidsskrift skal være.

Tidligere utgaver vil alltid legge listen for hvordan studenter velger å skrive, men vi i årets redaksjon har ikke lagt noen retningslinjer på hvor akademisk man skal skrive. Her står alle bidragsytere fritt.

Det går jo an å skrive både akademisk og leservennlig?

Det går absolutt an å skrive både akademisk og leservennlig, og det tror jeg mange studenter kan og vil. Men det er nok noe med at vi føler at vi må skrive mest mulig faglig for at det skal bli bra. Mange masterstudenter kjenner det akademiske presset rundt skrivingen av masteroppgaven og dette smitter nok over på artikkelskrivingen.

BETWIXT AND BETWEEN PÅ NETT:

Hovedfagsstudentenes årbok 2004

Hovedfagsstudentenes årbok 2001

TIDLIGERE OMTALE AV BETWIXT AND BETWEEN:

Forsket på nederlandske livsstilsflyktninger i Norge

Sosialantropologi-årboka Betwixt & Between 2006 er ute!

Kåring i NAT: Kjersti Lillebø skrev den beste artikkelen i Betwixt & Between 2004

Sosialantropologi-årboka 2004 og 2001 er nå på nettet!

Mer om den nye antropologi årboka 2005

Sosialantropologistudentenes årbok 2004: Stort mangfold, uklar profil

SE OGSÅ:

Thomas Hylland Eriksen: – Antropologer må bli flinkere til å bruke nettet

Thomas Hylland Eriksen: The Secret of Good Ethnographies – Engaging Anthropology Part III – If anthropologists want to have a larger impact on society, they have to write better

Forskere boikotter forlagene, vil ha gratis tilgang til forskning på nett

2006 – The Year of Open Access Anthropology? More and more anthropologists want to make their research available online

Antropologistudenter forsker på mye spennende. Likevel sliter de med å selge tidsskriftet "Betwixt and Between" der de presenterer hoved- og masteroppgavene sine. antropologi.info intervjuet redaktør Elisabeth Skoglund:

Mange spennende temaer i 2007-utgaven! Hvordan har jobben hittil vært som redaktør? Var…

Read more