search expand

Bordbønnen erstattes med nye ritualer

Bordbønnen har tradisjonelt vært den kristne måten å uttrykke takk og glede for maten på. Men selv om bordbønnen er på vei ut kan en ikke si at kristne er blitt mindre takknemlige, melder Kristeligt Dagblad som har snakket med flere forskere om emnet.

Antropolog Cecilie Rubow mener at bordbønnen erstattes av nye måter å vise takknemlighet på. Den manglende bordbønnen skyldes ikke at folk er blitt mindre taknemmelige:

– Takken til Vorherre er røget ud, fordi folk er i tvivl om, hvorvidt der overhovedet er en Vorherre. Og det er vanskeligt at holde det daglige brød i hævd, det er der jo bare. Men jeg mener, at vi glædes over middagen som aldrig før. Vi bruger tid og penge på god mad, og vi går op i kvalitet og økologi. Vi opdrager vores børn til at sidde pænt og spise op, så vi kan nyde maden i fællesskab.

>> les hele saken i Kristeligt Dagblad

Antropologen har skrevet en bok om den danske folkekirken. På nett fins det paperet Den skjulte religion (Dansk Sociologi, Vol 12, No 2 (2001)) der hun blant diskuterer nye måter å være religiøs på

SE OGSÅ:

Intervju med Runar Døving: Hva er matens etiske budskap og innhold?

Bordbønnen har tradisjonelt vært den kristne måten å uttrykke takk og glede for maten på. Men selv om bordbønnen er på vei ut kan en ikke si at kristne er blitt mindre takknemlige, melder Kristeligt Dagblad som har snakket med…

Read more

– Helgefylla skyldes kristendom

Den sære norske helgefylla har sikkert mange årsaker (restriktiv alkoholpolitikk?, Janteloven? etc), men antropolog Allan Sande sier til Vårt Land at den har blitt en protest mot protestantisme:

– Drikkingen kan sees som en reaksjon mot kirkens idealer, og den utarter seg forskjellig i sør og nord. I Nord-Europa skal vi vise mest mulig utenpå at vi er fulle. Det har sammenheng med tradisjonen for å vise troen fram. I Sør-Europa er idealet å forholde seg kontrollert mens man drikker, på samme måte som religionen utøves i kontrollerte former. Med en slik drikkekultur blir det vanskelig å få folkelig aksept for restriktiv skjenkepolitikk.

>> les hele saken i Vårt Land

Sande har forsket mye på alkoholkultur i Norge og Europa, inkl russefeiringen, se bl.a.

Månedens antropolog: Allan Sande

Rituell festing: Europas drikkekultur blir stadig mer nordisk

Allan Sande: Drikkekultur, og sosial endring. Et sosialantropologisk perspektiv på drikkekultur og religion

Russefeiringen – ritual eller rølp

Allan Sande: Drikkekultur, og sosial endring. Et sosialantropologisk perspektiv p� drikkekultur og religion.

Allan Sande: Rus og russekultur som overgangsrituale i livet

Den sære norske helgefylla har sikkert mange årsaker (restriktiv alkoholpolitikk?, Janteloven? etc), men antropolog Allan Sande sier til Vårt Land at den har blitt en protest mot protestantisme:

– Drikkingen kan sees som en reaksjon mot kirkens idealer, og den utarter…

Read more

– Kampanjer har ofte motsatt effekt

Anti-rus kampanjer fører til mer rus: De gjør nemlig inntrykk av at langt flere ungdommer driver med rusmidler enn det faktisk er tilfelle. For å ikke føle seg utenfor blir mange unge motivert til å prøve f.eks amfetamin. Dette sa antropolog Lars Holmberg nylig på et foredrag i følge Ukeavisa Varde.

Problemet er at omver­denen hele tiden forteller hvor utbredt ­misbruk er. Antropologen sier i Avisen.dk:

“Vi kan konstatere ud fra flere undersøgelser, at de unge har fået den opfattelse, at deres jævnaldrendes brug af stoffer og alkohol er værre, end tilfældet er.”

“Vi ved, at når man mindsker de unges forestilling om deres jævnaldrendes misbrug, så ændrer deres forbrug sig. Der er meget, der tyder på, at når de unge bliver bevidst om, at forbruget af alkohol og stoffer ikke er så stort, som de troede, formindsker de deres forbrug.”

“Nogle af de folk, der arbejder professionelt med unges misbrug, har selv overdrevne forestillinger om, hvor stort forbruget af stoffer og alkohol er. Det ville være en god idé for folk, der arbejder med det, at sætte sig ind i, hvor stort omfanget er.”

“Medierne viser de unges misbrug, som om det er blevet værre, og det er der ikke noget, der tyder på. Der har ikke været en udvikling de seneste fem-seks år.”

Lars Holmberg har tidligere uttalt seg kritisk til danske justisministerens planer om å ansette en antropolog i politiet.

SE OGSÅ:

Mindre fyll med muslim-venner

For et mindre svart/hvit bilde av rusbruk – Doktorgrad på hobbynarkomaner

Antropolog hjelper bedrifter med å kartlegge ruskulturen

Antropolog disputerer om yngre innvandrere i rusmiljøer

Anti-rus kampanjer fører til mer rus: De gjør nemlig inntrykk av at langt flere ungdommer driver med rusmidler enn det faktisk er tilfelle. For å ikke føle seg utenfor blir mange unge motivert til å prøve f.eks amfetamin. Dette sa…

Read more

For et mindre svart/hvit bilde av rusbruk – Doktorgrad på hobbynarkomaner

(Lenker oppdatert 17.4.2021) Hvorfor bruker vellykkede mennesker med jobb og familie hasj eller kokain? I en ny doktoravhandling om slike “hobbynarkomaner” lar antropolog Flore Singer Åslid komme folk til orde som “utforsker sitt indre terreng gjennom rus”. I et intervju i Klassekampen sier antropologen:

– De som ruser seg på illegale stoffer uten å komme på kjøret slik vi ofte kjenner narkomane i Norge, er i en slags mellomfase når det gjelder rus. De er i en eksperimenterende fase av livet. De har et annet rusmønster enn det som er akseptert, men de har på mange måter kontroll over bruken sin.

– Ofte snakker vi om folk som ønsker å gjøre det bra i utdannelse og jobb, men de er også glade i en annen type rus. Rusen tar ikke over styringen i livet. De har ikke behov for tilflukt fra verken fysiske eller mentale problemer som angst eller traumer fra barndommen, slik som flere som ender på kjøret kan ha hatt.

For noen hobbynarkomaner dreier rusen seg om å uttrykke sin motstand mot konsum og materialisme, sier antropologen til Klassekampen:

– Gjennom rusen søker de en motkultur som dreier seg om her og nå, og slutt å pes med å tjene penger og være vellykket.

Flore Singer Åslid mener at kunnskap om hobbynarkomanene er viktig for å forstå de tunge rusmisbrukere: Hvorfor er det slik at noen ender på kjøret mens noen ikke gjør det? Hun etterlyser derfor et mindre svart/hvit bilde av rusbruk.

Kilde: Klassekampen 26.3.07, side 6 og 7 (ikke på nett)

På NTNUs nettsider leser vi:

Så lenge alle som bruker rusmidler blir sett på som misbrukere pr. definisjon og satt i samme kategori som sprøytenarkomane, er det nærmest umulig å ha en åpen, ærlig og konstruktiv dialog rundt fenomenet. Dette vanskeliggjør en dypere forståelse av de faktorer som faktisk øker tendensen til å utvikle destruktive brukermønster, og av dem som kan bidra til et relativt moderat forbruk.

Beskrivelser av stoffbrukeres livsverden er uten tvil av betydning for det apparatet som er etablert for å avhjelpe destruktive følger av rusbruk. Antropologien spiller en viktig rolle her som anvendt disiplin når vi hevder at vi trenger en fortolkning av de fenomenene vi skal gripe fatt i med politiske og byråkratiske redskaper. Denne fortolkningen må ta utgangspunkt i folks egen livsverden.

Jeg har tidligere omtalt Åslids forskning, se Vil avmystifisere forestillinger om rus – Doktorgrad på lørdagsnarkomaner

Hele avhandlingen er tilgjengelig på nett:

>> last ned doktoravhandlingen

OPPDATERING: Interessant: – Alkohol farligere enn amfetamin og ecstacy (Aftenposten, 26.3.07: “Ett av de kontroversielle temaene i narkotikapolitikken er spørsmålet om man skal skille mellom harde og myke stoffer” (!!!!))

OPPDATERING 17.4.2021 Jens Røyrvik kommenterer Flore Singer Åslids arbeid i lys av rusreformen: “I disse dager så er arbeidet hennes mer relevant enn noen gang – samtidig som arbeidene hennes må sees som nybråttsarbeid innenfor rusfeltet.”

SE OGSÅ:

– Heller gate- enn æreskultur: De afrikanske guttene ved Akerselva i Oslo som selger hasj til forskere, designere og studenter viderefører gamle tradisjoner i området

Antropolog hjelper bedrifter med å kartlegge ruskulturen

Mindre fyll med muslim-venner

(Lenker oppdatert 17.4.2021) Hvorfor bruker vellykkede mennesker med jobb og familie hasj eller kokain? I en ny doktoravhandling om slike "hobbynarkomaner" lar antropolog Flore Singer Åslid komme folk til orde som "utforsker sitt indre terreng gjennom rus". I et intervju…

Read more

Matglede viktigere enn mattrygghet

Folk flest i Tsjekkia er langt mindre opptatt av mattrygghet og sunn mat enn media og politikerne. Gleden ved å lage maten på eget kjøkken er viktigere ifølge sosialantropolog Haldis Haukanes. Hun holder på med et post.doc.-prosjekt som heter ”Mat, kjønn og miljø i det austlege sentral-Europa”, skriver På Høyden.

Hun sier:

– Eg trudde folk ville vere meir opptatt av forureining, sjukdomar spreidd gjennom mat og så vidare. Særleg under førebuingane til EU-medlemsskap var det mykje meir fokus på desse spørsmåla i media. Men slik opplevde eg det ikkje, det einaste som kom opp som viktig tema hos informantane mine var faren for kugalskap.

Men hun oppdaget store forskjeller blant folk i disse spørsmål, spesielt mellom generasjoner: De unge kvinnene var mer opptatt av å lage sunn mat enn de eldre.

Hun forteller ikke om menn som lager mat.

>> les hele saken i På Høyden

Haukanes har tidligere skrevet mer om prosjektet sitt, se Den vanskelege maten (UiB Magasinet)

Antropologen disputerte i 1999 med avhandlinga «Grand Dramas – Ordinary Lives. State, Locality and Person in Post-Communist Czech Society»

SE OGSÅ:

“Trygghetsfiksering”: Mattrygghet fremfor ernæring?

Intervju med Runar Døving: Hva er matens etiske budskap og innhold?

Advarer mot trygghetsfundamentalismen: Overdrevet jakt på trygghet skaper utrygghet.

Folk flest i Tsjekkia er langt mindre opptatt av mattrygghet og sunn mat enn media og politikerne. Gleden ved å lage maten på eget kjøkken er viktigere ifølge sosialantropolog Haldis Haukanes. Hun holder på med et post.doc.-prosjekt som heter…

Read more