search expand

Antropolog hjelper bedrifter med å kartlegge ruskulturen

Hver femte norske arbeidstaker mellom 20 og 30 år føler drikkepress på jobben. Alkoholbruk i yrkeslivet blir stadig mer vanlig i Norge. Bedriftsledere mener alkohol virker positivt inn på bedriftsmiljøet, melder NRK. Men noen få firmaer er mer skeptisk når det gjelder alkoholens fortreffelighet og har bedt sosialantropologen Bjarte Bøe om å kartlegge ruskulturen på arbeidsplassen. >> les hele saken på NRK

Bøe har også jobbet mye med alkohol og skoleungdom, se Kurs reduserer ungdomsfyll

SE OGSÅ:

Antropolog disputerer med «Alkoholkulturer i norsk arbeidsliv»

Rituell festing: Europas drikkekultur blir stadig mer nordisk

Hver femte norske arbeidstaker mellom 20 og 30 år føler drikkepress på jobben. Alkoholbruk i yrkeslivet blir stadig mer vanlig i Norge. Bedriftsledere mener alkohol virker positivt inn på bedriftsmiljøet, melder NRK. Men noen få firmaer er mer skeptisk…

Read more

Mattrygghet fremfor ernæring?

Flere blir syke av feil ernæring enn av farlig mat. Undersøkelser viser at norske forbrukere har stor tillit til maten. Likevel har myndighetene satset mye på økt mattrygghet de senere årene. Antropolog Marianne Elisabeth Lien synes det er viktig å sette myndighetenes ”trygghetsfiksering” inn i en større sammenheng, leser i forskningsmagasinet Apollon:

– Mitt forslag til fortolkning er at dette har å gjøre med en ny politisk situasjon, der både importvern og jordbrukssubsidier gradvis er i ferd med å miste politisk legitimitet. Nå er det markedet som skal bestemme. Landbrukspolitikken må dermed føres med andre virkemidler, og dels på andre arenaer. Når ikke lenger importvern og reguleringer er gangbar mynt, spilles det på det som i bransjen kalles ”mentale handelsvern”: Forestillingen om at norsk mat er bedre fordi den er tryggere. Hvis man etablerer matområdet som en risikosone, trygghet som et bindeledd mellom mat og helse, forbrukerne som engstelige og norsk mat som tryggere enn annen mat, er mye vunnet for norsk landbruk.

>> les hele saken i Apollon

SE OGSÅ:

Maten tryggere enn noen gang

Trygg mat mer verdt enn sunn mat? – Intervju med Marianne Lien

Intervju med Runar Døving: Hva er matens etiske budskap og innhold?

Advarer mot trygghetsfundamentalismen: Overdrevet jakt på trygghet skaper utrygghet.

Flere blir syke av feil ernæring enn av farlig mat. Undersøkelser viser at norske forbrukere har stor tillit til maten. Likevel har myndighetene satset mye på økt mattrygghet de senere årene. Antropolog Marianne Elisabeth Lien synes det er viktig å…

Read more

Intervju med Runar Døving: Hva er matens etiske budskap og innhold?

Bladet Forskningsetikk intervjuer antropologen Runar Døving som har forsket mye om mat. Her trekker Døving en parallel mellom mat og grammatik: Matvanene endrer seg ikke så mye som media gjerne ha det til. Grundstrukturen – grammatikken er den samme:

– Jeg har lyst til å trekke en parallell mellom mat og grammatikk: Selv om det er kommet nye ord inn i det norske språket, så er syntaksen den samme. Ditto for maten. Vi spiser to kalde måltider om dagen, og et varmt – frokost og formiddagsmat er kald mat, middagen er varm mat og består av protein, fisk, kjøtt eller fugl, karbohydrat, potet, pasta eller ris, samt en grønnsak av noe slag. Om grønnsaken er artisjokk eller gulrot spiller ingen rolle. Om det er ris, pasta eller potet som tar karbohydratplassen, spiller heller ingen rolle. Grammatikken er den samme! Det er det jeg mener: De nye diettene tilpasser seg den norske matgrammatikken på samme måte som nye ord må passe inn i norsk syntaks.

>> les hele intervjuet i bladet Forskningsetikk

Forskningsetikk intervjuer også Marianne Lien om temaet Trygg mat mer verdt enn sunn mat? – noe som hun snakket om på seminaret Trygghet i en transnasjonal tid

SE OGSÅ:

Runar Døving ønsker død over matpakka

Runar Døving forteller om “Den hellige matpakka”

Runar Døving om nordmenn på ferie og en debatt om matpakka (se også kommentarene)

Bladet Forskningsetikk intervjuer antropologen Runar Døving som har forsket mye om mat. Her trekker Døving en parallel mellom mat og grammatik: Matvanene endrer seg ikke så mye som media gjerne ha det til. Grundstrukturen - grammatikken er den samme:

– Jeg…

Read more

Trendy å handle miljøvennlig?

Miljøvennlig shopping er glohett. Syv av ti nordmenn mener det er viktig å tenke etisk, når de putter matvarer i handlekurven, skriver VG. Avisa spør trendanalytiker og sosialantropolog Gunn Helen Øye og Annechen Bugge som mener at “å handle etisk bevisst er trendy som aldri før”. Men som alle antropologer vet er det stor forskjell på det som en sier og det en faktisk gjør. Også Karl Fredrik Tangen fra Oslo Markedshøyskole tviler på at nordmenn er så etisk bevisste og sier: “Vi vil alle fremstå som moralske”.

Dessuten er det jo flere forskningsarbeider som viser hvor sakte matvanene endrer seg. Matvaner er ikke noe som en velger fritt. Se blant annet:

Hovedoppgave: Hvorfor sliter salget av økologiske produkter i Norge? At økologisk mat er mindre populær i Norge enn ellers i Europa skyldes ifølge antropologen Ellen Marie Forsberg den norske likhetsideologien.

Den tabu-belagte Pizza Grandiosa -Doktoravhandling om den norske middagskulturen

Runar Døving forteller om “Den hellige matpakka”

Miljøvennlig shopping er glohett. Syv av ti nordmenn mener det er viktig å tenke etisk, når de putter matvarer i handlekurven, skriver VG. Avisa spør trendanalytiker og sosialantropolog Gunn Helen Øye og Annechen Bugge som mener at "å handle etisk…

Read more

Runar Døving ønsker død over matpakka

I år er matpakka 70 år. Antropolog og matpakke-ekspert Runar Døving mener matpakka bør på museum. – Matpakkas endelikt blir det største som skjer i norsk mathistorie siden 1936, sier han til Nationen.

Døving har forsket mye om mat. Matpakka er for ham “etnisk mat” og noe som kan fortelle mye om nordmenn flest. Han sier:

Dypt i den norske folkesjela ligger ideen om en asketisk livsførsel som skaper friske, sunne mennesker. Vi skal vise måtehold og skeie ut bare til fest. Derfor er matpakka blitt en viktig del av vår nasjonale identitet.
Maten skal helst smake vondt for at vi nordmenn skal ha det bra. Og aller helst bør den inntas for åpent vindu. Matpakka ble ingen kulinarisk suksess. Men en stor moralsk suksess.

>> les hele saken

>> Nationen kommenteterer: “Det er noen sammenhenger og argumenter Døving har oversett i farta.” (Nationen, 17.1.05)

SE OGSÅ:

Runar Døving forteller om “Den hellige matpakka”

Runar Døving om nordmenn på ferie og en debatt om matpakka (se også kommentarene)

I år er matpakka 70 år. Antropolog og matpakke-ekspert Runar Døving mener matpakka bør på museum. - Matpakkas endelikt blir det største som skjer i norsk mathistorie siden 1936, sier han til Nationen.

Døving har forsket mye om mat. Matpakka…

Read more