search expand

To mastergrader med fokus på unge kvinner og alkohol i u-land

FORUT

Hovedproblemstillingen i Irene Prestøy Lies sosiologioppgave er hvilken mening alkoholen har i livene til den urbane eliten i Sri Lanka.

I antropologioppgaven ”Passe skikkelig, passe moderne, passe villig – om unge kvinners alkoholbruk i Kathmandu, Nepal” gir Solveig Holmedal Ottesen en forståelse av hva alkohol betyr og symboliserer for de ulike kvinnene og hvordan alkohol er eller ikke er en del av deres identitetsutforming. Hun ser også på det nepalske samfunnets holdninger til kvinner som befinner seg på slike arenaer, og hvordan dette påvirker kvinnenes syn på egen identitet og på alkoholdrikking. Alkohol for unge kvinnelige studenter er et symbol på det vestlige og moderne, og en del av et større moderne hele. Studien er basert på et feltopphold i Kathmandu. >> les mer

>> last ned hele sosiologioppgaven om alkohol i Sri Lanka (antropologen har ikke lagt oppgaven ut på nettet)

SE OGSÅ:
Hvorfor jenter i Dakar ikke drikker – om antropolog Ingrid Smette sin forskning

Antropolog disputerer med «Alkoholkulturer i norsk arbeidsliv»

FORUT

Hovedproblemstillingen i Irene Prestøy Lies sosiologioppgave er hvilken mening alkoholen har i livene til den urbane eliten i Sri Lanka.

I antropologioppgaven ”Passe skikkelig, passe moderne, passe villig – om unge kvinners alkoholbruk i Kathmandu, Nepal” gir Solveig Holmedal Ottesen en…

Read more

Runar Døving forteller om “Den hellige matpakka”

NRK P2

På nettsiden til NRK P2 kan vi lese et utdrag av et foredrag av sosialantropologen Runar Døving om nordmenns forhold til matpakka.som kan bli hørt på P2 på torsdag kl. 13.03 og 21.30.

Han sier bl.a. “Alle kulturer synes sin måte å spise på er den beste, og den sunneste. Noen kulturer synes sine vaner er enda sunnere. Nordmenn er et slikt folkeslag. Og matpakken, de tørre brødskivene i papir, er et tegn på det.” (…) Matpakka er for oss nordmenn nå en naturlig del av livsløpet som handler om oppvekst, trass, selvstendighet og ansvar. >> les mer

SE OGSÅ:

Matpakke. Norges nasjonalord? (NRK, 21.4.04)

Runar Døving: Matpakka – den store norske fortellingen om familien og nasjonen (tradisjoner.no)

Matpakkas evangelium – anmeldelse av Runar Døvings bok “Rype med lettøl” (Dagbladet, 15.3.04)

Runar Døving: Pølse med lompe – sauetarm i rødt hvitt og blått (Viten.com, 2001)

NRK P2

På nettsiden til NRK P2 kan vi lese et utdrag av et foredrag av sosialantropologen Runar Døving om nordmenns forhold til matpakka.som kan bli hørt på P2 på torsdag kl. 13.03 og 21.30.

Han sier bl.a. "Alle kulturer synes sin…

Read more

Antropolog disputerer med «Alkoholkulturer i norsk arbeidsliv»

Rus & avhengighet

Vi drikker ofte med kolleger. – De som drikker mest på jobb og minst privat, er kvinner i kunnskapsbedrifter, sier Sverre Nesvåg som denne uken disputerer med «Alkoholkulturer i norsk arbeidsliv». Alkoholen har ofte en funksjon som instrument i å forme forretningsrelasjoner, som del av ritualene der kollegiale fellesskap formes og mer uformelt – som del av ritualer der makt og disiplin ufarliggjøres.

Nesvåg som til daglig arbeider ved Rogalandsforskning, har selv undersøkt alkoholvaner, arbeidssituasjonen og rusrelaterte ritualer og blant ansatte i 74 private bedrifter i Norge. I en kvalitativ del av sin doktoravhandling går sosialantropologen grundig inn på to arbeidsplasser – et oljeselskap og et bibliotek – der han har gjort feltarbeid. >> les mer

>> last ned hele doktoravhandlingen (pdf)

>> Informasjon om disputasen

SE OGSÅ:

Nordmenn drikker helst med kolleger (Fremover, 23.10.2003)

Nesvåg: – Alkohol i riktige mengder styrker samholdet (Dagbladet, 22.5.99)

Allan Sande: Drikkekultur, og sosial endring. Et sosialantropologisk perspektiv på drikkekultur og religion

Rus & avhengighet

Vi drikker ofte med kolleger. – De som drikker mest på jobb og minst privat, er kvinner i kunnskapsbedrifter, sier Sverre Nesvåg som denne uken disputerer med «Alkoholkulturer i norsk arbeidsliv». Alkoholen har ofte en funksjon som instrument…

Read more

Den tabu-belagte Pizza Grandiosa -Doktoravhandling om den norske middagskulturen

Sosiologen Annechen Bahr Bugge ved NTNU Trondheim har nylig lagt ut doktoravhandlingen sin om den norske middagskulturen ut på nettet. Hun har spesielt interessert seg for spørsmålet hvordan den norske middagskulturen er blitt til. Svarene søkte hun i alt fra skjønnlitteratur, reklame-/opplysningsmateriell, internettreff, kokebøker og matprogrammer på TV til historiske materialer, surveyundersøkelser og kvalitative intervjuer.

Oppgaven setter et spørsmåltegn ved rådende oppfatninger om økt individualisering: Hun skriver “Man er ikke fri til å utforme et middagsmønster slik man ønsker. I sin helhet viser de empiriske resultatene at kvinnenes middagsmønster
i liten grad er noe de personlig velger, men snarere et resultat av konformitet og konvensjonalitet.”

“Det finnes i det hele tatt en rekke moralske vurderinger og prinsipper som ligger til grunn for utformingen av et
middagsmønster. Kvinnenes beskrivelser viser at det er mye lettere for dem å si ”i dag spiste vi fiskeboller” enn å si ”i dag spiste vi Pizza Grandiosa”, skriver hun.

>> last ned oppgaven

SE OGSÅ:

Kjøttdeig i alle maver – Omtale av oppgaven i Aftenposten

Annechen Bahr Bugge: Cooking As Identity Work

Thomas Hylland Eriksen: Milk as a symbol of Norwegianness

Mat, kultur och grupptillhörighet

Matpakkas evangelium. Si meg hva du spiser, og jeg skal si deg hvem du er (Dagbladet)

Folk flest spiser ikke ruccola. “Rype med lettøl” er en oppskrift på Norge du bør notere deg (Ny Tid)

Anthropology of Food – Open Access Journal

Sosiologen Annechen Bahr Bugge ved NTNU Trondheim har nylig lagt ut doktoravhandlingen sin om den norske middagskulturen ut på nettet. Hun har spesielt interessert seg for spørsmålet hvordan den norske middagskulturen er blitt til. Svarene søkte hun i alt fra…

Read more

Mjölk – en kulturanalys av mejeridiskens nya ekonomi

Dagens Nyheter

Du trodde kanske att vi lämnat jordbrukssamhället bakom oss? Glöm det. I Håkan Jönssons avhandling i etnologi, “Mjölk – en kulturanalys av mejeridiskens nya ekonomi” får vi möta alla de ideologiska skepnader som mjölken antagit – från hälsofara i det sena artonhundratalets tbc-land fram till bantningsmedel och livsstilsmarkör.

Under stora delar av 1800-talet betraktades komjölken med stor misstänksamhet; den kunde lätt sprida olika sjukdomar, och då inte minst den fruktade lungsoten. Som Jönsson konstaterar var året runt-drickandet av mjölk bland vuxna i princip ett okänt fenomen “med undantag för hos boskapsskötande herdekulturer i Sahara”. Snart är mjölken en av de mest symbolladdade bärarna av det moderna, om inte själva symbolen för framsteg och det förnuftiga folkhushållet. >> les mer

SE OGSÅ:
Thomas Hylland Eriksen: Milk as a symbol of Norwegianness
Nätverket Konsumentnära Livsmedelsforskning

Dagens Nyheter

Du trodde kanske att vi lämnat jordbrukssamhället bakom oss? Glöm det. I Håkan Jönssons avhandling i etnologi, "Mjölk - en kulturanalys av mejeridiskens nya ekonomi" får vi möta alla de ideologiska skepnader som mjölken antagit - från hälsofara i…

Read more