media | antropologi.info

Ødelegger forholdet mellom media og forskere?

Published on October 18, 2009 by lorenz Posted in formidling, media, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

“Akademikere kan ha gode grunner til å holde seg unna pressen”, skriver Thomas Hylland Eriksen i en kronikk i Dagbladet. Jeg kunne tilføye: Spesielt etter Hjernevask-skandalen i NRK.

I Hjernevask skulle Harald Eia utfordre noen etablerte «sannheter» i samfunnsvitenskapen. Han mener samfunnsvitere undervurderer biologiens rolle. Forskerne som var invitert trodde det var seriøse greier, men slik var det altså ikke. Mange har trukket seg, følte seg misbrukt, se bl.a. Intervjuet av Eia, Føler seg lurt av Harald Eia, Forstår ikke forskning, Harald Eia som forskningsjournalist og Bør jeg trekke meg fra Harald Eias TV-show?

Hva er konsekvensen for forskningsformidlingen i media? var en av mine første tanker. For forholdet er jo ikke akkurat det beste fra før. Thomas Hylland Eriksen nevner flere eksempler fra sin egen og andres erfaring og skriver:

En forsker sier kanskje tre eller fire sammenkjedede ting når avisen ringer, men blir bare sitert på én. Løsrevet fra sammenhengen, på førstesiden. I krigstyper dersom situasjonen tilsier det. Medievirkeligheten er politisert og overforenklende, og søker entydighet; forskernes virkelighet er utprøvende og kompleks, preget av stor usikkerhet og få enkle svar.
(…)
Imidlertid har det nylig dannet seg et inntrykk av at det foregår en kamp om definisjonsmakt, hvor en del meningsberettigede borgere påberoper seg så vel «god forskning» som «sunt folkevett», mens presumptivt slitne og sure akademikere på mer og mindre ubehjelpelige måter forsvarer sitt revir i motsatt skyttergrav.

Ordet «kulturkamp» blir brukt. Biologiske årsaksforklaringer (særlig evolusjonspsykologi, men også populasjonsgenetikk) blir trukket inn som en motvekt til «sosialkonstruktivistiske» forklaringer. Mange ville vel heller se perspektivene som komplementære — de utfyller hverandre og stiller ulike typer spørsmål. Derfor er motsetningen kunstig.

>> les hele saken i Dagbladet

SE OGSÅ:

– Journalister misbruker forskere i jakten på “den gode historien”

Hvordan få forskerne ut av elfenbenstårnet?

Formidling: – Bruk heller film enn skrift

Er genetisk forskning farlig?

Primitive indianere eller primitive journalister?

Hvorfor så konforme journalister? Antropolog på feltarbeid i rikspressen

"Akademikere kan ha gode grunner til å holde seg unna pressen", skriver Thomas Hylland Eriksen i en kronikk i Dagbladet. Jeg kunne tilføye: Spesielt etter Hjernevask-skandalen i NRK.

I Hjernevask skulle Harald Eia utfordre noen etablerte «sannheter» i samfunnsvitenskapen. Han…

Typisk norsk å voldta?

Published on September 25, 2009 by lorenz Posted in kjønn, media, minoriteter og urbefolkninger, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Hvilken innsikt gir det å knytte overfallsvoldtekter opp mot store kategorier av mennesker, som “afrikanere”, “ikke-vestlige”, “innvandrere” og “kurdere”? Dette spørsmålet stiller Rannveig Svendby, masterstudent i sosialantropologi ved UiO i en kronikk i Aftenposten.

Utgangspunkt er den voldsomme mediedekningen om overfallsvoldtekter i norske aviser med den obligatoriske setningen “Gjerningsmannen var av utenlandsk opprinnelse”. 15. april publiserte Aftenposten oppslaget:”Innvandrere bak alle anmeldte overfallsvoldtekter i Oslo“.

Antropologen skriver:

Spørsmålet om nytteverdien av en slik kategorisering blir presserende med utgangspunkt i at flere av overfallsvoldtektene er begått av serieovergripere. Det er snakk om et svært lite antall personer som utfører slike handlinger. For å sette det i perspektiv kan vi spørre hvilken innsikt det gir å knytte overfallsvoldtekter mot «nordmenn» generelt, med utgangspunkt i at etnisk norske menn har begått overfallsvoldtekter i øvrige deler av landet de siste tre årene.

Overfallsvoldtekter dekkes i et omfang som ikke står i forhold til antallet det er snakk om, påpeker hun.

På den ene siden, skriver hun, bidrar den utstrakte dekningen av overfallsvoldtekter til å skjule at dette er et marginalt fenomen. På den andre siden forsvinner den store kategorien – hverdagsvoldtekter – ut av syne. Mellom 8000-16000 voldtekter og voldtektsforsøk skjer i Norge hvert år. De finner vanligvis sted innenfor husets fire vegger, og skjer mellom mennesker som kjenner hverandre fra før. De fleste voldtekter blir aldri anmeldt. Overfallsvoldtekter begått av ikke-vestlige menn i Oslo utgjør ifølge Svendby altså bare 0,1-0,2 prosent av estimatet.

Det skapes, kritiserer hun, et misvisende bilde av hvem som begår seksuelle overgrep: Overgrep av ikke-vestlige blir overdrevet. Overgrep av vestlige underslått. Mediene skaper på den måten fremmedfrykt.

>> les hele saken i Aftenposten “Mediene skaper myter”

Det er nå den fjerde kronikken som Rannveig Svendby har skrevet innen kort tid. Hun har nå begynt å samle dem på sin nye hjemmeside på http://folk.uio.no/rannves/ Kanskje begynner hun å blogge engang? Jeg håper det! Hun skriver bra og der er på tide med flere antrobloggere!

Mediene får regelmessig den typen kritikk. Det spørs om de kommersielle avisene bryr seg. Stereotyper selger. Det har blitt kritisert i mange år at gjerningsmennenes (-kvinnenes) nasjonalitet kun blir nevnt når vedkommende ikke er norsk. Det hører fortsatt til unntakene når f.eks Dagbladet skriver “Den pågrepne er norsk statsborger, og etnisk norsk.” Allerede for sju år siden – på Regjeringens dialogkonferanse – hørte jeg de samme diskusjonene og begynte å lure på om mediene ikke reagerer på kritikk.

I Østerrike har forresten flere antropologer slått seg sammen og satt opp en gruppeblogg for å overvåke mediene. Blogginnleggene sender de samtidig som leserinnlegg eller kommentar til avisredaksjonene.

SE OGSÅ:

– Vi vet for lite om voldelige hvite menn

“Reinlykke”: Mediene kan faktisk fjerne fordommer

Primitive indianere eller primitive journalister?

– Kolonitida lever videre i utenriksredaksjonene

Æresdrap og dovaner: Kun innvandrere har kultur

Anne Hege Simonsen: “Statoil siviliserer Afrika?” eller “Vi trenger en ny Afrika-journalistikk!”

Fri diktning om vold mot barn i “innvandrerfamilier”

Hvilken innsikt gir det å knytte overfallsvoldtekter opp mot store kategorier av mennesker, som "afrikanere", "ikke-vestlige", "innvandrere" og "kurdere"? Dette spørsmålet stiller Rannveig Svendby, masterstudent i sosialantropologi ved UiO i en kronikk i Aftenposten.

Utgangspunkt er den voldsomme mediedekningen om…

Dagbladet kaster seg over Norsk antropologisk tidsskrift

Published on June 10, 2009 by lorenz Posted in antropologi allment, formidling, media, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, tidsskrifter

“Noen tips om hva jeg skal kaste meg over? Jeg forplikter meg til å lage en sak av en av disse”, skriver journalist i Dagbladet Astrid Meland på bloggen sin og gjengir innholdsfortegnelsen i den nyeste utgaven av Norsk antropologisk tidsskrift.

Astrid Meland er en av de få norske journalister som bruker tid på å lese akademiske tidsskrifter, master- og doktoravhandlinger på jakt etter stoff – og dette til og med regelmessig.

Men som hun skriver er det alt annet enn lett å vite om det skjuler seg noe spennende bak de ofte byråkratiske titlene som forskere velger for sine artikler og avhandlinger. Jeg sleit med samme utfordring da jeg hadde min spalte “Akademisk hjørne” i Utrop og skrev om læstadianere, døve og Oslosamer osv. Jeg skulle ønsket meg dessuten bedre abstracts og konklusjoner.

Den nyeste utgaven av NAT er et godt eksempel. Det inneholder følgende saker:

Røtter, brudd og tilhørighet. Om landsskapsintervensjon og stedsidentitet på Tasmania
Forståelsen av antropomorfisme og den norske harejakta
“Vi er qeqertarsuarmiut”: Naturrelasjoner og lokal tilhørighet blant kvinner i Qeqertarsuaq, Vest-Grønland
En smak av støl, en smak av frihet og natur. Om minner, sanser og følelser i (re)-konstruksjon av sted
“Osynligt” landskap
Internasjonalt miljøsamarbeid og lokale prosesser: Om jusens og økonomiens dominerende rolle i multilaterale miljøforhandlinger

Hittil har hun fått inn en stemme for Osynligt landskap om midnattsskirennet i Båtsfjord. Kan det bli bra, spør journalisten.

>> les hele saken og stem

Et eksempel på at en kjedelig tittel kan resultere i en spennende magasin-artikkel er Melands siste sak. Artikkelen til Sanna Sarromaa i Tidsskrift for ungdomsforskning heter “Kjønnsdiskurser i endring”. Resultatet ble saken – Kjære Beate. Det utro menn trengte i 1957 var skryt og ros av kona.

Astrid Meland har tidligere bl.a. skrevet om Tanja Winthers doktoravhandling om innføring av elektrisitet på Zanzibar og om en artikkel i American Anthropologist Antropolog for mindre lek med barna.

Melands saker er kanskje et bevis på at antropologistjernen George Marcus ikke nødvendigvis har rett når han sier Journals? Who cares?

"Noen tips om hva jeg skal kaste meg over? Jeg forplikter meg til å lage en sak av en av disse", skriver journalist i Dagbladet Astrid Meland på bloggen sin og gjengir innholdsfortegnelsen i den nyeste utgaven av Norsk antropologisk…

Symbiosen mellom antropologi og journalistikk

Published on December 19, 2008 by lorenz Posted in antropologi allment, antropologi utenfor akademia, media, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Norsk antropologisk forening (NAF) kåret frilansjournalisten Katrine Ree Holmøy som månedens antropolog desember. Hun forteller at det kan være en fordel å ha antropologisk bakgrunn i yrket som frilansjournalist og at det heller ikke skader å ha journalistutdannelse på feltarbeid:

Jeg har av og til tenkt at jeg burde gått rett på journalistikken, istedenfor å bruke fem år på Blindern mens andre sanket arbeidserfaring i den virkelige verden. Men kombinasjonen av sosialantropologi og journalistikk har vært god på flere måter, og som frilanser nyter jeg godt av å ha en solid faglig bakgrunn. Ikke minst lærte feltarbeidet meg mye om å møte og forstå mennesker som jeg deler få erfaringer med. Og journalistutdanningen var ikke noen dårlig ballast da jeg reiste ut i felten.
(…)
Sosialantropologien har gitt meg evne til å analysere og formidle. Men det jeg kanskje setter aller mest pris på er evnen til å synes nesten enhver problemstilling er interessant, og til å stille spørsmål ved tilsynelatende etablerte sannheter.

Katrine Ree Holmøy har skrevet mange saker for avisa Klassekampen. I august kom hun tilbake fra ett år som frilanser i New York og har siden då frilanset fra loftet på Litteraturhuset i Oslo:

Etter noen år som journalist virker akademias tidshorisonter uoverskuelige. Frilansjournalistikken gir meg muligheten til å regulere tempoet selv, om enn med konsekvenser for hvor mye jeg tjener. Lavere tempo betyr færre saker produsert, og mindre betaling. For meg er det viktig å finne et arbeidstempo hvor jeg får tid til å gjøre ting skikkelig, men samtidig ikke trenger dvele ved det samme prosjektet i for lang tid.

>> les hele saken på NAFs hjemmeside

Journalist-antropologen har en fin hjemmeside http://www.skrivende.no/ der hun har lagt ut mange tekster hun har skrevet (et eksempel på at det faktisk går an å lage gode hjemmesider med bloggverktøyet blogger).

Hun har skrevet hovedoppgaven “All we want is our freedom. An intersectional approach to Kurdish lives in Istanbul.”

SE OGSÅ:

Flere antropologiske firmaer: Glocals – journalistikk og antropologi

Hvorfor så konforme journalister? Antropolog på feltarbeid i rikspressen

Primitive indianere eller primitive journalister?

Published on September 19, 2008 by lorenz Posted in indianere, Latin-Amerika, media, nordmenn, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

(saken blir løpende oppdatert, se nye linker i slutten av teksten) NRK betaler indianere for å kle seg naken i reality-serien “Den store reisen”. Statskanalen ville framstille indianere som “primitive”. Nå er bløffen avslørt av Ny Tid og antropolog Laura Rival.

NRK presenterer serien slik:

Tre norske familier, mor og far med tenåringsbarn, har meldt seg på en ferietur med ukjent mål. Det ingen av dem vet, er at de skal tilbringe tiden sammen med noen av verdens få gjenlevende urfolk.

Familien Berg fra Stjørdalen skal bo hos himbaene i Namibia. Familien Prøis fra Svelvik reiser til krigerfolket waoraniene i dypet av Amazonas i Ecuador, og familien Alsos fra Svolvær tar turen til mentawaiene på øye Siberut i Indonesia.

Hvordan vil familiene takle overgangen til en primitiv tilværelse? I det første programmet møter vi familiene og blir med på deres lange reise til de ulike stammene.

Antropolog Laura Rival har fulgt Waorani-samfunnet i Ecuador siden 1989, og var i landsbyen Banemo da den belgiske utgaven av serien ble spilt inn.

Hun sier:

– De går aldri rundt nakne i grupper lenger, utenom for turister og realityshow. Jeg kjenner dem.

– Det er vi i Vesten som skaper mytene om dem. Waoraniene har endret seg, men det har ikke våre forestillinger om dem.

– Disse programmene bygger på de samme ideene man har hatt i vesten i 400-500 år: Å finne de siste ville menneskene og leve sammen med dem. Tv-selskapene er interessert i å gjenskape vestlige myter. Det er veldig nedlatende og orientaliserende.

Noe av det beste i mediedekningen etter NyTids avsløring er Aftenpostens overskrift Ikke så primitive likevel. Hører vi her en viss skuffelse eller overraskelse?

Som antropologen sier er forestillingen om “primitive urfolk” (som presenteres som motsetning til oss som opplyst kulturfolk) en av de seigeste og mest populære mytene om “de andre”. En lignende diskurs finner vi i debatter om innvandring.

En slik mediedekning om andre folkeslag har lang tradisjon i norsk presse, som bl.a. antropolog Anne Hege Simonsen og medieviter Elisabeth Eide dokumenterer i boka Verden skapes hjemmefra. Journalistenes verdensbilde, skriver de, er fortsatt er preget av kolonitidens syn på “de andre”.

Det lønner seg å ta en titt på serien for å studere hvordan statskanalen inscenerer annerledeshet og primitivitet. Den første episoden er lagt ut på nett og det fins flere artikler og reportasjer!

Lignende kritikk fikk forresten BBC-serien Tribal Wives, se “Tribal wives” – Pseudo-anthropology by BBC?

Primitive folkeslag finnes ikke. Men det finnes primitiv journalistikk.

>> Ny Tid: Indianere kler av seg for NRK-serie

OPPDATERING (1.12.08): “Den store reisen”-deltaker Gry Falch-Olsen kristiserer NRK i et innlegg i Aftenposten og skriver bl.a. at de ved kontraktsforhandlingene ble forsikret om at dette ikke var et reality-konsept, men en dokumentarfilm

OPPDATERING (2.10.08): Kringkastningseådet behandlet flere klager på NRKs storsatsing «Den store reisen», melder journalisten.no. Rådet kom ikke med noen kritikk og mener at serien er blitt markedsført på en litt feil måte. – Det har vært uklart i vår presentasjon til publikum om programmet var dokumentarisk eller ikke. Vi burde ha vært tydeligere, sier Hans Tore Bjerkaas til NRK.

OPPDATERING (26.9.08): Nye avsløringer i Ny Tid om hvordan indianerne ble utbyttet av det belgiske TV-selskapet som laget den belgiske utgaven av «Den store reisen» som faktisk het «Skål, kannibal». – Den konstruerte reality-idyllen skygger for deres politiske kamp for regnskogen, sier indianernes forhandlingsmann.

OPPDATERING (25.9.08): – Vi forventer at kringkastingssjef i NRK, Hans-Tore Bjerkaas, kommer med en beklagelse for måten urfolk er blitt fremstilt på, sier sametingsrepresentant Gunn-Britt Retter (Norske Samers Riksforbund) til NRK. Men NRK har fortsatt ikke skjønt poenget og syns serien er helt ok. Hva slags folk er det som jobber i NRK?

OPPDATERING (23.9.08) – Dagen realityserier er forferdelig lik verdensutstillingene fra det 19. århundre , der man stilte ut Kongo-folk sammen med dyr, sier antropolog Arne Martin Klausen til NRK Sami Radio.

OPPDATERING (22.9.08) NRK-serien er “et uvanlig dårlig bidrag til arbeidet for å bryte ned tankegangen som bygger på et skarpt skille mellom “de andre” og “oss””, leser vi i Aftenpostens leder

OPPDATERING (20.9.08)
Thomas Hylland Eriksen mener det er skandaløst at NRK sender programmet. “I likhet med oss nordmenn lever alle folkeslag i en blandingsverden mellom modernitet og tradisjon. Å hevde noe annet er svindel, løgn og skadelig, sier han til Dagsavisen.

Bloggen Børge forteller om livet kaster et kritisk blikk på presentasjonen av indianerne på NRKs nettsider.

En kan selvfølgelig se på dette som morsom underholdning, men problemet er at både NRK og familiene selv presenterer alt dette som virkelighet. Se blant annet Drømte om palmer og bananer, men så… i Drammens Tidende og familiens møte med et “nakent stammefolk”. Det er med slik “ufarlig underholdning”, verdensbilder skapes. Det er slik propaganda virker.

Nå angrer plutselig NRK på at de kalte indianerne for primitive, melder Stavanger Aftenblad. Produksjonsansvarlig Per Selstrøm forsvarer konseptet ved å si at reality-tv er en “slags merkelig kombinasjon av fiksjon og fakta”. Men dette samsvarer jo ikke med presentasjonen av indianerne på NRKs nettsider der jo indianernes nakenhet blir presentert som fakta.

Det gjør saken heller ikke bedre at denne serien blir brukt for å snakke om “kulturforskjeller”. Eli, Siri & Iselin, sannsynligvis studenter, skriver i bloggen sin at programmet er “ganske relevant i forhold til faget vårt”. Analysen er god og interessant, men altså for en stor del bygget på fiksjon. I serien får vi jo ikke med oss hvordan indianerne oppdaterer bloggene sine (“De har jo sine egne nettsider”, sa NRK-mannen Per Selstrøm til Aftenbladet)

OPPDATERING (19.9.08): Moren i den norske familien som drar på besøk til waorani-indianerne – Christin Grilstad Prøis – mener mediene nå forsøker å lage skandale av et populært og ufarlig underholdningsprogram. Medieviter Bjørn Sørenssen mener grep for å bearbeide virkeligheten er noe som preger hele realitysjangeren, skriver Dagbladet

NRK-serien forsterker mytene om urfolk og bygger opp under fordommer, mener Liv Inger Somby, ved Gáldu, kompetansesenteret for urfolks rettigheter, melder NRK.

TV2 viser bilder fra 1995 der Waorani-indianerne er fullt påkledd.

– Vi opplevde det som ekte, sier Christin Grilstad Prøis til Drammens Tidende

SE OGSÅ:

Vestens lengsel etter “ukontaktede indianere”

“Untouched” Amazone hosted large cities

– Kolonitida lever videre i utenriksredaksjonene

Svensk dyrepark stiller ut dansende afrikanere

Menneskeutstillinger og myten om hvit overlegenhet

Primitive Racism: Reuters about “the world’s most primitive tribes”

“Good story about cannibals. Pity it’s not even close to the truth”

The Dictionary of Man: Will Bob Geldof and the BBC reproduce racist anthropology?

Anne Hege Simonsen: “Statoil siviliserer Afrika?” eller “Vi trenger en ny Afrika-journalistikk!”

Media skaper enkle bilder av «de andre»

Skriver rasistisk om tsunamiofre

(saken blir løpende oppdatert, se nye linker i slutten av teksten) NRK betaler indianere for å kle seg naken i reality-serien "Den store reisen". Statskanalen ville framstille indianere som "primitive". Nå er bløffen avslørt av Ny Tid og antropolog Laura…