search expand

– TV2 ansvarlig for FrPs framgang

FrPs framgang skyldes ikke venstresidas “velmenende innvandringspolitikk”, men TV2’s populististike debattprogrammer, sier sosiolog Sharam Alghasi i et intervju med Klassekampen.

Alghasi har skrevet hovedoppgave om debattprogrammer og holder nå på å forske på iranernes medievaner i Norge. Han sier at innvandring var det hyppigste temaet i debattprogrammene på NRK og Tv2 fra fra 1987 til 1997. Fadime-drapet, 11. september og ny utlendingslov har ikke gjort temaet mindre populært siden den gang.

Men hvorfor elsker vi å debattere innvandrere, spør Klassekampen-journalist Åse Brandvold. Sosiologen svarer:

– Det er det jeg liker å kalle «smigreprinsippet». Gjennom slike debattprogram kan Ola og Kari Nordmann identifisere seg med hverandre i kraften av sin norskhet. De er noe annet enn innvandreren som blir skapt og gjenskapt på fjernsyn gang på gang.

Sosiologen fortsetter:

– Det er en klar sammenheng mellom Frps økende oppslutning fra begynnelsen av 90-tallet og etableringen av TV 2. NRK var Arbeiderpartikanalen. TV 2 fikk posisjonen som utfordreren. Da var det viktig å være representant for folkets røst. Innvandringsdebattene var en av teknikkene for å etablere seg som «folkets kanal», andre teknikker gikk ut på å latterliggjøre fagpersoner og politikere. Både Frp og TV 2 har hatt som fremste oppgave å representere mannen i gata, eller det vil si; de har skapt mannen i gata. Her har Frp og TV 2 vært nære allierte. Jeg har masse forskning som viser dette.

(…)

Kriminalitet, vold og tvang er stadig tilbakevendende temaer i debattprogrammene som omhandler innvandring. Dette knyttes igjen til religion, kvinner og seksualitet osv. Dermed har man tryllet fram et forenklet bilde av «de andre» og skapt et grunnlag for en dramaturgisk god debatt:

«Men, Kristin Halvorsen, har ikke Carl I. Hagen rett i at…» [etterligner Nils Gunnar Lie sin stemme i TV 2-programmet «Holmgang».]. Denne type spørsmål gjentar seg til stadighet. Med seg i studio har man som regel også en såkalt innvandrerrepresentant som går ut og kritiserer sin egen kultur. Slik bare fortsetter man å reprodusere skillet mellom innvandrer og nordmann.

>> les hele saken i Klassekampen

>> Sharam Alghasi (2002): Et hjem for deg et hjem for oss; Debattprogrammenes smigre-ideologi (pdf)

>> Avslørende medievaner: Ved å studere norsk-iraneres medievaner vil sosiolog Sharam Alghasi si noe om forholdet mellom nordmenn og iranere

>> Studer majoriteten for å forstå minoriteten!

SE OGSÅ:

“Statoil siviliserer Afrika?” eller “Vi trenger en ny Afrika-journalistikk!”

Norges første flerkulturelle TV-kanal lansert

Media skaper enkle bilder av «de andre» (Om boka «Å se verden fra et annet sted» av Elisabeth Eide og Anne Hege Simonsen, Dagsavisen, 23.4.04)

Allierer seg med ytre høyre: Dagbladets nye kampanje mot innvandrerforskningen

FrPs framgang skyldes ikke venstresidas "velmenende innvandringspolitikk", men TV2's populististike debattprogrammer, sier sosiolog Sharam Alghasi i et intervju med Klassekampen.

Alghasi har skrevet hovedoppgave om debattprogrammer og holder nå på å forske på iranernes medievaner i Norge. Han sier at innvandring…

Read more

Jantelov på Blindern? Ingen plass for sterke meninger?

Aftenpostens debattredaktør Knut Olav Åmås sliter med å rekruttere studenter som kronikkskribenter. “Vi lærer at man ikke kan mene noe før doktorgraden er levert”, sier Elise Skarsaune til Universitas . Hun har levert masteroppgaven i religionsvitenskap og skrevet en kronikk i Aftenposten:

Jeg hadde ikke skrevet kronikk før, noe som nok bunner i en akademisk sjenanse. Man tror at man ikke kan særlig – «det må jo andre også vite», liksom.

Journalist i Morgenbladet Simen Sætre kaller det «Blindern-skammen» – Blinderns egen jantelov som lyder slik: «Du kan ikke skrive om det! Dette vet du ikke nok om! Du skal holde deg til faget ditt!»

Han mener det faglige klimaet på Blindern dreper studenters lyst til å formidle faget sitt, og i det hele tatt mene noe om det:

– Slik jeg oppfattet det, var det veldig forelesningsbasert på Blindern. Man tok liksom notater fra en gammel mann som fortalte hvordan verden hang sammen.

>> les hele saken i Universitas

Samme inntrykk sitter jeg ofte igjen med når jeg leser masteroppgaver. Ikke mange sterke meninger der! En pugger stoff uten at en tar stilling selv. Men er ikke meningen med universitet å utdanne folk i å tenke kritisk og selvstendig?

Johannes Wilm hadde tidligere nevnt lignende anti-intellektuelle holdninger i intervjuet Den antropologiske aktivisten:

I antropologien er en konservativt-liberal. En drøfter noe som “Hvordan ville Bourdieu sett på det?” eller “Hvordan ville Marx sett på det?” En skal helst ikke ta entydig stilling selv. Det er tankespill uten konklusjoner.

Aftenpostens debattredaktør Knut Olav Åmås sliter med å rekruttere studenter som kronikkskribenter. "Vi lærer at man ikke kan mene noe før doktorgraden er levert", sier Elise Skarsaune til Universitas . Hun har levert masteroppgaven i religionsvitenskap og skrevet en kronikk…

Read more

Norges første flerkulturelle TV-kanal lansert

Videoopptak fra debatten “Hva er galt med debatten om det flerkulturelle Norge?” og fra en demonstrasjon for fred i Sri Lanka og noen kortfilmer er allerede lagt ut på Utrop TV – Norges første flerkulturelle TV-kanal (men foreløpig kun nett-tv)

Til NRK forteller Majoran Vivekananthan, redaktør i Utrop:

– Norsk media har feila i å dekke fleirkulturelle saker. Men TV-kanalen vår skal ikkje berre vere ein minoritetskanal. Det skal vere ein kanal med eit breiare perspektiv

>> les hele saken på NRK

>> les pressemeldingen

>> til Utrop-TV

Jeg er positivt overrasket over at videoavspilleren ikke er MIcrosoft-basert, at den altså også fungerer i Firefox (i motsetning til Aftenposten og NRK sine avspillere) og på tregere maskiner.

Videoopptak fra debatten "Hva er galt med debatten om det flerkulturelle Norge?" og fra en demonstrasjon for fred i Sri Lanka og noen kortfilmer er allerede lagt ut på Utrop TV - Norges første flerkulturelle TV-kanal (men foreløpig kun nett-tv)…

Read more

“Statoil siviliserer Afrika?” eller “Vi trenger en ny Afrika-journalistikk!”

Verden blir mer og mer global, mainstream-media mer og mer provinsiell. Og hvis det en sjelden gang blir vist reportasjer fra andre kontinenter, så med et perspektiv som har røtter i kolonitida: “Tante, er det slik at Statoil siviliserer Afrika?”, var reaksjonen av Anne Hege Simonsens 12årige nevø etter å ha sett en av Tomm Kristiansens reportasjer fra Nigeria på NRK. I en kronikk i Dagbladet krever antropologen “en ny Afrika-journalistikk” der den all-vitende europeiske journalisten erstattes med flere lokale stemmer:

Den offisielle norske Afrika-historien er snill og god og består av velmenende misjonærer og hjelpearbeidere. Problemet med godheten er at den gjør Afrika til et stumt kontinent, der norske aktører – som Statoil – er gode hjelpere. Godhetens politiske konsensus blir liggende som et ullteppe fordi alle, til og med Siv Jensen, kan enes om at Afrika trenger hjelp, fra krig og nød, sykdom og død, korrupte regimer og røverbander. Men vi diskuterer ikke hvorfor det er slik eller hvilke aktører som gjør hva.

(…)

Uten innblikk i dynamiske prosesser reduserer vi det afrikanske kontinentet til et speil der vi først og fremst ser oss selv. Resultatet er at ungene våre vokser opp og tror at Statoil siviliserer Afrika.

(…)

VI TRENGER EN NY Afrika-journalistikk. (…) Korrespondenter må snakke med folk og la oss få høre hva de svarer, ikke bare hvordan de blir tolket. Avisene må slutte å sende journalister i hælene på kronprinsparet eller veldedige organisasjoner. Det er på tide at journalister og organisasjonene deres begynner å bedrive kildekritikk også på utenriksfeltet. I Afrika-journalistikken består kildenettet stort sett av vestlig middelklasse i bistands- og diplomatmiljøene, til nød afrikansk overklasse i de samme sirklene. Flere journalister må sette seg inn i den politiske, sosiale og kulturelle kompleksiteten i Nigeria, Angola og Zimbabwe. Og hvorfor ikke samarbeide med afrikanske journalister?

>> les hele kronikken “Farvel, «Far Afrika»”

SE OGSÅ:

Media skaper enkle bilder av «de andre» (Om boka «Å se verden fra et annet sted» av Elisabeth Eide og Anne Hege Simonsen, Dagsavisen, 23.4.04)

Innvandrere: På sportsider er de norske, i krimsakene er de utlendinger (Om boka “Av utenlandsk opprinnelse – nye nordmenn i avisspaltene” av Merete Lindstad og Øyvind Fjeldstad)

Media må utfordre våre synspunkter (Om Regjeringens dialogkonferanse om bedre integrering – medias rolle)

Verden blir mer og mer global, mainstream-media mer og mer provinsiell. Og hvis det en sjelden gang blir vist reportasjer fra andre kontinenter, så med et perspektiv som har røtter i kolonitida: "Tante, er det slik at Statoil siviliserer Afrika?",…

Read more

Æresdrapsdebatten: Manglende kunnskap eller uttrykk for norsk nasjonalisme?

Mohammad Usman Rana og Iffit Z. Qureshi kritiserer mediedekningen etter at tre unge norsk-pakistanske søstre er blitt drept av sin egen bror. “Dagen etter begynte diverse konspirasjonsteorier om æresdrap å ta form”, skriver Mohammad Usman Rana:

Et konedrap i en norsk-pakistansk familie gir raskt grobunn for eksotiserende og mystifiserende karakteristikker som “æresdrap”, mens konedrap i en helnorsk familie marginaliseres og avgrenses til såkalte “familietragedier” og “sjalusidrap”.

Denne diskrimineringen, dobbeltmoralen og systematiske forskjellsbehandlingen ble utmerket godt illustrert i norske medier senest i 2005, da tre etnisk norske kvinner ble brutalt drept fordi de ønsket å forlate sine menn. Ved disse anledningene glimret kulturforklaringer og begreper som æresdrap med sitt fravær, selv om disse drapene i større eller mindre utstrekning hadde relasjon til ære, om ikke gjennom synonymer som “sjalusi” og “selvrespekt”.

Mediene og andre aktive aktører i integreringsdebatten er nødt til å være seg bevisst denne problemstillingen, fordi de med en slik adferd er skyldige i å gi det norske folk en skjev og stigmatiserende fremstilling.

>> les hele saken i Aftenposten

Iffit Z. Qureshi kritiserer også at journalistene overser at også etnisk norske menn mishandler og dreper fordi de føler seg krenket. Politikerne tilpasser seg journalistenes forenklede forståelsesrammer. De er dermed med på å forsterke fordommene, sier hun. Hun er overrasket over hvor lite kunnskap norske journalister har om innvandrere, leser vi.

>> les hele saken i Dagsavisen (oppdatert link)

Men har dette noe med manglende kunnskap å gjøre? Jeg tror heller Magnus Marsdal gir oss en bedre forklaring. Majoriteten misbruker drapene for å presentere seg selv som overlegen:

Er det ikkje litt herleg, folkens, med desse muslimane som oppfører seg så middelaldersk? Slik at heilnorske Pølse-Hanssen kan ta dei fatt i beste sendetid, rista dei skikkeleg og innprenta for n-te gang at HER I NOREG er det faktisk ikkje lov med kvinnedrap! TV 2s Holmgang handla denne veka om dette. Oddvars oppspel: «Kan vi forlange at innvandrere tilpasser seg norsk kultur, og hvor langt kan vi gå?»

(…)

Kvar er Oddvar Stenstrøms harmdirrande peikefinger når norske kvinner blir kvelte, skotne og øksa i hel av sine norske ektemenn? Når vi no krev at imamane skal gå mot kvinneundertrykking i kvar ei fredagsbønn, kvifor krev vi ikkje det same av seremonimeister for det norske fredagsritualet, Fredrik Skavlan? Om regjeringa ikkje blir like hard mot valden i norsk mannskultur som mot valden i den pakistanske, ligg det ikkje då eit drag av sjølvgod rasisme over andletet til Bjarne Håkon Hanssen?

>> les Magnus Marsdals kommentar i Dagsavisen (oppdatert link)

I sammenheng med drapene fikk debattene om aldersgrense for ekteskap med utlendinger ny fart. Astrid Meland har skrevet en fin oppsummering og Per Aage Pleym Christensen forklarer med overbevisende eksempler hvorfor Danmark ikke er et eksempel til efterfølgelse når det gjelder bekjempelse av tvangsekteskap. Antropologen Long Litt Woon foreslår økt satsing på utdanning:

Utdanning for både jenter og gutter med innvandrerbakgrunn er viktig for å fremme integrering. Jeg foreslår at ressursene heller brukes direkte til å stimulere til økt utdanning blant disse ungdommene. Hvis tiltakene er vellykkede, får vi i tillegg en utsettelse av ekteskap som bivirkning.

Dessuten burde en se til England:

I Storbritannia tas temaet om tvangsekteskap opp på skolen når elevene har Shakespeares “Romeo og Julie” på pensumet. I Norge kan kanskje Kristin Lavransdatter være en god innfallsport til tematikken?

Som kjent måtte Kristin trosser både faren og konvensjonene for å få sin Erlend.

>> les hele innlegget i Aftenposten “Kristin Lavransdatter på urdu”

SE OGSÅ:

Unni Wikan: For tidlig for å snakke om æresdrap

Fra æresdrap til familietragedie: «Æresdrapsalarmen» i norske redaksjoner

Ny bok: De fleste drap begås av vestlige menn med gammeldags æresbegrep

Vår tause aksept av drap: Kan de norske “familietragediene” skyldes at enkelte menn ikke takler den raske likestillingen? Det er på tide vi ser på oss selv (Per Kristian Bjørkeng, Aftenposten, 23.12.05)

Berit Thorbjørnsrud: Fokus på æresdrap er blåst ut av proporsjoner (Dagsavisen, 13.6.05)

Norske verdier, islam og hverdagsrasismen

Nyhetsoversikt over trippeldrapet på VG og NRK

Mohammad Usman Rana og Iffit Z. Qureshi kritiserer mediedekningen etter at tre unge norsk-pakistanske søstre er blitt drept av sin egen bror. "Dagen etter begynte diverse konspirasjonsteorier om æresdrap å ta form", skriver Mohammad Usman Rana:

Et konedrap i en norsk-pakistansk…

Read more