search expand

Ny blogg om feltforskning i byen med størst ulikhet i verden

Time Cover Sør-Afrika Time om Sør-Afrika. Kilde: Unequalscenes.com

Jeg skrev nylig i bladet Forskerforum, at det er nesten ingen norske antropologer igjen som blogger. Et unntak er Oda Eiken Maraire. Hun er doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Bergen. I bloggen Livet i en storby forteller hun om feltarbeidet sitt i Johannesburg i Sør-Afrika. Det hun lurer på er: Hvordan kan vi bygge bedre byer for fremtiden? Hvem og hva er det som er med på å bestemme hvordan vi utvikler, bor og lever i byer?

I innlegget Johannesburg: En by bygget på gull gir hun oss en interessant skildring av ulikheten i byen. Denne gangen handler det ikke om svarte og hvite, men om rike og fattige. Gapet mellom rik og fattig er spesielt stort i Johannesburg. På verdenstoppen i ulikhet skrev NRK for seks år siden. Det samme melder nyhetsbyrået AP i år: Post-apartheid South Africa is world’s most unequal country. Johannesburg regnes også som byen med størst ulikhet i verden (med forbehold om grunnlaget for statistikken).

Jo større ulikhet, jo mindre trygghet: Denne tendensen ser vi flere steder i verden. De rike forskanser seg i “gated communities”. De lever i parallelsamfunn, omgitt av murer og avansert overvåkingsteknologi.

Oda.Eiken.Maraire skriver:

> Ulikhetene er særlig synlig i det fysiske landskapet. Når jeg gikk gjennom nabolagene denne uken møtte jeg høye murer, piggtrådgjerder, overvåkningskameraer på murene ut mot bilveien og skilt som reklamerte «you are being watched». Jeg så ikke hagene, husene og menneskene som bor der. De var skilt fra veien jeg gikk på.
(…)
> Jeg bodde i et lite gjestehus den første uken. På kjøkkenbordet lå det et tosiders informasjonsark, om wifi, hvor langt det er til butikken og andre generelle opplysninger. Nesten en hel side var dedikert til sikkerhet. Den delen begynte med; «Dette nabolaget er et av de tryggeste i Johannesburg…» og deretter fulgte en lang punktliste med hvordan man kan holdes seg trygg og hva jeg må gjøre hvis jeg føler meg utrygg. Jeg fikk en panikk-knapp jeg kunne trykke på hvis jeg følte meg utrygg og da ville sikkerhetsvakter komme med en gang.

> Kontrastene til Bergen kjenner man på kroppen. Blir jeg mer redd av alt dette fokuset eller er kriminaliteten en reell trussel som jeg må forholde meg til selv om jeg bor i «en av de tryggeste nabolagene»?

Hun viser til nettsiden https://unequalscenes.com/south-africa som ved hjelp av bilder viser ulikhetene i landskapet veldig bra.

Bloggen hennes finnes både på nettsidene til Universitetet i Bergen og forskning.no Hun er også aktiv på Twitter

Gated community in Kairo Segregering i Kairo. Reklame for en gated community for de rike

Innlegget hennes minner meg om opplevelser i Kairo i Egypt der jeg bodde i seks år. Segregeringen der er også sterk, klasse spiller en større rolle en religion, inntektsforskjellene er vanvittige.

De rikes forakt for de fattige (klassisme) minner om den økende rasismen her i Europa. Lignende følelser er i sving. Jeg måtte spesielt tenke på en reklame til et av de gated communities utenfor Kairo som vakte mye oppstyr for et par år siden (t.v). Dessverre finner jeg ikke fram nyhetssaken fra den gang, bare skjermdumpen.

Antropolog Safaa Marafi ved American University in Cairo har skrevet en oppgave om gated communities utenfor Kairo, se tidligere innlegg Thesis: Neoliberal policies, urban segregation and the Egyptian revolution, dessuten se om amerikanske forhold Ethnographic Research: Gated Communities Don’t Lead to Security og generelt Voksende slumområder, nye former for apartheid.

Time Cover Sør-Afrika

Time om Sør-Afrika. Kilde: Unequalscenes.com

Jeg skrev nylig i bladet Forskerforum, at det er nesten ingen norske antropologer igjen som blogger. Et unntak er Oda Eiken Maraire. Hun er doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Bergen. I bloggen Livet i en storby forteller…

Read more

Legger ut forskningsprosessen på Youtube

Fem videoer har de hittil lastet opp på Youtube. De handler ikke bare om feltarbeidet, men viser også hva som skjedde med dataene etterpå på kontoret.

Camilla Brattland forteller om dette videoprosjektet i et innlegg på forskning.no.

Hun er PhD-stipendiat og tilknyttet Fávllis-prosjektet om samisk fiskeri.

Å filme forskningsprosessen har vært en tankevekkende erfaring, skriver hun:

Sett i ettertid representerer videoklippet om forskningsprosessen ett av mange steg på veien og hva som på det tidspunktet så ut til å være en holdbar analyse av fiskersamfunnet i Porsanger. Gjennom en film eller et kort videoklipp kan publikum imidlertid selv reflektere over temaet det handler om, også etterpå kunne vurdere forskerens tolkninger av samfunnet på et friere grunnlag enn kun gjennom den skrevne analysen.

Videoklippet illustrerer slik et sentralt poeng for kunnskapsproduksjon i antropologien, og også annen forskning. Konklusjonene avhenger av de metodene og midlene som forskeren har til rådighet, og kunne med andre utgangspunkt og andre faglige spørsmål sett annerledes ut. Gjennom å synliggjøre metoden som har blitt brukt, er dette imidlertid med på å forklare hvordan resultatene er kommet fram til. Etter vår erfaring gjør det å bruke film i prosjektet dette til både en tankevekkende og morsom øvelse.

Videoene ble filmet av visuell antropolog Sirkka Seljevold

Her er en av dem. Resten finner du her

5/5 Kartlegging av fjordfiske i Porsanger.mov

SE OGSÅ:

Open Source Fieldwork! Show how you work!

Another way of doing fieldwork: Developing websites with your informants!

On fieldwork: "Blogging sharpens the attention"

Formidling: – Bruk heller film enn skrift

Får ingen publiseringspoeng for å lage film

Antropress: For mer antropologi på blogger, YouTube og Twitter!

Fem videoer har de hittil lastet opp på Youtube. De handler ikke bare om feltarbeidet, men viser også hva som skjedde med dataene etterpå på kontoret.

Camilla Brattland forteller om dette videoprosjektet i et innlegg på forskning.no.

Hun er PhD-stipendiat og…

Read more

Masteroppgave: Når kvinner voldtar menn

Mange menn blir seksuelt misbrukt av kvinner, men få tør snakke om det, og få forsker på det. Nå har Rannveig Svendby levert sin masteroppgave i sosialantropologi Fra de stummes leir. Menns beretninger om seksuelle overgrep fra kvinner og menn, melder nettstedet Kilden.

Hun har intervjuet 13 menn som har opplevd seksuelle overgrep fra kvinner, noen også fra menn.

I oppgavens konklusjon skriver hun:

Beretningene deres tydeliggjør behovet for å utvide forståelser av kjønn og seksuelle overgrep, slik at overgrepshistorikk også kan gjenkjennes som en mannlig erfaring – og ikke en eksklusivt kvinnelige erfaring.

For temaet er fortsatt tabu, og menns overgrepshistorier blir ofte ikke trudd, forteller hun i intervjuet med Kilden:

– Spesielt vaksne menn som hadde blitt utsette for overgrep frå kvinner blei ikkje trudd. Ein av informantane fortalde om den psykiske belastinga som ligg i at han som mann ikkje passar inn i førestellinga om eit overgrepsutsett menneske, fordi valdtekt er noko som berre skjer med kvinner. Vi har ikkje eit omgrepsapparat for å definere kvinners seksuelle misbruk av menn som noko anna enn sex.

Men hvordan kan kvinner bli overgripere når menn er sterkere enn kvinner? Antropologen fant ut at fleste overgrepene skjedde uten fysisk vold eller tvang:

– Maktforholda i mange seksuelle overgrep ligg på eit anna nivå enn det reint fysiske. Fleire av informantane var fysisk sterkare enn overgriparen og var både fortvila og overraska over at dei ikkje hadde nytta muskelkraft for å kome seg ut av situasjonen.

Antropologen har forresten ikke vært på feltarbeid. Studien er likevel “i tråd med antropologiens grunnverdier”, forklarer hun i oppgavens kapittel to. Hun siterer Kathinka Frøystad som er kritisk til at antropologer skal la seg begrense i valg av tema og sted på grunn av fagets metodikk. Det vil føre til stagnering.

Svendby skriver:

I stedet for å avvise muligheten for å gjennomføre en antropologisk studie om menn som har opplevd seksuelle overgrep, fordi felten i dette tilfellet ikke uten videre kan tilpasses antropologien, mener jeg derfor at det er fruktbart, og i samsvar med antropologiske prinsipper, å insistere på at antropologien i dette tilfellet må tilpasses felten. Dette er en konstruktiv tilnærming som ikke bare gjør en viktig studie mulig, men også demonstrerer antropologiens fleksibilitet, dagsaktuelle status og muligheter i fremtiden.

>> les hele saken i Kilden

>> last ned oppgaven

>> kronikk i Aftenposten 13.9: Kvinners overgrep mot gutter og menn

Rannveig Svendby har vært en ivrig deltaker i den offentlige debatten og har gjort en formidabel jobb i å formidle antropologisk kunnskap til folk flest, blant annet på bloggen hennes på aftenposten.no, i flere kronikker og foredrag. Se oversikt på hjemmesiden hennes.

SE OGSÅ:

Flertall for gutter i kjole

Når antropologer utfordrer tattforgittheter…

"Bisarre skikker kjennetegner norske kvinners dagligliv"

Typisk norsk å voldta?

Mange menn blir seksuelt misbrukt av kvinner, men få tør snakke om det, og få forsker på det. Nå har Rannveig Svendby levert sin masteroppgave i sosialantropologi Fra de stummes leir. Menns beretninger om seksuelle overgrep fra kvinner og…

Read more

Juss + antropologi = sant

Stadig flere forskere fra andre disipliner går på “feltarbeid”. De lever ikke alltid i feltet på samme måte som antropologer, men erkjenner verdien av å få et innblikk i hverdagen til menneskene de skriver om.

Men det står dårlig til med tverrfaglige perspektiver i pensum, forteller Maja Janmyr, stipendiat ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen, i et intervju med På Høyden.

Janmyr har gjort feltarbeid blant flyktningar i Uganda. Det var “utfordrande for ein jurist med lita utdanning innanfor sosiologisk og kvalitativ metode å gjere feltarbeid av denne typen”, forteller hun. Det er for lite av dette i pensum. Jussen kan ha utbyte av å åpne seg mer mot andre fagfelt.

>> les hele saken i På Høyden

Doktorgradsprosjektet heter “Protection of Civilians within Refugee Camp Environments: the separation of armed elements”. I Bistandsaktuelt skrev hun kommentaren Urovekkende utvikling i Uganda

Anne Hellum er en av de få juristene i Norge som kombinerer juss og antropologi.

SE OGSÅ:

Vår evne til å forstå schizofreni – en filosof på feltarbeid

Naturviter på feltarbeid blant skolejenter i Afrika

Dårligere kår for tverrfaglig forskning?

Kan kunst være antropologi? Hvor unik er antropologi?

Improviasjonsforskning: Å la seg inspirere av jazzmusikere og fotballspillere

Stadig flere forskere fra andre disipliner går på "feltarbeid". De lever ikke alltid i feltet på samme måte som antropologer, men erkjenner verdien av å få et innblikk i hverdagen til menneskene de skriver om.

Men det står dårlig til med…

Read more

– Han moderniserte antropologien

I Klassekampens lørdagsutgave finner vi et lengre essay av antropologen Theodor Barth om antropologen Fredrik Barth. De er ikke i slekt.

Han portretterer Fredrik Barth – en av de store innen antropologien i Norge og i verden – som en tverrfaglig orientert forsker. Barth hentet inspirasjon fra blant annet økonomi, matematikk og geologi.

For Theodor Barth var Fredrik Barth en representant for modernismen i antropologien, leser vi:

Han tilhørte den yngre generasjonen av antropologer i den britiske skolen som brøt med de tidligere oppdagelsesreisende – med deres hang til det eksotiske – og søkte å forankre antropologien i moderne sosiologi: andre folk er rett og slett folk. De er ikke til utstilling, de er vanlige folk som lever andre liv enn oss. Veldig mye av det kritiske arbeidet innenfor denne nye antropologien etter andre verdenskrig, bestod i radikalisere denne kursendringen. Etter hvert som antropologien fikk fartstid på dette sporet, så var ikke målet bare å lære om andre, men å lære av andre.

Fredrik Barth utfordret antatte dikotomier som tradisjonelt – moderne. Han var tidlig ute med å rette søkelyset mot at det ikke finnes ett moderne samfunn (for eksempel det vestlige), men flere.

Som forsker bør man være udogmatisk. Barth foretrakk å gjøre nye feltarbeid på steder der empiriske forholdene stilte hans tidligere erfaringer på prøve.

>> les hele essayet (hjemmeside til Sosialantropologisk institutt ved UiO)

Fredrik Barth er også blitt intervjuet i dagens Klassekampen om situasjonen i Afghanistan, se – Krigen kan ikke vinnes

SE OGSÅ:

Fredrik Barth: “Jo tyngre NATO-krigføring, jo mer støtte til Taliban”

Intervju med Fredrik Barth om moralistisk forskning og antropologi som motefag

Fredrik Barth: “Slutt å kalle fordommer for rasisme”

Envisioning a More Public Anthropology: An Interview with Fredrik Barth

Johannes Fabian: Kritisk oppgjør med seg selv og antropologien

“For teoritung antropologi” – Espen Wæhle intervjuer Georg Henriksen

Norsk antropologi i forfall? Thomas Hylland Eriksen intervjuer Harald Eidheim

I Klassekampens lørdagsutgave finner vi et lengre essay av antropologen Theodor Barth om antropologen Fredrik Barth. De er ikke i slekt.

Han portretterer Fredrik Barth - en av de store innen antropologien i Norge og i verden - som en tverrfaglig…

Read more