search expand

Kjønn som kontinuum: Hovedoppgave om transkjønn og andre kjønn

Antropolog Marit Rasmussen mener det kan være nyttig å se kjønn som et kontinuum, heller enn å bruke tokjønns-, eventuelt trekjønnsmodellen. For hovedoppgaven sin har hun reist rundt i Norge og gjort intervjuer med personer som på ulike måter bryter med den tradisjonelle oppfatningen av kjønn: mann-til-kvinne og kvinne-til-mann transseksuelle, og personer som bevisst går inn for å skape et tvetydig kjønnsuttrykk, skriver nettstedet Kilden:

Dette innebærer at man ikke tenker på tvekjønnethet som et tredje kjønn, og heller ikke på kvinner og menn som to atskilte kjønn. Det vil da finnes like mange definisjoner på hva en kvinne er som det finnes personer som definerer seg som kvinner. – I motsetning til modellen som skiller mellom sosialt og biologisk kjønn, tar denne modell hensyn til at kropp og biologi er viktig, men at det samtidig ikke er lett å avgrense. Det er store fysiske forskjeller innenfor kvinneligheten og mannligheten, forskjellene ligger ikke bare mellom mann/kvinne/tvekjønnethet, påpeker forskeren.

>> les hele saken på Kilden

>> last ned hele oppgaven

Antropolog Marit Rasmussen mener det kan være nyttig å se kjønn som et kontinuum, heller enn å bruke tokjønns-, eventuelt trekjønnsmodellen. For hovedoppgaven sin har hun reist rundt i Norge og gjort intervjuer med personer som på ulike måter bryter…

Read more

Ny hovedoppgave: Norsk innvandring til Spania skaper et jordskjelv i lokalsamfunnet

Cecilie Skjerdal har skrevet hovedoppgaven Pan Pa’ Hoy – Hambre Pa’ Manana. On processes of change in an agricultural village on Costa del Sol. Hvilke konsekvenser har turismen og innvandringen fra soltørste nordmenn til Spanias solkyst? I Aftenposten oppsummerer hun noen av funnene:

“Den lokale kulturen eksisterer mange steder bare som et nostalgisk sukk blant den eldre generasjon. Prisene har steget til himmels. I dag er det nesten umulig for et ungt par å skaffe seg sin første bolig i den landsbyen hvor de har vokst opp, for prisene er tilpasset norske eller tyske lommebøker, ikke spanske.”

Det ser ikke ut til at nordmennene har integrert seg i det spanske samfunnet:

“Man anslår at rundt 20 000 nordmenn bor fast i Spania, minst 130 000 eier bolig der. Det er ikke uten grunn at man snakker om “Lille Norge” med norske skoler og kjøttkaker på super’n. De færreste nordmenn deltar i det lokale samfunnet, til tross for at de blir fastboende, og samtaler avslører at knapt noen har nære venner blant lokalbefolkningen.”

>> les hele saken i Aftenposten

>> last ned hele hovedoppgaven

SE OGSÅ:

Nordmenn i Spania vil ha det på norsk (Drammens Tidende, 17.3.03)

Når nordmenn er innvandrere – hovedoppgave i sosialantropologi av Marit Lønningen om nordmenn i Paris (egen tekst, 25.1.03)

Cecilie Skjerdal har skrevet hovedoppgaven Pan Pa’ Hoy – Hambre Pa’ Manana. On processes of change in an agricultural village on Costa del Sol. Hvilke konsekvenser har turismen og innvandringen fra soltørste nordmenn til Spanias solkyst? I Aftenposten oppsummerer hun…

Read more

For en antropologi uten radikal annerledeshet

Antatt vi mennesker begynner å bli mer og mer like. Har da antropologien mistet sin oppgave? Er det en forutsetning for antropologien som fag at det fins mennesker som er “radikalt annerledes” enn majoriteten (som f.eks. jegere og sankere i den afrikanske bushen eller uteliggere og andre såkalte subkulturer i vårt eget samfunn)?

Nei, mener sosialantropolog Cicilie Fagerlid i en artikkel i den aktuelle utgaven av Norsk antropologisk tidsskrift. Fagerlid har vært på feltarbeid blant britiske sørasiater i London – blant velstuderte folk, oppdratt i de samme vestlige akademiske tradisjonene som antropologen selv. Fagerlid mener at en slik kontinuitet mellom antropologene og informantene er viktig å dokumentere – ikke bare for å kartlegge verdens mangfold. Den ansporer også til ny teoriutvikling innen antropologi.

Oppmerksomhet rundt overlapping og kontinuitet mellom verdensbilder må være del av det antropologiske prosjektet, mener hun:

Så hvis vi da ikke tar denne strukturalistiske versjonen av menneskelig tekning – altså at all tenkning er grunnet i gjensidig utelukkende kategorier som “vi” og “de andre” – som det hele og fulle fundament for det antropologiske prosjekt, men legger til at ideen om grenseoverskriding – identifikasjon, glidende overganger og delvise overlappinger – også ser ut til å være universelle tankeprosesser, vel så, vips, har vi et nytt epistemologisk grunnlag for kunnskapsproduksjon og verdensanskuelse.

antropologi.info har fått tillatelse fra rettighetshaverne (Cicilie Fagerlid, Norsk antropologisk forening og Universitetsforlaget) til å republisere artikkelen i full lengde.

>> les Cicilie Fagerlids tekst: Antropologi uten radikal annerledeshet. Når informantens og antropologens kunnskapsprosjekter konvergerer

SE OGSÅ:
Fagerlid kritiserer bl.a. Signe Howells definisjon av faget i læreboka “Fjern og nær”. Howell står også bak omstridte endringer i pensumslista ved Sosialantropologisk institutt i Oslo. Hun “ønsker å gi ferske studenter en forståelse av at sosialantropologi i første rekke befatter seg med studiet av ikke-europeiske samfunn og kulturer”, sa hun til Klassekampen nylig. >> les mer

Antatt vi mennesker begynner å bli mer og mer like. Har da antropologien mistet sin oppgave? Er det en forutsetning for antropologien som fag at det fins mennesker som er "radikalt annerledes" enn majoriteten (som f.eks. jegere og sankere i…

Read more

Feminister og urfolksromantikere som forskere: Hvordan holdninger påvirkerer forskningen

I juli har det har vært en interessant debatt om feministisk forskning. Lar enkelte kjønnsforskere det feministiske standpunktet overstyre forskningsresultatene sine, spurte vitenskapsteoretiker Cathrine Holst. – les mer i Klassekampen. (Se også Avviser Holsts kritikkFra forskning til politikk og En åpen vitenskap.

Her er et beslektet eksempel fra antropologien. Det dreier seg ikke om feministisme, men om miljøvern og urfolksromantikk som premissleverandør. Den tyske antropologen Maya Sabok Sir fornærmet informantene sine – samene i indre Finnmark – da hun sto fram og sa at “reindriftssamene er i ubalanse med naturen, og dermed med seg selv”. Hun hevder bl.a. at samene driver “grotesk ørnejakt”.

– Vi må lære å dele, skal fremtiden bli bedre. Det gjelder også i naturen. Reindriftssamene må dele med rovdyrene. Alt har en ånd. Ingenting er dødt, sa antropologen til Finnmark Dagblad.

Samene vil ikke lenger snakke med henne, men det rokker ikke ved hennes prosjekt:

– Men jeg vil det beste for samene. Og for naturen, understreker hun.

Ikke særlig antropologisk dette her og minner dessuten om litt mørkere deler av faghistorien.

>> les artikkelen “Samene et urfolk i ubalanse” i Finnmark Dagblad

>> les lederen i Finnmark Dagblad ” Urfolk i balanse”

Inspirert av antropologen Tad McIlwraith kan si: Hun har blandet rollen som økologisk antropolog med rollen som miljøaktivist >> les teksten “Environmental Anthropologist versus Environmentalist”

I juli har det har vært en interessant debatt om feministisk forskning. Lar enkelte kjønnsforskere det feministiske standpunktet overstyre forskningsresultatene sine, spurte vitenskapsteoretiker Cathrine Holst. - les mer i Klassekampen. (Se også Avviser Holsts kritikk - Fra forskning til…

Read more

To grasp the childrens’ point of view – Første notater om Childhoods-konferansen

– Hvis du vil forstå etnisitet, må du forstå barna. Det sa antropolog og sosiolog Richard Jenkins under konferansen Childhoods 2005 i Oslo som samler mer enn 1000 forskere fra hele verden. Konferansen begynte på onsdag 29.juni og avsluttes på søndag 3.juli.

Ikke bare i antropologien, men også i andre fag er forskere ute etter “to grasp the childrenes point of view”. En har valgt bort det evolusjonistiske perspektivet og ser barn ikke lenger som ufullstendige voksne, ser det ut til.

Richard Jenkins mente at vi ikke skal behandle studier på barn som et særskilt studiefelt. Ved f.eks. å studere hvordan barn “lærer etnisitet” under oppveksten, vil en få viktige innsikter i hvordan etnisitet konstrueres.

Flere innlegg handlet om hvordan barn kan involveres i forskningsprosessen. En metode som flere brukte er digital fotografi. Margaret Kernan lot fire- og femåringer ta bilder av favorittplassene sine. Bildene dannet grunnlaget for intervjuer med barna. Haiyu Yang brukte barn som forskere som intervjuet jevnaldrende (13 og 18 år gamle). Antropolog Nicola Critchlow fortalte om gjensidigheten som kan oppstå når en involverer barn aktivt (de spurte henne også om hvordan det er å være voksen). Et stort problem for henne var foreldrene som ofte “overstyrte” barnas ønske om å delta i forskningsprosjektet.

Forskere, formidling og journalistene

Til tross for det store antallet på forskere og agurktida, har ikke journalistene vist noe særlig interesse for konferansen. Hittil har kun Aftenposten skrevet en forhåndsomtale av konferansen.

Men uansett – langt fra alle forskere er flinke til å formidle stoffet sitt til uinnvidde. De fleste bruker unødvendig lang tid på innledningen, går seg bort i detaljer og klarer dermed ikke å få fram det vesentlige. Det er like mye et problem for tilhørere uten og med doktorgrad. Flere jeg snakket med ønsket seg litt mindre formelle måter å presentere artikler og papers på. Jeg savnet også en litt større kontekstualisering, en forklaring på hvorfor jeg burde være interessert i innlegget.

Forskerne på Childhoods-konferansen har mye spennende og viktig å si. Derfor må det legges til rette for at denne kunnskapen når ut.

En kunne også gjøre mer stoff tilgjengelig på internett. Det er mange abstracts å lese på konferansens hjemmeside. Men hvorfor er det eneste innlegget som ble lagt ut i fulltekst Kjell Magne Bondeviks åpningstale?

SE OGSÅ:
Fredsbygging – de unges utfordring (Redd Barna om konferansen)

- Hvis du vil forstå etnisitet, må du forstå barna. Det sa antropolog og sosiolog Richard Jenkins under konferansen Childhoods 2005 i Oslo som samler mer enn 1000 forskere fra hele verden. Konferansen begynte på onsdag 29.juni og avsluttes på…

Read more