feltarbeid metode etnografi | antropologi.info

“Generasjon K”: Antropologer med på erobringstokt?

Published on April 14, 2008 by lorenz Posted in antropologi utenfor akademia, business antropologi, feltarbeid metode etnografi, forbruk, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, ungdom oppvekst

Unge forbrukere studeres mer intensivt enn noensinne. “Generation Kartlagd är här”, fastslår Dagens Nyheter og portretterer blant annet to antropologer som undersøker ungdommers medievaner.

“Studier av unga är nästan det enda som efterfrågas”, sier Katarina Graffman som driver det antropologiske konsulentfirmaet InCulture som på oppdrag av Dagens Nyheter, Sveriges Radio och tidskriftenes arbeidsgiverorganisasjon Tidningsutgivarna kartlegger unge menneskers medievaner.

Vi leser om Graffmans medarbeider Viktoria Walldin som har fulgt en jente (“Aida”) i over flere måneder. Hun observerer og noterer når Aida tar T-banen med en venninne og diskuterer en artikkel av en moteblogger og når de henger rundt på et kjøpesenter.

Journalisten skriver noe interessant og tankevekkende (som minner på en tidligere kritikk):

Perioden från tidig barndom till 25-årsåldern är en kontinent som utforskas med allt större frenesi. Kartans vita fläckar ska fyllas igen, de unga ska erövras.

>> les hele saken i Dagens Nyheter

Katarina Graffman har tidligere vært med i firmaet Trendethnography som jeg har skrevet om tidligere. Hun er også blitt omtalt i Universitetet i Oslos forskningsmagasin Apollon.

På nettet fins det dessuten et paper av henne som heter The cruel masses: How producers at a Swedish commercial television production company construct their viewers (pdf)

SE OGSÅ:

– Antropologi er den nye frelsen innen forbrukerforståelse

New book critizises ethnographic methods in market research on children

– Godt marked for antropologiske firmaer

Starter opp et nordisk nettverk for erhvervs- og bedriftsantropologer

Duftende telefoner og etno-raids: Bedriftsantropologer på frammarsj

Studenter på feltarbeid for å designe espressomaskiner og lekeplasser

INTEL is hiring more than 100 anthropologists

Unge forbrukere studeres mer intensivt enn noensinne. "Generation Kartlagd är här", fastslår Dagens Nyheter og portretterer blant annet to antropologer som undersøker ungdommers medievaner.

"Studier av unga är nästan det enda som efterfrågas", sier Katarina Graffman som driver det antropologiske…

I fulltekst på nett: Ny oppgave forklarer frafall i yrkesfag

Published on April 7, 2008 by lorenz Posted in Danmark, feltarbeid metode etnografi, individ og samfunn, master-/ hovedoppgaver, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, ungdom oppvekst

Politikere snakker varmt om kunnskapssamfunnet og verdien av høyere utdanning. Samtidig klarer eller gidder mange ungdommer ikke å fullføre yrkesutdanningen de startet på. En sammenheng? Ja, mener antropolog Karin Daugaard Hansen.

I masteroppgaven (“speciale”) Etniske minoritetspiger – Etniske uddannelsespraksisser? prøver Karin Daugaard Hansen å finne ut hvorfor så mange “etniske minoritetspiger” faller fra erhvervsuddannelsen (yrkesrettet utdannelse).

Som seg hør og bør for en antropolog har hun ikke bare snakket med jentene men også deltatt i deres hverdag på skolen. I fem måneder fulgte hun unge jenter på et grunnkurs for tannklinikkassistenter. Blant de elleve hovedinformantene er det også to etnisk danske jenter. Fire av de ni minoritetsjentene falt fra.

Karin Daugaard Hansen fant ut mye interessant. For det første slår hun fast at frafallet ikke har noe med jentenes etniske bakgrunn å gjøre, men med storsamfunnets nedvurdering av ikke-akademiske utdannelser. Når de ikke lykkes, skyldes det bl.a. at jentene ikke er overbevist av verdien av sin egen utdannelse. Yrkesutdannelse er i jentenes øyne ikke en “ikke-uddannelse”. Jentene har overtatt den dominerende diskursen som ser boklig akademisk utdannelse som veien til det gode liv.

Antropologen mener det er på tide å utfordre det dominerende synet om at kun høyere utdannelse er en god utdannelse. En bør gjøre enn innsats for å legitimere, “at unge er andet og mere end deres erhverv eller uddannelse”.

En større anerkjennelse av ikke-boklig kunnskap og ikke-akademiske utdannelser ville ha en positiv effekt på fullføringen av yrkesutdannelser.

Jentene tok utdanningen ikke av lyst eller interesse, men av nødvendighet. Danmark er jo et vidensamfund. Politikere snakker om hvor viktig det er med utdannelse – spesielt høyere utdannelse. Jentene ville derfor helst ta høyere utdannelse. De havnet på yrkesfagutdannelsen fordi de ikke kom inn på gymnaset eller ikke klarte seg der. Veien til det gode liv, forklarer antropologen, hadde blitt stengt for dem.

De færreste hadde lyst å jobbe som tannklinikkassistent. Så hva gjør man for å få litt mening inn i den kjedelige skolehverdagen? En søker likesinnende. Venninnegrupper dannes. Det er på grunn av venninnegruppene jentene klarte å være på skolen åtte timer om dagen. I gruppen føler de seg anerkjent som sosialt relevant menneske. Det sosiale blir viktigere enn det faglige.

Allerede den første dagen er jentene på jakt etter jenter med venninnepotensiale. Og dette er jenter som heller ikke er de flinkeste og mest motiverte i skolen:

Jeg mødte mine informanter en mandag. Den mandag, de startede på grundforløbet for tandklinikassistenter og spændt sad i et stort auditorium og kiggede efter piger, der lignede nogen, de ville have noget tilfælles med – piger med venindepotentiale.
(…)
Faglighed og engagement i uddannelsen blev fra den første mandag konstrueret som et symbol på at være voksen og dermed uden social relevans. Denne pointe er afgørende for mine informanters uddannelsespraksis gennem hele grundforløbet.
(…)
Den faglige proces ekskluderes fra de sociale forbundenheder og boglighed konstrueres næsten som et tabu. Idealer om at møde til tiden, lave sine opgaver, begejstre sig for det faglige og få høje karakterer blev ekskluderet sammen med fagligheden og i stedet handlede mine informantgrupper i henhold til sociale idealer om ensartethed, ligeværdighed, autenticitet og loyalitet.

Denne måten å praktisere utdannelse på en måte plasserer informantene i en høy risiko for å falle fra:

Den sociale fællesnævner, man kunne forestille sig var oplagt for piger på en ny uddannelse, engageret ung elev, har i min felt den modsatte effekt – den truer med at ophæve de forbundenheder, der muliggør en meningsfuld væren-i-hverdagen.

Positioneringerne som uboglige unge skaber bestemte forventninger til ens gruppemedlemmer, ligesom det stiller bestemte krav til den enkelte. Disse forventninger og krav er ikke orienterede mod den faglige læringsproces, men mod den konstante reproduktion af venindepotentiale, dvs. social relevans.

Men som sagt er denne måten å praktisere utdannelse på en reaksjon på storsamfunnets nedvurdering av ikke-boklige utdannelser. Dessuten er utdanningen blitt individualisert. Det fins ikke lenger noen klasser men kun løse arbeidsgrupper og det legges vekt på egeninitiativ (“ansvar for egen læring”). Mange sliter med den typen undervisning:

Læreren forsøger forgæves at skabe et fagligt baseret arbejdsfællesskab igennem læringsstils-testen, men arbejdsgrupperne formes dog på baggrund af de tests, pigerne har udsat hinanden for, i de forrige dage. Tests, der har afgjort, hvem der har mere venindepotentiale end andre.

Det er ikke vanskelig å forstå jentenes strategier:

Gennem positioneringerne som uboglige unge, opprioriteringen af sociale relationer og -idealer over faglige elementer såvel som i eksklusionen af faglighed fra de sociale rum, fortalte mine informanter sig både i tale og praksis som prototypen på instrumentelle unge, der har valgt en erhvervsuddannelse.

Den eksistentielle skuffelse og usikkerhed tilbyder således en alternativ kontekst at forstå mine informanters eksklusionen af faglighed i, der gør den mere forståelig end kontekster, der vægter instrumentelle og selvrealiserende uddannelsesforståelser, modstandsstrategier eller faglige, sproglige og interkulturelle usikkerheder som forklaringsramme.

Antropologen kritiserer det ensidige fokuset på etnisitet som vi kan finne i en stor del av den eksisterende utdanningsforskningen. Dette fører til at mye forblir skjult for forskernes blikk. Danske jenter sliter med mange av de samme problemene som jenter fra Bosnia eller Palestina. Diskursen om kunnskapssamfunnet rammer både majoritets- og minoritetsjenter.

Hun forklarer:

Min analyse af etniske minoritetspigers uddannelsespraksis og frafald fra erhvervsuddannelserne, er således mere korrekt formuleret som en undersøgelse af uboglige unge pigers uddannelsespraksis og frafald, da positionen som uboglig ung i højere grad forklarer deres uddannelsespraksis end etnicitet.
(…)
Gruppen af piger med lave uddannelsesforudsætninger består (…) af flere etniske minoritetspiger end majoritetspiger. Lighederne mellem Ann, min ene etnisk danske informant, og mine fem minoritetsinformanter, der oplevede samme skuffelse som hende, foreslår dog, at den skuffelse, der følger den manglende maskering af reproduktionen af social ulighed, ikke per se skal lokaliseres i en etnisk baggrund.

Skuffelsen opstår i et spændingsfelt mellem lave grader af kapital i hjemmet, der skaber relativt ringe uddannelsesforudsætninger og den dominerende uddannelsesdiskurs, der skaber høje uddannelsesforventninger – dvs. i fraværet af den konkurrerende uddannelsesdiskurs, der lader erhvervsuddannelser fremstå som de oplagte og rette uddannelser.

Oppgaven er veldig spennende og godt skrevet. Jeg er glad over at jeg fikk lov av forfatteren til å legge ut både oppgaven og feltrapporten om feltarbeidet blant jentene. Oppgaven ble først omtalt i Weekendavisen for en uke siden.

>> last ned oppgaven “Etniske minoritetspiger – Etniske uddannelsespraksisser?”

>> last ned feltrapporten “Destination: Uddannet!”

Se også to saker i Information om temaet: Regeringens forsøg på at mindske frafaldet på erhvervsuddannelserne er slået fejl og For de studerende på erhvervsuddannelserne betyder individualisering og akademisering stigende frafald.

Jeg har tidligere kritisert den nedlatende og kunnskapsløse holdningen overfor “uboklig” kunnskap i innlegget Arbeid uten kunnskap?

I masteroppgaven ("speciale") Etniske minoritetspiger - Etniske uddannelsespraksisser?…

Intervju: På feltarbeid blant fattige jenter og millionærer i India

Published on March 25, 2008 by lorenz Posted in Asia, feltarbeid metode etnografi, islam, Kunst og kultur, portretter og intervjuer, religion kosmologi, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Allerede som 17-åring oversatte hun tekster av Thomas Hylland Eriksen fra norsk til tsjekkisk. Nå henger 22-årige Tereza Kuldova fra Universitetet i Oslo rundt med fattige jenter og rike forretningsfolk i Lucknow i India. Hun er nemlig på feltarbeid for å studere relasjonene mellom hinduer og muslimer. Men antropologistudenten er også kunstner. Snart skal hun vise fram sine bilder i byens beste galleri.

antropologi.info: Så du er allerede etablert og kjendis i Lucknow? Hvordan fikk du det til? Jeg snakket nylig med en kriminolog som kombinerer det å være forsker med det å være skuespiller. Høres ut som om du gjør det også?

Tereza Kuldova: Kjendis? Langt fra… Men det kommer, hehe, men etablert kan man si. Utstillingen er fra 5. – 11. mai, så da kommer alle journalister. Det blir litt spennende. Nå jobber jeg med nye malerier og begynner å lage plakater, invitasjonsbrev osv.

Hvordan fikk jeg det til? Vel, første dagen da jeg kom til Lucknow (i januar 2008) traff jeg Ram Advani. Alle akademikere som har vært i Lucknow vil vite hvem jeg snakker om… En gammel mann som eier en bokhandel som han etablerte etter partition, da han var nødt til å forlate Pakistan og bosette seg i India.

Han har en utrolig oversikt over bøker. Hans bokhandel er et sted hvor alle akademikere og forskere kommer for å få råd over en kopp te, hvor de snakker og diskuterer i timevis om alt fra sin forskning til sitt privatliv.

Takket være ham hadde jeg det ganske travelt allerede under den første uken av feltarbeidet mitt… Det hadde jeg aldri drømt om. Jeg har fått innpass i et stort nettverk av akademikere, kunstnere og mennesker som jobber i chikan-industrien: businessfolk, mennesker som driver NGOer og en del politikere. Mye handler om networking… Og om hvor flink man er i å spille innen forskjellige miljøer.

På dette området har jeg lært utrolig mye her. Normalt er man ikke vant til interaksjon med et så stort spektrum av folk.

Til daglig må jeg for eksempel skifte mellom tradisjonelle indiske klær i en landsby hvor jeg snakker hindi med fattige muslimske jenter som lager chikan-broderi og som tjener rundt 600 Rs / måned, og et kulturarrangement i kveld, hvor jeg treffer mennesker som tjener flere millioner Rs i året (og som i sin business er avhengig av jentene som jeg besøkte tidligere på dagen).

Man må ha en sans for hvordan en bør oppføre seg i visse situasjoner. Noen ganger er man mer kunstner enn forsker, andre ganger heller en naiv student som trenger hjelp eller en vakker vestlig kvinne i hi-fashion-kjole som bare er litt nysgjerrig, eller en annen gang en fattig student som forstår fattige folks lidelser. It’s just Goffman!

Og angående byens beste galleri… Jeg tror at mine malerier er fine nok, so I just simply deserve that anyway (ler).

Du har oversatt en bok av Thomas Hylland Eriksen til tsjekkisk? Hvor gammel var du da? Høres ut som en kjempeoppgave? Hvordan gikk du fram?

– Boken er et utvalg av Hylland Eriksens tekster, ”The best of Eriksen” som vi kaller den. På norsk heter den “Kulturforskjeller i praksis: perspektiver på det flerkulturelle Norge”. Hvor gammel var jeg? Vel, jeg begynte å studere norsk på et kveldskurs i Praha da jeg var 15. To år senere oversatte jeg “Kulturterrorismen”, men bare for meg selv. Jeg elsket pamfletten. Det var på den tiden jeg møtte Thomas Hylland Eriksen for første gang.

Jeg husker hvordan jeg satt med han i favorittkafeen min i Praha sentrum og lyttet til hans interessante historier om norske antropologer, Norge, Mauritius og om oppdragelsen av barna hans. Han snakket så fort og på den tiden var det veldig krevende å følge med, han var jo den første nordmannen jeg snakket med i mitt liv. Men han imponerte meg veldig, uforglemmelig….

Etter gymnaset begynte jeg å studere sosialantropologi ved University of West Bohemia og traff en ung lærer der, Marek Jakoubek, som brukte Hylland Eriksens “Ethnicity and Nationalism” i introduksjonskurset. Jeg viste ham oversettelsen min, og han ble imponert. Han fikk ideen om at vi kunne lage en samling av Eriksens tekster. Jeg ville oversette ti tekster fra norsk og han tre fra engelsk. Det tok cirka ett år før boken (med mitt maleri på omslaget) ble ferdig. Men den ble først publisert i februar 2007, da jeg allerede var i Oslo.

I begynnelsen gikk det veldig langsomt, jeg kunne bruke hele dagen på å oversette fire sider, men etter hvert kom de rette ordene raskere og raskere. Nå har jeg jobbet med oversettelser for en ethnicity-reader på tsjekkisk (fra engelsk) – grunnleggende tekster som Barths Introduction, tekster fra Jenkins, Eriksen, etc. – og gjennomsnittlig klarer jeg 15 sider om dagen.

Det viktigste er å være veldig flink i sitt eget språk. Man må være kreativ når man oversetter. Av og til må man omskrive setninger, eller slette setninger av forfatterens tekst og finne på små setninger å fylle teksten med. En oversettelse er et resultat av oversetterens interne diskusjon med forfatteren. Man må finne en passende stil for en konkret forfatter. Det er for eksempel en stor forskjell mellom måten jeg har oversatt tekster fra Hylland Eriksen og Fredrik Barth på.

Og en viktig ting å huske – som Bankim Chandra Chatterjee har sagt for lenge siden: “You can translate a word by a word, but behind the word there is an idea, the thing which the word denotes, and this idea you cannot translate, if it does not exist in the language of people you are translating” (Chatterjee 1986: 61).

Kan du fortelle litt mer om hindu-muslim relasjoner i Lucknow? Virker som en fredelig oase i et ellers konfliktfylt landskap? Jeg leser i Wikipedia “Lucknow has always been a multicultural city”

– Wikipedia har rett. Byens historie er en viktig faktor for de fredelige relasjonene. Problemer oppstår av og til mellom shia- og sunnimuslimer (de har lange historiske røtter), men ikke mellom hinduer og muslimer. Jeg kan ikke gå inn i historien her og nå, alle kan jo gå og sjekke selv, men skal bare nevne et interessant og kanskje antropologisk viktigere aspekt: Og dette er gjensidig økonomisk avhengighet.

Cirka 40-50% av byens befolkning er til en viss grad avhengig av chikan-industrien. Chikan er tradisjonelt broderi som er laget av muslimske kvinner, og i de siste årene også av noen få hindu-kvinner i landsbyer rundt Lucknow (den ble popularisert i Bollywood og størst innkjøpskaft ligger i Mumbai (Bombay) og Delhi, i selve Lucknow er chikan ikke så populær). Hinduer er tradisjonelt traders-cum-entrepreneurs (igjen i de siste årene er det flere og flere muslimer i denne posisjonen).

På grunn av denne økonomiske avhengigheten ville potensielle konflikter være ødeleggende for en stor del av befolkningen. Økonomisk samhandling gjør også at mennesker vet mer om hverandre, og identitetspolitisk propaganda har få sjanser for å lykkes.

En annen faktor er det sekulære verdensbildet av shiitske Nawaber. De har for eksempel bygget de vakre imambaraene rundt hele byen, som ble til steder av tilbedelse for alle mennesker – uansett religion.

Det finnes også mange likheter mellom religiøse festivaler av (ikke bare) shiamuslimer og hinduer i byen: Man finner lett hinduer i Moharram-prosesjoner eller i fire-walking-ritualer.

Så alle disse faktorene spiller sammen og skaper et spesifikt urbant landskap med spesifikke relasjoner… Bare 60 km herfra er Kanpur, hvor muslim-hindu relasjoner er veldig forskjellige (cf. Frøystad 2005).

Men man må ikke være altfor euforisk. En kan få en følelse av at toleransen er en veldig pragmatisk og instrumentell ting. Mine data bekrefter det: Det som skjer bak alle smilene er vidunderlig. Som Nehru sier: “The real thing to my mind is the economic factor. If we lay stress on this and divert public attention to it we shall find automatically that religious differences recede into the background and a common bound unites different groups. The economic bond is stronger than the national one.” (Nehru 1972-82, 5:203).

De fleste har et personlig forhold til feltarbeidstemaet. Hvordan er det med deg? Hva fikk deg til å dra dit?

– Det ser ut som om jeg er ikke en av de fleste da… Det som fikk meg til å dra hit var selve problemstillingen. Dessuten ble det ikke skrevet mye om det. Jeg tror at man må ha litt avstand og den får man ikke (eller jeg ville ikke fått den) hvis man studerer noe som er altfor nær ens hjerte. Man har tendensen til å overse visse aspekter, bruke alt for mye følelser i sin forståelse av situasjoner.

Vært morsomt så langt eller også hatt obligatorisk feltarbeidsdepresjon?

Ikke noen depresjoner så langt! Har ikke hatt tid til det ennå, men varmen kommer, alt blir langsommere, så kanskje i mai (ler).

Hva syns du om (felt-) blogging? Du har mer sans for å legge ut youtube-videoer enn å skrive om opplevelsene dine? Leser du andre antropologi-blogger?

– Blogging kan være veldig nyttig. Men for meg og mitt feltarbeid fungerer det ikke helt. Menneskene jeg jobber med snakker engelsk og alle ville gjenkjenne hvem jeg snakker om. Informasjon sprer seg fort her. Jeg kan ikke risikere å skape trøbbel i feltet ved å skrive noe som kanskje heller burde være en hemmelighet. Det er en ting. Jeg kunne skrive morsomme historier om rickshaw-førere som vil gifte seg med meg, og gutter som følger meg på gata hver dag og ber meg om å være deres venn… Men det er ikke mitt emne og jeg har egentlig ikke tid til å skrive om det heller.

Jeg foretrekker å presentere et ferdig produkt til leserne. På bloggen min kan man derfor finne artikler som er ferdige og ikke mye mer… Og ja, videoer fra moharram. Jeg føler meg litt ukomfortabel med den unfinished nature av bloggtekster, selv om egentlig alle tekster forblir for evig unfinished.

Andres blogger kikker jeg av og til på. Jeg følger jo med bloggere av mine informanter. Så lenge man kan analysere dem og de er relevante for oppgaven min, så er jeg fornøyd (ler).

Andre ting du gjerne vil si til oss foran skjermen?

Greetings from Lucknow!

MER INFO:

Tereza Kuldovas blogg

Tereza Kuldovas bilder på flickr

Tereza Kuldovas AnthroArt Gallery

På bloggen sin har hun bl.a. lagt ut følgende artikler:

Caste as Reflected in the Indian Politics after Independence

Anthropology in the Era of Postnationalism? Critical Comments on Arjun Appadurai

Power, Resistance and their Religious Manifestations: The Cases of the Colonial and Postcolonial Period

A Glimpse on the Hindu Nationalist Ideology & Religiopolitics

Noter
Chatterjee, Partha. 1986. Nationalist Thought and the Colonial World. Delhi: Oxford University Press.
Frøystad, Kathinka. 2005. Blended Boundaries: Caste, Class, and Shifting Faces of ”Hinduness” in a North Indian City. Oxford University Press.
Nehru, Jawaharlal. 1972-82. Selected Works of Jawaharlal Nehru. New Delhi: Orient Longman.

Bloggende Inger i India og Rakel på Malta

Published on February 18, 2008 by lorenz Posted in feltarbeid metode etnografi, formidling, kunnskapsdeling på Internett, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Ifjor feiret hun Samefolkets dag i New Delhi, nå er antropologistudenten på feltarbeid blant tibetanere i Dharamsala for å studere tibetansk medisin – og blogger. Det har skjedd en del på bloggen siden jeg kikket sist, Inger Kristine Vasstveit har kommet igang med prosjektet sitt.

For å forstå tibetansk medisin, må man forstå tibetansk kultur og levemåte, skriver hun og det betyr å leve sammen med en gjeng tibetanere i India:

Jeg sover paa “sofaen” i “stua”, sammen med en tibetansk fyr. I rommet ved siden av deler tre andre tibetanere to senger. Vi har et lite kjoekken, og et lite baderom. Vi har kun vann mellom 07.00 – 09.00 om morgenen – og vannet er kaldt. Vil vi ha varmt vann maa vi koke det. Tennene pusses paa kjoekken, og dusjen er en liten balje og spes med en gryte kokende vann. Jeg blir behandlet som en dronning, og faar servert frokost, lunsj og middag.

(…)

Det som taerer mest paa, er samvittigheten av aa bo og spise gratis dag etter dag. Jeg har tatt dette opp med folkene, men de blir sinte, og sier:

– du forstaar ikke kulturen vaar! Vi gir deg det du vil ha, og naar vi kommer til Norge, behandler du oss paa samme maate!

>> besøk Inger’s blogg

En annen bloggende antropologistudent – Rakel M Hansen – befinner seg på Malta. Hun har vært på øya et par uker og er fortsatt på utkikk etter gruppen hun skal studere. Hva er det en antropolog gjør på begynnelsen av feltarbeidet?

Så, hva har jeg gjort? Jeg har vært en kveld på byen med maltesiske jenter, jeg har vært på utflukt med et ektepar som nå er mine gode venner (nei, ikke maltesiske de heller), etablert ”butikk-venner” som jeg besøker nesten daglig (har blitt godt kjent med fire jenter/damer som jobber i hver sin butikk her i Valletta), funnet et fast sted å kjøpe grønnsaker, avisen, melk og brød (alle ulike ”tradisjonelle” butikker), snakket med mange ukjente mennesker på gaten, hatt et intervju med en prest, vært på kino med maltesiske antropologistudenter(Kite Runner, anbefales!), vært på konsert med National orkestret fra Malta (naboen min spiller der), vært på Kinesisk opera og akrobatikk show, sett en lokal drama gruppe fremføre, vært på politisk fotballkamp uten å se fotball.. and this is how the days go by…… J

Bortsett fra å snakke med mennesker ”som møter meg på min vei” i Valletta, har jeg bestemt meg for å oppsøke mange flere mennesker og gjøre intervjuer (prester, nonner, politikere, sosialarbeidere).

>> besøk Rakels blogg

En av de få andre nordiske feltarbeidsblogger (som jeg vet om) er danske Nanette Andersen i Cape Town som jeg skrev tidligere om. Doktorgradsstipendiat Cicilie Fagerlid er imidlertid tilbake fra feltarbeidet i Paris, antropyton også.

SE OGSÅ:

Professor lets students blog their field experiences: More than 20 new blogs online!

Blogging as a Research Tool for Ethnographic Fieldwork

On fieldwork: “Blogging sharpens the attention”

Fieldblogging from Nicaragua

Blogger får Universitetets formidlingspris

Ifjor feiret hun Samefolkets dag i New Delhi, nå er antropologistudenten på feltarbeid blant tibetanere i Dharamsala for å studere tibetansk medisin - og blogger. Det har skjedd en del på bloggen siden jeg kikket sist, Inger Kristine Vasstveit…

Ble frarådet å dra på feltarbeid i Oslo

Published on November 30, 2007 by lorenz Posted in byforskning, feltarbeid metode etnografi, master-/ hovedoppgaver, Norge, portretter og intervjuer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, utdanning

Det står åpenbart ikke så bra til med antropologisk byforskning i Oslo: Rundt ti masterstudenter som ville gå på feltarbeid i Oslo ble frarådet fra enkelte på Sosialantropologisk institutt i Oslo i å gjøre det. Dette forteller Vibeke Hoem som har skrevet en oppgave om norsk-pakistanske og norsk-tyrkiske jenters valg av høyere utdannelse og studiehverdag i Oslo. Hun mener det trengs heller mer enn mindre storbyantropologi.

En av grunnene for denne motstanden var at det “fantes få som hadde kunnskap på dette feltet til å kunne veilede oss på Instituttet”, sa hun i et intervju med Samfunnsvitern (ikke på nett).

Jeg snakket med antropologen om oppgaven:

>> les intervju med Vibeke Hoem på hjemmesiden til forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge (Culcom)

>> last ned oppgaven

En av de andre som gikk på feltarbeid i Oslo er Elisabeth Skoglund Johnsen. Jeg omtalte oppgaven tidligere, se På nett: Masteroppgave om fotballsupportere i Klanen (Vålerenga)

SE OGSÅ:

Antropologisk byforskning – nytt temanummer av Tidsskriftet Antropologi

Hjemme bra, men borte best? – Fagkritisk dag om feltarbeid

Bysamer forsømt av forskningen

Å være moderne same i Oslo – Astri Dankertsens masteroppgave i sosialantropologi

Tverrfaglig forskningsprosjekt avslører romantiske forestillinger om Grünerløkka

Urban anthropologist: “Recognize that people want to come to the big cities”

“A postcolonial urban apartheid”: Two anthropologists on the riots in France