search expand

– Ingen hindunasjonalisme i Danmark

I 1992 rev radikale hinduer ned en moske i India. Finner en mer politisert og lidenskapelig versjon av hinduismen fotfeste i Danmark? Nei, mener Stig Toft Madsen fra Nordisk Institut for Asien Studier. Sammen med antropologen Kenneth Nielsen forsker han på “Organiseret hinduisme i Danmark”.

Til nettstedet religion.dk sier Stig Toft Madsen at hinduer i Danmark er langt mer moderate og ikke interessert i konflikter med andre religioner. Forsøk på å organisere hinduerne i Danmark lyktes ikke noe særlig. Der er to hindu-diasporaer i Danmark som ikke har mye til felles: Indere fra Nordindien, som bor stort sett i Københavnsområdet og flyktninger fra Sri Lanka, som er konsentrert i Jylland.

Hinduenes viktigste prosjekt har vært å etablere et tempel for alle uansett hvor de kom fra og hvilken form for hinduisme de praktiserte. Men bestrebelsene skapte minst like mye splittelse som enhet.

>> les hele saken på religion.dk

>> Kenneth Nielsen: Ideologier på arbejde. En analyse af hindunationalisme og politisk mobilisering

I 1992 rev radikale hinduer ned en moske i India. Finner en mer politisert og lidenskapelig versjon av hinduismen fotfeste i Danmark? Nei, mener Stig Toft Madsen fra Nordisk Institut for Asien Studier. Sammen med antropologen Kenneth Nielsen forsker…

Read more

“Sultestreik – et språk nordmenn ikke er vant til”

Idag er Verdens flyktningdagsultestreiken av afghanske flyktninger i Oslo har pågått i flere uker. Antropolog Ingunn Dahle har skrevet en fin kommentar der hun prøver å forklare reaksjonen på denne aksjonsformen. Som også Alf Skjeseth påpeker i Klassekampen: “Ikkje sia samane sveltestreika mot Alta-utbyggjinga for 25 år sia, har ein aksjon av denne typen utfordra styresmaktene i Norge så sterkt”.

Dahle skriver:

Sultestreik er ikke et språk nordmenn er særlig vant til. I tillegg er Norge kanskje det sted i verden med størst krav til konformitet. Du må være som oss og gjøre som oss for å bli lyttet til. Derfor har det vært lett for nordmenn å ta avstand fra, og definere afghanerne foran Domkirken som uartikulerte, ja kanskje barbariske. Mennene på gresset tilhører ikke det gode lag, de snakker med store bokstaver fra et alfabet vi ikke kjenner. For nordmenn har ikke krig. Vi vet ikke hva det vil si å ikke kunne planlegge fremtiden.

(…)

Medievinklingene har ofte gitt inntrykk av at afghanerne på gresset er kranglevorne, mørke menn som ikke vil gi seg. Det som møter deg når du tar turen til Domkirken, er alt annet enn krigshissing. Zahir Athari, de sultestreikendes talsmann, er imøtekommende og fokusert. På spørsmål om hvorfor man benytter sultestreik som virkemiddel, svarer han: “Fordi det er dette asylsøkere og flyktninger gjør”. Dette vitner om en intens rolleomfavnelse. Afghanerne på gresset har fått tildelt rollen som asylsøkere og flyktninger, ergo oppfattes sultestreik som legitimt verktøy. Derfor er dette dypest sett en forhandling om hvem man skal være og hva slags liv man skal leve.

(…)

På spørsmål om hva slags liv de håper på hvis de skulle få bli i Norge, blir Athari ettertenksom. “Jeg tror det handler om å slutte å være underveis, og å få planlegge livet sitt. Jeg har vært på veien i syv år; først i Tyrkia, så i Hellas, og nå to og et halvt år i Norge, og det er mange i teltet som har levd som meg.” Det hele blir plutselig tydeligere når kjæresten tar hånden hans før han avslutter med dette: “Det handler om å få lov til å starte noe, å planlegge livet sitt.”

>> les hele saken i Aftenposten

>> Sultestreiken.net – løpende oppdatering om sultestreiken og medieklipp

Demonstrasjon på onsdag 21. Juni kl 17.00 utenfor Domkirken i Oslo.

SE OGSÅ:

Mads Gilbert: Kjære afghanske brødre

Marie Simonsen: Farlig sult. Sultestreiken en påminnelse om hva som står på spill for flyktningene

Manipulering med begreper? Statsråd Bjarne Håkon Hanssen snakker om flyktninger, mens afghanerne som sultestreiker er asylsøkere (utrop.no)

Pål Hellesnes: Det afghanske korthuset: Hvorfor denne steile insisteringa fra regjeringa sin side på at afghanerne må ut nå? Svaret er å finne i Norges Afghanistan-politikk.

Bløff om FN-godkjenning: Regjeringa har lovt FN-godkjenning av «trygg retur». Slike rutinar finst ikkje (Klassekampen)

tiramteatret med mange gode kommentarer om sultestreiken

OPPDATERING:

Afghanere avsluttet sultestreik med jubel (Aftenposten, 21.6.06)

Idag er Verdens flyktningdag - sultestreiken av afghanske flyktninger i Oslo har pågått i flere uker. Antropolog Ingunn Dahle har skrevet en fin kommentar der hun prøver å forklare reaksjonen på denne aksjonsformen. Som også Alf Skjeseth påpeker i…

Read more

Feltarbeid blant tolker: Er det viktig hva innvandrerne har å si?

Hilde Fivas masteroppgave i sosialantropologi er førstesideoppslag i gårsdagens Klassekampen. Feltarbeidet blant tolker avslørte at rettssikerheten til språklige minoriteter ikke blir ivaretatt: Staten svikter sin informasjonsplikt når de ikke sørger for skikkelig tolking i møte med individet, sier hun til Klassekampen.

Det kreves nemlig ingen formelle kvalifikasjoner for å jobbe som tolk i Norge. Overraskende få har gjennomført eller bestått språktester, oversettelseskurs eller tolkeutdanning, og det er 93 prosent stryk på den statlige autorisasjonprøven.

Det hender også at tolken sendes hjem, fordi dommeren bestemmer seg for at det ikke er bruk for tolk. En dommer sa til antropologen:

“Det får være grenser for hvor mye ressurser vi skal bruke på å forsikre oss om at akkurat det samme blir sagt på begge språk. Jeg mener, det er jo ikke noe bevis for at det påvirker utfallet av saken.”

Hilde Fiva er selv en av få tolkene med statsautorisasjon. Men som de fleste andre startet hun uten noen formelle kvalifikasjoner, leser vi:

– Jeg var 20 år, hadde tatt videregående i USA og overbeviste et privat tolkebyrå om at det gjorde meg kvalifisert til å tolke, forteller Fiva.

Tre dager etterpå fikk hun sin første jobb som tolk i en rettssak.

– Det var ingen vanskelig sak, og det gikk helt greit, men det er likevel helt klart at det ikke er forsvarlig, sier Fiva.

>> les hele saken i Klassekampen

>> last ned hele oppgaven “In Other Words. A Study of Interpreting in Oslo

OPPDATERING:

Intervju med Hilde Fiva: – Det er majoriteten som er problemet

Hilde Fivas masteroppgave i sosialantropologi er førstesideoppslag i gårsdagens Klassekampen. Feltarbeidet blant tolker avslørte at rettssikerheten til språklige minoriteter ikke blir ivaretatt: Staten svikter sin informasjonsplikt når de ikke sørger for skikkelig tolking i møte med individet, sier hun til…

Read more

Heller polakk enn pakkis: Det ekskluderende arbeidsliv er kostbart

Selv om det fins nok kvalifiserte arbeidere med minoritetsbakgrunn, foretrekker bedriftsledere å hente arbeidere fra Polen og Latvia. Østeuropeerne får jobben selv om de ikke snakker norsk. Hva er dette som gjør dem mer attraktivt, lurer antropolog Long Litt Woon i en kronikk i Aftenposten på:

Det er en tankevekker at det pr. i dag er ca. 15 000 registrerte arbeidsledige innvandrere. I tillegg har Statistisk sentralbyrå regnet ut at det er en undersysselsetting i gruppen på ca. 30 000 årsverk, minst. Potensialet for sysselsetting av bosatte innvandrere er med andre ord stort. Man trenger ikke doktorgrad i samfunnsøkonomi for å forstå at det ekskluderende arbeidsliv er kostbart – ikke bare for innvandrerne selv, men for samfunnet.

Manglende norskkunnskaper er tydeligvis ikke en hindring for ansettelse av østeuropeere. Hvilke egenskaper gjør dem likevel attraktive for norske arbeidsgivere? Sagt på en annen måte, hvilke egenskaper hos arbeidsledige innvandrere gjør at disse er tilsvarende lite attraktive? Er det fordi de mangler kompetanse innen bygg og anlegg eller fordi de er blitt så integrert at de ikke vil plukke jordbær? Eller er det fordi de vil ha norske lønninger?

>> les hele kronikken i Aftenposten

Selv om det fins nok kvalifiserte arbeidere med minoritetsbakgrunn, foretrekker bedriftsledere å hente arbeidere fra Polen og Latvia. Østeuropeerne får jobben selv om de ikke snakker norsk. Hva er dette som gjør dem mer attraktivt, lurer antropolog Long Litt…

Read more

Fram med den dagligdagse kosmopolitismen

Det forskes mye på rasisme og diskriminering. Men i det siste har samfunnsvitere begynt å interessere seg for de mer vennligsinnede holdningene til andre – som for eksempel kosmopolitisme. – Kosmopolitisme kan sammenlignes med å respektere røykeforbudet: En tar hensyn til hverandre fordi en anerkjenner at en lever i den samme verden uten at en trenger å være enig i hva som er det gode liv, påpekte Thomas Hylland Eriksen i et paper, skrevet for konferansen Cosmopolitanism and Anthropology ved University of Keele.

Nesten alle innledere tok et oppgjør med den utbredte forestillingen om at kosmopolitisme er noe som er karakteristisk for yrkesnomader med stresskoffert fra “Vesten”.

>> les oppsummeringen min av konferansen

SE OGSÅ:

For mer kosmopolitisme – ny bok: “Verdensborgeren som pædagogisk ideal”

Kulturkamper og diskriminering: Hjelper kosmopolitisme?

For an Anthropology of Cosmopolitanism

Det forskes mye på rasisme og diskriminering. Men i det siste har samfunnsvitere begynt å interessere seg for de mer vennligsinnede holdningene til andre - som for eksempel kosmopolitisme. - Kosmopolitisme kan sammenlignes med å respektere røykeforbudet: En tar hensyn…

Read more