search expand

Rethinking Nordic Colonialism! Nordisk kolonialhistorie fram fra glemselen

plakat “Rethinking Nordic Colonialism” heter et interessant utstillingsprosjekt som tar for seg en glemt og mørk del av nordisk historie. For første gang blir den nordiske kolonialhistoria presentert i et globalt historisk og politisk perspektiv, skriver Dan Jönsson som skildrer sine første inntrykk etter at prosjektet startet i Reykjavik i mars:

Hur hänger Grönlands framtid ihop med situationen för tredje världens arbetarkvinnor och med kriget mot terrorismen? Hur påverkar den nordiska kolonialhistorien vår syn på dagens invandring? Borde vi be om ursäkt?
(…)
Här ställs frågor om historisk skuld och kulturella rättigheter, om det kollektiva och det individuella minnet, om konstens politisering kontra politikens estetisering, om historieskrivningen som marknadsföring & Vilket är viktigast? Var ska man börja?

>> les hele saken i Dagens Nyheter

I pressemeldingen (pdf) leser vi:

Selv om de nordiske koloniene er avviklet (nesten da), er ikke koloniseringen et overstått kapittel. Regionen kan i dag sies å befinne seg i en postkolonial tilstand med tydelige spor fra koloniseringen. I de tidligere koloniene vil man f.eks. kunne støte på frustrasjon over ikke å bli hørt,forstått og respektert, samtidig som man har splittede følelser i forhold til fortidens kolonisatorer.
(…)
Det Nordiske Institutt for Samtidskunst, NIFCA, står bak det visjonære prosjektet som kombinerer utstillinger med workshops, konferanser, høringer og happenings på Island, Grønland, Færøyene og det samiske området i Finland. 56 anerkjente kunstnere, teoretikere, politikere og
grasrotaktivister fra hele verden deltar i prosjektet som varer fra 24. mars til 25. november 2006.

>> prosjektets hjemmeside

Litt mer info om bakgrunnen gir teksten Exhibition Proposal. Vi finner et utdrag fra “What Is Danish Racism? av idehistorikern Kim Su Rasmussen som skriver:

“Another aspect, which is important in order to understand the complexity of the current racism in Denmark, concerns a pervasive historical repression of Denmark’s colonial history. In my opinion, there exists amongst the ordinary Dane a pervasive denial of the history of Danish slave trade and the Danish slave colonies in the West Indies.”

Teksten fortsetter slik:

According to Su Rasmussen, this denial is not accidental. Denmark’s imperial history (…) paints a picture of the Danes, which is in direct conflict, if not incompatible, with Danish self-perception today as a liberal, tolerant, progressive people.
(…)
It could be argued that this historical repression is characteristic of the other Scandinavian countries also. Sweden’s past colonial activities in the Baltic, the Caribbean, and the Cape Coast, and Norway’s present-day claim to possessions in the Arctic and Antarctica are toned down. The devastating effect that Swedish, Norwegian, and Finnish colonization has had, and continues to have, on the indigenous Sámi people living within their respective realms is also played down in favor of a massive exploitation of Sámi identity by the tourist industries of these countries.

>> les hele Exhibition Proposal (pdf)

SE OGSÅ:

Wikipedia om Danmarks kolonitid

Nett-Utstilling om slavehandelen (Liverpool Maritime Museum skriver bl.a. “The main European nations involved in slaving were Portugal, Spain, Britain, France, the Netherlands, Denmark and Sweden”)

Ny bok: “Kolonialismens svarta bok”

Menneskeutstillinger og myten om hvit overlegenhet

plakat

"Rethinking Nordic Colonialism" heter et interessant utstillingsprosjekt som tar for seg en glemt og mørk del av nordisk historie. For første gang blir den nordiske kolonialhistoria presentert i et globalt historisk og politisk perspektiv, skriver Dan Jönsson som skildrer sine…

Read more

Tvilsom “mangfoldsmobilisering” i Sverige?

Som nevnt tidligere, har Sverige utnevnt 2006 til et “Mångkulturår”. Morgenbladet oppsummerer debattene i Sverige. Formålet med året er å øke innvandreres muligheter til å delta i kulturlivet. Offentlig finansierte kulturvirksomhetene skal speile det etniske og kulturelle mangfoldet i dagens Sverige. Dette skal gjelde både produksjoner, ansettelser og publikumssammensetning.

Men som så ofte, så hjelper det lite at tanken bak er god, når begrepene en opererer med er upresisise. For: Hva er mångkultur?

Sosialantropolog ved Malmö Högskola Aje Carlbom sier til Morgenbladet:

– Hvem representerer hvem? Skal tre nordmenn som er innvandrere representere afrikanere? Svenske myndigheter verner om det gammeldagse synet på kultur hvor man forsterker det som er annerledes hos minoritetene, samtidig som man ser dem som en homogen gruppe.

Anne-Britt Gran, kulturforsker ved BI i Oslo sier:

– Man har en tendens til å antropologisere innvandrerkunstnere og i verste fall betrakte dem som amatører. Kunstlivet er kanskje det aller siste stedet hvor minoriteter vil bli integrert, fordi man tviholder på en vestlige kanon og vestlige kvalitetskriterier.

Likevel mener hun at Sverige er på rett vei:

– På tross av kritikken forsøker de å gjøre noe. Jeg vil oppfordre Trond Giske til å sette i gang liknende tiltak.

>> les hele saken i Morgenbladet

>> Så det finns en sorts svensk kultur och så mångkultur? Debatter om “Mångkulturåret”

Som nevnt tidligere, har Sverige utnevnt 2006 til et "Mångkulturår". Morgenbladet oppsummerer debattene i Sverige. Formålet med året er å øke innvandreres muligheter til å delta i kulturlivet. Offentlig finansierte kulturvirksomhetene skal speile det etniske og kulturelle mangfoldet i dagens…

Read more

– Saksbehandlere tar motet fra somaliere

En av tre somaliere i Danmark opplever, at saksbehandlerne i kommunene tar motet fra dem, når det gjelder jobbsøk. Det gjelder spesielt kvinner med hijab. Dette fant antropolog Christina Jagd ut som holder på med en doktorgrad om somaliere i Danmark:

– Rigtig mange kvinder har fået den besked af deres sagsbehandler, at tørklædet er en barriere for, at de kan komme i arbejde. Så mange opgiver troen på, at det kan lykkes for dem. De opgiver, selv om de virkelig gerne vil i arbejde og faktisk også er motiveret for typisk at tage en mellemlang uddannelse.

Christina Jagd mener saksbehandlerne må bli flinkere til å motivere kvinnene. Det har nemlig skjedd mye positivt i det siste:

– I mange år har tonen i indvandrer-debatten problematiseret det at gå med tørklæde, men det positive er, at arbejdsmarkedet faktisk er ved at åbne sig for kvinder, der er anderledes i deres påklædning. Så det er vigtigt, at sagsbehandlerne understøtter den positive proces, der er i gang.

Saksbehandlerne må dessuten bli klar over at de faktisk fremstår som en autoritet for de somaliske kvinnene og at de derfor bli tatt på ordet.

>> les hele saken på arbejdsmarked.dk

SE OGSÅ:

Danmarks første tørklædeklædte tv-vært skaber debat

Et barneperspektiv på hijab

Utvandring: Somaliere vender ryggen til racisme og ledighed og får job i England

Somaliske kvinder finder regerin­gens nye kampagne nedværdigende

Somaliske mænd bliver overflødige

En av tre somaliere i Danmark opplever, at saksbehandlerne i kommunene tar motet fra dem, når det gjelder jobbsøk. Det gjelder spesielt kvinner med hijab. Dette fant antropolog Christina Jagd ut som holder på med en doktorgrad om somaliere…

Read more

Rapport: Diskriminering innen utdanningssystemet motvirker integrering

Utdanningssystemet er ekskluderende. Det forsterker skillene mellom svenske elever (oppfattes som “normale”) og innvandrerelver (sett på som “unormale” og “problematiske”). Denne strukturelle diskrimineringen motvirker integreringen av elever med minoritetsbakgrunn. Dette fastslår den nylig publiserte statlige utredningen “Utbildningens dilemma: demokratiska ideal och andrafierande praxis”.

I Dagens Nyheter oppsummerer utrederne Masoud Kamali og Lena Sawyer (antropolog) rapporten. Her noen utdrag:

Tyvärr finns det en tendens hos lärarna att, oftast omedvetet, konstruera en idealtypisk och normativ “svenskhet” i form av “den svenska eleven” som oftast ställs i motsatsförhållande till elever med invandrarbakgrund. Något som leder till att elever med invandrarbakgrund gestaltas och kategoriseras som problem.

(…)

En del lärare och övrig skolpersonal kopplar i praktiken demokratin till att vara en uteslutande “svensk” egenskap. Det bygger på det etablerade vi-och-dom tänkandet där elever med invandrarbakgrund betraktas som “förändringsobjekt” som “saknar” nödvändiga egenskaper för att kunna verka i ett demokratiskt samhälle och ta till sig den “svenska värdegrunden”.

(…)

Även deklarationen om en “mångkulturell skola” har i många fall motverkat sitt syfte. Genom en “mångkulturell policy” reduceras eleverna med invandrar- och minoritetsbakgrund till “kulturella varelser” och tilldelas specifika “kulturella egenskaper” som förstärker föreställningen om dessa elever och deras familjer som väsenskilda grupper med “annorlunda” och “primitiva” kulturer.

(…)

Ett ytterligare problem är lärarnas och skolpersonalens ignorering av elevernas erfarenheter av diskriminering och rasism i skolan. Tystnaden om diskriminering och rasism i skolan är ett viktigt redskap för vidmakthållande av de etniska orättvisorna i samhället.

>> les hele saken i Dagens Nyheter

>> last ned hele rapporten

OPPDATERING (2.5.06):

Antropolog Mikael Kurkiala har skrevet en kritisk kommentar:

Ska vi förstå integrationens svårigheter krävs det avsevärt mycket mer nyanserade modeller och begrepp än den teoretiskt sett både primitiva och banala vi och dom-modell som Kamali oförtröttligt återupprepar i rapport efter rapport.

>> les hele kommentaren i Nyckeln till Uppsala

SE OGSÅ:

Hvordan kartlegge og forebygge indirekte diskriminering?

Norske verdier, islam og hverdagsrasismen

Intellektuelle i eksil: Diskriminering hindrer integrering

Integrering: “Barnehagene kan gjøre mer skade enn gavn”

For mer kosmopolitisme – ny bok: “Verdensborgeren som pædagogisk ideal”

Ogsaa vi, naar det blir krævet … Ny bok om skolebøker og nasjonsbygging

Utdanningssystemet er ekskluderende. Det forsterker skillene mellom svenske elever (oppfattes som "normale") og innvandrerelver (sett på som "unormale" og "problematiske"). Denne strukturelle diskrimineringen motvirker integreringen av elever med minoritetsbakgrunn. Dette fastslår den nylig publiserte statlige utredningen "Utbildningens dilemma: demokratiska…

Read more

Norske verdier, islam og hverdagsrasismen

Innvandringsdebatten handlet ofte om “dem” – innvandrerne. I den nye boka “Plausible Prejudice” retter antropologen Marianne Gullestad blikket mot majoriteten, dvs nordmenn og såkalte “grunnleggende norske verdier”: Hvor mye blir de fulgt i hverdagslivet?

I et intervju i Klassekampens lørdagsutgave (ikke på nett) peker hun på et paradoks: I møtet med “de andre” sammenligner vi nemlig “deres” praksis med “våre” idealer:

– Jeg sier ikke at vi ikke skal ha idealer å strebe etter, men vi må samtidig reflektere mer over hvilke verdier vi lever etter i praksis.

På den ene sida er nordmenn flest for religionsfrihet, men likevel er det mer enn 40% som er mot opprettelsen av muslimske trossamfunn i Norge. Er ikke dette et uttrykk for anti-demokratiske holdninger blant nordmenn, sa religionsviter og antropolog Berit Thorbjørnsrud ved lanseringen av Gullestads bok igår i Aschehoug-villaen langt ute på Oslos vestkant.

Nordmenn liker ikke å bli kritisert. Gullestad fortalte om hvor vanskelig det er å sette forskerblikket på nordmenn:

“Det er vanskelig å ta opp temaer som angår rasisme og diskriminering når denne er hverdagslig og institusjonell og ikke voldelig og ekstremistisk . (…) Både i “Det norske sett med nye øyne” og i “Plausible Prejudice” legger jeg hovedvekten på uttalelser fra den kulturelle og politiske eliten, inkludert journalister, professorer og politikere. Vi er vant til å være de som ser, og ikke selv til å bli sett med akkurat samme type blikk som vi bruker på andre.”

Viktig for henne å få fram: Mange små tilsynelatende trivielle handlinger som ikke er motivert av hat eller vond vilje kan ha negative virkninger. Som eksempel brukte hun en anekdote: En dame fra Bærum forteller en sensasjonell nyhet til sine venninner: “Tenk jeg så en svart mann som jogget i Vestmarka. Det har jeg aldri sett før. Jeg ble stående og stirre.”

I en kronikk i Dagbladet koblet hun stirringen med forestillinger som også kan ligge til grunn for diskriminering på andre områder:

Normalt ser folk i Norge det å stirre på andre mennesker som uhøflig, med mindre de opptrer som klovner midt på åpne plasser eller gjør noe annet som viser at de ønsker å bli betraktet på denne intense måten. Eksempelet antyder dermed at det som anses som alminnelig folkeskikk overfor et menneske som ligner en selv, i praksis ikke er like nødvendig når vedkommende er svart. Kan det kanskje være en sammenheng mellom denne stirringen og kolonitidens kulturelle klima?

Kronikken utløste en debatt i Dagbladet for to år siden:

Walid al-Kubaisi: Å stirre på det uvanlige er menneskelig


Lisbet Holtedahl: Kan det ikke tenkes at det nettopp er mindre alvorlige ting, som ødelagte selvbilder, som ligger bak gjengene på Tøyen?

Nina Dessau: Folkeskikk og mindreverd. De små hendelsene er byggesteinene i alle former for systematisk diskriminering

Hadia Tajik: Smertefull selvrefleksjon. Majoriteten ser ofte ikke sin egen posisjon som premissleverandør for debattene

Hva er så antropologenes rolle i denne debatten?

Bakerst i boka identifiserer hun de fem største utfordringene for antropologien som jeg omtalte igår:

>> les innlegget: The Five Major Challenges for Anthropology

OPPDATERING (31.3.06):

Både Aftenposten og Morgenbladet har omtalt boklanseringen:

Knut Olav Åmås: Majoriteten som ikke ser seg selv (Aftenposten, 30.3.06)

Majoritetsforskeren – Håkon Gundersen portretterer Marianne Gullestad (Morgenbladet, 31.3.06)

Og Marianne Gullestads tale ved boklanseringen kan leses i sin helhet:

Om å se og bli sett

SE OGSÅ:

Marianne Gullestad – presentasjon inkl mange artikler som kan lastes ned!

For mindre vekt på den etniske nasjonen: Marianne Gullestad med ny bok

Innvandrerdebattens vokter – forskning.no intervjuer Marianne Gullestad

Nazneen Khan-Østrem: Hvilke vestlige verdier?

Studer majoriteten for å forstå minoriteten! – Seminarrapport

Innvandringsdebatten handlet ofte om "dem" - innvandrerne. I den nye boka "Plausible Prejudice" retter antropologen Marianne Gullestad blikket mot majoriteten, dvs nordmenn og såkalte "grunnleggende norske verdier": Hvor mye blir de fulgt i hverdagslivet?

I et intervju i Klassekampens lørdagsutgave (ikke…

Read more