search expand

– Trenger nye perspektiver i prostitusjonsdebatten

Er prostitusjon en business som alle andre eller kan prostitusjon sammenlignes som slaveri? I forrige uke arrangerte Senter for Kvinne- og kjønnsforskning (SKOK) i Bergen en internasjonal konferanse om kjønnsaspekt ved tvungen migrasjon, skriver På Høyden. Sosialantropolog Sophie Day advarer mot å se protituerte som ofre – et synet som har vært dominerende hos forskere på forhånd, mener hun.

Day har gjort feltstudier både på 80- og 90-tallet og i 2001-2002. Mange av prostituerte hun møtte hadde utdannelse og hadde tatt et bevisst valg om å jobbe som prostituert, blant annet fordi det ga dem mulighet for å legge opp kapital og tilegne seg et nytt språk.

– Å se på prostituerte som slaver eller ofre, er en grov forenkling som ofte står i motsetning til hvordan kvinnene i sex-industrien selv ser på sin virksomhet. Hvis man definerer prostitusjon som slaveri, noe man ønsker å avskaffe, tjener det ingen hensikt å kjempe for bedre arbeidsvilkår.

Mange prostituerte ser seg som en slags permanent migrant. Day mener derfor at det hadde vært mer hensiktsmessig å analysere prostitusjon i lys av migrant-teorier.

>> les hele saken

SE OGSÅ:

Thailendere velger selv prostitusjon

Søkelys på menn i prostitusjon

Hva vet vi om prostitusjon – egentlig?

Er prostitusjon en business som alle andre eller kan prostitusjon sammenlignes som slaveri? I forrige uke arrangerte Senter for Kvinne- og kjønnsforskning (SKOK) i Bergen en internasjonal konferanse om kjønnsaspekt ved tvungen migrasjon, skriver På Høyden. Sosialantropolog Sophie Day…

Read more

– Vi må snakke om meningsproduksjon istedenfor om integrasjon

Intervju med sosiologen Sharam Alghasi fra forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge om en ny tverrfaglig seminarrekke om diaspora i Europa. Migrantenes erfaringene rundt om i Europa skal sammenlignes, mekanismene som styrer forholdene mellom minoritet og majoritet skal diskuteres. Seminarene som er åpen og gratis for alle. Alghasi sier bl.a.

– Vi må snakke mer om meningsproduksjon istedenfor om integrasjon. I konferansen vil vi stille spørsmål om selve ideen om integrasjon, ideen om at folk skal integreres. En vanlig oppfatning er at en har uproblematiske forhold og så kommer utenforstående elementer inn som skal integreres. Men vi er alle i bevegelse og innvandrerkultur er også en del av norsk kultur. Det er noe transnasjonalt ved min identitet. Jeg kan ikke betraktes som iraner, heller ikke som norsk, men hvem vil plassere meg hvor?

>> les hele saken

Intervju med sosiologen Sharam Alghasi fra forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge om en ny tverrfaglig seminarrekke om diaspora i Europa. Migrantenes erfaringene rundt om i Europa skal sammenlignes, mekanismene som styrer forholdene mellom minoritet og majoritet skal diskuteres.…

Read more

Ny hovedoppgave: Norsk innvandring til Spania skaper et jordskjelv i lokalsamfunnet

Cecilie Skjerdal har skrevet hovedoppgaven Pan Pa’ Hoy – Hambre Pa’ Manana. On processes of change in an agricultural village on Costa del Sol. Hvilke konsekvenser har turismen og innvandringen fra soltørste nordmenn til Spanias solkyst? I Aftenposten oppsummerer hun noen av funnene:

“Den lokale kulturen eksisterer mange steder bare som et nostalgisk sukk blant den eldre generasjon. Prisene har steget til himmels. I dag er det nesten umulig for et ungt par å skaffe seg sin første bolig i den landsbyen hvor de har vokst opp, for prisene er tilpasset norske eller tyske lommebøker, ikke spanske.”

Det ser ikke ut til at nordmennene har integrert seg i det spanske samfunnet:

“Man anslår at rundt 20 000 nordmenn bor fast i Spania, minst 130 000 eier bolig der. Det er ikke uten grunn at man snakker om “Lille Norge” med norske skoler og kjøttkaker på super’n. De færreste nordmenn deltar i det lokale samfunnet, til tross for at de blir fastboende, og samtaler avslører at knapt noen har nære venner blant lokalbefolkningen.”

>> les hele saken i Aftenposten

>> last ned hele hovedoppgaven

SE OGSÅ:

Nordmenn i Spania vil ha det på norsk (Drammens Tidende, 17.3.03)

Når nordmenn er innvandrere – hovedoppgave i sosialantropologi av Marit Lønningen om nordmenn i Paris (egen tekst, 25.1.03)

Cecilie Skjerdal har skrevet hovedoppgaven Pan Pa’ Hoy – Hambre Pa’ Manana. On processes of change in an agricultural village on Costa del Sol. Hvilke konsekvenser har turismen og innvandringen fra soltørste nordmenn til Spanias solkyst? I Aftenposten oppsummerer hun…

Read more

For en antropologi uten radikal annerledeshet

Antatt vi mennesker begynner å bli mer og mer like. Har da antropologien mistet sin oppgave? Er det en forutsetning for antropologien som fag at det fins mennesker som er “radikalt annerledes” enn majoriteten (som f.eks. jegere og sankere i den afrikanske bushen eller uteliggere og andre såkalte subkulturer i vårt eget samfunn)?

Nei, mener sosialantropolog Cicilie Fagerlid i en artikkel i den aktuelle utgaven av Norsk antropologisk tidsskrift. Fagerlid har vært på feltarbeid blant britiske sørasiater i London – blant velstuderte folk, oppdratt i de samme vestlige akademiske tradisjonene som antropologen selv. Fagerlid mener at en slik kontinuitet mellom antropologene og informantene er viktig å dokumentere – ikke bare for å kartlegge verdens mangfold. Den ansporer også til ny teoriutvikling innen antropologi.

Oppmerksomhet rundt overlapping og kontinuitet mellom verdensbilder må være del av det antropologiske prosjektet, mener hun:

Så hvis vi da ikke tar denne strukturalistiske versjonen av menneskelig tekning – altså at all tenkning er grunnet i gjensidig utelukkende kategorier som “vi” og “de andre” – som det hele og fulle fundament for det antropologiske prosjekt, men legger til at ideen om grenseoverskriding – identifikasjon, glidende overganger og delvise overlappinger – også ser ut til å være universelle tankeprosesser, vel så, vips, har vi et nytt epistemologisk grunnlag for kunnskapsproduksjon og verdensanskuelse.

antropologi.info har fått tillatelse fra rettighetshaverne (Cicilie Fagerlid, Norsk antropologisk forening og Universitetsforlaget) til å republisere artikkelen i full lengde.

>> les Cicilie Fagerlids tekst: Antropologi uten radikal annerledeshet. Når informantens og antropologens kunnskapsprosjekter konvergerer

SE OGSÅ:
Fagerlid kritiserer bl.a. Signe Howells definisjon av faget i læreboka “Fjern og nær”. Howell står også bak omstridte endringer i pensumslista ved Sosialantropologisk institutt i Oslo. Hun “ønsker å gi ferske studenter en forståelse av at sosialantropologi i første rekke befatter seg med studiet av ikke-europeiske samfunn og kulturer”, sa hun til Klassekampen nylig. >> les mer

Antatt vi mennesker begynner å bli mer og mer like. Har da antropologien mistet sin oppgave? Er det en forutsetning for antropologien som fag at det fins mennesker som er "radikalt annerledes" enn majoriteten (som f.eks. jegere og sankere i…

Read more

Muslimer i Göteborg berättar i ny rapport

Socialantropolog Katarina Högfeldt har intervjuat elva muslimska göteborgare på uppdrag av Enheten för mångkulturell utveckling i Göteborgs stad, leser vi på Göteborgs stad sin hjemmeside. Resultatene er ikke særlig oppsiktsvekkende og ser ut til å gjenta mye av det som ble sagt og skrevet før:

– Tyvärr är det problembilden som dominerar, även om det finns positiva delar, säger Katarina Högfeldt.

Men hon är inte förvånad över bilden som träder fram i rapporten, där mycket av svårigheterna och problemen är kopplade till hur muslimer uppfattar att de blir bemötta i samhället.

– De vittnar om att de är ovälkomna och känner sig som andra klassens medborgare, säger Katarina Högfeldt.

Ofta är det kvinnor med slöja som drabbas. Slöjan blir en symbol för islam.

>> les hele saken

SE OGSÅ:
>> nyhetsarkiv islam

Socialantropolog Katarina Högfeldt har intervjuat elva muslimska göteborgare på uppdrag av Enheten för mångkulturell utveckling i Göteborgs stad, leser vi på Göteborgs stad sin hjemmeside. Resultatene er ikke særlig oppsiktsvekkende og ser ut til å gjenta mye av det som…

Read more