search expand

Blant muslimer finnes et mangfold

Unni Wikan, sosialantropolog, Aftenposten

Debatten om islam og innvandrerkultur tar skade av forenklede begreper og slagord. Muslimer i Norge og i verden svarer ikke til våre sekkebetegnelser og ofte karikerte forestillinger. De utgjør en mangfoldig regnbue av vekslende holdninger og sinnelag, i likhet med oss selv.

For meg har noe av det mest oppsiktsvekkende og urovekkende ved hele debatten vært hvordan norske politikere slår om seg med begrepet fundamentalist. Muslimske fundamentalister innbefatter også mennesker som tar skarpt avstand fra bruk av vold og terror. Hvis politikere har på berget henfaller til å gjøre “fundamentalist” til en samlebetegnelse for muslimer de ikke liker, og å bake “aksept av vold” inn i begrepet, fører det helt galt av sted.

Jeg øyner en farlig mangel på kunnskap her, en mangel som må føre til at folk går i skyttergravene og utsiktene for det flerkulturelle fellesskapet – et forslitt uttrykk – svekkes ytterligere. >> les mer

Unni Wikan, sosialantropolog, Aftenposten

Debatten om islam og innvandrerkultur tar skade av forenklede begreper og slagord. Muslimer i Norge og i verden svarer ikke til våre sekkebetegnelser og ofte karikerte forestillinger. De utgjør en mangfoldig regnbue av vekslende holdninger og sinnelag,…

Read more

Innvandrernes livshistorier får fram kulturell kompleksitet over tid

Norge har alltid vært et innvandringsland. Det er derfor fruktbart å se kulturell kompleksitet som prosess: Hvordan har det vært å komme til Norge for 50 år siden? Hvilke innvandrergrupper har gjort karriere i opinionen? Historiker Knut Kjeldstadli (redaktør av trebindsverket Norsk Innvandringshistorie) har i CULCOMS forrige mandagsseminar (se tidligere omtale her) presentert sin tilnærming for et mulig forskningsprosjekt: Han vil samle livshistorier av innvandrere (supplert med statistiske data, avisartikler etc).

Livsfortellinger er en kilde til selvforståelse, og gir opplysning “om hvordan det var”, sa han. Å bevare denne typen historisk kunnskap er også viktig. “Historien handler er ikke bare om og for majoriteten”. Denne biografisk orienterte metoden “Life Stories” er blitt populær i antropologi på 80-tallet.

Mange spørsmål ble debattert: Hvor representative er enkelte livshistorier for en innvandringsgruppe? Er det hensiktmessig å studere enkelte grupper? Hvilke intervjuteknikker skal brukes? For Knut Kjeldstadli er det viktig å unngå “metodologisk nasjonalisme”, å unnå å se nasjonalstaten som overordnet tolkningsramme.

LES MER

Samler innvandrernes livshistorier – før det er for sent. Intervju med Knut Kjeldstadli (UiO)

Hayri Kilincs liv blir norsk historie (Aftenposten)

I århundrer har utlendinger vandret inn i Norge. Vi har vent oss til dem alle sammen. Enten fordi de har blitt som oss, eller fordi vi slutter å legge merke til forskjellene (Ny Tid, 30.8.03)

Innvandrerne former det norske – om Kjeldstadlis forskning (Apollon, 1.4.02)

Key Concepts and Debates in Linguistic Anthropology: The Life History in Anthropology (Emory University, Atlanta)

David A. McMurray. In and Out of Morocco: Smuggling and Migration in a Frontier Boomtown – bokanmeldelse: “what makes the book powerful and innovative is its particular melding of detailed life history accounts” (H-Net Reviews)

Aili Aarelaid-Tart: The Estonians’ Adaptation to New Cultural Realities – en antropologisk studie om migrasjon ved hjelp med “Life History approach” (anthrobase.com)

State-centered Methodological Nationalism: Discourses and the Construction of Society

Norge har alltid vært et innvandringsland. Det er derfor fruktbart å se kulturell kompleksitet som prosess: Hvordan har det vært å komme til Norge for 50 år siden? Hvilke innvandrergrupper har gjort karriere i opinionen? Historiker Knut Kjeldstadli (redaktør av…

Read more

Om ett år vil et hindu-tempel stå i Trondheim

Adressavisen

Varaordfører Knut Fagerbakke la ned tre grunnsteiner på Tiller i går. Om ett år vil et hindu-tempel være reist på tomten i Djupmyra. Når hinduer nå får bygge dette templet, vil det fremme forståelsen mellom dem og etniske nordmenn, fremholdt Fagerbakke. Hindu-presten Kugendra Krukkel fra templet i London foresto den religiøse delen av seremonien på Tiller. >> les mer

Adressavisen

Varaordfører Knut Fagerbakke la ned tre grunnsteiner på Tiller i går. Om ett år vil et hindu-tempel være reist på tomten i Djupmyra. Når hinduer nå får bygge dette templet, vil det fremme forståelsen mellom dem og etniske nordmenn, fremholdt…

Read more

Intellektuelle i eksil: Diskriminering hindrer integrering

Line Alice Ytrehus, Senter for kulturforskning (UiB ), Studvest

Analysen viser at diskriminering hindrer integrering blant personer som selv ønsker mer integrasjon i det norske samfunnet. De fleste jeg har intervjuet, understreker at de er integrerte; de er lovlydige borgere som bidrar til det norske samfunnet, men de opplever seg som annenrangs borgere uten samme rettigheter og muligheter som etniske nordmenn. De føler seg ofte som fremmede som lever på majoritetens nåde, og opplever avvisning ut fra utseende, navn og aksent. Selv etter tiårs forsøk kan anerkjennelse som norsk eller intellektuell kosmopolitt virke uoppnåelig.

Min avhandling «Intellektuelle i eksil. Integrering og ekskludering i et livsverdenperspektiv» bygger blant annet på eksillitteratur, offentlig statistikk og kvalitative forskningsintervju med politiske flyktninger (akademikere, skribenter, politikere, organisasjonsledere og så videre) fra Øst-Europa, Asia, Afrika og Latin Amerika. >> les mer

Line Alice Ytrehus, Senter for kulturforskning (UiB ), Studvest

Analysen viser at diskriminering hindrer integrering blant personer som selv ønsker mer integrasjon i det norske samfunnet. De fleste jeg har intervjuet, understreker at de er integrerte; de er lovlydige borgere som…

Read more

Antropolog om polariseringen i Holland: – Det är ett klassproblem

Expressen

Polariseringen i Holland har blivit tydlig efter mordet på Theo van Gogh. I Holland har det varit särskilt svårt för marockanerna att etablera sig. De flesta kommer från mycket fattiga områden i Rif-bergen. – Det är ett klassproblem. För femtio år sedan skulle de ha kallats proletärer, säger socialantropolog Jeroen Doomernik vid institutionen för migration och etniska relationer, Amsterdams universitet.

Han berättar om den holländska traditionen, att organisera sig bland annat efter religiösa ideal. Katoliker och protestanter har haft egna skolor, sjukhus och fackföreningar. Från 80-talet uppstod en diskussion när muslimerna ville ha egna skolor, men det blev svårt att hävda varför de inte skulle ha samma rättigheter som andra religiösa grupper.

– Ett samhälle med parallella institutioner kan bara fungera om man kompromissar, ser till det som förenar snarare än det som skiljer. Den traditionen bröts i början på 2000-talet. Pim Fortuyn ville bort från samförståndet, säger Jeroen Doomernik. >> les mer

Expressen

Polariseringen i Holland har blivit tydlig efter mordet på Theo van Gogh. I Holland har det varit särskilt svårt för marockanerna att etablera sig. De flesta kommer från mycket fattiga områden i Rif-bergen. - Det är ett klassproblem. För femtio…

Read more