search expand

Antropolog: FN-operasjoner er destruktive

FN-operasjonene i Afghanistan bidrar ikke til fred. De er dårlige for både lokalbefolkningen og FN-soldatene, skriver antropolog Ivana Macek i et innlegg på debattsidene til Sveriges Television.

Macek er universitetslektor i folkmordsstudier ved Uppsala Universitet og har vært på feltarbeid blant svensker i krigssoner.

Hun skriver bl.a.:

FN måste fungera på olika nivåer: diplomatiska, ekonomiska, organisatoriska, politiska, militära, moraliska, mänskliga, sociala och kulturella. Min forskning har handlat om de sistnämnda: samhälle, kultur, psykologi och hälsa.

Ur det perspektivet är FN-operationer dåliga för både lokalbefolkningen och de utländska trupperna, och främjar inte en global sämja och gemensam framtid. De är dehumaniserade för FN-soldater och dehumaniserande för lokalbefolkningen, och det bästa vore att inte alls ge sig ut på sådana uppdrag och istället påbörja en grundläggande ändring av dem.

Er det i det hele tatt menneskelig å sende soldater på slike oppdrag? Dette spørsmålet begynte hun å stille seg etter å ha snakket med svenske FN-soldater:

Här menar jag att den högst isolerade sociala och kulturella situationen också skapar mycket av de psykologiska problemen: den ofta monotona, men samtidigt utsatta, vardagen i de slutna FN-lägren med de korta, högt kontrollerade, bepansrade utflykterna i området som enda avbrott. Vi bör också tänka på de moraliska dilemman kring hur man förhåller sig till den lokala befolkningen i kris, något som också politiskt borde tas på allvar.

>> les hele saken på SVT debatt

Ivana Maček har ifjor publisert en bok som virker veldig spennende: Sarajevo Under Siege. Anthropology in Wartime. Boka handler om livet under krigen mellom 1992 og 1996. Hun argumenterer for at delingen av Bosnierne i diverse etniske grupper er konsekvensen og ikke årsaken av krigen.

Macek er langt fra den eneste antropolog som forsker på soldater i krig. Nesten samtidig publiserte videnskab.dk saken Mors bekymringer belaster danske soldater. Antropolog Jens Erik Kofod har sammen med to andre forskere skrevet rapporten ‘Hjemvendte soldater – en interviewundersøgelse’.

Ved Universitetet i Oslo skal masterstudent i sosialantropologi Vilde Straume Wiig snart gå i gang med å studere norske soldaters motivasjon til å dra i krig i Afghanistan.

Samtidig holder Sarah Salameh på med å skrive en bok om unge amerikanske soldater og deres forhold til militæret og krigen i Afghanistan og Irak. Boka bygger på masteroppgaven hennes.

SE OGSÅ:

Ny bok: Hvorfor skyter de?

Thesis: That’s why they go to war

Thesis: That’s why there is peace

Embedded anthropology? Anthropologist studies Canadian soldiers in the field

War in Iraq: Why are anthropologists so silent?

Fredrik Barth: NATO må ut av Afghanistan

Antropologer: Militærets beste våpen?

FN-operasjonene i Afghanistan bidrar ikke til fred. De er dårlige for både lokalbefolkningen og FN-soldatene, skriver antropolog Ivana Macek i et innlegg på debattsidene til Sveriges Television.

Macek er universitetslektor i folkmordsstudier ved Uppsala Universitet og har vært på feltarbeid blant…

Read more

Masteroppgave: “Kvinner er en trussel for mannlige soldater”

Masterstudenter i antropologi holder på med mye spennende. Ole Magnus Totland tilbrakte seks måneder i ett av lagene i Telemark Bataljon, og fulgte soldatene under trening hjemme og på oppdrag i Afghanistan. Resultatet er oppgaven Det operative fellesskapet. En sosialantropologisk studie av kropp, kjønn og identitet blant norske soldater i Telemark Bataljon.

Oppgaven ser ut til å være mer spennende enn tittelen skulle tilsi ifølge et intervju på nettstedet KILDEN. Journalist og antropolog Kristin Engh Førde snakket med Ole Magnus Totland om kjønnsrollene i hæren og fant ut at til tross all snakk om likestilling og sånt, så lever de gamle kjønnsrollene i beste velgående. Ja, kvinnene i hærenen oppleves til og med som trussel!

“Jeg vil ikke si at soldatene er kvinnefiendtlige. Men kvinner i tjeneste oppleves som truende for det maskuline fellesskapet”, sier en informant. Det er heller ikke så mange kvinner i Telemark Bataljon. Under Totlands feltarbeid jobbet om lag 500 befal og mannskaper der, 12 av disse var kvinner.

Soldat “Erlend” sier

«Skal en jente ha noe her å gjøre, så kan a liksom ikke være ordentlig jente, hun må være mer guttejente, og hu bør ha den samme humoren som vi har, ellers synes jeg synd på a. Jeg trur du skal leite lenge etter den jenta som har det.»

Telemark Bataljon består utelukkende av vervede profesjonelle soldater, og de som tas opp er sterkere, raskere og mer utholdende enn de fleste.

Totland forteller:

– En gutt med mer gjennomsnittlige evner vil slite med å henge med. «Gutta» ser generelt for seg at de aller fleste jenter ville være for svake.

Militær dyktighet er ikke alt. Det er viktig å passe inn sosialt. Rundt leirbålet dominerer «gutteprat», sier antropologen:

“Det maskuline fellesskapet bekreftes og styrkes i mye av den sosiale omgangen. Den som ikke mestrer eller setter pris på guttepraten vil ha problemer med å være en av gutta. Selv om det militære, det å være en god soldat, helt klart er mer avgjørende enn det sosiale, kan man til en viss grad kompensere svakheter på det ene området med å være sterk på det andre.”

Tilstedeværelsen av kvinnelighet gjør posisjonen mindre verdt. For skulle laget «belemres» med kvinner, ville nok det ødelagt en del for guttas image og selvfølelse, sier Totland.   

For kvinnelige soldater betyr det at de må nedtone sitt kjønn så mye som mulig.

>> les hele saken på Kilden

>> last ned oppgaven

OPPDATERING: Oppgaven ble førstesideoppslag i dagens Klassekampen, se saken på nett – Må vera «ein av gutta»

SE OGSÅ:

Omtaler våpen som “kvinne du skal passe på”

Giv akt, men bare fra 9 til 16: Hovedopgave om det indre liv i Forsvaret

Ny bok: Hvorfor skyter de?

I Sverige: Antropologer utdanner soldater

Norske antropologer som spioner for E-tjenesten?

Army-Anthropologists call Afghans “Savages”?

Anthropologist studies Canadian soldiers in the field

Doktoravhandling: Der kjønn- og klassehierarkiene lever i beste velgående

Masterstudenter i antropologi holder på med mye spennende. Ole Magnus Totland tilbrakte seks måneder i ett av lagene i Telemark Bataljon, og fulgte soldatene under trening hjemme og på oppdrag i Afghanistan. Resultatet er oppgaven Det operative fellesskapet. En…

Read more

Vil ha flere antropologer som krigere

cover

Skal antropologer gå ut i krig sammen med US-soldater i Iraq og Afghanistan? Militariseringen av antropologien har vært det mest diskuterte tema de siste årene. En av disse krigende antropologene har skrevet en bok som blir rost opp i skyene i Morgenbladet.

Boka heter The Accidental Guerrilla: Fighting Small Wars in the Midst of a Big One og ble skrevet av David Kilcullen, en av de sentrale tenkerne bak USAs nye militærstrategi der antropologisk kunnskap om “fienden” står sentralt. Ved å forstå “kulturen”, kan militæret “nøytralisere opprørerne” ifølge doktrinen.

Kilcullen gir svar på spørsmål på hvordan man kan vinne den såkalte “krigen mot terror” Hvordan unngå at lokalbefolkninger velger å kjempe med Taliban eller al-Qaida? Hvordan skal USA og Natos soldater oppføre seg ute i felten? Han mener antropologien gir det beste faglige fundament for å utvikle en overordnet “grand strategy”.

Morgenbladets anmelder Anders Romarheim, forsker ved Institutt ved forsvarsstudier, ser ut til å ta for gitt USAs rolle som “good guy”. Han mener Kilcullens bok bør være “obligatorisk lesing for alle med en analytisk tilnærming til «krig og fred og sånn»”.

>> les hele saken i Morgenbladet (se også anmeldelser i Salon.com, New York Times og Times)

Motstanden mot militariseringen av antropologien (og forskningen forøvrig) nevner Morgenbladets anmelder bare kort – heller ikke kritikken i militærets egne rekker. Allerede for to år siden ble samarbeidet mellom Pentagon og antropologer betegnet som fiasko. Kritikken ble ikke akkurat mindre etter at Pentagons første forskere døde i Afghanistan, bl.a. antropologen Paula Loyd.

Jeg har skrevet mye om dette tidligere, se bl.a.

Forskere som spioner? CIA og andre etterretningsorganisasjoner betaler antropologer for å “forske“ på muslimer

– Norske antropologer bør si NEI til samarbeid med militæret, mener Bjørn Enge Bertelsen og Bård Kårtveit

Forskningsprogram kobler islam til terrorisme

The dangerous militarisation of anthropology

“Arabs and Muslims should be wary of anthropologists”

Anthropology and CIA: “We need more awareness of the political nature and uses of our work”

Anthropology and Counterinsurgency: The Strange Story of Their Curious Relations

War in Iraq: Why are anthropologists so silent?

Oppose participation in counter-insurgency! Network of Concerned Anthropologists launched

Maximilian Forte som driver bloggen Open Anthropology skriver mest om temaet antropologi og militæret. Et av de siste innleggene heter Militarizing the Social Sciences and Humanities in Canada

cover

Skal antropologer gå ut i krig sammen med US-soldater i Iraq og Afghanistan? Militariseringen av antropologien har vært det mest diskuterte tema de siste årene. En av disse krigende antropologene har skrevet en bok som blir rost opp i skyene…

Read more

Omtaler våpen som “kvinne du skal passe på”

Hvilket forhold har soldater til sine våpen? Kristeligt Dagblad skriver om antropolog Henrik Rønsbo som bl.a. forsker på militære kulturer.

Han forteller at militæret utdanner soldater til at våpnet skal være en del av deres personlighet. Internt i militærsjargongen blir våpen omtalt som ”din kvinde” og ”hende, du skal passe på”:

– Hvis du ikke passer på dit våben, så dør du. Så er du intet værd som soldat. Så enkelt er det. Derfor er det en del af det at opbygge et korps at indprente betydningen af våben.

– Du skal have den grad af identifikation for at sende dig selv ud med risiko for at blive slået ihjel. Hvis ikke du kan identificere dig med målet og midlerne, sætter du ikke dit eget liv på spil.

– Kampvogne er store, tunge og klodsede. De kalder på nogle andre metaforer end håndvåben. Derfor gør dit våben også en forskel på, hvem du er som soldat. De er personlighedsskabende.

– Undervejs er fotografier et led i den refleksionsproces. De skal vise at vi er sådan nogle, og det er vi stolte af at være”. Soldater tager trofæfoto, der kan bekræfte dem i, at deres rolle er o.k.

>> les hele saken i Kristeligt Dagblad

SE OGSÅ:

Giv akt, men bare fra 9 til 16: Hovedopgave om det indre liv i Forsvaret

Secret rituals: Folklorist studied the military as an occupational folk group

Embedded anthropology? Anthropologist studies Canadian soldiers in the field

I Sverige: Antropologer utdanner soldater

Norske antropologer som spioner for E-tjenesten?

The dangerous militarisation of anthropology

Hvilket forhold har soldater til sine våpen? Kristeligt Dagblad skriver om antropolog Henrik Rønsbo som bl.a. forsker på militære kulturer.

Han forteller at militæret utdanner soldater til at våpnet skal være en del av deres personlighet. Internt i militærsjargongen blir…

Read more

Fredrik Barth for mer respekt for Taliban og "stammesamfunnene"

(Lenker oppdatert 14.8.2021) I et intervju med Håkon Gundersen i Morgenbladet kommer Fredrik Barth, “sosialantropologiens grand old man”, med mange interessante kommentarer til NATOs krig i Afghanistan. Barth, som nylig ble æresdoktor i Bergen, er snart ute med boka “Afghanistan og Taliban”.

Som 24åring oppholdt Barth seg hos pashtunere – folket som Taliban i all hovedsak rekrutterer fra. Barths ungdomsarbeid om dette statsløse samfunnet hører til sosialantropologiens klassikere. Nå har han tittet på feltnotatene igjen.

Gammel innsikt hjelper til å forstå dagens konflikter:

– Du har ikke bare lest dine egne klassikere, men gått tilbake til dine gamle feltarbeidsnotater?

– Ja, for det var et samfunn med konflikt, også den gang, men konflikter som ble holdt i sjakk ved andre prosesser. Og disse konfliktene er der ennå, de bare holder dem ikke i sjakk. Blant annet fordi den ytre fienden er så stor. Men jeg opplever stadig at det er meningsfullt å tolke nyhetene ut fra den kunnskapen jeg har fra den gang.

– Hva så du den gang noe som du mener vi har nytte av å huske nå?

– Vi snakker altså om folk som har en helt eller delvis statsløs samfunnsorganisasjon. Det er utenkelig for dem å se verden som om den besto av store kollektive, velorganiserte enheter, som er etablert på forhånd. Samfunn er på en måte noe man lager hele tiden. Og den verdien pashtunere vektlegger sterkest, for seg selv, det er at «jeg skal styre meg sjæl». Med dette mener han ikke at «vi femten millioner afghanere skal ha uavhengighet som stat». Nei, han mener meg selv.

– Virkelig bare meg selv, eller familien, slekten og store klaner, eller hva det nå er?

– Han mener «meg selv og familien som jeg har ansvaret for». Og så, tenker han, kan jeg prøve å bygge allianser med noen der vi anser at vi kan hjelpe hverandre gjensidig. Det er sånn det blir samfunn.

– Og dette (…) er viktig for å forstå at Taliban igjen vinner terreng?

– Den jevne kommentator, og viktigere, den jevne militære etterretningsoffiseren, har tenkt seg Taliban meget konvensjonelt, som om det var en hvilken som helst hær man sto overfor. Men pashtunere kan ikke lage hærer i den forstand. De bevarer sin identitet som autonome folk. «Jeg tar ikke kommando fra noen», men jeg kan velge å slutte meg til en bevegelse som kjemper for den samme religion som jeg har. Og dette har de gjort.

Det er en type motstand som er nesten umulig å gripe an for en moderne hær. Det finnes ikke én kommandostruktur. Det jeg forsøker i boken er å forklare hva slags folk dette er, hvordan deres verdensbilde er, og hvordan de ser seg selv i dette. Og hva er det som er av interesse for dem, som de kan forholde seg til.

Det er altså snakk om samfunn som er forskjellig fra det vi er vant til her i Norge. Barth snakker om en “kriger- og modigmannskultur”.

Gundersen stiller (som ofte) gode spørsmål. Er denne modighetskulturen verdt å bevare?

– Det gleder vel en antropolog at slike steder finnes fortsatt, men vi andre kan jo av og til tenke, fra dypet av sofaen, at nå må de slutte å tulle og innordne seg i en ordentlig stat?

– Det er vel så, men det bør nok heller glede oss, og da i den forstand at der altså finnes en dypt alternativ livsform for mennesket.

– Men fra enda dypere nede i sofaen går det an å lure på om man egentlig er så enig med deg i at denne kulturen, denne modighetskulturen, absolutt er verdt å bevare?

– La meg karikere spørsmålet til denne mannen i sofaen: Vestlig sivilisasjon, med alle de krigene, og den militære teknologien, har den noen verdi i seg selv? Og svaret er jo selvsagt at ja visst har den vestlige sivilisasjon verdi. Det er store kulturelle verdier i vår sivilisasjon. Og det kan til og med hende at vi kan få det til bedre.

Og det samme vil jeg si om disse selvstyrte stammeområdene: Her er noen millioner mennesker som har skapt en livsform av et annet slag – gitt de omstendighetene som var før invasjonshærene kom. Det som var vanskelig for meg å svelge den gangen var at det var som om jeg kom til et samfunn av bare menn. Kvinnene nøt liten respekt, liten selvstendighet.

– Det var du ikke nevneverdig opptatt av den gang, etter artiklene å dømme?

– Nei. Og nå ser jeg det også i mine notater. Men på den annen side: Likestilling mellom kjønn er ikke noe som være. Vår understrekning av en slags rettferdighet mellom menn, kvinner og barn er en svært konstruktiv og verdifull del av den vestlige ideverden, men vi strever med å anvende den, og den er ganske ny i vår tradisjon.

Men hva skal NATO gjøre i denne situasjonen? Barth har flere ganger uttalt seg kritisk om NATOs krig. NATO må ut av Afghanistan, mener han, men ikke med engang:

– Jeg har hatt det utgangspunktet at når vi først er der så må vi komme oss ut på en skikkelig måte.

– Har du tro på at det kan skje i løpet av få år?

– Det må jo det. Ellers blir det en verkebyll som gjør verdenssituasjonen verre og verre.

– Men vi hører sagt at Nato ikke har råd til å tape ansikt i Afghanistan. Og det er vel et tungt argument?

– Det er en tankegang som jeg tror er meget uheldig. At disse gigantiske økonomiske, tekniske og militære tingene skal fremstilles som om det hadde å gjøre med ansikt. Ansikt som ikke kan tapes.

– Du skriver selv, i dine klassiske artikler om pashtunene, om æresbegrepet?

– Ære er noe enkeltmennesker kan ha og leve i forhold til. Men det er blitt mer og mer gammeldags. Du og jeg gjør det mindre og mindre. Vi kan ha beundring for det ennå, men praktiserer det ikke.

Men å tenke seg at stater, med en million eller to hundre milioner mennesker, kan la seg styre av slike tanker er helt forferdelig. Og det gjøres jo! «USA kan ikke tape ansikt», «Kina kan ikke tape ansikt». Slikt sier faktisk de som faktisk bestemmer der. Og se på Georgia og Russland nå. Det er som to guttunger som ypper seg mot hverandre. At slikt skal gi føringer for hva stormakter gjør i verden, det er helt forferdelig!

– Burde alle militære operasjoner avblåses straks?

– Det er overveldende sannsynlig at da ville muslimske ekstremister vinne.

– Så da har «Bushene» i verden rett?

– Ja, men det er George W. Bush som har skapt den nåværende situasjonen. Men det ville være galt å trekke seg ut straks. Men hvis alle fra vesten trakk seg ut, ville det være en svært kategorisk og stor handling, det ville være en innblanding i seg selv nå, som ville åpne for et nytt spill. Situasjonen må bygges om over tid.

Hele intervjuet i Morgenbladet er dessverre kun tilgjengelig for abonnenter.

OPPDATERING: Morgenbladet har åpnet arkivet også for ikke abonnenter

OPPDATERING: Slakter Fredrik Barths bok “Afghanistan og Taliban” (9.11.2008)

OPPDATERING 14.8.2021: Nå, 13 år etter dette intervjuet, er jo NATO ute av Afghanistan. Emil André Erstad kommenterer i Vårt Land:

Dersom Taliban tar over Afghanistan igjen, er det vanskeleg å kome unna ordet fiasko om dei 20 åra Norge og Nato har brukt i landet. Kanskje burde vi høyrt meir på sosialantropologane før vi starta.

>> les hele kommentaren: Den store, fatale fiaskoen

SE OGSÅ:

Fredrik Barth: NATO må ut av Afghanistan

Fredrik Barth: “Jo tyngre NATO-krigføring, jo mer støtte til Taliban”

Fredrik Barth: – Pashtunerne godtar ikke at folk utenfra styrer dem

Fredrik Barth: Kunnskap gjør verden mindre truende

Fredrik Barth underviste Hæren om Afghanistan

Antropologer: Militærets beste våpen?

– Norske antropologer bør si NEI – flere og flere antropologer jobber for Bush i Irak og Afghanistan

(Lenker oppdatert 14.8.2021) I et intervju med Håkon Gundersen i Morgenbladet kommer Fredrik Barth, "sosialantropologiens grand old man", med mange interessante kommentarer til NATOs krig i Afghanistan. Barth, som nylig ble æresdoktor i Bergen, er snart ute med boka…

Read more