search expand

– Vi trenger mer kunnskap om fattigdom

forskning.no

Å være fattig i Norge oppleves som tøffere enn noen gang. De fattige føler seg utrygge, ufrie og sett ned på. I boken ”Fattigdommens psykologi” gir professor og psykolog Kjell Underlid et sterkt innblikk i hvordan det oppleves å være fattig i landet som er kåret til verdens beste å bo i.

Han har fulgt 25 langtidsmottagere av sosialhjelp ved et sosialkontor i Bergen gjennom et halvt år.
– De fattige er like forskjellige som oss andre. Sosialklientene jeg intervjuet er helt vanlige mennesker uten rusproblemer. De havner ofte i gråsonen og blir derfor langtidsmottagere av sosialhjelp.

– Fattigdommens psykologi er et forsømt område når det gjelder forskning. Vi trenger mer kunnskap om fattigdom, sier han. >> les mer

forskning.no

Å være fattig i Norge oppleves som tøffere enn noen gang. De fattige føler seg utrygge, ufrie og sett ned på. I boken ”Fattigdommens psykologi” gir professor og psykolog Kjell Underlid et sterkt innblikk i hvordan det oppleves å være…

Read more

Samler innvandrernes livshistorier

Utrop.no

Gjennom prosjektet “Nye Nordmenn – egne stemmer” er innvandrere som bor i Norge, invitert til å skrive ned sin livshistorie. De ca 50 bidragene som er kommet inn skal trykkes i bokform. Vi ønsker på denne måten å la andre innvandrere få tale enn dem som kommer frem i media og som står som representanter for hele miljøer, sier prosjekt leder Kirsten Danielsen i Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). >> les mer

SE OGSÅ:
Innvandrernes livshistorier får fram kulturell kompleksitet over tid

Utrop.no

Gjennom prosjektet "Nye Nordmenn - egne stemmer" er innvandrere som bor i Norge, invitert til å skrive ned sin livshistorie. De ca 50 bidragene som er kommet inn skal trykkes i bokform. Vi ønsker på denne måten å la andre…

Read more

Kva vil det seie å vere funksjonshemma?

På Høyden, UiO

Kva vil det seie å vere funksjonshemma? Eit nytt forskingsprosjekt ved Universitetet i Bergen ser på identitet, språk og minoritetskultur for å finne svar.

Sosialantropolog Jan-Kåre Breivik har tidlegare forska på døve, og skal bygge vidare på denne forskinga i det nye prosjektet, som er finansiert av Forskningsrådet. Gjennom antropologisk feltarbeid skal han forske på tre ulike grupper: Døve i globale nettverk, funksjonshemma som har flytta til syden grunna klimatiske fordelar for helsa og funksjonshemma flyktningar i Noreg.

Professor Per Solvang skal gjennom deltakande observasjon studere funksjonshemma performance-artistar i San Fransisco, og korleis dei skaper ein identitet og tilvere gjennom kropp og kunst. >> les mer

SE OGSÅ

Døv identitet over alle grenser (Forskningsrådet)

Roma – en midlertidig døv by! Deaflympics 2001 av Jan-Kåre Breivik, Hilde Haualand, Per Solvang (Working paper, Rokkansenteret, pdf, 168kb)

Per Solvangs hjemmeside

På Høyden, UiO

Kva vil det seie å vere funksjonshemma? Eit nytt forskingsprosjekt ved Universitetet i Bergen ser på identitet, språk og minoritetskultur for å finne svar.

Sosialantropolog Jan-Kåre Breivik har tidlegare forska på døve, og skal bygge vidare på denne forskinga…

Read more

Har stukket hull på myter om omskjæring av kvinner, får pris

Aftenposten

Safia Yusuf Abdi er en somalisk hvirvelvind fra Harstad som har stukket hull på myter om omskjæring av kvinner. Safia Yusuf Abdi bruker seg selv og sin kultur for å nå frem med sitt budskap, for å stoppe det som er skadelig i en kultur.

I dag tildeles hun en pris fra Unni og Jon Dørsjøs minnefond for 2005 for sitt kontaktskapende arbeid mellom somaliere og nordmenn, og for at hun er en viktig rollemodell for innvandrerkvinner i Norge >> les mer

SE OGSÅ:

Portrett på fokuskvinner.no

Forståelse varer lenger enn fordømmelse – om Aud Talles bok om kvinnelig omskjæring (Thomas Hylland Eriksen i Morgenbladet, 8.8.03)

Aftenposten

Safia Yusuf Abdi er en somalisk hvirvelvind fra Harstad som har stukket hull på myter om omskjæring av kvinner. Safia Yusuf Abdi bruker seg selv og sin kultur for å nå frem med sitt budskap, for å stoppe det som…

Read more

Forsker på “familieplanlegging bak tallene”

Kilden, Forskningsrådet

Uten annen kjennskap til islam enn hva hun hadde fra grunnfag i religionsvitenskap, bega Guro Korsnes Kristensen seg inn i de muslimske organisasjonene og moskeene på Oslos østkant. Målet var å forstå mer av hvordan de unge kvinnene i miljøet forholdte seg til hijab, eller skaut som Korsnes Kristensen kaller det i hovedoppgaven sin. Nå har Høgskolen i Nord-Trøndelag gitt antropologen stipend for å forske mer på kjønn i en minoritetskontekst. Denne gangen er fokus flyttet fra klær til helse.

– Vi vet at noen minoritetsgrupper har fødselstall som er en god del høyere enn for etniske nordmenn. På samme tid ser det ut til at noen minoritetsgrupper er overrepresentert i abortstatistikken. Jeg ønsker å finne ut mer om dette, hvorfor det er slik og hva det forteller, sier forskeren.

Hun forteller videre at helsevesenet har problemer med å gi god prevensjonsveiledning til disse gruppene, fordi man ikke har nok kunnskaper om hva de ønsker. Korsnes Kristensen ønsker å studere hvordan både kvinner og menn i ikke-vestlige minoritetsgrupper forholder seg til familieplanlegging, og hvilken rolle kjønn spiller i denne sammenhengen. >> les mer

Kilden, Forskningsrådet

Uten annen kjennskap til islam enn hva hun hadde fra grunnfag i religionsvitenskap, bega Guro Korsnes Kristensen seg inn i de muslimske organisasjonene og moskeene på Oslos østkant. Målet var å forstå mer av hvordan de unge kvinnene i…

Read more