minoriteter og urbefolkninger

Slik preger kristne ideer våre bilder av verden

Published on December 1, 2008 by lorenz Posted in bøker, globalisering transnajonalt, historie, kristendom, minoriteter og urbefolkninger, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Hvorfor aksepterer så mange at underbetalte lønnslaver verden over er grunnlaget for rike lands velstand? Hvorfor syns mange at urbefolkninger og andre mennesker fra fjerne land er “mindre siviliserte” enn “oss” og må koloniseres?

Idehistoriker Patricia Lorenzoni ser ut til å ha skrevet en interessant bok. “Att färdas under dödens tecken. Frazer, imperiet och den försvinnande vilden” er basert på hennes doktoravhandling ved Göteborgs universitet som kom ut ifjor.

Lorenzoni viser hvordan kristne ideer (spesielt den såkalte forsoningslæren) har preget vårt bilde av de andre – ikke bare for å legitimere kolonialisme i gamle dager, men også undertrykking idag.

Dette kommer fram i to anmeldelser av boka.

Moa Matthis skriver i Dagens Nyheter:

Alltsedan Europa påbörjade sin världserövring för 400 år sedan har svältkatastrofer, slaveri och folkmord beskrivits som nödvändiga inslag i formandet av den goda världen
(…)
Hennes närläsning av James G Frazers antropologiska klassiker och storsäljare “Den gyllene grenen” från 1900-talets början leder henne mot den kristna försoningslärans betydelse för västerländsk självförståelse. Med kors och svärd lade Europa världen under sig och i bilden av Jesu offerdöd på korset smälte mission och våld samman. Någon måste lida och dö för att det nya ska kunna födas. “Kroppar sätts i arbete för att underlätta själars frälsning; själar frälses för att underlätta användandet av kroppar”, skriver Lorenzoni om den logik som legitimerade exploatering till döds på sockerplantager, i gruvor och fabriker.
(…)
Tasmanier, australier och bushmen var alla rester från en mörk forntid som måste utplånas för att framtiden skulle bli verklighet. För Frazer var det koloniala våldet den historiska nödvändighetens verktyg på samma självklara sätt som det hundra år tidigare varit frälsningens verktyg.

>> les hele anmeldelsen i Dagens Nyheter (link oppdatert med kopi)

Denne kristne idearven formet møtet mellom Europa og den øvrige verden, men ble også overtatt av de sekulære. I en anmeldelse av boka i Tidningen Kulturen skriver Lars-Göran Söderberg:

På så sätt, framhåller Patricia Lorenzoni, kom den sekulariserade föreställningen om den primitiva människan att ersätta den religiösa idén om det hedniska.  Med en förskjutning från ett religiöst perspektiv till ett mer sekulärt sådant, handlade det emellertid ytterst om samma sak, nämligen att bygga ett imperium, som krävde först slavar och senare undersåtar i allmänhet.

>> les anmeldelsen i Tidningen Kulturen

Argumentasjonen minner på Bente Persens masteroppgave der hun viser at det var religiøse motiver bak fornorskningen av samene

OPPDATERING Se også to tekster av Patricia Lorenzoni: Violence and sacrifi ce in evolutionary anthropology: A reading of J.G. Frazer’s The Golden Bough through theology of liberation (Ideas in History) og Riten där själ och kropp vävs samman (Nättidningen Alba)

SE OGSÅ:

Menneskeutstillinger og myten om hvit overlegenhet

Misjonsbildenes makt over sinnene – ny bok av Marianne Gullestad

– Kolonitida lever videre i utenriksredaksjonene

Jack Goody: “The West has never been superior”

Idehistoriker Patricia Lorenzoni ser ut…

Klarer urbefolkninger ikke å håndtere alkohol?

Published on October 26, 2008 by lorenz Posted in bøker, mat og drikkekultur, minoriteter og urbefolkninger, Oseania AUS / NZ, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Dobbelt så mange aboriginer dør på grunn av alkoholrelaterte helseskader sammenlignet med den australske befolkningen forøvrig. Er dette fordi aboriginer og andre urbefolkninger rett og slett ikke kan håndtere alkohol? I en ny bok som heter “First Taste” slår antropolog Maggie Brady hull på myter om aboriginers forhold til alkohol, melder bladet Mana.

En utbredt myte som hun setter spørsmålstegn ved, er at alkoholmisbruket blant urbefolkninger har biologiske og ikke sosiale årsaker. Ifølge henne er dette tankegods som stammer fra kolonitida. Kolonistene mente at kun “siviliserte” mennesker hadde evnen til selvbeherskelse.

Antropologen tilbakeviser også myten om at aboriginerne ikke hadde drukket alkohol før deres land ble kolonisert av de hvite i slutten av 1700-tallet.

>> les hele saken i Mana

Antropologen har gitt ut en podcast om funnene sine, se First Taste History & Culture in Indigenous Alcohol Use

Det fins ikke mye av Maggie Brady på nett, men jeg fant tekstene Petrol sniffing among Aboriginals
Differing social meanings og Where the beer truck stopped : Drinking in a Northern Australian town (rapport fra 1988!)

SE OGSÅ:

Public views of Aboriginees: Why talking about culture?

To mastergrader med fokus på unge kvinner og alkohol i u-land

– Helgefylla skyldes kristendom

Hva har filmen “Kautokeino-opprøret” med innvandringsdebatten og Afghanistankrigen å gjøre?

Der prostituerte kler seg ut som “eksotiske” minoritetskvinner

Published on August 4, 2008 by lorenz Posted in Asia, kjønn, kropp, medisin og helse, minoriteter og urbefolkninger, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Hvor drar kineserne for å kjøpe sex? Til Sør-Kina, til grensen mot Laos og Burma. Her møter de kinesiske kvinner som kler seg ut som om de tilhørte Dai-folket og andre minoritetsgrupper. De spiler aktivt på myten om den sexy minoritetskvinnen, forteller antropolog Sandra Hyde i Svenska Dagbladet.

Antropologen avslører hermed at det ikke er sant at minoritetene er ansvarlig for den store utbredelsen av hiv/aids i grenseområdet.

Forskeren har i flere år bodd i Xishuangbanna og blant annet levd med prostituerte i en frisørsalong. Frisørsalong? Prostitusjon er nemlig offisielt forbudt i Kina. Frisørsalongene tjener som skalkeskul. Hyde ville finne ut hvorfor grenseområdene er så sterkt rammet av hiv/aids.

>> les hele saken i Svenska Dagbladet

>> The Culture of HIV/AIDS in China: An Interview with Sandra Hyde

SE OGSÅ:

Southwest China: Where women rule the world and don’t marry

Er sex mot penger alltid prostitusjon?

Thailandske prostituerte bygger opp Thailand

Når prostituerte kommer selv til orde

Antropolog hjelper politiet til å forstå prostitusjon

Anthropologist: “Decriminalize prostitution! It’s part of our culture”

Isolerer seg for å bli frelst – Doktoravhandling om konservativ kristen minoritet

Published on December 7, 2007 by lorenz Posted in doktoravhandlinger, individ og samfunn, kristendom, Latin-Amerika, minoriteter og urbefolkninger, religion kosmologi, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

De er kristne i Bolivia, bor avsondret fra storsamfunnet, snakker en lågtysk dialekt og går alle i de samme klærne. Antropolog Anna Sofia Hedberg skal i morgen forsvare sin doktoravhandling om de konservative mennonittene i Bolivia, melder Uppsala Universitet.

Antropologen har vært på feltarbeid i en slik mennonitter-koloni for å finne ut hva som holder dem sammen. Hun fant blant annet ut at de gjennom isolasjon og samhold strever etter kollektiv frelse.

Oppgaven finnes ikke på nett enda.

>> les pressemeldingen

>> les oppgavens abstract

SE OGSÅ:

Kristendommen øker mer enn islam

Norsk kulturendring: Nå er det greit å ha TV i stua

På feltarbeid blant pilegrimsvandrere i Santiago

Der religionen skiller bygda: Om læstadianismen i Nordnorge

Antropologen…

Etter 30års urfolksforskning: UiOs forskningspris til antropolog Signe Howell

Published on August 28, 2007 by lorenz Posted in Asia, Kultur tradisjon kunnskap, minoriteter og urbefolkninger, portretter og intervjuer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

De lever innerst i Malaysias jungel, i et fredelig og likestilt samfunn. Signe Howell har forska på Chewong-folket i 30 år. Nå fikk antropologen, som i det siste undersøkte adopsjon og slektskap i Norge, UiOs forskningspris, melder Uniforum.

Priskomiteen anser det 30 år lange studiet av Chewong-folket som Howells viktigste forskingsarbeid. Det er både originalt og en viktig referanse i antropologifaget, understrekar komiteen.

Howell har mye spennende å fortelle. Hun har vært mye rundt omkring i verden og på den måten blitt kjent med mange ulike måter å leve på. Om Chewong-folket sier hun:

– Det mest karakteristiske trekket ved dette folket er at dei totalt manglar aggresjon. Uansett kva som skjer, løyser dei det utan vald. (…) Når eit heilt samfunn lever i fredeleg samhandling utan å ty til vald, så vil det seia at ein må tenkja grundig gjennom forståinga vår av menneskenaturen. Menneska er sosiale i sitt vesen, men måten dei uttrykkjer den sosiale veremåten på, varierer enormt. Gjennom langvarige studiar av eit framandt samfunn kan antropologar hjelpa til med forståing av det kulturelle mangfaldet.

Howell har også vært på feltarbeid til Liofolket i fjella på øya Flores i Indonesia:

– Dei er heilt annleis enn Chewong-folket, og dei har eit svært innfløkt slektskapssystem og eit hierarki med prestane på toppen. I teorien er dei katolikkar, men dei får velsigning til å halda på med dei gamle gravferdsskikkane sine og rituala som står i nær samanheng med landbruket. Og dei bur i eldgamle hus i landsbyar som dei aldri flyttar frå. Dei fleste snakkar også indonesisk, eit språk som eg kunne frå før. For meg var det ein total kontrast til feltstudiet hos Chewong-folket, sidan eg kunne koma i kontakt med dei med ein gong. Ingen dagar var like hos dei, sidan dei alltid hadde ein eller annan seremoni.

I det siste forska hun på utenlandsadopsjon og slektskap i Norge (hun har selv ei datter som var adoptert fra Nepal).

Hun er fortsatt opptatt av Chewaong-folkene i Malaysia. Neste år drar hun tilbake til jungelen for å se på deres situasjon som minoritet. Hun forteller:

– Det er først og fremst malayane som trugar eksistensen deira. Dei ser på dei som eit usivilisert folkeslag utan religion, akkurat som nordmenn såg på samar tidlegare. Som andre urfolk i Malaysia er Chewong-folket truga av nedhogging av skog og tvangsflytting, men dei har vore langt heldigare enn dei fleste.

Howell er en sann forsker. På spørsmålet om hva hun skal bruke prispengene (250 000 kr) på, svarer hun: