modernitet | antropologi.info

Thomas Hylland Eriksen med ny bok om søppel

Published on March 23, 2011 by lorenz Posted in bøker, forbruk, modernitet, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

(LENKER OPPDATERT 19.1.2021) – Jeg samler på bivirkninger av moderniteten. Tidligere har jeg skrevet om hastverk og identitet, velstand og lykke. Nå har jeg tatt for meg søppel, sier Thomas Hylland Eriksen i et intervju med Dagbladet.

“Søppel – Avfall i en verden av bivirkninger” heter boka der han vil få oss til å se på avfall på en ny måte. Ingenting er verdiløst og kan brukes igjen. Avfall er en ressurs.

– Jeg tenker på et materiale som fleece, som er laget av plastposer, som et tegn på et sivilisasjonsfremskritt og betegnende for retningen vi bør gå i, sier han.

Han påpeker at det innen akademia finnes en intens interesse for forbruk, men det er nesten ingen som skriver om søppel. Om det er få forskere som er opptatt av søppel, finnes det mange kunstnere som er det.

>> les hele saken i Dagbladet

OPPDATERINGER:

Thomas Hylland Eriksen har lagt ut innledningen på nett (pdf)

Anmeldelse i Dagsavisen av Stian Bromark: Drømmen om et luktfritt samfunn

Omtale i Nationen av Drude Beer: Stanken av de rikes søppel

Den kanskje beste dekningen finner vi i Nærnett, som er nettavisa til journalistutdanninga i Volda. De har ikke bare intervjuet Thomas Hylland Eriksen: – Folk bør tenke mer på søppel, men også skrevet en bakgrunnssak om søppelens kulturhistorie, søppelforskning og søppelflaket i Stillehavet som er minst fire ganger større enn Norge: Dette er en søppelsak (begge skrevet av Steffen Pedersen). I tillegg har Stine Vandevjen Olsen skrevet et veldig interessant intervju med ekteparet Randi og Knut Lied fra den eldre generasjonen: – Før var det ikke noe som het søppel

SE OGSÅ:

Jeg skrev om antropologi og søppel tidligere Anthropology of Trash: An anthropologist as garbage collector og Professor studies society’s poor by picking through trash. En av disse “søppel-antropologene” er blitt intervjuet på nytt ifjor høst: Robin Nagle

(LENKER OPPDATERT 19.1.2021) – Jeg samler på bivirkninger av moderniteten. Tidligere har jeg skrevet om hastverk og identitet, velstand og lykke. Nå har jeg tatt for meg søppel, sier Thomas Hylland Eriksen i et intervju med Dagbladet.

"Søppel - Avfall…

Ny bok: Slik kan vi føre en global samtale

Published on January 26, 2010 by lorenz Posted in bøker, globalisering transnajonalt, modernitet, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Mer enn noen gang i verdenshistorien er det mulig å føre en global samtale, mener antropolog Tord Larsen som er aktuell med en ny bok Den globale samtalen. Om dialogens muligheter

Han blir intervjuet i Adressavisen.

Om den globale samtalen sier han at den må føres “på modernitetens premisser”:

Jürgen Habermas snakker om noe han kaller ”den herredømmefrie dialog”, som er et ideal for kommunikasjon mellom likestilte individer. Forskjeller og ulikheter i makt, kjønn og kultur ikke skal komme i veien for en fri meningsutveksling.
(…)
Når vi kommuniserer, prøver vi av og til å overbevise hverandre, å korrigere hverandre. Det betyr at jeg må være villig til å høre på andres argumenter, anse dem som likeverdige samtalepartnere og å innta en kritisk holdning til egne forutsetninger. Da kan jeg ikke henvise til min maktposisjon, eller si at religiøse og kulturelle forskjeller forbyr meg å ta dine argumenter opp til vurdering. Hvis jeg gjør det, stenger jeg meg inne i min kultur, så å si, og den isolasjonen er det motsatte av samtale. Da har vi fratatt den andre retten til å kritisere oss, og muligheten for gjensidig kritikk er betingelsen for ekte kommunikasjon.

>> les hele intervjuet

Tord Larsen skrev i 2005 årets beste tidsskriftartikkel.

(Jeg synes modernitet er et ullent begrep. Hvordan er det mulig å påstå at moderniteten krever likhet mellom individer? Hvilken modernitet? Hvem krever? Se også Thorgeir Storesund Kolshus’ kritikk av begrepet modernitet)

SE OGSÅ:

For mer kosmopolitisme – ny bok: “Verdensborgeren som pædagogisk ideal”

Thomas Hylland Eriksen: “Tiden er inne for en kosmopolitisk kulturradikalisme”

Hvor “vestlig” er menneskerettighetene?

Mer enn noen gang i verdenshistorien er det mulig å føre en global samtale, mener antropolog Tord Larsen som er aktuell med en ny bok Den globale samtalen. Om dialogens muligheter

Han blir intervjuet i Adressavisen.

Om den globale samtalen sier…

– Hekseri er et moderne fenomen

Published on November 9, 2009 by lorenz Posted in Afrika, individ og samfunn, Kultur tradisjon kunnskap, modernitet, religion kosmologi, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

– Vi har en tendens til å tro at hekseri er tradisjonelt, men det er motsatt. Hekseri er en respons på modernisering i Afrika, sier antropolog Rune Flikke til Bistandsaktuelt. Og hekseri finner vi også i såkalte vestlige samfunn, påpeker antropolog Peter Geschiere.

Gambias president har satt i gang en heksejakt ved hjelp av heksedoktorer etter at tanten hans døde brått på nyåret. Nærmere 1000 mennesker ble internert med grunnlag i hekserianklager, ifølge Amnesty. Bistandsaktuelt har snakket med flere antropologer for å forstå hva som skjer.

Mainstreamavisene er fort ute med stereotype vinklinger på Afrika og hekseri og konstruerer dermed en motsetning mellom dårlige og irrasjonelle styresett i Afrika og velfungerende rasjonelle “vestlige” demokratier.

Peter Geschiere utfordrer en slik tenkemåte:

Jeg mener tvert i mot at vi finner lignende ting i vestlige samfunn. Politikk er innhyllet i hemmeligheter, og jeg mener at man kan sammenligne heksedoktorer og medierådgivere, begge grupper er forvaltere av hemmelig kunnskap i politikk.

Hekseri er et moderne fenomen, forklarer Rune Flikke:

– Vi har en tendens til å tro at hekseri er tradisjonelt, men det er motsatt. Hekseri har økt fra og med europeernes tilstedeværelse, altså kolonitiden, og er en respons på modernisering i Afrika.

Geschiere forteller at flerpartipolitikk i Kamerun har ført til økt usikkerhet, og dermed også mer hekseri.

 – Hekseri er et våpen mot de som er rike eller de som har makt. Afrikanske statsoverhoder må være sterke, og hekseri brukes som en måte å beskytte seg på. Det er som å spille poker. Alle afrikanske ledere gjør dette.

Hekseri bør ikke ses som et rent «påskudd», sier antropolog Tone Sommerfelt. I Gambia er det en del av befolkningens virkelighet .

>> les hele saken i Bistandsaktuelt

SE OGSÅ:

– Kommunikasjonsrådgivere er heksedoktorer

Northern Norway’s first ever witch conference

Magi og trolldom i Hallingdal: Pass deg for Haugafolket!

Forsker på synske dansker

Antropolog: “På børsen driver en med magi og ritualer”

– Märthas tro på engler er ikke ekstrem

Antropolog forsker på danske spøkelser

For mer forskning på “det esoteriske”

Hvor vestlig er sekularismen?

Published on June 11, 2009 by lorenz Posted in bøker, islam, kristendom, modernitet, religion kosmologi, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, teorier

Kan vi virkelig snakke om religionens tilbakekomst? Er ideen om et skille mellom stat og kirke noe typisk vestlig? Slike spørsmål tar antropolog Sindre Bangstad opp i boka Sekularismens ansikter som ble lansert igår.

Bangstad har vært flink i å gå i dialog med offentligheten om diskutere forskningen sin. Lanseringen igår fikk forholdsvis mye medieomtale, selv om han utfordrer tatt-for-gitt-heter.

I religionsdebatten blir ofte islam og muslimer sett på som den store utfordringen for et sekulært og liberalt samfunn. Bangstad henter store deler av sitt materiale fra Asia og Sør-Afrika. Han sprenger oppfatningen av sekularisme som et eksklusivt vestlig, gjerne kristent, fenomen. Han viser bl.a. at den indiske sekularismen ble praktisert i lang tid før tilsvarende tanker slo gjennom i Europa.

Ingunn Økland skriver i Aftenposten:

Mange som forfekter religionens tilbakekomst i Europa peker på den stigende forekomsten av muslimske og evangeliske menigheter. Deres antatt flammende tro skal ha skapt en ny æra for gammelmodig religionsforståelse.

Her er Sekularismens ansikter av Sindre Bangstad et nyttig korrektiv. Han mener at mange vestlige islamkritikere i dag prøver å ta patent på sekulariseringen som en gloriøs «vestlig verdi». Selv gir Bangstad en lang rekke eksempler på at sekulariseringsprosesser er noe som foregår over hele verden, også i muslimske land og miljøer.

Spørsmålet er derfor hvorvidt ideen om religionenes tilbakekomst bidrar til å skape et urealistisk bilde av muslimsk religiøsitet. Den gjør muslimer mer religiøse enn svært mange av dem i virkeligheten er. Den påfører hele gruppen en «flammende tro» som i neste omgang kan bli brukt mot dem.

Snarere tvert i mot er det på grunn av muslimene at Norge er blitt mer verdslig:

Ikke bare har den muslimske minoriteten styrket oppslutningen om sekulære verdier i Norge. Antagelig er det tilstedeværelsen av religiøse minoriteter som til slutt vil få norske politikere til å innse at statskirkeordningen bryter med sentrale prinsipper i et sekulært demokrati.

>> les hele saken i Aftenposten “Religion på retrett”

Flere medier har skrevet om boka, bl.a. Dagbladet og Fri Tanke, nå også Vårt Land. NY: Se også Thomas Hylland Eriksens anmeldelse av boka: Sekularisme er ikke ateisme, dessuten omtale i Ny Tid

Sindre Bangstad har dessuten skrevet kronikker i Dagbladet og Bergens Tidende – og tidligere iår i Morgenbladet Er sekularismen kristen?.

Bangstads doktoravhandling handler om sekularisering i Sør-Afrika, se tidligere omtale på antropologi.info Doctoral Thesis: Is Islam Compatible with Secularism? og oppsummering av et seminar ved Culcom (UiO): – Islam ikke uforenlig med sekularisme.

For en oppsummering av Rana-debatten, se Sekularitet sikrer religionsfrihet?

SE OGSÅ:

Hvor “vestlig” er menneskerettighetene?

Hvor vestlig er demokratiet

Kvinnekamp: Ingen monopol for “vestlige” feminister

Hvor nyttig er begrepene “vestlig” og “ikke-vestlig”?

Bangstad har vært flink i å…

Antropologi – et ekstremt fag?

Published on April 27, 2008 by lorenz Posted in modernitet, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, teorier, tverrfaglig

(LENKER OPPDATERT 14.10.2021) Antropologer er kjent for å stille spørsmålstegn ved etablert kunnskap. Antropologi er derfor kanskje et ekstremt fag, mener antropolog Henrik Sinding Larsen. “Jeg opplever at en del andre fag har en forpliktelse til å forvalte virkeligheten, mens antropologien står fritt til å dekonstruere enhver virkelighet”, sier han i et intervju som jeg førte med ham for forskningsprogrammet Culcom.

Han forklarer:

– Jeg holder på å lese en bok bygget på en doktoravhandling om det hellige av Espen Dahl. Teologen Dahl er opptatt av hvordan ritene avdekker det hellige ved tingene. Han mener altså at helligheten eksisterte forut for riten. Riten trekker sløret til siden slik at det hellige trer frem. Den antropologiske versjonen er at riten konstruerer helligheten og at det ikke var noen hellighet før ritene.

I intervjuet forteller han ellers om fascinasjonen for de store spørsmålene. Han mener at universitetet har gått for langt i retning spesialisering. Dessuten snakker han om utviklingen av vårt samfunn til et “post-relasjonelt samfunn”: Det er ikke lenger personlige relasjoner som utgjør samfunnets viktigste lim, men institusjoner og systemer.

For eksempel tyr vi ikke til økonomisk hjelp fra familien når vi blir sjuke – vi får tygd fra staten. I et supermarked pruter vi ikke: Vi inngår ikke i en personlig relasjon med selgeren – prisene er nemlig faste.

>> les hele intervjuet

SE OGSÅ:

For mer kulturrelativisme

(LENKER OPPDATERT 14.10.2021) Antropologer er kjent for å stille spørsmålstegn ved etablert kunnskap. Antropologi er derfor kanskje et ekstremt fag, mener antropolog Henrik Sinding Larsen. "Jeg opplever at en del andre fag har en forpliktelse til å forvalte virkeligheten, mens…