search expand

For et levende museum: Få utstillingsobjektene til å snakke!

Antropologer har samlet livshistorier i mange år. Men disse intervjuene har sjelden kommet inn i offentlige arkiver. Intervjumateriale brukes til korte sitater i forskninglitteratur, men opptak og transkripsjoner blir igjen i forskernes skuff. Burde en ikke bevare slik dokumentasjon for fremtiden? Kunne ikke slike intervjuer og livshistorier berike utstillinger og “få gjenstander til å snakke”? Dette mener ihvertfall antropolog Daniel Winfree Papuga. Han er nettopp tilbake fra Hellas der han deltok på konferansen “Can Oral History Make Objects Speak?”.

I et intervju med antropologi.info forteller Papuga om flere nyskapende museumsprosjekter og de etiske dilemmaene som bruken av livshistorier medfører for antropologer.

>> les intervjuet

Antropologer har samlet livshistorier i mange år. Men disse intervjuene har sjelden kommet inn i offentlige arkiver. Intervjumateriale brukes til korte sitater i forskninglitteratur, men opptak og transkripsjoner blir igjen i forskernes skuff. Burde en ikke bevare slik dokumentasjon for…

Read more

Når antropologer lager en utstilling for Nobels Fredsenter

På hjemmesiden til Norsk antropologisk forening skriver Sondre Sommerfelt om ”Triptych of Hope”, åpningsutstillingen på Fredssenteret i Oslo som ble lagd av antropologer sammen med en designer, en datafrik, en arkitekt og en blikkenslager:

Det er mange guru’er men Levi-Strauss er vår Siddhartha Gautama. Det å presentere tema i dikotomier er en pedagogisk rettesnor for både installasjonen på vestbanen og for vår kommunikasjon generelt. Vi er og blir strukturalister besatt av konstruktivisme. Ikke så rart at vi lager store konstruksjoner. Det betyr ikke at vi ikke ser essensialisme som essensielt. Siste sylinder av installasjonen på Vestbanen er en måte å forene disse motstridene teoriene i praksis. Ved å prøve å ”lande” en kakofoni av konflikter og galskap i et hav av kåte sommerfugler hyller vi et felleskap som er frigjort fra tid og sted.

>> les hele saken

På hjemmesiden til Norsk antropologisk forening skriver Sondre Sommerfelt om ”Triptych of Hope”, åpningsutstillingen på Fredssenteret i Oslo som ble lagd av antropologer sammen med en designer, en datafrik, en arkitekt og en blikkenslager:

Det er mange guru’er men…

Read more

Nettutstilling: Fotografiet i vitenskapens tjeneste

Teknisk Ukeblad skriver om en ny nettutstilling av Norsk Teknisk Museum. Den tar for seg en historisk gjennomgang av temaet “Fotografiet i vitenskapens tjeneste”. Spesielt interessant for oss er delen om fysisk antropologi i Norge – en mørk del av faghistorien vår. Fysisk antropologi er pseudovitenskaplig rasisme.

Museet portretterer Carl Arbo, som var ifølge utstilingsteksten “den fremste fysiske antropologen i Norge på slutten av 1800-tallet”. I 1884 publiserte han avhandlingen ”Nogle Bidrag til Nordmændenes fysiske Anthropologi”. På grunnlag av målinger av hodeformen hos over 20 000 individer hevdet han at det i Norge eksisterte to rasetyper: En type med korte hodeskaller langs kysten og en type med lange skaller i innlandet. >> les mer i nettutstillingen

Del av utstillingen er et >> lysbildeforedrag ”Norske befolkningstyper” i Kristiania Arbeiderakademi, 1890-1906

SE OGSÅ:
S. Rahima Parvin: Fysisk antropologi – en del av vår arv (Antropress, UiO, 4.3.05)

Teknisk Ukeblad skriver om en ny nettutstilling av Norsk Teknisk Museum. Den tar for seg en historisk gjennomgang av temaet "Fotografiet i vitenskapens tjeneste". Spesielt interessant for oss er delen om fysisk antropologi i Norge - en mørk del av…

Read more

Människor behåller hellre sakerna själva än tänker på kulturarvet

Svenska Dagbladet

Äldre personer vänder sig gärna till museerna med gåvor, medan unga snarare ser föremål som en handelsvara. De som kommer med en tavla till ett museum skänker den inte lika ofta som förr, utan frågar snarare vad den är värd och säljer den senare på auktion. Det samlas in mycket färre föremål på museerna i dag än förr. >> les mer

Svenska Dagbladet

Äldre personer vänder sig gärna till museerna med gåvor, medan unga snarare ser föremål som en handelsvara. De som kommer med en tavla till ett museum skänker den inte lika ofta som förr, utan frågar snarare vad den är…

Read more

Socialantropolog: Världskulturmuseet befäster uppdelningen mellan “oss och “dom”

Socialantropolog Lisa Åkesson (Göteborgs universitet), Göteborgs-Posten

Det nya Världskulturmuseet lockar genom sitt öppna och inbjudande tilltal besökaren att strosa runt och njuta av vackra ting och installationer. En sak som är slående är att “världskultur” fortfarande förefaller handla mer om “dom” än om “oss”. Museets uppdrag är att fånga världsomspännande kulturella flöden, men trots detta ligger fokus nästan genomgående på världen utanför Europa och Nordamerika.

Detta blir uppenbart i enskildheter som exempelvis i utställningen Andlighet där kristendomen överhuvudtaget inte finns med. Besökaren som går runt upplever den Andres kultur, medan frånvaron av det västerländska underblåser den vitt utbredda känslan av att “dom har kultur, men vi är normala”. >> les mer

SE OGSÅ:
Världskulturmuseet – Svenskenes nye vindu mot verden
Informasjon om Lisa Åkessons doktoravhandling i sosialantropologi

Socialantropolog Lisa Åkesson (Göteborgs universitet), Göteborgs-Posten

Det nya Världskulturmuseet lockar genom sitt öppna och inbjudande tilltal besökaren att strosa runt och njuta av vackra ting och installationer. En sak som är slående är att "världskultur" fortfarande förefaller handla mer om "dom"…

Read more