search expand

Dansk antropolog leder »Projekt Hip Hop Palæstina«

“Det, der optager mig mest, er at give de unge en stemme, så de kan komme af med deres frustrationer. Hip hop er et værktøj”, sier antropologen Janne Andersen. 25åringen leder »Projekt Hip Hop Palæstina« i Vestbredden, skriver Berlingske Tidende.

Avisa har snakket med flere deltakere, bl.a. Balqees Farraz, en av to jenter som driver med Breakdance:

Jeg valgte breakdance for at kunne udtrykke min vrede og smerte. Vi lever under Israels besættelse. Der er en smerte inden i os, som vi kan bruge dansen til at formulere.

Rapperen Sameh Zakout mener hip hop kan lage broer:

Vores politikere har ikke formået at forbedre situationen her – tværtimod. Musik og kunst har altid været en vej til at styrke og redde bevægelser for eksempel i Sydafrika og Algeriet. Hiphop har åbnet en masse døre for mig som palæstinenser. De unge kan bruge musikken til at skabe sig en bedre fremtid – frem for at kaste med sten. Jeg ved, hvordan det er at blive arresteret eller skudt på. Det kan gøre en sindssyg.

>> les hele saken i Berlingske Tidende

Thomas Hylland Eriksen sa nylig noe lignende på et seminar: Heller mer kunst enn flere bøker!

SE OGSÅ:

Avkoloniserer Sapmi med joiken

Socially conscious hip-hop is worldwide phenomenon

"Det, der optager mig mest, er at give de unge en stemme, så de kan komme af med deres frustrationer. Hip hop er et værktøj", sier antropologen Janne Andersen. 25åringen leder »Projekt Hip Hop Palæstina« i Vestbredden, skriver Berlingske Tidende.

Avisa…

Read more

Verdensmusikk = ideologisk styrte kulturmøter?

talent

Antropolog Anne Ellingsen forsvarte nylig sin doktoravhandling Music and Ethnic Integration in Norwegian State Policies. Hun har tatt for seg Rikskonsertenes satsning på verdensmusikk som middel til
integrering. På fusion-konserter opptrer musikere fra forskjellige land samtidig. Slikt samarbeid skal gi tverrkulturell forståelse.

En fin tanke som sjelden blir realitet ifølge Ellingsens kronikk i Aftenposten. Det er først og fremst hvite mennesker som oppsøker slike konserter. Og mange musikere mente rammen er begrensende:

Mange av musikerne jeg har intervjuet, fremhevet at tverrkulturelt samarbeid i musikk kan fungere. De sa de først var positive til samarbeidsprosjekter, men at de etter hvert opplevde formen som begrensende. De var kritiske til at det ofte manglet tid til å øve sammen når musikere fra ulike tradisjoner skulle møte hverandre. De etterlyste også mulighet for et reelt valg mellom fusionprosjekter og andre konsertformer.

Både innvandrermusikere og norskættede artister uttrykker gjerne frustrasjon over ikke å få rom til å formidle sin musikk uten å delta i “integrering”. Også publikum kan reagere på noe de oppfatter som rutinemessig bruk av et “politisk korrekt” konsept.

Fokuset på etnisitet innen musikkmiljøet er tvilsomt. Musikk har alltid vært “flerkulturell”:

I internasjonalt musikkliv har utøverne ofte ulik etnisk bakgrunn. I markedsføringen av for eksempel Operaens ensembler, er allikevel artistenes etniske bakgrunn av underordnet betydning, mens musikken står i fokus.

Markedsføring av “verdensmusikk”, derimot, fremhever utøvernes etnisitet. Reklame for samarbeidsprosjekter understreker at musikere fra ulike etniske grupper opptrer sammen. Her er fokus på at artistene faktisk kan samarbeide. Konsertene fremstilles som “grenseoverskridende” fordi de krever kommunikasjon på tvers av etniske skillelinjer.

Fusjonstilen ser hun som et symbol på velferdsstaten:

Som i et slags musikkens svar på Kardemomme by samarbeider vestlige og ikke-vestlige musikere på scenen. Slike forestillinger gir inntrykk av en kompetent og effektiv integreringspolitikk i et økende fragmentert, fleretnisk samfunn.

>> les hele kronikken i Aftenposten

Bildet øverst har jeg tatt på Folkemusikkfestivalen i Førde i 2005. Jeg skrev om slike fusjonprosjekter i teksten Globalisert folkemusikk. For kritikk av begrepet “verdensmusikk”, se teksten Vi er alle fra Afrika.

talent

Antropolog Anne Ellingsen forsvarte nylig sin doktoravhandling Music and Ethnic Integration in Norwegian State Policies. Hun har tatt for seg Rikskonsertenes satsning på verdensmusikk som middel til
integrering. På fusion-konserter opptrer musikere fra forskjellige land samtidig. Slikt samarbeid skal gi tverrkulturell…

Read more

Avkoloniserer Sapmi med joiken

(Lenker oppdatert 6.2.2021) Joiking er ikke lenger forbudt. Men det fins fortsatt fordommer mot joiking. Fordommene er et resultat av den norske koloniseringen av samene. Antropologene Britt Kramvik og Rosella Ragazzi har laget en fin film om gruppa Adjagas (“Firekeepers”) som avkoloniserer Sapmi ved hjelp av joiken.

Avkolonisering betyr her å bli kvitt disse negative holdningene overfor det samiske og å få tilbake verdigheten etter å blitt undertrykt og sett ned på i lang tid. Og i denne avkoloniseringsprosessen spiller musikk en stor rolle, fortalte antropologene – og dette gjelder mange (tidligere) marginaliserte grupper.

Noen bruker hiphop, andre dub eller joik – eller gjerne også en blanding av forskjellige tradisjoner. Musikken kan brukes for å knytte sammen fortid og nåtid samt utfordre antatte skiller mellom “oss” og “dem”.

Kanskje er det innenfor det kunstneriske feltet at avkolonialiseringen globalt er mest eksplisitt, sa Britt Kramvik på mandagsseminaret i forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge (Culcom).

>> les oppsummeringen av seminaret

[video:vimeo:311718399]

SE OGSÅ:

Hva feirer vi? I 1905 lærte barn at tatere, negere og samer var lavtstående

Å være moderne same i Oslo (Astri Dankertsens masteroppgave)

Hva har filmen “Kautokeino-opprøret” med innvandringsdebatten og Afghanistankrigen å gjøre?

Stor interesse for “världens första doktor i jojkberättelser”

Rethinking Nordic Colonialism! Nordisk kolonialhistorie fram fra glemselen

(Lenker oppdatert 6.2.2021) Joiking er ikke lenger forbudt. Men det fins fortsatt fordommer mot joiking. Fordommene er et resultat av den norske koloniseringen av samene. Antropologene Britt Kramvik og Rosella Ragazzi har laget en fin film om gruppa Adjagas ("Firekeepers")…

Read more

Heller mer kunst enn flere bøker!

Hva kan vi gjøre mot fundamentalismen i aviser, på blogger og ellers i verden? Heller mer kunst enn flere bøker, sa Thomas Hylland Eriksen på et symposium i Kunstakademiet i Oslo om “kosmokultur”:

– Det viktigste den palestinske intellektuelle Edward Said gjorde var å stifte et ungdomsorkester med jøder og arabere. Musikerne hadde mer felles enn det som skilte dem. Å danne dette orkesteret var viktigere enn å skrive 100 bøker. Bøker blir nemlig bare lest av de som er enige på forhånd.

– Kunnskapen er jo der. Likevel kommer ikke debatten framover. Informasjonen kommer bare fram til dem som søker etter den. Jeg tror ikke lenger på folkeopplysning. Folk gidder ikke å høre på det.

– Litteratur, kunst, musikk kommuniserer på en annen måte. Jeg har mest tro på det som skjer utenfor den venstre hjernehalvdelen.

Vi fikk høre flere eksempler på kunstens makt. Billedkunstner Henrik Placht har bygd opp International Academy of Fine Arts Ramallah (IAAR) – Palestinas første kunstakademi i Ramallah på Vestbredden. Kunst er viktig for nasjonsbyggingen i en nasjon som Palestina, sa han. Og nå skal han også gi seg i kast med å opprette et palestinsk nasjonalmuseum for samtidskunst.

Inger Lise Eid fortalte om samarbeidet mellom Kunsthøyskolen og National Ballet of Zimbabwe. I motsetning til tradisjonell bistandsarbeid er det på kunstfeltet virkelig snakk om gjensidighet.

>> les hele oppsummeringen min

SE OGSÅ:

Globalisert folkemusikk: Folkemusikk er internasjonal. Musikere fra ulike land samarbeider

Spiller inn singel med kvensk pop

Inkluderende HipHop: Gjennom amerikansk breakdance og hip og hop møttes ungdom fra ulike nasjonaliteter

Schlager-EM: Kulturell revansch för länder i Europas utkant

Etnografi om unge kunstnere: Hvordan ser verden ut fra deres ståsted?

Å skape et verdenssenter for minoritetskultur

Fra anarkisme til mainstream? Antropolog studerte kulturhuset Hausmania i Oslo

Thomas Hylland Eriksen: “Tiden er inne for en kosmopolitisk kulturradikalisme”

Hva kan vi gjøre mot fundamentalismen i aviser, på blogger og ellers i verden? Heller mer kunst enn flere bøker, sa Thomas Hylland Eriksen på et symposium i Kunstakademiet i Oslo om "kosmokultur":

- Det viktigste den palestinske intellektuelle Edward Said…

Read more

Improviasjonsforskning: Å la seg inspirere av jazzmusikere og fotballspillere

– Improviasjonskompetansen er en type taus kunnskap som ikke har hatt plass i Akademia, sier professor i musikk ved NTNU, Bjørn Alterhaug. Men nå vil politiet og næringslivet lære av jazzmuisikere og andre som er flinke til å improvisere. Og sosialantropolog Erling Hoff Leirvik er på feltarbeidet blant fotballspillere i Rosenborg for en doktotravhandling om samhandling og improvisasjon i organisasjonsfilosofi, leser vi i forskningsmagasinet Gemini

Både på fotballbanen og i organisasjonskulturen i RBK finner Hoff mange paralleller mellom musikkspill og fotballspill.

– Improvisasjonsaspektet er likt ved at aktørene går inn i en setting hvor alt er åpent; ingen vet resultatet av en fotballkamp eller en konsert på forhånd. Men aktørene kjenner strukturen, medspillerene og hverandres roller, og de spiller ut sine kreative evner innenfor gitte rammer. Det kreves en kunnskaps- og erfaringsbasis så gjennomarbeidet at aktørene kan ta kjappe, intuitive avgjørelser underveis i prosessen. Det er i disse rommene mellom ervervet kognitiv kompetanse, åpenhet til medspillernes innspill og tillit til egne og andres muligheter, at de skapende kreftene får gode vekstvillkår.

Internasjonalt foregår det utstrakt forskning rundt temaet, særlig i USA. Der hentes improvisasjonskunnsskap inn i næringslivet, for å gjøre bedriftene bedre i stand til å takle nye utfordringer.

>> les hele saken

SE OGSÅ:
Doktorgradsavhandling om improvisasjon hos fotballspillere

– Improviasjonskompetansen er en type taus kunnskap som ikke har hatt plass i Akademia, sier professor i musikk ved NTNU, Bjørn Alterhaug. Men nå vil politiet og næringslivet lære av jazzmuisikere og andre som er flinke til å improvisere. Og…

Read more