search expand

En overraskelse at barna sliter?

Nyheten om at barn på asylmottak sliter psykisk er blitt slått opp i mange aviser. For alle som kjenner til Norges asylpolitikk og situasjonen på mottakene ville heller det motsatte vært en bombe.

– Usikkerhet, frykt, trangboddhet og frustrerte foreldre preger barnas liv i mottakene. Halvparten av asylmottakene har ikke kapasitet til å følge opp barnas problemer, sier antropolog Hilde Lidén som har studert asylbarnas hverdag.

Forskningsarbeidet “Asylbarn og barns rettigheter” er gjort på oppdrag for Redd Barna og publiseres i høst.

Norsk Folkehjelp driver flere asylmottak. Informasjonssjef Ivar Christiansen bekrefter Lidéns funn og mener økt bemanning og et større aktivitetstilbud kan bidra til å forebygge psykiske problemer. Men, sier han, det er ikke mulig med dagens ressurser.

>> les hele saken i Dagsavisen

Jeg har selv jobbet på et asylmottak der en tredjedel av beboerne sleit med psykiske problemer. Vi var tre til fire ansatte i et mottak med rundt hundre beboere. Jeg fikk vite at samme mottak hadde tre ganger så mange ansatte for en del år siden før driften av mottakene ble privatisert og lagt ut på anbud. UDI overlater driften av mottakene til organisasjonen / firmaet som er billigst.

Dette systemet er ikke bare dårlig for beboerne men også for de ansatte. Det er stor gjennomstrømming og nesten ingen av oss holdt ut lenger enn ett år.

Antropolog Anne Barlindhaug har vært på feltarbeid i et asylmottak for enslige mindreårige. Hun har lagt merke til “store humørsvingninger”. Den ene dagen kan ungdommene virke glad og fornøyd, den neste dagen er de depressive og vil helst dø. En viktig grunn, skriver hun, er den lange ventetiden som bl.a. UDI er ansvarlig for.

>> les hele saken “En etnografi fra et asylmottak for enslige mindreårige”

I en annen rapport har Hilde Lidén påpekt at Utlendingsforvaltningen ikke tar ikke barnas interesser på alvor

Nyheten om at barn på asylmottak sliter psykisk er blitt slått opp i mange aviser. For alle som kjenner til Norges asylpolitikk og situasjonen på mottakene ville heller det motsatte vært en bombe.

- Usikkerhet, frykt, trangboddhet og frustrerte foreldre…

Read more

Meningen med universitetet: Ut mot “produktifiseringen” av utdanningen

“All svensk forskning måste ha absolut världsklass” – dette er vår tids mantra.. Lignende uttalelser hører vi fra byråkrater og politikere i alle land (inkl Norge) – uavhengig av politisk ståsted. Økonomenes tenkemåte, spesielt nyliberalismen dominerer i mange felt. I en kronikk i Göteborgs-Posten tar antropologen Brian Palmer opp høyredreiningen i det svenske samfunnet – også innen forskningspolitikken.

Et eksempel er Sveriges nye universitetskansler, Anders Flodström som uttalte at “all svensk forskning måste ha absolut världsklass”. Men hva er verdensklasse? Dette handler ofte om kvantitative kriterier (hvor ofte sitert, hvor mange eksterne midler og studenter) og lite om forskningens og utdanningens innhold. “Sådan produktifiering av forskning och undervisning utesluter all diskussion om målet med utbildning”, skriver han og minner om Göteborgs universitets visjonsdokument fra 1997 som han har mer sans for:

“Akademisk utbildning och forskning är inte mål i sig utan medel för att förbättra oss alla som människor och för att göra världen bättre att leva i.”

Han siterer også den nye rektoren ved det konservative (!) Harvard universitetet Drew Gilpin Faust. Han sa at universitetets anstrengelser er betydningsfulle “därför att de definierar vad som under århundraden har gjort oss till människor, inte därför att de kan förbättra vår globala konkurrenskraft”.

>> les hele saken i Göteborgs-Posten

Se også et relatert innlegg på infodesign.no om den synkende kvaliteten på våre universitetsdiskusjoner : Ideer om et universitet

SE OGSÅ:

– Det viktigste opptakskravet for landets ungdom bør være nysgjerrighet

Fagidioter på eliteuniversitetet – Akademikernes utspill møter motstand: For et eliteuniversitet som er forbeholdt “de beste”?

Kommersialisering av forskning: Artikkel om aidssyke barn uønsket

Opprop: Forskningsfinanseringen en trussel mot vitenskapen og demokratiet

“Effektivisering” og “kvalitetetsreformering”: Hylland Eriksen varsler døden for den frie kunnskapsutvikling

"All svensk forskning måste ha absolut världsklass" - dette er vår tids mantra.. Lignende uttalelser hører vi fra byråkrater og politikere i alle land (inkl Norge) - uavhengig av politisk ståsted. Økonomenes tenkemåte, spesielt nyliberalismen dominerer i mange felt. I…

Read more

– Arbeidsinnvandrere «redder» og «truer» velferdsstaten

Arbeidsinnvandringen styrker velferdsstaten på kort sikt, og truer den neppe på lang sikt, skriver Marie Louise Seeberg i Dagsavisen. Antropologen reagerer på en tidligere sak i Dagsavisen der det tillegges flere forskere en oppfatning om at arbeidsinnvandring truer velferdsstaten. “Oppslaget gir et skjevt bilde av de faktiske forhold, og bør derfor ikke bli stående uimotsagt”, skriver hun.

Seeberg konkluderer med at arbeidsinnvandrere «redder» velferdsstaten, og de «truer» den – akkurat som alle andre mennesker i dette landet. Men med den forskjell at “de redder den enda litt mer enn de fleste, og kanskje også truer den litt mer enn de fleste”.

>> les hele saken i Dagsavisen

Få dager senere skriver Utrop at samtlige forskere, som Dagsavisen har snakket med, sier at de føler seg misforstått eller feilsitert i saken.

Marianne Røed sier til Utrop:

– De sitatene jeg ble tillagt var tatt ut av sin sammenheng og fikk dermed et nesten motsatt meningsinnhold av det jeg prøvde å gi uttrykk for. Det har jeg formidlet i to e-mailer til journalisten – etter at saken ble publisert. Sitatene som ble gjengitt var ikke skjektet av meg før de ble trykket. Jeg likte ikke oppslaget, det var nærmest uetisk .

>> les hele saken i Utrop

Seeberg har tidligere skrevet en bok om endringer i helsevesenet på grunn av migrasjon. Ikke minst på grunn av mangel på arbeidskraft, jobber flere og flere omsorgsarbeidere med innvandrerbakgrunn i Norge, se Når velferdsstaten møter verden – ny bok.

Debatten er forresten nasjonalistisk: Den dreier seg om hva som tjener Norge best og ikke verden.

SE OGSÅ:

Velferdsstat og innvandring – behov for innovative forskningsprosjekter

Utenlandske leger redder danskernes helse

Migrasjon mer effektiv enn bistand

– Migrasjon gir kvinner makt

Hylland-Eriksen: Sett at vi tok inn halvannen million innvandrere

Eliteinnvandring = Mer global apartheid

Arbeidsinnvandringen styrker velferdsstaten på kort sikt, og truer den neppe på lang sikt, skriver Marie Louise Seeberg i Dagsavisen. Antropologen reagerer på en tidligere sak i Dagsavisen der det tillegges flere forskere en oppfatning om at arbeidsinnvandring truer velferdsstaten. "Oppslaget…

Read more

Thomas Hylland Eriksen: Ikke nasjonalisme men nyliberalisme styrer innvandringsdebatten

“Mangfold er bra, men forskjell er dårlig.” Slik karakteriserer Thomas Hylland Eriksen den siste tidas debatter om innvandring og kulturforskjeller i sitt bidrag i boka “Grenser for kultur”. Han viser at den norske innvandringsdebatten ikke er nasjonalistisk men nyliberalistisk:

Kort sagt er mangfold økonomisk lønnsomt og moralsk harmløst (…), mens forskjellighet truer individualismen som ligger under og rettferdiggjør nyliberalismen. I dette perspektivet er det lite overraskende at innvandrere ble rost på 1970-tallet, da den sosialdemokratiske kollektivismen fremdeles var hegemonisk i Skandinavia, for sin sterke familiesolidaritet; mens de nå, i det nye århundret, blir kritisert for den ettersom familieforpliktelser begrenser individuell frihet.

Det er lett, vanlig og politisk ukontroversielt å “bejuble mangfold”. Mangfold er er moralsk harmløst og potensielt økonomisk lønnsomt:

“Mangfold” blir (…) i all hovedsak forbundet med fenomener som mat, ritualer, sagn og myter, håndverk og kunst i vid forstand, inklusive litteratur og musikk, foruten en håndfull tradisjonelle økonomiske tilpasninger som enten trues av moderniteten (og følgelig må få beskyttelse) eller viser seg å være forenlig med den (og som derved fortjener å få en sjanse).

Forskjell derimot i økende grad blir betraktet som en hovedårsak til de sosiale problemene som forbindes med innvandrere og deres etterkommere. Så hvor går grensen mellom mangfold og forskjell?

>> les hele teksten “Mangfold versus forskjellighet” på T.H. Eriksens hjemmeside (pdf, lenke oppdatert 17.11.2020)

SE OGSÅ:

Går inn for mer fokus på toleranse i innvandringsdebatten

Majoritetens redsel for minoriteten: Appadurais nye bok nå på svensk

Kritiserer undervurdering av klasseforskjeller i innvandringsdebatten

Skal vi slutte å snakke om kultur?

– Ungdommen håndterer kulturforskjeller ved å vektlegge det de har felles

For an Anthropology of Cosmopolitanism

– Her er grunnlaget for en global etikk – om seminaret “Verdifellesskap i verdimangfoldige samfunn”

“Anthropologists Should Participate in the Current Immigration Debate”

"Mangfold er bra, men forskjell er dårlig." Slik karakteriserer Thomas Hylland Eriksen den siste tidas debatter om innvandring og kulturforskjeller i sitt bidrag i boka "Grenser for kultur". Han viser at den norske innvandringsdebatten ikke er nasjonalistisk men nyliberalistisk:

Kort…

Read more

– Mangler etiske standarder innen omsorgen

Nylig kritiserte antropolog Berit Rustand forholdene innen psykiatrien: Helsepersonellet hører for lite på pasientene. Lignende kritikk retter antropologen Alexandra Kent mot det svenske helsesystemet i Dagens Medisin:

Sverige saknar helt handlingskraft att garantera etiska standarder inom vården. Tillsynsmyndigheterna ålägger i stället patienterna ansvar för att ordna upp beklagligheterna.

Alexandra Kent forsker på pasienters opplevelser av kvalitetssikring innen omsorgen.

>> les hele saken i Dagens Medisin

SE OGSÅ:

For en kultursensitiv psykiatri: “Hør på syke mennesker!”

Antropolog: – Debatten om kjønnskorrigerende inngrep blant barn må løftes ut av sykehusene

Debatt omkring Halvard Vikes bok “Velferd uten grenser” – forskning på sykehjem

Fastlegens møte med flyktninger: Manglende kompetanse, for lite støtte

Antropolog: Sykepleiere må kjenne pasientenes hverdag

Nylig kritiserte antropolog Berit Rustand forholdene innen psykiatrien: Helsepersonellet hører for lite på pasientene. Lignende kritikk retter antropologen Alexandra Kent mot det svenske helsesystemet i Dagens Medisin:

Sverige saknar helt handlingskraft att garantera etiska standarder inom vården. Tillsynsmyndigheterna ålägger…

Read more