search expand

Fattigdomsforskning: Sats på universelle ordninger!

På hvilken måte påvirkes barns oppvekst av at familien har dårlig råd? Hvordan kan samfunnet bidra til å hjelpe disse familiene? En ny NOVA-rapport viser at flertallet ønsket seg generelle ordninger framfor målretta tiltak fra det offentlige.

NOVA-forskerne har intervjuet barn og foreldre i 26 familier som hadde en inntekt på under 60 prosent av medianinntekten (EUs offisielle fattigdomsgrense). Rapporten er et delprosjekt knyttet til Prosjekt “Barns levekår – betydningen av familiens inntekt for barns hverdag” – et samarbeidsprosjekt mellom NOVA og Norske Kvinners Sanitetsforening.

I en omtale av rapporten skriver NOVA:

Fattigdom dreier seg først og fremst om å ha for lite penger, og derfor må barnefamilier sikres en inntekt som det går an å leve av, enten det er lønnsinntekt eller trygder og offentlige overføringer. Flere foreldre var opptatt av fordelen ved de universelle ordningene, fordi de ikke virket stigmatiserende samtidig som de ga det lille overskuddet som var nødvendig for å sikre barnas behov. (…)

Materialet antyder en etnisk forskjell. Kombinasjonen av å være i den økonomisk svakeste gruppa, slik mange av familiene med innvandrerbakgrunn er, og en materiell orientering gjør skjermingsoppgaven vanskelig for foreldrene. De kommer hele tiden til kort, og flere av intervjuene er preget av betydelig motløshet.

Et viktig funn er dessuten hvilken betydning kulturlivet har for fattigdombekjempelsen – ikke bare som organiserte fritidsaktiviteter for barn og unge, men også som opplevelsessentre og kulturformidlere for hele familien.

Rapporten avsluttes med disse setningene:

Når de offentlige budsjetter skal i havn, er svært ofte kulturbudsjettene salderingspost og kuttes til fordel for «viktigere» oppgaver. Kultursektoren, både den frivillige og offentlige, må få romslige økonomiske kår, men må også være sitt ansvar bevisst ved å iverksette tiltak for å nå fram til utsatte grupper. Først da kan den i enda større grad fylle sin funksjon som en forebyggende og inkluderende arena for alle barn og unge.

(…)

Mange av foreldrene som deltok i vår studie var i arbeid. Likevel strakk
ikke inntekten til. Dette er en utfordring til arbeidslivet om å tilby forsvarlige lønnsforhold. I en globalisert verden med fri flyt av arbeidskraft vil lønninger være under press, noe som i verste fall kan føre til lønninger som ikke gir tilstrekkelig inntektsgrunnlag til å dekke vanlige levekårsutgifter. Derfor må det politiske system og arbeidslivet trekke sammen for å sikre at norske lønninger gir en forsvarlig inntekt å leve av.

>> les omtalen av rapporten på NOVAs hjemmesider

>> last ned hele rapporten (pdf)

SE OGSÅ:

Etnisk fattigdom i Norge?

– Vi trenger mer kunnskap om fattigdom

Skal analysere verdsbankens syn på fattigdom

På hvilken måte påvirkes barns oppvekst av at familien har dårlig råd? Hvordan kan samfunnet bidra til å hjelpe disse familiene? En ny NOVA-rapport viser at flertallet ønsket seg generelle ordninger framfor målretta tiltak fra det offentlige.

NOVA-forskerne har intervjuet…

Read more

Opprop: Forskningsfinanseringen en trussel mot vitenskapen og demokratiet

Egentlig kan jo ingen seriøs forsker godta et slikt system. Likevel ble det innført og den rød-grønne regjeringen vil ikke endre på det. Jo mer de vitenskapelig ansatte publiserer i såkalt “anerkjente vitenskapelige tidsskrifter” jo flere penger får instituttet. Nå har endelig to professorer ved Universitetet i Bergen (UiB ) startet ett opprop. Erik Bjerck Hagen og Anders Johansen mener at det bør gis et unntak fra tellekantsystemet til forskere innen humaniora og samfunnsfag ifølge UiBs nettavis På Høyden:

– [Tellekantsystemet] bygger på et positivistisk grunnsyn, der man kan kvantifisere kvalitet. Sett fra et humaniora- og samfunnsfagsperspektiv, blir det rett og slett urimelig.

Et problem med systemet er at det er ekstrem etnosentrisk og definerer nesten utelukkende engelskspråklige tidskrifter som “godkjent”.

Tidsskrifter og forlag er delt opp i nivå 1 og nivå 2. Boka «Virksomme ord» om den politiske talens historie har 750 sider og har tatt forfatterne Anders Johansen og Jens Kjeldsen to år å lage. En slik monografi på et norsk forlag rangeres på nivå 1 og gir kun en uttelling på 5 vektpoeng. For en nivå 2-artikkel på 10 sider får man til sammenligning 3 poeng.

Nivå 2 utgjøres stort sett av prestisjtunge dyre engelskspråklige tidsskrifter. Johansen (som er utdannet antropolog) er bekymret over at forskningen i større grad tvinges inn i tidsskrifter som kun leses av små spesialistgrupper og at engelsk blir det enerådende fagspråket:

– En av de viktigste funksjonene forskere innen samfunnsfag og humaniora har, er å levere ressurser til diskusjonen omkring kultur- og samfunnsspørsmål. Vi beskriver og gir navn til nye fenomener og fôrer kulturdebatten med nytt materiale. Men dette forutsetter at litteraturen er tilgjengelig og lesbar også for andre enn fagfolk. Det er ikke forenlig med et system som setter et skarpt skille mellom vitenskapelige og andre slags publikasjoner, og for eksempel utelukker bøker utgitt på allmennforlag og artikler i de allmennkulturelle tidsskriftene.

Det kanskje største problemet med en slik kvantitativ tilnærming i finanseringen av forskning er at forskning blir utilgjengelig i de mindre rike delene av verden:

– Mange utviklingsforskere kjenner seg forpliktet til også å gjøre forskningen sin tilgjengelig for dem den angår og der den trengs. Det er en praksis som står i fare, under det regimet denne ordningen legger opp til, sier Johansen. Han viser til geografiprofessor Tor Halfdan Aase ved UiB som eksempel. Aase holder på med et større arbeid om utviklingsgeografi i Nepal, som han kunne publisert som en nivå 2-monografi. Da ville den imidlertid blitt for dyr for studenter og forskere i Nepal, og Aase bekrefter overfor På Høyden at han derfor valgte å publisere arbeidet på et forlag i Kathmandu. Men dette er ikke anerkjent etter de nye kriteriene, og resultatet er at Aases innsats ikke blir registrert som forskning.

>> les hele saken i På Høyden

SE OGSÅ:

Hvilken internasjonalisering av norsk forskning?

Mer gratis publisering på nettet! Bibliotekene ønsker forskeropprør

Børs og bibliotek: Det er bonanza i kunnskapsmarkedet

Bo Rothstein: Vetenskap på ovetenskaplig grund: Universitet avvisar forskning när det gäller egen verksamhet (Axess 2/06)

– Underlege tidsskriftreglar (Klassekampen, 8.1.06)

Egentlig kan jo ingen seriøs forsker godta et slikt system. Likevel ble det innført og den rød-grønne regjeringen vil ikke endre på det. Jo mer de vitenskapelig ansatte publiserer i såkalt "anerkjente vitenskapelige tidsskrifter" jo flere penger får instituttet. Nå…

Read more

Hvilken internasjonalisering av norsk forskning?

Samtidig med markedstenkningens inntog i akademia, har det vært mye snakk om internasjonalisering av norsk forskning. Kontakt med forskere i andre land er noe grunnleggende og noe som en selvfølgelig alltid burde oppmuntre til. Men det spørs hvilken internasjonalisering myndighetene sikter til.

I en kommentar i Universitas spår Eivind Vad Petersson at skolepengene også vil komme til Norge. Han viser til Danmark, Sverige og Finnland: Der er skolepenger på universitetene først blitt innført for studenter fra land utenfor EØS-området. Noen kontakter med utlandet er mindre ønskelig enn andre, altså?

Denne tesen bekreftes av en annen sak som Iffit Z. Qureshi forteller om i en interessant artikkel i Samtiden. Hun er kursleder i flerkulturell forståelse og har jobbet som førstekonsulent Aetat:

«Rahela» hadde med seg en brun konvolutt som inneholdt attester og ekteparets doktorgradspapirer fra Universitetet i Kabul. Disse papirene var deres «adgangsbillett» til det norske arbeidsmarkedet, trodde de. Mitt første mål som deres konsulent var å skaffe dem jobb.

Det var en vond prosess å være vitne til at virkeligheten innhentet dem.

Jeg tok kontakt både med Universitetet i Oslo og forskjellige hjelpeorganisasjoner i håp om at paret kunne jobbe som prosjektmedarbeidere på fagområder som hadde med Afghanistan å gjøre. Men dessverre var det akademiske miljøet lukket. «Ahmed»s og «Rahela»s papirer fra Afghanistan og deres lange arbeidserfaring fra Universitetet i Kabul, ble overhodet ikke verdsatt.

Samtidig med markedstenkningens inntog i akademia, har det vært mye snakk om internasjonalisering av norsk forskning. Kontakt med forskere i andre land er noe grunnleggende og noe som en selvfølgelig alltid burde oppmuntre til. Men det spørs hvilken internasjonalisering myndighetene…

Read more

Advarer mot trygghetsfundamentalismen

En overdrevet jakt på trygghet skaper utrygghet. Utrygghet skaper grobunn for opprør og fundamentalisme. Ved å undersøke menneskenes forhold til trygghet, kan en få nye perspektiver på livet i et kulturelt komplekst samfunn. Det kom fram på det tverrfaglige seminaret seminaret Trygghet i en transnasjonal tid som ble arrangert av forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge. og som jeg nettopp har oppsummert >> les hele saken (Lenke oppdatert)

En overdrevet jakt på trygghet skaper utrygghet. Utrygghet skaper grobunn for opprør og fundamentalisme. Ved å undersøke menneskenes forhold til trygghet, kan en få nye perspektiver på livet i et kulturelt komplekst samfunn. Det kom fram på det tverrfaglige seminaret…

Read more

På kino: Hylland-Eriksen, politikk og papirbretting

Klassekampen

«Thomas Hylland Eriksen og origamijenta» er ein original tittel på ein original film. Historia bak han er om ein regissør som vil laga «politisk film» med den kjende norske sosialantropologen: om kvifor så mange kjenner avmakt i det norske demokratiet. Om korleis einskildmennesket er avhengig av eit samfunn for å utfalda seg, men at vår tids individualisme har utdefinert kollektiva som utgjer samfunnet, som Hylland Eriksen uttrykkjer det. >> les mer

>> se traileren

>> Origamijenta.no – filmens hjemmeside

SE OGSÅ:

Hva har en sosialantropolog og papirbretting til felles? (Tv2Nettavisen,7.6.05)

Hylland Eriksens unyttige rolle: – Origami er et fint eksempel på noe helt unyttig. Det gir ingen status, og har en verdi som ikke kan måles. Allikevel skal vi verdsette det unyttige, mener professoren (TV2 Nettavisen, 9.6.05)

Intellektuell papirbretting (anmeldelse i Stavanger Aftenblad, 9.6.05)

En sorgmunter lek (anmeldelse i Aftenposten, 9.6.05)

Filminfo på filmweb.no

Dagens navn: Thomas Hylland Eriksen (Dagsavisen, 4.6.05)

Klassekampen

«Thomas Hylland Eriksen og origamijenta» er ein original tittel på ein original film. Historia bak han er om ein regissør som vil laga «politisk film» med den kjende norske sosialantropologen: om kvifor så mange kjenner avmakt i det norske demokratiet.…

Read more