search expand

Velferdsstaten og det flerkulturelle samfunn – ny rapport

Institutt for samfunnsforskning

Nordisk velferdsstatsforskning har fokusert lite på problemstillinger rettet mot flerkulturelle dimensjoner. Dette på tross av de nordiske velferdsstatenes økende grad av etnisk og kulturelt mangfold. Grete Brochmann og Anniken Hagelund har laget en nordisk kunnskapsstatus over innvandringens velferdspolitiske konsekvenser. >> les mer

>> last ned rapporten i fulltekst (pdf)

Institutt for samfunnsforskning

Nordisk velferdsstatsforskning har fokusert lite på problemstillinger rettet mot flerkulturelle dimensjoner. Dette på tross av de nordiske velferdsstatenes økende grad av etnisk og kulturelt mangfold. Grete Brochmann og Anniken Hagelund har laget en nordisk kunnskapsstatus over innvandringens velferdspolitiske…

Read more

– Vi trenger mer kunnskap om fattigdom

forskning.no

Å være fattig i Norge oppleves som tøffere enn noen gang. De fattige føler seg utrygge, ufrie og sett ned på. I boken ”Fattigdommens psykologi” gir professor og psykolog Kjell Underlid et sterkt innblikk i hvordan det oppleves å være fattig i landet som er kåret til verdens beste å bo i.

Han har fulgt 25 langtidsmottagere av sosialhjelp ved et sosialkontor i Bergen gjennom et halvt år.
– De fattige er like forskjellige som oss andre. Sosialklientene jeg intervjuet er helt vanlige mennesker uten rusproblemer. De havner ofte i gråsonen og blir derfor langtidsmottagere av sosialhjelp.

– Fattigdommens psykologi er et forsømt område når det gjelder forskning. Vi trenger mer kunnskap om fattigdom, sier han. >> les mer

forskning.no

Å være fattig i Norge oppleves som tøffere enn noen gang. De fattige føler seg utrygge, ufrie og sett ned på. I boken ”Fattigdommens psykologi” gir professor og psykolog Kjell Underlid et sterkt innblikk i hvordan det oppleves å være…

Read more

Modernitet: Sosiologen Ulrich Beck skisserer et nytt paradigme

Morgenbladet

Ulrich Beck ble berømt gjennom sine tekster om risikosamfunnet på 1980-tallet. Senere har han utviklet et sett av kritiske begreper for beskrivelse av verden. Mange av refleksjonene og artiklene er nå samlet i trebindsverket Globalisering og individualisering, som nylig ble ferdig oversatt også til norsk.

Innledningen til den norske utgaven er skrevet av professor Torben Hviid Nielsen ved Senter for Teknologi, innovasjon og kultur ved Universitetet i Oslo. Han påpeker at Becks beskrivelse av dagens modernitet tar avstand fra flere kjente modernitetsbeskrivelser på en gang. >> les mer

Morgenbladet

Ulrich Beck ble berømt gjennom sine tekster om risikosamfunnet på 1980-tallet. Senere har han utviklet et sett av kritiske begreper for beskrivelse av verden. Mange av refleksjonene og artiklene er nå samlet i trebindsverket Globalisering og individualisering, som nylig ble…

Read more

Blir en människa lyckligare av att ta ansvar för sin nästa?

ST Press

Blir en människa lyckligare av att ta ansvar för sin nästa? Vad vågar jag riskera för att bidra till en bättre värld? Harvardprofessorn Brian Palmer har engagerat amerikanska studenter med kurser om solidaritet och civilkurage. Han är socialantropolog och religionsvetare. Fältstudier under flera år i Sverige har bidragit till hans livsval att flytta hit.

Brian Palmers avhandling är en etnologisk studie av engagerade svenskar som försvarar välfärdssamhället av skandinavisk modell: debattörer, gräsrotsaktivister och officiella företrädare som Barnombudsmannen. Titeln är »Wolves at the Door: Existential Solidarity in a Globalizing Sweden«. >> les mer

SE OGSÅ:
Kort presentasjon og linker til artikler om og av Brian Palmer (Lärarhögskolan i Stockholm)

ST Press

Blir en människa lyckligare av att ta ansvar för sin nästa? Vad vågar jag riskera för att bidra till en bättre värld? Harvardprofessorn Brian Palmer har engagerat amerikanska studenter med kurser om solidaritet och civilkurage. Han är socialantropolog och…

Read more

Ni av ti får avslag på fri forsking

På Høyden, UiB

Berre 8,5 prosent av dei som søkte Norges forskningsråd om støtte til nye frittståande prosjekt i 2005 fekk tilslag. Dårlegast uttelling hadde dei humanistiske og samfunnsvitskapelege faga. UiB-forskarar fryktar for framtida til den frie forskinga.

For relativt nybakt professor i filosofi, Ole Martin Skilleås, er tala lite oppmuntrande. Han har fleire prosjekt på beddingen, men søker ikkje Forskningsrådet.– Eg ser at sjansen for å kaste bort tid og krefter på søknadsskriving er overveldande, seier han.

Gunnar Håland, professor i Sosialantropologi ved UiB, sendte sin siste søknad til Forskningsrådet i 1968. – Søknaden ville aldri hatt ein sjanse i dag, sier han. Han er uroa over det han meiner er ein internasjonal trend, der forskningsbevilgningene i stadig større grad vert styrt av det han kallar eit ”tankedrepande målstyringsapparat”. >> les mer

SE OGSÅ:
Forskings-Noreg søkjer seg frå forstanden

På Høyden, UiB

Berre 8,5 prosent av dei som søkte Norges forskningsråd om støtte til nye frittståande prosjekt i 2005 fekk tilslag. Dårlegast uttelling hadde dei humanistiske og samfunnsvitskapelege faga. UiB-forskarar fryktar for framtida til den frie forskinga.

For relativt nybakt professor…

Read more