nordmenn | antropologi.info

Leiesoldater som helter? Antropologer analyserer Kongo-dekningen

Published on January 10, 2010 by lorenz Posted in Afrika, media, nordmenn, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Nylig intervjuet jeg medieviteren og journalisten Marianne Mikkelsen. Hun skrev en masteroppgave om “flerkulturelle journalister”. Mange av dem har opplevd at deres “habilitet” i minoritetssaker blir trukket i tvil. De ble mistenkt for å være partisk når de skriver om “sine egne”. Bortsett fra at mistanken sannsynligvis har lite for seg kunne man jo si det samme om “etnisk norske” journalister? At de er like inhabile når det gjelder “norsk kultur”? “Det ser ut som om habilitetsreglene tolkes ulikt for majoritet og minoritet”, sa Mikkelsen.

Et godt eksempel på nordmennenes partiskhet er jo utenriksjournalistikken – og Kongosaken om de norske leiesoldatene French og Moland kanskje et av de beste eksemplene. De drapsdømte leiesoldatene som beundrer kolonialismen er blitt gjort til helter av et samlet pressekorps – bare fordi de er norske.

Nå har to antropologer analysert mediedekningen, melder HiO-nytt: Sindre Bangstad og Bjørn Enge Bertelsen. Resultatet vil bli publisert i Anthropology Today i februar.

Bangstad trekker blant annet en linje fra French og Moland til Norges deltakelse i kolonial utbytting i Kongo. I sin beundring for kolonialismen i Afrika er French og Moland “mer typisk norske enn mange av oss liker å tro”, mener han. Antropologen syns også det erinteressant at norske medier har hatt et overveldende fokus på livshistoriene til French og Moland. Til sammenligning har pressen ikke på langt nær vært så opptatte av borgerkrigen og den humanitære krisen i Kongo.

>> les hele saken på forskning.no/ HiO-nytt

Det har vært en del kritiske kommentarer om dekningen av Kongo-saken. Maren Sæbø, redaktør i Verdensmagasinet X, har skrevet flere gode innlegg, blant annet Journalister i Mørkets hjerte og Jungelfeber . Og Dag Herbjörnsrud skrev i Ny Tid Usivilisert fra Kongo . Kathrine Geard oppsummerer debatten på journalisten.no Dateline Kisangani

Forresten en av de siste saken om French og Moland er også typisk. NRK melder – Bør ha nordmenn rundt seg : Sjømannsprest mener det ikke er heldig for Moland og French å være alene i fengselet. Jeg ser også at NRK meldte om at de Delte ut julegaver i fengselet, mens VG skrev Dette ønsker Moland og French seg til jul

SE OGSÅ:

– Kolonitida lever videre i utenriksredaksjonene

“Statoil siviliserer Afrika?” eller “Vi trenger en ny Afrika-journalistikk!”

Primitive indianere eller primitive journalister?

Nylig intervjuet jeg medieviteren og journalisten Marianne Mikkelsen. Hun skrev en masteroppgave om "flerkulturelle journalister". Mange av dem har opplevd at deres “habilitet” i minoritetssaker blir trukket i tvil. De ble mistenkt for å være partisk når de skriver…

Her kan du studere "Norges adel"

Published on March 22, 2009 by lorenz Posted in idrett, individ og samfunn, klasse, miljø og økologi, nordmenn, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

(Lenker oppdatert 8.8.2020) “Finanstoppene hevdet seg i birkebeinerrennet“, melder E24.no. Birkebeinerrennet ser ut til å være et godt sted for å studere den norske eliten.

“Velbeslåtte menn fra vestkanten er grovt overrepresentert” på Norges mest tradisjonsrike turrenn på ski fra Rena til Lillehammer, leser jeg i Klassekampen (kun på papir).

På “Birken” finner en “det nærmeste vi kommer en adel på norsk”, sier historiker Tor Bomann-Larsen til Klassekampen. Birkebeinermerket er dessuten “den beste attest du kan legge fram ved en ansettelsessøknad”:

– Birkebeinermerket vitner om at du har det rette verdigrunnlaget. Skisporten forener individualisme og sansen for natur og nasjonale verdier. Den symboliserer den ensomme vandrer i naturen, selv om dette ikke akkurat preger Birkebeinerløpet. Det er ikke tilfeldig at skøyter og ishockey står mye sterkere på østkanten og i arbeiderklassen.

– En kommer ikke til topps i det norske samfunnet uten å vite forskjell på plog og fiskebein. Bare se på de fullblods skiløperne Støre og Stoltenberg. Nikkersadelen er det nærmeste vi kommer en adel på norsk. De store skogeierne og næringslivslederne utgjorde en stor del av stammen i skiidrettens tidlige historie, og advokater og offiserer sto i fremste rekke.

Dette er miljøer med ekstremt konkurranseinnstilte mennesker, og skiløping passer dem perfekt, sier Bjørn Olav Nordahl, som før han tok sluttpakke i Dagens Næringsliv gikk treningstur med ei gruppe næringslivsfolk som kaller seg Overtoppen:

Mange herrer i det private næringslivet legger ekstremt mye i skitrening og renn. De leier inn toppfolk for å lære mer om teknikk og smøring, og sparer ikke på noe når det gjelder utstyret.
(…)
Disse gutta sokner for en stor del til Heming og Lyn, og de kom ikke sist til matfatet. Det blir en kostbar hobby for dem som skal ha høyeste kvalitet av alt. Før renn går det i sliping og struktur, rillejern og pulver. En boks cera for å få optimal gli koster fort en tusenlapp. Dette er glidemiddel for voksne mannfolk.

Tradisjonelt er det den økonomiske overklassen som har drevet friluftsliv, minner idrettssosiologen Arve Hjelseth på. Og det er noe som slår meg hver gang jeg er på fjellet og overnatter i en av DNTs hytter.

Mer om adelen på ski skriver Dagens Næringsliv i Derfor går vi Birken

SE OGSÅ:

– Lite forskning på elitene

Nyrike er annerledes

Skal ta mastergrad i luksus

“Kulturell overlegenhetsfølelse”: Antropolog forklarer fyllebråket i Hemsedal

Thomas Hylland Eriksen: Myten om påske-fjellet

(Lenker oppdatert 8.8.2020) "Finanstoppene hevdet seg i birkebeinerrennet", melder E24.no. Birkebeinerrennet ser ut til å være et godt sted for å studere den norske eliten.

"Velbeslåtte menn fra vestkanten er grovt overrepresentert" på Norges mest tradisjonsrike turrenn på ski fra…

Hvorfor er barnløshet et tabu?

Published on December 14, 2008 by lorenz Posted in familie, kjønn, nordmenn, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Det er ikke mange antropologistudenter i Norden som blogger om faglige ting. Assad Nasir er en av dem, og i det siste innlegget kommenterer han Knut Olav Åmås’ spennende kronikk De frivillig barnfrie.

Det er et av de største tabu i vårt samfunn i dag å tenke: Jeg ønsker meg ikke barn. Assad Nasir peker på at Norge ikke bare har et av de høyeste andel fødende kvinner blant befolkningen. Norge ligger også på verdenstoppen i adopsjon. Han mener frivillig barnløshet har blitt mer tabubelagt fordi det ikke lenger finnet en “legitim” grunn for ikke å ha barn eller å ikke ville ha barn:

Bioteknologien har gjort det mulig for en kvinne som naturlig ikke kan få barn nettopp å kunne få barn, og velferdsordninger som fødselspermisjon, barnehage osv. har gjort det mulig for kvinner å ha barn samtdig som å ha karriere.

Skal en trekke det litt langt, og jeg velger å gjøre det her, så kan en påstå at kvinnefrigjørerne, som i all hovedsak har bestått av kvinner selv, har tapt kampen for sine egne kjønnsfeller. Kvinnen har frigjort seg økonomisk, til en viss grad, men parolen om å bestemme over egen kropp virker i denne sammenhengen totalt mislykket. Det normative kravet om å ønske seg barn og få barn kan sees på som overstyrende “sjølråderett over egen kropp” når de frivillig barnfrie fremstilles som “unormale” av majoriteten, eller de barnekjære kvinners hegemoni.

>> les hele saken på Assad Nasirs blogg

Antropolog Malin Noem Ravn har kommet til en lignende konklusjon, se – Mindre rom for å velge bort barn enn noensinne

Det er ikke mange antropologistudenter i Norden som blogger om faglige ting. Assad Nasir er en av dem, og i det siste innlegget kommenterer han Knut Olav Åmås' spennende kronikk De frivillig barnfrie.

Det er et av de største tabu i…

Studerer norske studenter i Polen

Published on December 4, 2008 by lorenz Posted in globalisering transnajonalt, innvandring migrasjon, master-/ hovedoppgaver, nordmenn, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Flere og flere antropologistudenter forsker på nordmenn. Mens Sandra Janzsó utforsker Oslos organiserte sjekkemiljø, holder Magnus Skjelstad på med en masteroppgave om norske medisinstudenter i Krakow.

I et helt semester fotfulgte han førsteårskullet på medisinstudiet, leser vi i Universitas. Det virker som om de norske studentene først og fremst henger rundt med andre nordmenn. “Denne intense samhandlingen”, leser vi, “har ført til at polakker ofte oppfatter studentene som turister”.

>> les hele saken i Universitas

Det er mange norske medisinstudenter i Polen og flere og flere studenter velger Øst-Europa

SE OGSÅ:

Hovedoppgave om nordmenn som sliter med integreringen

Studerte norske ghettoer i Dubai

I et helt semester fotfulgte han førsteårskullet på medisinstudiet, leser vi i Universitas. Det…

Ensomme nordmenn

Published on November 16, 2008 by lorenz Posted in individ og samfunn, nordmenn, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Ensomhet er et tabu-emne i Norge. Dette minner reportasjen “Helt alene” i Aftenpostens A-magasinet på. Nordmenn framstiller seg gjerne som individualister, men trives egentlig best i flokk med andre. En synes synd på folk som går ut alene. Jeg har snakket med flere som av denne grunnen faktisk foretrekker å bli hjemme framfor å gå ut alene.

Anne sier til Aftenposten:

– Sitter jeg alene på kafé på en lørdag, føler jeg at alle stirrer på meg. Jeg er redd de skal skjønne at jeg er ensom. Jeg vil ikke at folk skal vite det fordi jeg føler meg som en taper og en raring, en som ingen vil være sammen med. Jeg vil ikke at folk skal se på meg på den måten.

>> les hele saken i Aftenposten

Før de drar på feltarbeid blir antropologistudenter advart for at folk i fjerne land er mer sosiale og at det ikke er akseptert å tilbringe mye tid alene – i motsetning til her. Forskjellene er mindre enn en ofte tror.

Nordmennenes ensomhet er også interessant ut fra et integreringsperspektiv. Thomas Hylland Eriksen er involvert i et forskningsprosjekt om dagliglivet i en drabantby i Groruddalen utenfor Oslo. På et arrangement under Forskningdagene fortalte han at de har oppdaget at det er en del ensomhet i drabantbyene. Og at det er først og fremst etniske nordmenn som føler seg ensomme:

– Hva betyr det å være integrert? Vi må alltid spørre: Integrert i hva? Sosialt, kulturelt, nasjonalt eller transnasjonalt integrert? Ta en somalisk kvinne som går tildekket og snakker dårlig norsk og lever på trygd, men som kjenner mange andre somaliere som hun kan besøke og ringe til. Hvem er bedre integrert – den somaliske kvinnen med et stort nettverk i Norge og rundt omkring i verden eller en ensom ung etnisk norsk mann i Groruddalen som ikke har noen å ringe til når han har problemer? Her finnes det ikke noe enkelt svar.

>> les hele saken: Når skaper mangfold tillit?

SE OGSÅ:

Forsket på ensomme nordnorske kystkvinner

Ensomhet er et tabu-emne i Norge. Dette minner reportasjen "Helt alene" i Aftenpostens A-magasinet på. Nordmenn framstiller seg gjerne som individualister, men trives egentlig best i flokk med andre. En synes synd på folk som går ut alene. Jeg…