search expand

Slik bor en antropolog

Nordmenn flest er av en eller annen mystisk grunn veldig opptatt av oppussing og interiør. Hvis du lurer på hvordan leiligheten til en antropolog som “lever av å analysere din og min smak” ser ut, så finner du svaret i Aftenposten.

“Stuen til smaksgranskeren er klar for innkikk”, melder bladet euforisk og opplyser at trendanalytikeren Charlotte Bik Bandlien har “møblert med ting fra gamle Rikshospitalet, kantinen på jobben og Fretex”.

Vi får også vite at hun holder på med å skrive en bok om anvendt antropologi.

Antropologen har skrevet hovedoppgaven sin om retromøbler og har vært mye i media, se bl.a. tidligere saker

– Antropologi er den nye frelsen innen forbrukerforståelse

Fiende nummer 1: Mainstream

Hagemøbler og elitenes smak

Antropolog: Uten dress ingen makt

Charlotte Bik Bandlien og Jannicke Hjelmervik: Månedens antropologer juli og august 2005

Dette faller vi for hos kvinner – Ressursfordeling og kvinnesyn

Nordmenn flest er av en eller annen mystisk grunn veldig opptatt av oppussing og interiør. Hvis du lurer på hvordan leiligheten til en antropolog som "lever av å analysere din og min smak" ser ut, så finner du svaret i…

Read more

Primitive indianere eller primitive journalister?

vi bor dypt i skogen

(saken blir løpende oppdatert, se nye linker i slutten av teksten) NRK betaler indianere for å kle seg naken i reality-serien “Den store reisen”. Statskanalen ville framstille indianere som “primitive”. Nå er bløffen avslørt av Ny Tid og antropolog Laura Rival.

NRK presenterer serien slik:

Tre norske familier, mor og far med tenåringsbarn, har meldt seg på en ferietur med ukjent mål. Det ingen av dem vet, er at de skal tilbringe tiden sammen med noen av verdens få gjenlevende urfolk.

Familien Berg fra Stjørdalen skal bo hos himbaene i Namibia. Familien Prøis fra Svelvik reiser til krigerfolket waoraniene i dypet av Amazonas i Ecuador, og familien Alsos fra Svolvær tar turen til mentawaiene på øye Siberut i Indonesia.

Hvordan vil familiene takle overgangen til en primitiv tilværelse? I det første programmet møter vi familiene og blir med på deres lange reise til de ulike stammene.

Antropolog Laura Rival har fulgt Waorani-samfunnet i Ecuador siden 1989, og var i landsbyen Banemo da den belgiske utgaven av serien ble spilt inn.

Hun sier:

– De går aldri rundt nakne i grupper lenger, utenom for turister og realityshow. Jeg kjenner dem.

– Det er vi i Vesten som skaper mytene om dem. Waoraniene har endret seg, men det har ikke våre forestillinger om dem.

– Disse programmene bygger på de samme ideene man har hatt i vesten i 400-500 år: Å finne de siste ville menneskene og leve sammen med dem. Tv-selskapene er interessert i å gjenskape vestlige myter. Det er veldig nedlatende og orientaliserende.

Noe av det beste i mediedekningen etter NyTids avsløring er Aftenpostens overskrift Ikke så primitive likevel. Hører vi her en viss skuffelse eller overraskelse?

Som antropologen sier er forestillingen om “primitive urfolk” (som presenteres som motsetning til oss som opplyst kulturfolk) en av de seigeste og mest populære mytene om “de andre”. En lignende diskurs finner vi i debatter om innvandring.

En slik mediedekning om andre folkeslag har lang tradisjon i norsk presse, som bl.a. antropolog Anne Hege Simonsen og medieviter Elisabeth Eide dokumenterer i boka Verden skapes hjemmefra. Journalistenes verdensbilde, skriver de, er fortsatt er preget av kolonitidens syn på “de andre”.

vi kler oss

Det lønner seg å ta en titt på serien for å studere hvordan statskanalen inscenerer annerledeshet og primitivitet. Den første episoden er lagt ut på nett og det fins flere artikler og reportasjer!

mat

Lignende kritikk fikk forresten BBC-serien Tribal Wives, se “Tribal wives” – Pseudo-anthropology by BBC?

Primitive folkeslag finnes ikke. Men det finnes primitiv journalistikk.

>> Ny Tid: Indianere kler av seg for NRK-serie

OPPDATERING (1.12.08): “Den store reisen”-deltaker Gry Falch-Olsen kristiserer NRK i et innlegg i Aftenposten og skriver bl.a. at de ved kontraktsforhandlingene ble forsikret om at dette ikke var et reality-konsept, men en dokumentarfilm

OPPDATERING (2.10.08): Kringkastningseådet behandlet flere klager på NRKs storsatsing «Den store reisen», melder journalisten.no. Rådet kom ikke med noen kritikk og mener at serien er blitt markedsført på en litt feil måte. – Det har vært uklart i vår presentasjon til publikum om programmet var dokumentarisk eller ikke. Vi burde ha vært tydeligere, sier Hans Tore Bjerkaas til NRK.

OPPDATERING (26.9.08): Nye avsløringer i Ny Tid om hvordan indianerne ble utbyttet av det belgiske TV-selskapet som laget den belgiske utgaven av «Den store reisen» som faktisk het «Skål, kannibal». – Den konstruerte reality-idyllen skygger for deres politiske kamp for regnskogen, sier indianernes forhandlingsmann.

OPPDATERING (25.9.08): – Vi forventer at kringkastingssjef i NRK, Hans-Tore Bjerkaas, kommer med en beklagelse for måten urfolk er blitt fremstilt på, sier sametingsrepresentant Gunn-Britt Retter (Norske Samers Riksforbund) til NRK. Men NRK har fortsatt ikke skjønt poenget og syns serien er helt ok. Hva slags folk er det som jobber i NRK?

OPPDATERING (23.9.08) – Dagen realityserier er forferdelig lik verdensutstillingene fra det 19. århundre , der man stilte ut Kongo-folk sammen med dyr, sier antropolog Arne Martin Klausen til NRK Sami Radio.

OPPDATERING (22.9.08) NRK-serien er “et uvanlig dårlig bidrag til arbeidet for å bryte ned tankegangen som bygger på et skarpt skille mellom “de andre” og “oss””, leser vi i Aftenpostens leder

OPPDATERING (20.9.08)
Thomas Hylland Eriksen mener det er skandaløst at NRK sender programmet. “I likhet med oss nordmenn lever alle folkeslag i en blandingsverden mellom modernitet og tradisjon. Å hevde noe annet er svindel, løgn og skadelig, sier han til Dagsavisen.

Bloggen Børge forteller om livet kaster et kritisk blikk på presentasjonen av indianerne på NRKs nettsider.

En kan selvfølgelig se på dette som morsom underholdning, men problemet er at både NRK og familiene selv presenterer alt dette som virkelighet. Se blant annet Drømte om palmer og bananer, men så… i Drammens Tidende og familiens møte med et “nakent stammefolk”. Det er med slik “ufarlig underholdning”, verdensbilder skapes. Det er slik propaganda virker.

Nå angrer plutselig NRK på at de kalte indianerne for primitive, melder Stavanger Aftenblad. Produksjonsansvarlig Per Selstrøm forsvarer konseptet ved å si at reality-tv er en “slags merkelig kombinasjon av fiksjon og fakta”. Men dette samsvarer jo ikke med presentasjonen av indianerne på NRKs nettsider der jo indianernes nakenhet blir presentert som fakta.

Det gjør saken heller ikke bedre at denne serien blir brukt for å snakke om “kulturforskjeller”. Eli, Siri & Iselin, sannsynligvis studenter, skriver i bloggen sin at programmet er “ganske relevant i forhold til faget vårt”. Analysen er god og interessant, men altså for en stor del bygget på fiksjon. I serien får vi jo ikke med oss hvordan indianerne oppdaterer bloggene sine (“De har jo sine egne nettsider”, sa NRK-mannen Per Selstrøm til Aftenbladet)

OPPDATERING (19.9.08): Moren i den norske familien som drar på besøk til waorani-indianerne – Christin Grilstad Prøis – mener mediene nå forsøker å lage skandale av et populært og ufarlig underholdningsprogram. Medieviter Bjørn Sørenssen mener grep for å bearbeide virkeligheten er noe som preger hele realitysjangeren, skriver Dagbladet

NRK-serien forsterker mytene om urfolk og bygger opp under fordommer, mener Liv Inger Somby, ved Gáldu, kompetansesenteret for urfolks rettigheter, melder NRK.

TV2 viser bilder fra 1995 der Waorani-indianerne er fullt påkledd.

– Vi opplevde det som ekte, sier Christin Grilstad Prøis til Drammens Tidende

SE OGSÅ:

Vestens lengsel etter “ukontaktede indianere”

“Untouched” Amazone hosted large cities

– Kolonitida lever videre i utenriksredaksjonene

Svensk dyrepark stiller ut dansende afrikanere

Menneskeutstillinger og myten om hvit overlegenhet

Primitive Racism: Reuters about “the world’s most primitive tribes”

“Good story about cannibals. Pity it’s not even close to the truth”

The Dictionary of Man: Will Bob Geldof and the BBC reproduce racist anthropology?

Anne Hege Simonsen: “Statoil siviliserer Afrika?” eller “Vi trenger en ny Afrika-journalistikk!”

Media skaper enkle bilder av «de andre»

Skriver rasistisk om tsunamiofre

vi bor dypt i skogen

(saken blir løpende oppdatert, se nye linker i slutten av teksten) NRK betaler indianere for å kle seg naken i reality-serien "Den store reisen". Statskanalen ville framstille indianere som "primitive". Nå er bløffen avslørt av Ny Tid og antropolog Laura…

Read more

Hva skjer med bygdekulturen?

elsfjord

Trenger vi flere journalister med bygdebakgrunn? Lokalaviser er en gullgruve for antropologer og hvergang jeg er ute og reiser prøver jeg å få lest lokalavisa. I Fedrelandsvennen kom jeg over et interessant leserinnlegg som handler om at avisa “ikke tar hensyn til kulturen, spesielt til språket i bygda”.

Sett fra hovedstaden kan det være underlig at det skal være så store forskjeller innenfor et så lite område, men kanskje dette skyldes at det snakkes og forskes så mye mer om forskjellene mellom nordmenn og innvandrere enn om forskjellene mellom by og land. Når en ønsker seg mangfold i media, bør en kanskje også vektlegge at noen journalister har “bygdebakgrunn”?

Theodor Hovda skriver:

No er det vel meir slik at Fædrelandsvennen ignorerer dei bygdene som ligg omkring. Ikkje minst er det synleg ved samanlikning med Stavanger Aftenblad, som så langt eg hugsar attende alltid har sytt for å ha journalistar med bygdebakgrunn og med nynorsk som språk til arbeidet i bladet.

(…)

Bladet (Fædrelandsvennen), som må reknast som regional monopolavis, burde ha ansvar for landsdelen på slik måte at omsynet til kulturen både i by og bygd kunne fremjast og omhegnast. I staden har Fædrelandsvennen i høg grad øydelagt bygdespråket ved å ta frå folket i bygdene alle høve til dagleg å få lese sitt eige språk. Slik har Fædrelandsvennen stort sett øydelagt den kulturarven som nynorsken naturleg var her i Agder.

(innlegget er ikke på nett)

For ikke lenge siden var det to relaterte innlegg i Dagbladet om at “Norge slår sprekker”. Her tenkte forfatterne heller ikke først og fremst på innvandrere men på forholdet mellom by og bygd: En stadig mektigere Oslo-elite ignorerer erfaringen og kyndigheten til folk utover i landet, skrev Per Olaf Lundteigen. Og ifølge John Olav Egeland føler stadig flere i Bygde-Norge seg utmeldt av storsamfunnet.

For litt over to år siden tenkte Reidar Almås, professor ved Norsk Senter for Bygdeforskning, NTNU, rundt disse spørsmålene:

Korleis kan det ha seg at noen av dei mest populære TV-programma våre, slike som «Farmen», «Jakten på kjærligheten», «Norge rundt» og «Der som ingen skulle tru at nokon kunne bu» har bygda og landbruket som bakgrunn? Samtidig som mange byfolk, særleg mellom dei unge og velutdanna, vender bygda ryggen, både mentalt og materielt?

(…)

Geografen Siri Bjaarstad har spurt Oslo-ungdom om korleis dei ser for seg dei menneska som lever på bygda i dag, og kjem opp med karakteristikkar som «harry», «rånete», «primitive» og «skeptiske». Samtidig har dei lite personleg erfaring med korleis bygdefolk faktisk lever, og dei føler ingen tilhørighet til bygda. Ved å konstruere dette bildet av bygda, greier dei også å skape eit bilde av seg sjølve som «trendy», «up to date» og «tolerante».

Dette er den gamle historia om symbolsk dominans, der den «høgkulturelle» oppfatninga i byane har hatt definisjonsmakt til å definere seg sjølv over «lågkulturen» i bygdene. Yngre mediefolk, særleg dei frå Oslo og det sentrale Austlandet, lagar forteljingar i lyd, bilde og på trykk som held liv i denne oppfatninga.

Så fortsetter forskeren å løfte fram trendsettere fra distriktet “som teiknar eit anna bilde av bygda enn dei vi kan finne i urbanistiske fordommar”.

>> les hele saken i Dagbladet

Her finner vi paralleler til innvandrings- og urfolksdebatten. Kanskje på tide med bedre samkjøring av bygde- og den såkalla “innvandrerforskningen”?

Norsk Senter for Bygdeforskning har forresten en informativ hjemmeside der de har lagt ut mange artikler.

Bildet er tatt i Elsfjord, Nordland

SE OGSÅ:

Den utbredte romantiseringen av Norges homogenitet

Kan vi snakke om en særegen vestlandsk identitet?

Magi og trolldom i Hallingdal: Pass deg for Haugafolket!

Et flerkulturelt Bunads-Norge og norske stammeidentiteter

elsfjord

Trenger vi flere journalister med bygdebakgrunn? Lokalaviser er en gullgruve for antropologer og hvergang jeg er ute og reiser prøver jeg å få lest lokalavisa. I Fedrelandsvennen kom jeg over et interessant leserinnlegg som handler om at avisa "ikke tar…

Read more

Første omtaler av Marianne Gullestads “Misjonsbilder”

“Boken er et vitenskapelig verk som krever sitt av leseren. Samtidig er den skrevet av en forfatter med stor formidlingsglede, og som selv synes å ha hatt stort utbytte av arbeidet”, skriver Stavanger Aftenblad om Marianne Gullestads nye bok Misjonsbilder. Bidrag til norsk selvforståelse.

>> Stavanger Aftenblad: Bak misjonærbildene

Liv Riiser, kulturjournalist i Vårt Land har skrevet en mer personlig omtale. “Jeg vokste opp med disse bildene. For meg er «Misjonsbilder» nærmest som et familiealbum”, skriver hun. “Marianne Gullestad har analysert bildene og skrevet bok om virkelighetsforståelsen som jeg, og mange med meg, engang tok for gitt.”

>> Vårt Land: Med kamera i Afrika

MER INFORMASJON OM BOKA:

Misjonsbildenes makt over sinnene – ny bok av Marianne Gullestad

"Boken er et vitenskapelig verk som krever sitt av leseren. Samtidig er den skrevet av en forfatter med stor formidlingsglede, og som selv synes å ha hatt stort utbytte av arbeidet", skriver Stavanger Aftenblad om Marianne Gullestads nye bok Misjonsbilder.…

Read more

– Märthas tro på engler er ikke ekstrem

Prinsesse Märtha Louise vil starte en ny alternativ skole, for blant annet lære folk å komme i kontakt med engler. Mens PR-rådgiver Hans Geelmuyden mener at slike utspill skaper en avstand til kongefamilien, betegner antropolog Aina Engtrø Solem prinsessens tro på noe overnaturlig – på spøkelser, engler og hjelpere som svært utbredt. Ifølge Solem er Märtha Louise slett ikke ekstrem, leser vi i Adressavisa.

Antropologen skrev sin hovedoppgave ved NTNU om healere i Trondheims-området og sier:

– Gjennom arbeidet mitt kom jeg borti en svensk healer som hadde flere tilhengere i Trondheim. Hun hevdet at hun kunne helbrede ved hjelp av energier hun hadde fått fra overjordiske vesener. En amerikansk guru snakket om pleiadefolk og om muligheten til å endre en persons DNA.

– Når jeg leser nettsiden til Märtha Louise, fremstår hun som relativt nøktern. Hun er jo en kristen prinsesse, og snakker om engler. Det er veldig vanlig i alternative miljøer, og det er noe folk kan svelge.

>> les hele saken i Adressa

Til Aftenposten sier sosialantropolog Tian Sørhaug at utspillet har sammenheng med Harry Potter-hysteriet. Han tror mange vil se prinsessens nyreligion som en videreføring av en naturlig kulturell strømning.

SE OGSÅ:

Forsket på hvorfor markedet for healing vokser

– Moderne arbeidsliv er preget av new age

Magi og trolldom i Hallingdal: Pass deg for Haugafolket!

For mer forskning på “det esoteriske”

New book: Divination and Healing: Potent Vision

Hansen, Kenneth (2006): A better life in a better world. The search for community and well-being among spiritualists in contemporary London

Prinsesse Märtha Louise vil starte en ny alternativ skole, for blant annet lære folk å komme i kontakt med engler. Mens PR-rådgiver Hans Geelmuyden mener at slike utspill skaper en avstand til kongefamilien, betegner antropolog Aina Engtrø Solem prinsessens tro…

Read more