search expand

"Hodeplagg er obligatorisk": Den skjulte islamiseringen av 17.mai

bunad Hijab-tvang på 17.mai? “Hodeplagg er obligatorisk”, skriver VG i 10 bud for bunadsbruk i anledning nasjonaldagen 17.mai. En skjult islamisering er igang! advarer Muhammad Mohsan Basit i et (satirisk) innlegg i medlemsbloggen på nettstedet underskog. Siden teksten er så bra og en må være medlem for lese den her noen utdrag, gjengitt med forfatterens tillatelse (Bilde til høyre fra Eirik Newth, kilde: flickr, bildet lenger nede fra Atle Brunvoll, også fra flickr)

Advarsel! Skjult islamisering av Norge er i gang!

Av Muhammad Mohsan Basit

Kjære landsmenn, det er med skrekk og gru at jeg skriver om det jeg har oppdaget. Og jeg anser det som min plikt overfor fedrelandet og grunnloven å dele denne erkjennelsen med dere, mine kjære venner: Det land som våre fedre bygget med sine bare hender og oljesølte lommer, mens mødrene har grett, er kuppet av våre egne medier som kjemper for å islamisere landet – foran øynene våre! Og (nesten) ingen taler imot dette, som de fleste ikke engang vil innse!

I dekke av å treffe nasjonaldagsstemningen, trykker særlig papirmediene artikkel etter artikkel for å få oss til å bruke bunad-plagget. Til og med pålitelige og nasjonslojale VG har blitt med i denne kampen.

Bra med bunad-artikler, tenker du? Akk, om det bare var så uskyldig! Faren er helt åpenbar i en Aftenposten-artikkel der bunaden framstilles som et kult plagg for menn. Og oppi denne verbale voldtekten av det norskeste av det norske, legger avisen inn bilder av kvinner som bærer dette satanske kvinneundertrykkende sløret!

(…)

bunad Også på selveste 17. mai ifjor ble min landsfølelse vanæret, da NRK intervjuet en ”ekspert” på bunader på selveste Karl Johans gate. Det hun fortalte om de tilsynelatende uskyldige “tradisjonene”, var at kvinner ikke skal bruke sminke eller solbriller når de går i bunaden, og i tillegg er ikke bunaden komplett før hodeplagget er på plass. Dette viste denne “eksperten” demonstrativt ved å dekke til de to modellene som hadde stilt opp i bunad. “Nå er dere virkelig fine”, sa journalisten mens modellene forsøkte å bevare det falske smilet.

Jeg er redd vi er under et ekstremt farlig angrep. Disse såkalte “norske” bunadsreglene er blitt gjengitt i VG. Der regel nr 1 er: Hodeplagg er obligatorisk: Dette er en del av alle bunader, både for kvinner og menn. Hodeplagget hører med.

Jeg spør, hvem vet ikke innerst inne at alle kvinner som dekker til sitt hode – om det ikke er med en hatt eller en hjelm på krigens fronter – at disse enten er ofre for tvang eller ikke vet sitt eget beste?

Tidspunktet kan ikke være tilfeldig. Samtidig som Carl I. Hagen trer av, ser vi at den fjerde statsmaktens sanne ansikt tør vise seg. Vi står i gjeld til Herr Hagen som avslørte at norske kvinner kun har båret tørkleet for å beskytte seg mot vær og vind; for sannelig var det norske været hardt i gamle dager; men siden det i vår tid har sluttet å blåse så kraftig er det slutt på bruken av den slags. Med unntak av disse eldre damene man kan støte på, men som sikkert er senildemente alle sammen. La dere ikke forledes til å tro at tørkleet eller sløret eller skautet er en del av vår kulturarv.

Hagen, takk for dine mange år som landets beskytter! Og måtte Dovre unngå fall, også uten deg, i all framtid!!

Artikkelen utløste en lang debatt, hittil er det 72 kommentarer. Muhammad Mohsan Basit presiserer at han ikke har noe imot bunader:

Jeg hater ikke bunader, men det er i stor grad fordi bunaden for meg virker fryktelig unorsk. Faktisk ganske internasjonal. Det er en del indianske tradisjonelle drakter som ligner så mye at de for et utrent øye kunne vært en bygdebunad fra Norge. Og ikke bare blant indianere. Tradisjonelle drakter over store deler av sentral-asia ser ut som bunadene. Derfor er det kult. Nordmenn er asiater de også.

bunad Gudbrandsdalen Jeg kan legge til at spørsmålene og svarene i Dagbladets nettmøte med en Bunads-ekspert er en studie verdt! På nettsiden til Bunadsrådet er det mange norske kvinner med skaut, f.eks. kvinnen til venstre (fra Gudbrandsdalen)!

OPPDATERING:

Teksten ble nå publisert i en post-17.mai-versjon i Dagbladet!

SE OGSÅ:

Et barneperspektiv på hijab – om boka Hijab i Norge

Begrepsforvirring om hijab – om boka Hijab i Norge – Trussel eller menneskerett?

Et flerkulturelt Bunads-Norge og norske stammeidentiteter

17.mai, nasjonale symboler, særtrekk, drømmer og andre pinligheter

17.mai for alle

Haan ji, hume is mulkh se mohabbat hai – For «Ja, vi elsker dette landet» på urdu! (Vårt Land, 15.5.06)

bunad

Hijab-tvang på 17.mai? "Hodeplagg er obligatorisk", skriver VG i 10 bud for bunadsbruk i anledning nasjonaldagen 17.mai. En skjult islamisering er igang! advarer Muhammad Mohsan Basit i et (satirisk) innlegg i medlemsbloggen på nettstedet underskog. Siden teksten er så…

Read more

– Ungdom i Sverige mer utseendefokusert enn i Norge

Unge norske jenter er lei av kroppshysteriet. De drømmer ikke om å se ut som glamourmodeller med nyinnkjøpte attributter, skriver VG og viser til en ny undersøkelse.

Antropolog Gunn-Helen Øye er enig. Vi leser:

– I Sverige er ungdom mer utseendefokusert enn i Norge. Her snakker de unge om å bleke tennene som om de skulle spise et eple, sier trendanalytiker og sosialantropolog Gunn-Helen Øye til VG. Hun har med undring observert at det er blitt glohett blant norske tenåringer å gå med usexy joggebukse på skolen.

– Det kan virke som om jentene ikke orker all kroppsfokuseringen. Mens mødregenerasjonen sprøyter inn botox i pannen, tar ungdommene et oppgjør med dette skjønnhetsidealet.

>> les hele saken

Unge norske jenter er lei av kroppshysteriet. De drømmer ikke om å se ut som glamourmodeller med nyinnkjøpte attributter, skriver VG og viser til en ny undersøkelse.

Antropolog Gunn-Helen Øye er enig. Vi leser:

- I Sverige er ungdom mer utseendefokusert…

Read more

Norske verdier, islam og hverdagsrasismen

Innvandringsdebatten handlet ofte om “dem” – innvandrerne. I den nye boka “Plausible Prejudice” retter antropologen Marianne Gullestad blikket mot majoriteten, dvs nordmenn og såkalte “grunnleggende norske verdier”: Hvor mye blir de fulgt i hverdagslivet?

I et intervju i Klassekampens lørdagsutgave (ikke på nett) peker hun på et paradoks: I møtet med “de andre” sammenligner vi nemlig “deres” praksis med “våre” idealer:

– Jeg sier ikke at vi ikke skal ha idealer å strebe etter, men vi må samtidig reflektere mer over hvilke verdier vi lever etter i praksis.

På den ene sida er nordmenn flest for religionsfrihet, men likevel er det mer enn 40% som er mot opprettelsen av muslimske trossamfunn i Norge. Er ikke dette et uttrykk for anti-demokratiske holdninger blant nordmenn, sa religionsviter og antropolog Berit Thorbjørnsrud ved lanseringen av Gullestads bok igår i Aschehoug-villaen langt ute på Oslos vestkant.

Nordmenn liker ikke å bli kritisert. Gullestad fortalte om hvor vanskelig det er å sette forskerblikket på nordmenn:

“Det er vanskelig å ta opp temaer som angår rasisme og diskriminering når denne er hverdagslig og institusjonell og ikke voldelig og ekstremistisk . (…) Både i “Det norske sett med nye øyne” og i “Plausible Prejudice” legger jeg hovedvekten på uttalelser fra den kulturelle og politiske eliten, inkludert journalister, professorer og politikere. Vi er vant til å være de som ser, og ikke selv til å bli sett med akkurat samme type blikk som vi bruker på andre.”

Viktig for henne å få fram: Mange små tilsynelatende trivielle handlinger som ikke er motivert av hat eller vond vilje kan ha negative virkninger. Som eksempel brukte hun en anekdote: En dame fra Bærum forteller en sensasjonell nyhet til sine venninner: “Tenk jeg så en svart mann som jogget i Vestmarka. Det har jeg aldri sett før. Jeg ble stående og stirre.”

I en kronikk i Dagbladet koblet hun stirringen med forestillinger som også kan ligge til grunn for diskriminering på andre områder:

Normalt ser folk i Norge det å stirre på andre mennesker som uhøflig, med mindre de opptrer som klovner midt på åpne plasser eller gjør noe annet som viser at de ønsker å bli betraktet på denne intense måten. Eksempelet antyder dermed at det som anses som alminnelig folkeskikk overfor et menneske som ligner en selv, i praksis ikke er like nødvendig når vedkommende er svart. Kan det kanskje være en sammenheng mellom denne stirringen og kolonitidens kulturelle klima?

Kronikken utløste en debatt i Dagbladet for to år siden:

Walid al-Kubaisi: Å stirre på det uvanlige er menneskelig


Lisbet Holtedahl: Kan det ikke tenkes at det nettopp er mindre alvorlige ting, som ødelagte selvbilder, som ligger bak gjengene på Tøyen?

Nina Dessau: Folkeskikk og mindreverd. De små hendelsene er byggesteinene i alle former for systematisk diskriminering

Hadia Tajik: Smertefull selvrefleksjon. Majoriteten ser ofte ikke sin egen posisjon som premissleverandør for debattene

Hva er så antropologenes rolle i denne debatten?

Bakerst i boka identifiserer hun de fem største utfordringene for antropologien som jeg omtalte igår:

>> les innlegget: The Five Major Challenges for Anthropology

OPPDATERING (31.3.06):

Både Aftenposten og Morgenbladet har omtalt boklanseringen:

Knut Olav Åmås: Majoriteten som ikke ser seg selv (Aftenposten, 30.3.06)

Majoritetsforskeren – Håkon Gundersen portretterer Marianne Gullestad (Morgenbladet, 31.3.06)

Og Marianne Gullestads tale ved boklanseringen kan leses i sin helhet:

Om å se og bli sett

SE OGSÅ:

Marianne Gullestad – presentasjon inkl mange artikler som kan lastes ned!

For mindre vekt på den etniske nasjonen: Marianne Gullestad med ny bok

Innvandrerdebattens vokter – forskning.no intervjuer Marianne Gullestad

Nazneen Khan-Østrem: Hvilke vestlige verdier?

Studer majoriteten for å forstå minoriteten! – Seminarrapport

Innvandringsdebatten handlet ofte om "dem" - innvandrerne. I den nye boka "Plausible Prejudice" retter antropologen Marianne Gullestad blikket mot majoriteten, dvs nordmenn og såkalte "grunnleggende norske verdier": Hvor mye blir de fulgt i hverdagslivet?

I et intervju i Klassekampens lørdagsutgave (ikke…

Read more

Runar Døving: Er vi blitt så frigjorte at det ikke er noe vi støtes av?

Runar Døving kritiserer i Drammens Tidende kristne nordmennenes arroganse overfor muslimenes følelser i Karikatur-saken. Han mener nordmenn er langt fra så frigjorte som de tror:

“Mange nordmenn holder flagget og kongefamilien høyt. Det betyr ikke at vi ikke kan spøke med det, men det er helt klart at ikke alle andre kan gjøre det. For eksempel liker vi dårlig at svenskene spøker med kongefamilien vår, eller flagget. Mange ville også reagert om tyskere spøkte med flagget vårt. Og dersom noen laget en tegning av en araber som gjorde sitt fornødne på flagget vårt, og deretter tørket seg bak med et bilde av kongefamilien, ville mange nordmenn funnet det svært krenkende. Vi ville ikke synes at det var et verdig uttrykk for ytringsfrihet.”

Men en ville kanskje ikke ty til vold?

I Skien fikk en palestiner unngjelde da en norsk mobb gikk løs på ham og stakk ham ned med kniv. -Dere brente flagget vårt! ropte mobben. Dette viser at også nordmenn er i stand til å besvare en symbolsk handling med vold.

>> les hele saken i Drammens Tidende

SE OGSÅ:

“Sett fra Arabia”: Unni Wikan om Muhammed-tegningene

Raseri og nedlatenhet – Hylland Eriksen om karikaturene

Et forsøk på å samle kloke ord om Muhammed-tegningene

Runar Døving kritiserer i Drammens Tidende kristne nordmennenes arroganse overfor muslimenes følelser i Karikatur-saken. Han mener nordmenn er langt fra så frigjorte som de tror:

"Mange nordmenn holder flagget og kongefamilien høyt. Det betyr ikke at vi ikke kan spøke med…

Read more

Fulle trøndere på fly: Hva har trøndere og innvandrere felles?

Jeg har ofte tenkt på å skrive noe lignende. Arne Hjorth “Hjorten” Johansen skriver en herlig kommentar til en mye omtalt sak:

I kjølvannet av den uendelige rekken av saker som involverer fulle trøndere som går berserk på fly så har Fremskrittspartiet tatt til orde for at trøndere som vil ut og fly skal måtte underskrive på en egnet erklæring før de får skrevet ut flybillettene. Gjennom sin underskrift vil trønderen bekrefte at han har respekt for den norske grunnloven, og dermed våre grunnverdier.

(…)

Jan Arild Ellingsen (FrP) vil også at trønderne skal bli spurt nærmere ut om likestilling mellom menn og kvinner, Rune Bratseth, religiøse friheter, karsk og hvorvidt de aksepterer å bryte fartsgrensene på E6.

>> les hele saken

Det interessante er bl.a. at den etniske merkelappen “trønder” ble brukt av mediene i omtalen av denne (og flere andre tvilsomme saker). En kan spekulere i om folk fra Oslo ville bli omtalt på samme måte (sannsynligvis ikke) og hvorfor det er slik. Så kan en knytte denne saken sammen med omtalen av visse innvandrere i media og kanskje finne fram noen likhetstrekk.

SE OGSÅ:
Tysk delstat innfører en test for muslimer som søker statsborgerskap. (Aftenposten, 30.12.05)

Jeg har ofte tenkt på å skrive noe lignende. Arne Hjorth "Hjorten" Johansen skriver en herlig kommentar til en mye omtalt sak:

I kjølvannet av den uendelige rekken av saker som involverer fulle trøndere som går berserk på fly så har…

Read more