nordmenn | antropologi.info

Runar Døving ønsker død over matpakka

Published on January 15, 2006 by lorenz Posted in forbruk, Kultur tradisjon kunnskap, mat og drikkekultur, nordmenn, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

I år er matpakka 70 år. Antropolog og matpakke-ekspert Runar Døving mener matpakka bør på museum. – Matpakkas endelikt blir det største som skjer i norsk mathistorie siden 1936, sier han til Nationen.

Døving har forsket mye om mat. Matpakka er for ham “etnisk mat” og noe som kan fortelle mye om nordmenn flest. Han sier:

Dypt i den norske folkesjela ligger ideen om en asketisk livsførsel som skaper friske, sunne mennesker. Vi skal vise måtehold og skeie ut bare til fest. Derfor er matpakka blitt en viktig del av vår nasjonale identitet.
Maten skal helst smake vondt for at vi nordmenn skal ha det bra. Og aller helst bør den inntas for åpent vindu. Matpakka ble ingen kulinarisk suksess. Men en stor moralsk suksess.

>> les hele saken

>> Nationen kommenteterer: “Det er noen sammenhenger og argumenter Døving har oversett i farta.” (Nationen, 17.1.05)

SE OGSÅ:

Runar Døving forteller om “Den hellige matpakka”

Runar Døving om nordmenn på ferie og en debatt om matpakka (se også kommentarene)

I år er matpakka 70 år. Antropolog og matpakke-ekspert Runar Døving mener matpakka bør på museum. - Matpakkas endelikt blir det største som skjer i norsk mathistorie siden 1936, sier han til Nationen.

Døving har forsket mye om mat. Matpakka…

“Kulturell overlegenhetsfølelse”: Antropolog forklarer fyllebråket i Hemsedal

Published on January 9, 2006 by lorenz Posted in mat og drikkekultur, nordmenn, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, ungdom oppvekst

Journalister spør antropologer ikke bare når innvandrerungdom lager bråk. Budstikka intervjuer Halvard Vike etter bakgrunnen for fyllebråket i Hemsedal som middelklasseungdommer fra Bærum sto bak.

Vike tror ungdom fra Asker og Bærum har større frihetstrang og mer selvtillit enn mange andre, en “kulturell overlegenhetsfølelse”:

– Dette har med livsstil, penger og løsere foreldrekontroll å gjøre. Jeg tror denne typen oppførsel kan være karakteristisk for den øvre delen av middelklasseungdommen. Mange av disse lærer hjemmefra om viljen til å søke det alternative. Foreldrenes suksess i livet er knyttet til at de ikke gjorde som mamma og pappa sa. Folk som tilhører en kulturell elite i voksen alder, er gjerne de som har vært gjennom utagerende oppførsel i ung alder.

>> les hele saken

SE OGSÅ:

Fyllebråket i Hemsedal: – Den verste helgen noensinne (VG, 2.1.05)

Vil nyansere Blærum-stempelet: Ordføreren mener ungdom fra Bærum i for stor grad blir skåret over en kam (Budstikka, 5.1.06)

Født og oppblåst i Bærum? Da de kom hjem fra Hemsedal, dro vi til Bærum. (Aftenposten, 13.1.06)

Vike tror ungdom fra Asker og Bærum har større frihetstrang og mer selvtillit…

Eksotisk norsk kultur: St. Lucia-feiring i USA

Published on December 21, 2005 by lorenz Posted in innvandring migrasjon, Kultur tradisjon kunnskap, nordmenn, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, USA, vi og de andre

Sosialantropologistudent Mona Rekve visste lite om Kitsap County utenfor Seattle i USA. Hun skulle gå på feltarbeid der for å studere hvordan lokalavisa formidler nyheter. Lite ante hun at hun var i ferd med å entre en komprimert utgave av Skandinavia, skriver hun i Hallingdølen:

Riktignok var det kjent for meg at mange norske og svenske emigranter valgte å bosette seg nordvest i USA på 1900-tallet, men at den norske «kulturen» skulle være så sterkt tilstede som jeg opplever den, er overraskende og ikke minst fascinerende. Som antropologistudent er dette vel så spennende som fjerne, rurale områder de færreste har hørt om.

Hun skriver at det er norske flagg langs hovedveien, gater er oppkalt etter medlemmer av det norske kongehuset. Men som hun sier: “Det er ingen overraskelse at i diaspora blir identitet og tradisjoner ofte forsterket”.

Hun skildrer så Lucia-feiringen som framsto som “et resultat av en miks av ulike Skandinaviske tradisjoner ispedd et snev av USA”.

>> les hele saken (link oppdatert)

Merkelappen Norge blir faktisk brukt for å markedsføre denne regionen.

Nettsiden av en eiendomsmegler (link oppdatert) roser området slik:

Nowhere in the Pacific Northwest can visitors enjoy breathtaking scenery and a variety of attractions than in. “Little Norway on the Fjord.” Nestled in a valley between the majestic Olympic and Cascade Mountain ranges, this authentic Norwegian community invites you to experience nature’s beauty, Scandinavian hospitality and old world charm, Combined, it makes it an enriching and captivating place to visit. Poulsbo proudly displays its Scandinavian heritage in street names such as Moe, lverson, Lindvig and Fjord; its annual ethnic events such as Viking Fest, Scandia Midsummerfest and Yule Fest and unique rosemaled storefronts.

Poulsbo blir beskrevet som “Little Norway” som er kjent for den populære Viking Fest

SE OGSÅ:

Studerte norske ghettoer i Dubai

Norsk innvandring til Spania skaper et jordskjelv i lokalsamfunnet

Det løfterike landet – Norsk utvandring til Amerika og norsk-amerikansk historie 1825-2000

Studerte norske ghettoer i Dubai

Published on December 16, 2005 by lorenz Posted in antropologi allment, innvandring migrasjon, kjønn, master-/ hovedoppgaver, nordmenn, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

I Dubai bor 200 – 250 norske migranter, og 50 norske selskap er representert i landet. Nordmennene blir gjerne i landet 3 – 5 år, bor i innvandrerghettoer og viser liten vilje til å integrere seg. Kilden har snakket med Ingunn Skjerve som nylig har levert hovedfagsoppgaven i sosialantropologi om norske kvinner i Dubai. Skjerve skildrer en hverdag som er helt annerledes enn i Norge. Kvinnenes liv er preget av tradisjonelle kjønnsroller og nøysomhetsidealer.

“Det er få norske kvinner som har lønnet arbeide, de fleste er medfølgere med ansvar for hjem og barn. De går fra å tjene egne penger til å bli økonomisk avhengige av sine menn. Når de måtte be om penger, følte kvinnene at de mistet noe av sin selvstendighet. Situasjonen utfordrer de norske kvinnenes fokus på jevnbyrdighet og likhet mellom ektefellene.”

Istedetfor å integrere seg og lære arabisk, fokuserer de norske kvinnene på norsk kultur, sier antropologen:

– Å legge til rette for å leve et norsk liv, er noe som skaper mening i hverdagen for de norske kvinnene. De fleste sa at det var først når de flyttet utenlands, at de hadde innsett hvor viktig det var for dem å være norske. Flere sa de først hadde lært seg å lage tradisjonelle retter som fårikål, raspeball og kjøttkaker i brun saus etter at de kom til Dubai.

Skjerve forteller at det var den norske integrasjonsdebatten som gjorde at hun hadde lyst til å studere nordmenn som emigrerer til utlandet.

>> les hele saken

SE OGSÅ:

Ny hovedoppgave: Norsk innvandring til Spania skaper et jordskjelv i lokalsamfunnet

Når nordmenn er innvandrere

Nordmenn i Spania vil ha det på norsk

I Dubai bor 200 - 250 norske migranter, og 50 norske selskap er representert i landet. Nordmennene blir gjerne i landet 3 – 5 år, bor i innvandrerghettoer og viser liten vilje til å integrere seg. Kilden har snakket med…

Ny bok: De fleste drap begås av vestlige menn med gammeldags æresbegrep

Published on December 15, 2005 by lorenz Posted in kjønn, konflikter katastrofer, nordmenn, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Det har vært mye fokus på æresdrap i det siste. Æresdrap forbindes feilaktig ofte med folk fra fjerne strøk, gjerne muslimer. Boka ”Mord-selvmord i nære relasjoner” hevder at de fleste drap innenfor familien begås av vestlige menn. Og mange av dem kan betegnes som æresdrap. Gjerningsmennene er ofte mellom 40-50 år med vestlig kulturbakgrunn og har sjeldent et kriminelt rulleblad.

Professor i psykiatri ved Universitetet i Bergen, Gustav Wik er en av forfatterne. Han beskriver gjerningsmennene slik:

“Dette er gjerne en pliktoppfyllende mannemann med et gammeldags æresbegrep. Han anser familien som sin eiendom, og føler han at han er i ferd med å miste den, kan han gå i vranglås og bare se én eneste utvei. Over halvparten av alle mord-selvmord er motivert av sjalusi eller mistenksomhet, og dette er menn som ikke oppsøker hjelp i slike situasjoner. De viser liten aksept for såkalte ”myke menn”.

Det viktigste må være å kalle disse ugjerningene det de faktisk er, og ikke dekke over dem ved å kalle dem for ”familietragedier”, slik det blant annet er blitt gjort i pressen. Da senkes terskelen for potensielle voldsmenn.”

>> les hele saken i På Høyden

OPPDATERING: >> Omtale av boka i Klassekampen 19.12.05

SE OGSÅ:

– Æresdrap har sammenheng med patrilineære slektskapssystemer

Fra æresdrap til familietragedie

“Patriarkalsk terrorisme”: Norske menn på valdstoppen i Europa