Norge | antropologi.info

Utfordrer norskheten og hva det vil si å være muslim

Published on December 17, 2006 by lorenz Posted in innvandring migrasjon, islam, master-/ hovedoppgaver, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, ungdom oppvekst

I sin hovedfagsoppgave i sosialantropologi har Monica Five Aarset undersøkt framveksten av en ung, kvinnelig, norsk, muslimsk identitet. Oppgaven som nå er blitt publisert på nett er basert på et 11 måneder langt feltarbeid blant kvinner som er tilknyttet Norges Muslimske Ungdom og Muslimsk Studentsamfunn.

Utviklingen av en norsk, muslimsk identitet innebærer både en etnifisering av den muslimske identiteten, og en deltakelse i og utviding av ”det norske”, skriver hun:

Informantene var aktive deltakere i det norske samfunnet gjennom studier, jobb og organisasjonsvirksomhet. Flere av informantene deltok i samfunnsdebatten gjennom organisasjoner, debatter, leserinnlegg og liknende. De utfordret etablerte forståelser av hva det vil si å være norsk og hva det vil si å være muslim.

(…)

De unge kvinnenes bruk av hijab, deltakelse i og utforming av de muslimske organisasjonene, og en begynnende tendens til ekteskap på tvers av etniske grupperinger er deler av konstitueringen av et norsk muslimsk kollektiv.

(…)

Å være muslim var en posisjon som gjorde det mulig å heve seg over og kritisere tradisjon, og bekjempe og utfordre stigmatisering. Gjennom referanser til islam skapte de unge muslimene handlingsrom hvor nye måter å være unge muslimske kvinner ble konstituert.

(…)

Vektlegging av en muslimsk identitet og referanser til en styrket kvinneidentitet i islam gjorde de unge muslimske kvinnene mindre utsatt for beskyldninger om ”fornorskning” og ga dem mulighet til å argumentere mot både ”vestlige” stereotypier og fordommer mot islam som en aggressiv og kvinnefiendtlig religion, og det de oppfattet som kvinneundertrykkende tradisjoner i sine/foreldrenes kulturelle bakgrunn.

Hun mener at beskrivelsene og analysen av de unge muslimenes erfaringer i studien “gir viktige innspill i forståelsen av hvordan det er å vokse opp som muslim i Norge i dag og i årene som kommer”.

>> last ned hele oppgaven: “Å skape nye handlingsrom – konstituering av kvinnelig, norsk, muslimsk identiet” (pdf)

>> Monica Five Aarsets blogg

PS: En etnifisering av ens identitet har antropolog Jan-Kåre Breivik observert blant døve, se Døve som etnisk gruppe?.

SE OGSÅ:

Doktorgrad på unge norske muslimer: På vei til en transnasjonal islam. antropologi.info-intervju med Christine M. Jacobsen

Når unge muslimer chatter med imamen – Internettets betydning for minoritetsungdom

Islam i Europa: Majoritetssamfunnet som premissleverandør

Muslimer i Göteborg berättar i ny rapport

Muslims in Calcutta: Towards a middle-class & moderation

Danske muslimer: Ja til ekteskap med ikke-muslimer

Å leve med hijab – to nye studier

Lila Abu-Lughod: It’s time to give up the Western obsession with veiled Muslim women

What does it mean to be Muslim in a secular society? Anthropologist thinks ahead

Islam: Embracing modernity while remaining true to their traditions and core beliefs

Unge muslimer vil ha “norsk islam”

Islam i Norge – Oddbjørn Lerivik sin oversikt

Tre nøkler til inkludering i Norge

Published on December 15, 2006 by lorenz Posted in innvandring migrasjon, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Antropolog Long Litt Woon lanserer i sin spalte i Aftenposten “tre trinn mot integrering”. Det er klart at inkludering må bygge på gjensidighet. Men ansvaret som ligger på majoriteten, er forskjellig fra ansvaret som ligger på minoritetene, understreker hun.

Dette er antropologens tre nøkler til integrering:

1. Norsk som fellesspråk

Dette er alle politiske partier og innvandrere enige i, skriver hun. Men:

Jeg har registrert at kunnskapsminister Øystein Djupedal hverken prioriterer opplæring i fremmedspråk eller i norsk. I statsbudsjettet har Regjeringen for eksempel foreslått å kutte tilskudd til minoritetsspråklige elever med 350 millioner kroner. Dessverre har jeg heller ikke registrert protester fra opposisjonen – eller forslag for å styrke norskopplæringen, som “alle” mener er så viktig.

2. Politisk deltagelse.

Hun kommenterer:

Statsrådene Karita Bekkemellem og Åslaug Haga støtter kampanjen om å få flere kvinner inn i lokalpolitikken. Hvis statsministeren skal nå målet om Norge som verdens mest inkluderende samfunn, bør han starte en lignende kampanje for å få flere med innvandrerbakgrunn inn i politikken. (…)
Før minoritetene klager på det som er galt med det norske samfunnet, bør alle som er stemmeberettigede bruke stemmeretten sin. Her er det fortsatt mye å gjøre hos majoritet og minoritet.

3. Muligheten til å skape verdier via egen næringsvirksomhet

Hun utfordrer byråkratiet:

Ifølge Dagens Næringsliv omsatte såkalte “innvandrergaseller” – bedrifter som kan vise til formidabel vekst etter gitte kriterier – for 432,7 millioner kroner i 2004, en vekst på 25 prosent fra året før. (…) Det offentlige bør gjøre det lettere for innvandrerbedrifter å drive bedriften riktig. Norsk byråkrati og regelverk er en utfordring for alle, uansett bakgrunn.

>> les hele teksten: Tre trinn mot integrering

Hun skriver ikke om kamp mot rasisme. Men kanskje hennes tiltak motvirker diskriminering i det lange løp?

SE OGSÅ:

Rapport: Diskriminering innen utdanningssystemet motvirker integrering

Intellektuelle i eksil: Diskriminering hindrer integrering

Integrering: “Barnehagene kan gjøre mer skade enn gavn”

Utlending for alltid – Eliteinnvandrere med “nedslående historier”

Idrotten bäst på integration – etnografisk studie

Inkluderende HipHop: Ungdommen håndterer kulturforskjeller ved å vektlegge det de har felles

“Pop culture is a powerful tool to promote national integration”

Participant rather than client – anthropologist studies new Norwegian refugee integration programme

Sharam Alghasi: Vi må snakke om meningsproduksjon istedenfor om integrasjon

Khuram Shehzad: Lad os snakke om deltagelse i stedet for integration

Antropolog Long Litt Woon lanserer i sin spalte i Aftenposten "tre trinn mot integrering". Det er klart at inkludering må bygge på gjensidighet. Men ansvaret som ligger på majoriteten, er forskjellig fra ansvaret som ligger på minoritetene, understreker hun.

Dette er…

Dokumentaren “Naive Norge” handler ikke om innvandring

Published on December 7, 2006 by lorenz Posted in individ og samfunn, innvandring migrasjon, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

(utkast) Etter å ha sett filmen “Naive Norge” forstår jeg ikke lenger bråket den skapte. Filmen handler nemlig ikke om innvandring, men om et menneske med psykiske lidelser. Hvis den skulle handlet om innvandring må filmen har vært en parodi.

Men nå forstår jeg bedre Thomas Hylland Eriksen når han sier til Dagsavisen at “filmskaperen burde vært beskyttet mot seg selv”. Fordi hvis fotografen i filmen er en reell person så har han nemlig mistet sitt ansikt ved å blottlegge sine personlige problemer i all offentlighet. Det skulle vært TV2s ansvar å forhindre.

Det er som Majoran Vivekananthan skriver:

Som seer sitter jeg med inntrykk av de bildene som ble presentert av Holmlia som godt miljø. Dersom alle de personlige kommentarene til fotografen hadde blitt fjernet, ville vi sett en utmerket film om det flerkulturelle Holmlia.

Filmen viser nemlig pakistanere og afrikanere som hyggelige og som Holmlia-patrioter. De forteller gjerne og sier mye klokt. Etter slike hyggelige innslag ser vi fotografen stå bak en regnvått vindusrute der han kommer med hat-tirader om “voldelige innvandrere”.

Filmen er helt annerledes enn jeg hadde forventet på grunn av det jeg leste i avisene. Filmen viser ingen konflikter (det eneste er en kort diskusjon med naboen som kan stå i sammenheng med fotografens ustabile psykiske helse). Filmen kan ikke være noe annet enn en parodi eller en studie av en mann med tilpasningsproblemer som trenger behandling.

OPPDATERINGER: På en måte har Odd Isungset, redaksjonssjef i Dokument2 i TV2, et poeng når han sier til Rushprint at regissøren byr på sine egne fordommer i filmen. Den er en studie av fordommer (og altså ikke nødvendigvis integreringspolitikk):

– Vi mener at denne personlige politiske dokumentaren fra Christofer Owes år på Holmlia gir oss et innblikk i en del av Norge som er interessant. (…) Den inneholder også en del scener som kan oppfattes som kritikk av norsk ensomhetskultur, og er dermed mer nyansert enn det som går fram i kritikken mot den.

Og Tonje Brustuen konkluderer også med at “Christofer Owe er en mann med psykologiske trekk som gjør ham uegnet til å uttale seg politisk” (etter at hun først hadde trodd at filmen ikke kunne være noe annet enn en parodi).”
– Vet du hva, jeg føler meg dårlig likt, sier [fotografen] og jeg sitter her og tenker at det er jaggu ikke rart, så irriterende som du er, mener også skribenten på Verden sett fra Sophienberg der en leser påpeker at fotografen ikke bare aldri hadde spist kebab før. Han sa til og med at han ikke vet hva hasj er!

Og på spørsmålet om det stemmer at han aldri før har spist kebab sier han til Morgenbladet at han er blitt “kraftig engstelig”. Og etter filmen har han fått “en følelse av at mange er ute etter å ta meg”. Paranoid?

FLERE OPPDATERINGER (9.12.06):

God kommentar fra Bjørgulv Braanen (Klassekampen, 9.12.06, kun på papir):

Dokumentaren er ytterst avslørende for filmskaperen selv, og viser at fremmedfrykt og islamofobi kan trives og vokse, ganske uberørt av den reele sosiale virkeligheten som omgir oss

Og i en av de grundigste kommentarene skriver antropologen Monica Five Aarset at filmen viser et velfungerende flerkulturelt samfunn og at fotografen mangler sosiale evner:

Vi møter en sympatisk taxi sjåfør fra Ghana som forteller om det han opplever som et ensomhetens-problem i Norge, gutter med kristen og muslimsk bakgrunn som tilhører samme vennegjeng – en vennegjeng som ser ut til å være preget av humor og selvironi, fler-kulturelle/etniske fotballag og mange fornøyde Holmliabeboere.
(…)
Filmens en av mange lavmål eller høydepunkter, alt etter om man ser det humoristiske i det, er når Owe har filmet seg selv som en mørk siluett i en helt mørk leilighet og uttaler med dyster indignert stemme: “Nå stiger det opp en eim av chili eller karri eller hva de nå har i maten sin – det er andre gang idag”. Eller når sitter alene inne i sin mørke leilighet, ser desillusjonert inn i kameraet og sier “Jeg hadde vel aldri trodd at livet mitt skulle bli på denne måten – med naboer som skriker i munnen på hverandre på et språk jeg ikke kan forstå”, mens vi hører mennesker i naboene le og snakke med hverandre.

Dette er hans utgangspunkt for å være negativ til Holmlia, til utviklingen i Norge og til akademias fremstilling av Norge.

>> Oppsummering av debatten inkl medieklipp: “Naive Norge”: Tar nordmenn slike programmer alvorlig?

(utkast) Etter å ha sett filmen "Naive Norge" forstår jeg ikke lenger bråket den skapte. Filmen handler nemlig ikke om innvandring, men om et menneske med psykiske lidelser. Hvis den skulle handlet om innvandring må filmen har vært en parodi.…

“Naive Norge”: Tar nordmenn slike programmer alvorlig?

Published on December 6, 2006 by lorenz Posted in innvandring migrasjon, media, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

“Dokumentaren viser synspunktene til en mann med tilpasningsproblemer”, skriver Majoran Vivekananthan på utrop.no: “Fotografen har aldri spist kebab, kaller afrikanere for negre, klager på matlukt fra naboer.”

“Filmen må være en parodi på norsk fremmedfrykt”, tror Helge Øgrim i Dagbladet etter å ha sett “et ubegripelig sammensurium av en tv-dokumentar, «Naive Norge» av Christoffer Owe”.

Jeg har ikke sett filmen (har ikke TV), men allerede forhåndsomtalen tyder på at det ikke dreier seg om et journalistisk produkt:

Den engasjerte fotografen Christofer flytter til flerkulturelle Holmlia. Han etablerer et fotostudio midt i hjertet av lokalsamfunnet og venter i spenning på mennesker fra alle deler av verden. (…) Første dag i Christofers fotostudio på Holmlia blir det sirkus. To familier dukker opp samtidig. Fire pakistanere og ni afrikanere!

I samme tekst gjengis et det utdrag av et innlegg han holdt på et seminar, arrangert av med Thomas Hylland Eriksen (åpningsseminaret av forskningsprogrammet CULCOM):

– Problemet er folkegrupper som danner et samfunn i samfunnet! Og bruker sine barn som middel til import av stadig flere fattige landsmenn gjennom tvangsekteskap. Så jeg spør innvandrerne, for eksempel pakistanerne: Hva gjør dere for fellesskapet? Hvilke planer har dere for fremtiden? Hvorfor danner dere et samfunn i samfunnet?

“Innvandringen er et storstilt integreringseksperiment med livskvalitet som innsats. Lille Norge har lite å stille opp mot fremmede og voldsomme kulturer”, konkluderer filmskaperen i sin dokumentar ifølge Dagsavisen. SOS Rasisme vurderer å politianmelde TV 2 og Owe for brudd på rasismelovgivningen. Thomas Hylland Eriksen vil støtte en slik anmeldelse, skriver avisa. Han sier:

Dette er en type innlegg i innvandringsdebatten som er veldig destruktivt. Det er synd at TV 2 gir slike folk troverdighet ved å sende det på TV.
(…)
Innlegget hans var noe av det verste tendensiøse sludder som jeg har hørt. Vi ba ham om å slutte å filme, men han misbrukte vår tillit.

I et innlegg i Dagbladet skriver antropologen:

Filmen er en journalistisk arbeidsulykke; den er kunnskapsløs, ensidig og krenkende overfor både majoritet og minoriteter – men det kan godt være at den hellige ytringsfrihet legitimerer at slikt søppel sendes over eteren så lenge TV2-ledelsen tror at «folk» vil ha det, og at sjikanøs omtale av minoriteter er greit så lenge seertallene er akseptable.

SOS Rasisme ønsker å vite hvilke kriterier TV2 benytter for utvelgelse av dokumentarer som skal sendes på tv-kanalen. Nasim Ahzami skriver :

Som en ung kurdisk kvinne i Norge, føler jeg meg støtt av denne filmen. Jeg er oppvokst på Haugenstua, som er tilnærmet lik Holmlia. 95 prosent av mine nærmeste venner som jeg har vokst opp med er i ferd med å ta en høyere utdannelse, eller er ferdige.

Jeg er selv ferdig med en bachelorgrad, og er nå redd for at økt fremmedfrykt i Norge vil føre til at jeg ikke vil få innpass i arbeidslivet. Hvordan skal unge innvandrere i Norge ha et ønske om å studere, jobbe og leve som respekterte borgere i det norske samfunn, dersom de føler seg uvelkomne i det landet mange av dem har bodd i nesten hele livet, eller er blitt født i?

SOS Rasisme ønsker å få et godt begrunnet svar på hvorfor TV2 valgte å sende denne filmen.

Dagsavisen har samlet noen sitater fra filmen.

Det åpne spørsmålet er: Tror “folk” på slike filmer (bortsett fra rasister altså)? Er de så naive? Jeg tviler på det.

Mala Wang-Naveen i Aftenposten er mer skeptisk:

Noen synes det er greit å skremme nordmenn med at innvandrere snart vil ta over Norge, men hvem skal trøste meg når jeg blir skremt av vår nye medievirkelighet? For jeg klarer ikke å la være å frykte at langt ute på bygda oppfattes “Naive Norge” – en amatørmessig dokumentar som påstår at den tar opp innvandreres integreringsvegring – som en reell virkelighet.

OPPDATERING (kl 0035):

Nå har jeg sett filmen:

Etter å ha sett filmen “Naive Norge” forstår jeg ikke lenger bråket den skapte. Filmen handler nemlig ikke om innvandring, men om et menneske med psykiske lidelser. Hvis den skulle handlet om innvandring må filmen har vært en parodi.

>> “Naive Norge” handler ikke om innvandring (kommentar og debatt, antropologi.info, 7.12.06)

Medieklipp (oppsummering):

Nadia Marielle Mouacim vil lage en mot-dokumentar om Holmnlia (Nordstrands Blad, 14.12.06)

“Naive Norge”: En fotograf med sterke fordommer drar til Holmlia hvor han lever ut sine paranoide trekk (Monica Fiva Aarset, 8.12.06)

TV 2 stopper «Naive Norge»-reprise (Dagbladet, 8.12.06)

Angst og kebab: Hvem er Christofer Owe? Og hva ville han med filmen “Naive Norge”? (Morgenbladet, 8.12.06)

Hva nå, lille mann? Det nye i dagens rasisme ligger i en lengsel etter å være underdog. (Anders Heger i Dagsavisen, 9.12.06)

Fanget av selvforherligelsen (Mode Steinkjer i Dagsavisen, 9.12.06)

Blir skylappene borte om man fjerner munnkurven? (Tonje Brustuen, spaltet.net, 7.12.06)

Amatørenes inntogsmarsj: TV2 vil vise flere personlige og politiske «dokumentarer» av typen «Naive Norge». Skrekk og gru. (Marte Michelet i Dagbladet, 7.12.06)

TV2s omstridte valg: “Denne personlige politiske dokumentaren gir oss et innblikk i en del av Norge som er interessant.” (Rushprint 6.12.06)

Naive Owe: “Vet du hva, jeg føler meg dårlig likt”, sier han og jeg sitter her og tenker at det er jaggu ikke rart, så irriterende som du er(Verden sett fra Sophienberg, 6.12.06)

TV 2-journalister er oppgitt over at deres egen kanal kunne sende «Naive Norge» (Dagsavisen, 7.12.06)

Beboerne er rasende (Aftenposten, 7.12.06)

Enkelt, billig og høyrevridd Høyresiden har fått stort gjennomslag for “dokumentariske” innslag på amerikansk TV (Aftenposten, 7.12.06)

– Misbrukt i TV 2-dokumentar (Hanne Hodnebrug i Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene, Dagbladet, 6.12.06)

– Et dårlig eksperiment (Mala Wang-Naveen i Aftenposten, 6.12.06)

Stempler TV 2 som rasistisk (Dagsavisen, 6.12.06)

– Kunnskapsløs og krenkende (Thomas Hylland Eriksen i Dagbladet, 6.12.06)

“Naive Norge”: Flerkultur for amatører (Utrop.no, 4.12.06)

Naive Norge – og dumme dokumentarer (Hanne Jahren, 7.12.06)

Reflektor: Naive Norge (Siw Laurent, 4.12.06)

Var TV 2-dokumentaren en parodi? (Helge Øgrim i Dagbladet, 5.12.06

Til TV2: Spørsmål om dokumentaren «Naive Norge» (SOS Rasisme, 5.12.06)

SE OGSÅ:

– TV2 ansvarlig for FrPs framgang

Helgeland Arbeiderblad støtter rasistisk forsker

Allierer seg med ytre høyre: Dagbladets nye kampanje mot innvandrerforskningen

Dokumentaren “Naive Norge” handler ikke om innvandring

"Dokumentaren viser synspunktene til en mann med tilpasningsproblemer", skriver Majoran Vivekananthan på utrop.no: "Fotografen har aldri spist kebab, kaller afrikanere for negre, klager på matlukt fra naboer."

"Filmen må være en parodi på norsk fremmedfrykt", tror Helge Øgrim i Dagbladet…

Kan vi snakke om en særegen vestlandsk identitet?

Published on November 29, 2006 by lorenz Posted in bøker, historie, identitet etnisitet, nordmenn, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Trebindsverket «Vestlandets historie» er ute, melder Stavanger Aftenblad. Boka ser ut til å være en nyttig kilde til informasjon for Norgesantropologer og innvandrere – i hvertfall ifølge anmeldelsene. Fokuset er på norsk kompleksitet og mangfold – åpenbart noe nytt i den ellers svært Oslo-sentrerte forskningen. Vi leser:

Selv i et land der nasjonal historieskriving er eldre enn nasjonalstaten, og der den store interessen for by- og bygdehistorie vekker oppsikt utenfor Norges grenser, har landsdelsperspektivet vært så å si fraværende i historieforskningen.

Sunnmørposten skriver blant annet om boka og vestlendingen:

Det sjøvende Vestlandet har i all tid vore open for verda og vend mot omverda. Dei store omveltingane etter 1970 har gjort landsdelen endå meir avhengig av omverda. Mellom kystbyen og ferjeleiet i vest og omverda der ute ligg det berre eit hav. Mykje er blitt likt, men enno kan det vere eit hav imellom den lokale identiteten og dei internasjonale overflateimpulsane. Di meir mobile vestlendingane blir, di sterkare kan også førestellingane om den regionale tilknytinga og sjølvforståinga bli.

Men som Aftenbladets anmelder Ole Kallelid skriver:

Det er faghistorikerne som dominerer i alle de tre bindene. Dette er med tanke på verkets tittel og pretensjoner om å belyse vestlendingen gjennom tidene et naturlig valg. (…) På omslaget til alle bindene kan vi imidlertid også lese at trebindsverket skal handle om det som «bind landsdelen saman». Ja, hva er det som knytter Vestlandet sammen, bortsett fra de grundig dokumenterte historiske fellestrekkene? Her kunne historikerne i redaksjonen i enda større grad ha tydd til bidrag fra andre vitenskapsgrener, spesielt innen samfunnsfagene.

OM BOKA:

Stavanger Aftenblad: Standardverket om Vestlandet

Sunnmørsposten: Vestlandets kraft og avmakt

På Høyden: Vestlendingen bare drøye 250 år gammel

Dag og Tid: Bokverk mot Oslo

Fagbokforlaget med smakebiter fra boka

SE OGSÅ:

Asbjørn Jaklins Historien om Nord-Norge lansert

Det gjenstridige Landet. Nordnorsk Kulturhistorie Bind 1-2 Gyldendal (Bokanmeldelse av Ivar Bakke)

Den utbredte romantiseringen av Norges homogenitet

Et flerkulturelt Bunads-Norge og norske stammeidentiteter

Trebindsverket «Vestlandets historie» er ute, melder Stavanger Aftenblad. Boka ser ut til å være en nyttig kilde til informasjon for Norgesantropologer og innvandrere - i hvertfall ifølge anmeldelsene. Fokuset er på norsk kompleksitet og mangfold - åpenbart noe nytt…