Norge | antropologi.info

Fulle trøndere på fly: Hva har trøndere og innvandrere felles?

Published on January 18, 2006 by lorenz Posted in nordmenn, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Jeg har ofte tenkt på å skrive noe lignende. Arne Hjorth “Hjorten” Johansen skriver en herlig kommentar til en mye omtalt sak:

I kjølvannet av den uendelige rekken av saker som involverer fulle trøndere som går berserk på fly så har Fremskrittspartiet tatt til orde for at trøndere som vil ut og fly skal måtte underskrive på en egnet erklæring før de får skrevet ut flybillettene. Gjennom sin underskrift vil trønderen bekrefte at han har respekt for den norske grunnloven, og dermed våre grunnverdier.

(…)

Jan Arild Ellingsen (FrP) vil også at trønderne skal bli spurt nærmere ut om likestilling mellom menn og kvinner, Rune Bratseth, religiøse friheter, karsk og hvorvidt de aksepterer å bryte fartsgrensene på E6.

>> les hele saken

Det interessante er bl.a. at den etniske merkelappen “trønder” ble brukt av mediene i omtalen av denne (og flere andre tvilsomme saker). En kan spekulere i om folk fra Oslo ville bli omtalt på samme måte (sannsynligvis ikke) og hvorfor det er slik. Så kan en knytte denne saken sammen med omtalen av visse innvandrere i media og kanskje finne fram noen likhetstrekk.

SE OGSÅ:
Tysk delstat innfører en test for muslimer som søker statsborgerskap. (Aftenposten, 30.12.05)

Jeg har ofte tenkt på å skrive noe lignende. Arne Hjorth "Hjorten" Johansen skriver en herlig kommentar til en mye omtalt sak:

I kjølvannet av den uendelige rekken av saker som involverer fulle trøndere som går berserk på fly så har…

Runar Døving ønsker død over matpakka

Published on January 15, 2006 by lorenz Posted in forbruk, Kultur tradisjon kunnskap, mat og drikkekultur, nordmenn, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

I år er matpakka 70 år. Antropolog og matpakke-ekspert Runar Døving mener matpakka bør på museum. – Matpakkas endelikt blir det største som skjer i norsk mathistorie siden 1936, sier han til Nationen.

Døving har forsket mye om mat. Matpakka er for ham “etnisk mat” og noe som kan fortelle mye om nordmenn flest. Han sier:

Dypt i den norske folkesjela ligger ideen om en asketisk livsførsel som skaper friske, sunne mennesker. Vi skal vise måtehold og skeie ut bare til fest. Derfor er matpakka blitt en viktig del av vår nasjonale identitet.
Maten skal helst smake vondt for at vi nordmenn skal ha det bra. Og aller helst bør den inntas for åpent vindu. Matpakka ble ingen kulinarisk suksess. Men en stor moralsk suksess.

>> les hele saken

>> Nationen kommenteterer: “Det er noen sammenhenger og argumenter Døving har oversett i farta.” (Nationen, 17.1.05)

SE OGSÅ:

Runar Døving forteller om “Den hellige matpakka”

Runar Døving om nordmenn på ferie og en debatt om matpakka (se også kommentarene)

I år er matpakka 70 år. Antropolog og matpakke-ekspert Runar Døving mener matpakka bør på museum. - Matpakkas endelikt blir det største som skjer i norsk mathistorie siden 1936, sier han til Nationen.

Døving har forsket mye om mat. Matpakka…

“Kulturell overlegenhetsfølelse”: Antropolog forklarer fyllebråket i Hemsedal

Published on January 9, 2006 by lorenz Posted in mat og drikkekultur, nordmenn, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, ungdom oppvekst

Journalister spør antropologer ikke bare når innvandrerungdom lager bråk. Budstikka intervjuer Halvard Vike etter bakgrunnen for fyllebråket i Hemsedal som middelklasseungdommer fra Bærum sto bak.

Vike tror ungdom fra Asker og Bærum har større frihetstrang og mer selvtillit enn mange andre, en “kulturell overlegenhetsfølelse”:

– Dette har med livsstil, penger og løsere foreldrekontroll å gjøre. Jeg tror denne typen oppførsel kan være karakteristisk for den øvre delen av middelklasseungdommen. Mange av disse lærer hjemmefra om viljen til å søke det alternative. Foreldrenes suksess i livet er knyttet til at de ikke gjorde som mamma og pappa sa. Folk som tilhører en kulturell elite i voksen alder, er gjerne de som har vært gjennom utagerende oppførsel i ung alder.

>> les hele saken

SE OGSÅ:

Fyllebråket i Hemsedal: – Den verste helgen noensinne (VG, 2.1.05)

Vil nyansere Blærum-stempelet: Ordføreren mener ungdom fra Bærum i for stor grad blir skåret over en kam (Budstikka, 5.1.06)

Født og oppblåst i Bærum? Da de kom hjem fra Hemsedal, dro vi til Bærum. (Aftenposten, 13.1.06)

Vike tror ungdom fra Asker og Bærum har større frihetstrang og mer selvtillit…

Hvorfor ikke-læstadianere følger læstadianske tradisjoner

Published on December 19, 2005 by lorenz Posted in antropologi allment, identitet etnisitet, Norge, religion kosmologi, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

– Identitetsprosjekter handler ikke bare om det enkelte individet, men om slekta, tradisjoner, omgivelser og stedet man bor på. Det sier Lisa Vangen. I hovedoppgaven i samfunnsplanlegging ved Universitetet i Tromsø har hun undersøkt forholdet mellom ikke-læstadianere til læstadianere i Manndalen i Nord-Troms. Hun fant ut at flere ikke-læstadianere følger læstadianske tradisjoner, sier hun til Kilden:

– En viktig årsak er omtanke og respekt for eldre slektninger som er læstadianere. De vet at dette er viktig for besteforeldre eller oldeforeldre til barnet, og det er samtidig noe de sjøl synes er helt ok å gjøre. Det handler om tradisjoner og om at de eldste i slekta og i familien har en spesiell status. Alder er sentralt i hva som gir respekt i bygda. Dess eldre mennesker er, dess mer respekt bør de få.

Generelt sett, mener hun:

– Identitet har med følelser og personlige erfaringer å gjøre. Hvis du bare betrakter det ut fra kategorier som religiøs – ikke-religiøs, samisk – norsk forsvinner nyansene og substansen i hva identitet dreier seg om.

Vangen brukte to år på feltarbeidet. Hun har deltatt på læstadianske stevner, snakket med folk i bygda og gjort dybdeintervjuer. Ligner litt på et antropologisk prosjekt!

>> les hele saken

Frykter privatisering av havet , etterlyser debatt om ny lov

Published on December 8, 2005 by lorenz Posted in antropologi allment, miljø og økologi, Norge, politikk, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

En kan ikke klandre norske antropologer for å ikke ta stilling til aktuelle problemer. I en kronikk i Aftenposten oppfordrer stipendiat Anne Magnussøn til å begynne en offentlig debatt om den framtidige forvaltningen av fiskeressursene. Anledningen er den nye akvakulturloven som ifølge Magnussøn “innebærer en privatisering av havet”:

Når en rettighet til et areal kan selges, kjøpes og pantsettes, er det ikke da logisk å forstå denne rettigheten som privatisert? Hvis en derimot ser havet som noe den norske befolkning eier i fellesskap, er det da rettferdig at en enkeltperson eller ett selskap skal kunne utnytte disse arealene i ubegrenset fremtid, mens andre stenges ute fra å utnytte de samme ressursene? Så vidt jeg vet er det ingen andre land som deler ut oppdrettskonsesjoner i som i prinsippet er evigvarende.

Magnussøn forsker på forståelser av “naturlighet” og en fiskens kulturelle verdi blant forbrukere, fiskere og oppdrettere.

>> les hele saken