search expand

Hylland Eriksen: Glem dagens historieformidling knyttet til Stiklestad og Nidaros!

Thomas Hylland Eriksen er en av foredragsholderne på konferansen Minnesteder, hva og hvorfor, og for hvem? på førstkommende onsdag. I Adressavisen tar han et oppgjør med den tradisjonelle historieformidlingen som ofte er ganske nasjonalistisk:

– Stiklestad, Nidaros, stavkirkene og de fleste andre nasjonalsymboler vi hegner om trenger å åpnes opp for flere tolkninger. De har hatt en tendens til å bli symboler på selvforherligelse og innestengthet. Vi har rett og slett vært for opptatt av det nasjonalistiske i forhold til nasjonalsymbolene.

(…)

Stavkirkene er norske nasjonalsymboler, men stammer fra en europeisk byggetradisjon. Det samme er tilfelle med norsk folkemusikk. Men her også bør vi legge vekt på at den er et resultatet av strømninger og kulturblandinger.

>> les hele saken i Adressavisa

SE OGSÅ

Ber Stiklestad fjerne«nasjonale» i navnet (Adressavisen, 3.11.05)

Hylland Eriksen i Stiklestad: – Historien kan gi forståelse

Ogsaa vi, naar det blir krævet … Ny bok om skolebøker og nasjonsbygging

Boka “Kampen om fortiden” av Thomas Hylland Eriksen lagt ut på nettet

Thomas Hylland Eriksen er en av foredragsholderne på konferansen Minnesteder, hva og hvorfor, og for hvem? på førstkommende onsdag. I Adressavisen tar han et oppgjør med den tradisjonelle historieformidlingen som ofte er ganske nasjonalistisk:

- Stiklestad, Nidaros, stavkirkene og de fleste…

Read more

– Vi bør fjerne skillet mellom virtuelt og virkelighet

Nordmenn er storbrukere av chatteprogrammer på nettet. Åtte av ti mener chatting hjelper dem å holde kontakt med familie og venner, skriver VG og snakker med antropologen Anne Kirah om fenomenet. Hun har forsket på menneskers bruk av chatteprogrammer på Internett, på oppdrag fra Microsoft:

– Vi lever i en global verden. Familier bor ikke lenger tett innpå hverandre, vi er spredt rundt omkring. Chat lar oss bryte ned disse grensene. Vi lever i en kaotisk verden, og nettet gir oss muligheten til å bli kjent med personen på en ordentlig måte. Før trodde jeg alltid teknologi var kaldt og umenneskelig. Nå har jeg møtt mennesker som ikke kunne hatt sosiale liv uten chatting.

Hun mener vi bør fjerne skillet mellom virtuelt og virkelighet.

– Denne grensen finnes jo ikke. Vi er alle ekte mennesker bak skjermen, sier Kirah.

>> les hele saken

SE OGSÅ:

Linguistic anthropology: Instant Messaging – Studying A New Form of Communication

antropologi.info praterom

Nordmenn er storbrukere av chatteprogrammer på nettet. Åtte av ti mener chatting hjelper dem å holde kontakt med familie og venner, skriver VG og snakker med antropologen Anne Kirah om fenomenet. Hun har forsket på menneskers bruk av chatteprogrammer på…

Read more

Hovedoppgave i fulltekst: Hvorfor sliter salget av økologiske produkter i Norge?

Økonomi dreier seg ikke bare om tilbud og etterspørsel, men like mye om kultur og tradisjoner. Ønsker du å selge noe, må du kjenne kunden og samfunnet. I Norge er ikke økologiske produkter like mye etterspurt som nede på kontinentet. Hvorfor? Ellen Marie Forsberg har i sin hovedoppgave i sosialantropologi undersøkt det sosiale aspektet av økonomi: Hvordan er omsetning og markedsføring av økologisk mat sosialt forankret?

At økologisk mat er mindre populær i Norge enn ellers i Europa skyldes ifølge Forsbeg den norske likhetsideologien:

Norsk landbruk i hele det 1900 århundre vært preget av en sterk samvirkeorganisering, hvor ideer om likhet og rettferdighet for alle medlemmer står sentralt. (…) Landbrukets samvirkeorganisasjoner er ivaretakere av likhet som regulerende prinsipp, hvor forskjeller oppfattes som hierarkiske og som noe negativt. Med forskjeller menes her når noen hevder at varen, i dette tilfelle økologisk lettmelk er av bedre kvalitet enn en annen vare, dvs vanlig lettmelk.

(…)

Økologisk jordbruk og mat oppfattes som en konkurrent som bryter med samvirkefelleskapets prinsipper i det etablerte, konvensjonelle jordbruket. Forestillinger om at kategorien “økologisk mat” er ulik kategorien “vanlig mat” hindrer aktørene i å bli enige om løsninger som skulle bidra til å øke omsetningen av økologisk mat.

>> last ned hele hovedoppgaven

Forsberg jobber nå med markedføring av økologiske produkter hos Fylkesmannen Oslo og Akershus.

Økonomi dreier seg ikke bare om tilbud og etterspørsel, men like mye om kultur og tradisjoner. Ønsker du å selge noe, må du kjenne kunden og samfunnet. I Norge er ikke økologiske produkter like mye etterspurt som nede på kontinentet.…

Read more

Har studert norsk forståelse av vold og minoriteter

– Kultur har betydning. Men det er ikke bare minoriteter som har kultur, det har majoriteten også. Og er kjønn del av kulturen, må dette gjelde både for minoriteter og majoritet, sier Purna Sen til nettstedet Kilden. Purna Sen har studert norsk forståelse av vold og minoriteter. Påfallende: I Norge har kultur en sentral plass når vold mot kvinner skal forklares – hvis det handler om det som her til lands kalles innvandrerkvinner. Dreier det seg derimot om etnisk norske kvinner, betraktes vold som et avvik fra kulturen >> les hele saken

– Kultur har betydning. Men det er ikke bare minoriteter som har kultur, det har majoriteten også. Og er kjønn del av kulturen, må dette gjelde både for minoriteter og majoritet, sier Purna Sen til nettstedet Kilden. Purna Sen har…

Read more

Etnisk fattigdom i Norge?

Sosialantropolog Long Litt Woon (tidligere direktør av likestillingssenteret) drøfter i en kronikk i Aftenposten ulike definisjoner av fattigdom. Hun spør: Barn står i matutdelingskøen i verdens beste land å leve i. Hvordan skal vi forstå dette?

Da jeg leste Aftenpostens reportasjer i sommer, merket jeg meg likevel at ingen av barna i køen var etnisk norske. (…) Skiller innvandrerens fattigdom seg fra den etnisk norske fattigdommen? Er den mer prekær? Her er det flere spørsmål enn svar.

>> les hele saken i Aftenposten

SE OGSÅ:

Hva er fattigdom? (Aftenposten, 9.9.05)

– Vi trenger mer kunnskap om fattigdom

Sosialantropolog Long Litt Woon (tidligere direktør av likestillingssenteret) drøfter i en kronikk i Aftenposten ulike definisjoner av fattigdom. Hun spør: Barn står i matutdelingskøen i verdens beste land å leve i. Hvordan skal vi forstå dette?

Da jeg leste…

Read more