Historier om myndighetenes overgrep mot minoriteter er det mange av. De siste årene har flere stater forsøkt å gjøre opp for historisk urett. Antropolog Marjut Anttonen fra Universitetet i Turku har skrevet en bok om et slikt forsøk.
Anttonen tok for seg den norske erstatningsordningen for samer og kvener (pdf) som mistet skolegangen sin under annen verdenskrig og som samtidig ble offer for statens fornorskningspolitikk og ikke fikk mulighet til å lære å lese og skrive på sitt eget morsmål.
Jeg ville vite mer om boka og pratet med forskeren litt via epost.
antropologi.info: – “I Finnmark er det fortsatt mange eldre samer som knapt kan lese og skrive, verken på morsmålet eller riksspråket.” leser jeg her i Samisk skolehistorie av Svein Lund.Er det virkelig fortsatt slik?
Marjut Anttonen: – Ja, det tror jeg – og jeg har lest den samme teksten som du henviser deg til – men jeg vet ikke hvor mange de er. I hvert fall er det snakk om folk som bare var samisktalende da de skulle begynne på skolen. Og undervisningen foregikk bare på norsk. De hører til den generasjonen som var ytterst uheldig med mangelfull skolegang på grunn av krigen. Det samme gjelder en del eldre med finskspråklig slektsbakgrunn, kvener.
– Hvorfor har du bestemt deg til å skrive en bok om erstatningsordningen for tapt skolegang? Hvorfor er dette interessant?
Da jeg leste om billighetserstatninger for tapt skolegang (pdf), tenkte jeg straks at saken var veldig interessant.
– For det første dreier det seg om hvordan statens holdninger til minoriteter har forandret seg siden 1800-1900-tallet; fra fornorskningen og assimilasjonsprosesser til en minoritetspolitisk helomvending på 1970- og 1980-tallet.
– Det er viktig å fokusere på hvordan skolen tidligere skapte enspråklige statsborgere, og hvordan holdningen til minoritetsspråklig undervisning har forandret seg. I Norge har staten ikke bare bedt om unnskyldning, men den har også bestemt seg for å betale erstatninger.
– Dessuten visste man ingenting om den nye norske erstatningsordningen i Finland – så jeg syntes at det var et viktig og spennende tema å skrive om.
Samisk videregående skole i Karasjok. Undervisning på samisk i dag selvsagt, tidligere forbudt. For “de fastboende Finners (samers) aandelige og økonomiske Fremgang beror paa, at de lærer Norsk og tilegner sig Norsk Skik og norsk Arbeidsmaate” (J. Qvigstad i 1906) Foto: Jens-Chr. Strandos, flickr
– Hva håper du leserne vil lære av din bok?
– Tjah… kanskje litt vanskelig, dette…. Jeg prøver vel å si at spørsmålene om urett, skyld, unnskyldning, tilgivelse og erstatning osv. er store og vanskelige spørsmål. Jeg håper at leserne får noe å tenke på etter at de har lest boka. Det er også viktig å drøfte hvordan vi forstår eller prøver å forstå tidligere tidsaldre.
– Kanskje kan vi også stille spørsmål on nåtiden; kan det være sånn at det finnes ting som vi synes er alminnelig hverdagspraksis for oss, men som neste generasjon eventuelt kommer til betrakte som urett og som vi da burde unnskylde oss for? Jeg stiller jo dette spørsmål i slutten av boka.
– Vi kan for eksempel spørre oss hva som skjer akkurat nå med innflytterbarns språkundervisning i vårt samfunn. I Finland, og sikkert også i Norge, diskuteres det om vi har råd til å undervise alle barn til å lese og skrive på deres eget morsmål. Det er et viktig spørsmål i dagens samfunn, og det ser ut som om midlene gjerne kuttes ned. Samtidig vet vi at Norge har begynt å betale erstatninger for tilsvarende svikt, som skjedde for ca. 70 år siden.
– Du forteller saken er også aktuell i Finland? Er forholdene sammenlignbare?
– Ja, nylig har man begynt å snakke om at finske samer skulle ha rett til å kreve eller forvente unnskyldninger fra staten. I denne saken kommer Finland etter andre nordiske land. Nå har den finske kirke lovet å arrangere en stor begivenhet på Samenes dag neste år, den 6.2.2012. Kirken viser altså dårlig samvittighet, og nå håper samer, eller i hvert fall en del av dem, at også staten skulle komme med en formell unnskyldning.
– Også i Nord-Finland hadde man skoleinternater – faktisk helt til slutten av 60-tallet. Nylig har vi sett en TV-dokumentar om skoleforhold i Enare for noen årtier siden, og hvordan samiske barn lærte seg å “bli finsk”. Det at all undervisning var på majoritetsspråket, har sikkert vært en ulempe for minoritetsspråklige barn i begge land.
Marjut Anttonen: Likheter melllom statens behandling av samer og kvener igår og minoritetselever idag? Foto: privat
– Hva er dine tanker rundt måten statene prøver å gjøre opp for historisk urett overfor minoriteter/urbefolkninger? Er du enig med dine forskerkollegaer?
– Hele saken er ganske kontroversiell. Unnskyldninger er ment å være en måte å prøve å gjøre opp for historisk urett, og det er viktig. Men en del av forskere stiller seg kritisk overfor denne megatrenden og spør om disse unnskyldningene virkelig er ærlige eller bare kosmetikk: Kan det være sånn at unnskyldningene er blitt en altfor lettvint måte å bli kvitt fortiden på – en slags realpolitikk? Disse kritikerne hevder også at det virker som om det er lettere for politikere og myndigheter å fokusere på fortiden med unnskyldninger i steden for å fokusere på nåtidens eller framtidens problemer.
– Et skritt videre er disse økonomiske erstatningene. Da blir det et spørsmål om hvilken urett skal erstattes, hvilken sum er stor nok for å kompansere tap eller svikt i livet? Når man diskuterer skoleforhold under okkupasjonstiden i Nord-Norge, hevder man ofte at alle nordlendinger mistet skolegang da, men bare samer og kvener har nå fått mulighet å søke om erstatning. Det virker som om erstatninger også kan bli en slags ressurskamp som skaper misnøye og misunnelse.
– Siste ord til leserne foran skjermen?
– Tenker på dere som sitter der og nå har lest gjennom intervjuet. Jeg har skrevet svarene mine hjemme i Finland.Teknologien har hjulpet meg enormt med denne boka. For 15-20 år siden hadde det vært umulig å hente materiale, f.eks. dokumenter fra departementene og Stortinget på den samme måten som er mulig i dag, ved å google og laste ned dokumenter. Vi har nye måter å overskride ulike grenser på, og dette er jeg veldig glad for!
—-
Boka er skrevet på finsk og kan lastes ned gratis som pdf (engelsk oppsummering fra side 139). Boka heter Menetetty koulunkäynti – Norjan valtion hyvitykset saamelaisille ja kveeneille.
Også norske krigsbarn (norsk mor, tysk far) og romanifolk/tatere/reisende kan få erstatninger (se St.meld. nr. 44, 2003-2004), men dette er ikke bokas tema.
Marjut Anttonen har skrevet en hovedfagsavhandling om finske innvandrere i Øst-Finnmark (1984) og en doktorgradsavhandling om etnopolitikk blant kvener (1999), se også hennes tekst The Politization of the Concepts of Culture and Ethnicity: an Example from Northern Norway
Mer informasjon
Svein Lund: Samer uten utdanning – 20 års kamp (Samisk skolehistorie)
Sara Tornensis Bongo, Elmine Valkeapää, Ole Larsen Gaino: Tre liv med tapt skolegang (Samisk skolehistorie)
Sollaug Sárgon: Konsekvenser av statens fornorskningspolitikk – med fokus på tapt skolegang under andre verdenskrig (masteroppgave)
Et samfunn vil erstatte (Leder i Aftenposten 4.7.2004)
Syndsforlatelse (Guri Hjeltnes 12.3.04 i VG om “erstatningens tiår”)
Er unnskyld nok? Hadi Khosravi Lile og Jemima García-Godos om bl.a. Australias unnskyldninger mot landets urfolk
Billighetserstatning som salt i sår (Karen-Sofie Pettersen har studert hvordan ordningen fungerer, Apollon 14.6.07)
Urfolk i Canada krever giganterstatning (NRK Sápmi, 8.8.09)
SE OGSÅ:
Religiøse motiver bak fornorskningen av samene
Antropolog: Danmark må granske sin mørke fortid i Grønland
Doktoravhandling: “Å skape den normale eleven”
Hva har filmen “Kautokeino-opprøret” med innvandringsdebatten og Afghanistankrigen å gjøre?
Historier om myndighetenes overgrep mot minoriteter er det mange av. De siste årene har flere stater forsøkt å gjøre opp for historisk urett. Antropolog Marjut Anttonen fra Universitetet i Turku har skrevet en bok om et slikt forsøk.
Anttonen tok…
