search expand

Kvenene – et upåaktet folk i Norge

Pia Lane, Stipendiat, Institutt for lingvistiske fag, UiO i Aftenposten

Det er ikke så lenge siden svært få nordmenn hadde hørt om kvenene eller var klar over at det finnes steder i Nord-Norge hvor finsk snakkes til daglig. Kvenenes historie i det som i dag er Norge strekker seg langt tilbake i tid. Flertallet kom før de endelige grensene ble fastsatt. Kysten av Nord-Norge har vært et multikulturelt og flerspråklig område i århundrer, og folk har flyttet frem og tilbake mellom kysten og innlandet.

Spørsmålet om Norge skal gi rettigheter til kvensk som et nytt minoritetsspråk ligger til behandling på Regjeringens bord. Kvensk er et truet minoritetsspråk i Norge. Hvis ikke drastiske tiltak iverksettes snart, vil det være for sent å snu språkskiftet. Det flerspråklige Nord-Norge er en del av Norges kulturelle arv, og en arv vi har forpliktet oss til å bevare og styrke gjennom ratifiseringen av Minoritetsspråkspakten. >> les mer

SE OGSÅ:

Om Pia Lane’s forskningsprosjekt: Language Shift in Two Bilingual Communities. A Comparative Study

«Kuosuvaaran tankan» – Første roman på kvensk

Vadsø museum / Ruija Kvenmuseum: Hva betyr kven? Hvem er kvener?

Norske Kveners Forbund/Ruijan Kveeniliitto

Pia Lane, Stipendiat, Institutt for lingvistiske fag, UiO i Aftenposten

Det er ikke så lenge siden svært få nordmenn hadde hørt om kvenene eller var klar over at det finnes steder i Nord-Norge hvor finsk snakkes til daglig. Kvenenes historie i…

Read more

– Klasse minst like viktig som etnisitet

Kulturell kompleksitet i det nye Norge, UiO

Spesialpedagog Ivar Morken ønsker å studere pakistanske foreldres forhold til den norske skolen. Er de kjent med hvilke rettigheter de har? Hva forventer de? Og ikke minst: Hvordan klarer skolen å involvere foreldrene? Hvilke lærerholdninger og hvilke barrierer fins?

Men kulturell kompleksitet dreier seg for ham like mye om klasseforskjeller i Gudbrandsdalen som om innvandring fra fjerne land. >> les mer

Kulturell kompleksitet i det nye Norge, UiO

Spesialpedagog Ivar Morken ønsker å studere pakistanske foreldres forhold til den norske skolen. Er de kjent med hvilke rettigheter de har? Hva forventer de? Og ikke minst: Hvordan klarer skolen å involvere foreldrene? Hvilke…

Read more

Selvopptatt i 100 år

Per Anders Madsen, Aftenposten

Vår lyst til å snakke om oss selv, vår trang til oppmerksomhet, skal vi få merke mer til i tiden som kommer, i utallige sammenhenger, fra matlaging til fredsarbeid. Men det finnes trøst, det er nemlig to måter å være selvopptatt på. En dum og en klok.

Nestoren i norsk sosialantropologi Fredrik Barth minnet om et mer distansert og klokere perspektiv på seminaret “Norge i verden” på Blindern for et par dager siden. Gjennom sin imperialistiske fortid har mange andre land ervervet seg en pragmatisk kunnskap om verden som Norge mangler. Uskyld betyr uvitenhet. Vår mangel på kunnskap om verden gjør oss dårlig egnet til å drive det fredsarbeid vi gjerne vil.

Den dumme måten å være selvopptatt på mangler distanse, den kloke søker det. Vi må se mot andre og andres erfaringer for å forstå noe om oss selv. Vende blikket mot de britiske imperialisttradisjonene for å begripe norsk uskyld. >> les mer

SE OGSÅ:
Hundreårsmarkeringen
Ta bilde av en nordmann! (Hundreårsmarkeringen / Norsk Folkemuseum)

Per Anders Madsen, Aftenposten

Vår lyst til å snakke om oss selv, vår trang til oppmerksomhet, skal vi få merke mer til i tiden som kommer, i utallige sammenhenger, fra matlaging til fredsarbeid. Men det finnes trøst, det er nemlig to…

Read more

Hylland Eriksen vil forske på det nye Norge

Aftenposten

Professor i sosialantropologi Thomas Hylland Eriksen skal de fem neste årene lede det store, nye prosjektet “Kulturell kompleksitet i det nye Norge” ved Universitetet i Oslo. For første gang samarbeider fem fakulteter om samme emne. Han håper det skal komme mye ny forskning ut av det, ikke bare om innvandring. Døves kultur har for eksempel mange paralleller til etnisk identitet.

Han påpeker at døve ikke skiller seg synlig fra majoritetsbefolkningen som enkelte innvandrergrupper, men døve har tegnspråk som gjør dem synlig for hverandre og hørende. Han håper dessuten på forskning om såkalte livsstilsflyktninger – tyskere, nederlendere og dansker som bosetter seg innerst i de indre bygder på Vestlandet.

– I Tinn kommune i Øvre Telemark bor stadig flere tilhengere av den hinduistiske guruen Sai Baba som vasker håret uten sjampo. Det kaller jeg kulturell kompleksitet! Målet er større mangfold, at vi i 2009 vil tenke på mye mer enn en pakistaner på Holmlia når vi snakker om kulturell kompleksitet. >> les mer

SE OGSÅ

Hayris Kilinc liv blir norsk historie (Aftenposten)

antropologi.info’s tidligere artikler om forskningsprosjektet (nederst på siden)

Aftenposten

Professor i sosialantropologi Thomas Hylland Eriksen skal de fem neste årene lede det store, nye prosjektet "Kulturell kompleksitet i det nye Norge" ved Universitetet i Oslo. For første gang samarbeider fem fakulteter om samme emne. Han håper det skal komme…

Read more

Et folkebytte over Kjølen? Den største innvandrergruppen til Norge er svensker

Ragnhild Rein Bore, SSB

I internasjonal sammenheng fremstår nabolandene Norge og Sverige i det forrige århundre som to svært like land. Likevel har flyttestrømmene mellom de to landene i perioder vært store. Svensker har i lange perioder vært den største innvandrergruppen i Norge, og nordmennene har vært blant de viktigste innvandrergruppene i Sverige i hele perioden 1905-2005. >> les mer

Ragnhild Rein Bore, SSB

I internasjonal sammenheng fremstår nabolandene Norge og Sverige i det forrige århundre som to svært like land. Likevel har flyttestrømmene mellom de to landene i perioder vært store. Svensker har i lange perioder vært den største innvandrergruppen…

Read more