search expand

Skrev magisteroppgave om fanatiske fugletittere

De slipper alt, slenger seg i bilen og kjører over hele landet for å se en sjelden fugl. Per Samuelson (Lunds Universitet) har skrevet en magisteroppgave i sosialantropologi om ekstreme fugletittere i Club 3000, skriver Norrbottens Kuriren.

Mange av de 2.500 medlemmerne i Club 300 har gjort fugletitting til en sport og livsstil:

Artjakten kräver en personsökare och piper den om en udda fågel, då ger man sig i väg på ett ”drag”. Omgående.

(…)

– De är schyssta, normala killar, hävdar Per Samuelson.
Men de drivs av en passion.
– De är väldigt passionerade, och vissa av dem är mer passionerade än andra. Det tar sig en del extrema uttryck, som att springa ifrån 50-årsfesten eller jobbet. Jag känner till skådare i Skåne som flugit upp till norra delen av Tornedalen för att eventuellt se blåstjärtar, säger Per Samuelson.

(…)

Passionen kan bli tärande.
– Tävlingsinslaget gör att de måste åka på varje drag, de måste se varje ny fågel – annars halkar de efter. Det kan uppfattas som en mörk del.

Fugletittingen er også noe sosialt. Per Samuelsson har oppdaget endringer når det gjelder kjønn:

– Det kan vara en manlig fristad. Men på senare år har det kommit in allt fler tjejer i verksamheten och jag tror att det stereotypt manliga så småningom kommer att mattas av.

>> les hele saken i Norrbotten-Kuriren

>> last ned hele oppgaven (pdf)

De slipper alt, slenger seg i bilen og kjører over hele landet for å se en sjelden fugl. Per Samuelson (Lunds Universitet) har skrevet en magisteroppgave i sosialantropologi om ekstreme fugletittere i Club 3000, skriver Norrbottens Kuriren.

Mange av de 2.500…

Read more

Danmarks Jægerforbund ansetter antropolog

Danmarks Jægerforbund Kalø har ansatt antropologen Charlotte Jensen. Jægerforbundet har nemlig bruk for antropologisk kunnskap. Slik lyder begrunnelsen:

Hun er som antropolog uddannet til at forstå og forklare de sociale sammenhænge, som mennesker indgår i. Det gælder de valg, vi træffer, den måde vi kommunikerer på, og den måde vi opfatter os selv og andre på, og netop de kvalifikationer får Jægerforbundet brug for i fremtiden, hvis vi som organisation skal matche den moderne jægers ønsker.

I den sammenhæng presser en lang række spørgsmål sig på. For eksempel Hvorfor vi går på jagt? Hvad er det for værdier og måder at være sammen på, som vi værdsætter? Hvad forventer medlemmerne af DJ, og hvorfor bliver nogle medlemmer af en jagtforening, andre ikke?

Udover undersøgelser, som skal føre til en kortlægning af den danske jægerstand, skal Charlotte Jensen bidrage til Jægerforbundets projekter i den 3. verden. Også her gælder det om at sikre, at man kender målgrupperne og dermed kan målrette indsatsen præcist.

Charlotte Jensen har allerede tidligere forsket på jakt og naturforvaltning.

>> les hele saken på Jægerforbundets hjemmeside

Danmarks Jægerforbund Kalø har ansatt antropologen Charlotte Jensen. Jægerforbundet har nemlig bruk for antropologisk kunnskap. Slik lyder begrunnelsen:

Hun er som antropolog uddannet til at forstå og forklare de sociale sammenhænge, som mennesker indgår i. Det gælder de valg, vi træffer,…

Read more

Trendy å handle miljøvennlig?

Miljøvennlig shopping er glohett. Syv av ti nordmenn mener det er viktig å tenke etisk, når de putter matvarer i handlekurven, skriver VG. Avisa spør trendanalytiker og sosialantropolog Gunn Helen Øye og Annechen Bugge som mener at “å handle etisk bevisst er trendy som aldri før”. Men som alle antropologer vet er det stor forskjell på det som en sier og det en faktisk gjør. Også Karl Fredrik Tangen fra Oslo Markedshøyskole tviler på at nordmenn er så etisk bevisste og sier: “Vi vil alle fremstå som moralske”.

Dessuten er det jo flere forskningsarbeider som viser hvor sakte matvanene endrer seg. Matvaner er ikke noe som en velger fritt. Se blant annet:

Hovedoppgave: Hvorfor sliter salget av økologiske produkter i Norge? At økologisk mat er mindre populær i Norge enn ellers i Europa skyldes ifølge antropologen Ellen Marie Forsberg den norske likhetsideologien.

Den tabu-belagte Pizza Grandiosa -Doktoravhandling om den norske middagskulturen

Runar Døving forteller om “Den hellige matpakka”

Miljøvennlig shopping er glohett. Syv av ti nordmenn mener det er viktig å tenke etisk, når de putter matvarer i handlekurven, skriver VG. Avisa spør trendanalytiker og sosialantropolog Gunn Helen Øye og Annechen Bugge som mener at "å handle etisk…

Read more

Frykter privatisering av havet , etterlyser debatt om ny lov

En kan ikke klandre norske antropologer for å ikke ta stilling til aktuelle problemer. I en kronikk i Aftenposten oppfordrer stipendiat Anne Magnussøn til å begynne en offentlig debatt om den framtidige forvaltningen av fiskeressursene. Anledningen er den nye akvakulturloven som ifølge Magnussøn “innebærer en privatisering av havet”:

Når en rettighet til et areal kan selges, kjøpes og pantsettes, er det ikke da logisk å forstå denne rettigheten som privatisert? Hvis en derimot ser havet som noe den norske befolkning eier i fellesskap, er det da rettferdig at en enkeltperson eller ett selskap skal kunne utnytte disse arealene i ubegrenset fremtid, mens andre stenges ute fra å utnytte de samme ressursene? Så vidt jeg vet er det ingen andre land som deler ut oppdrettskonsesjoner i som i prinsippet er evigvarende.

Magnussøn forsker på forståelser av “naturlighet” og en fiskens kulturelle verdi blant forbrukere, fiskere og oppdrettere.

>> les hele saken

En kan ikke klandre norske antropologer for å ikke ta stilling til aktuelle problemer. I en kronikk i Aftenposten oppfordrer stipendiat Anne Magnussøn til å begynne en offentlig debatt om den framtidige forvaltningen av fiskeressursene. Anledningen er den nye akvakulturloven…

Read more

Biologisk mangfold og nomadisk pastoralisme: 10-år universitetssamarbeid Tibet-Norge

I 2005 markeres 10-årsjubileet til Nettverk for universitetssamarbeid Tibet-Norge. I Tromsø åpnet forrige fredag jubileumsutstillingen, skriver Tromsøflaket.

Prosjektet som UiTø er delaktig i handler om biologisk mangfold og nomadisk pastoralisme i den vestlige Tibet. Man ser på den gjensidige påvirkningen mellom naturen og de nomadiske husholdningene, forteller Per Mathiesen som er professor i sosialantropologi ved UiTø:

– Prosjektet er et bestillingsverk fra Tibetan Indigenous Regions. De hadde 16 prosjekter som de forsøkte å få midler til i sin tid. Vi hadde ikke penger å gi vekk, men vi hadde akademisk kompetanse på enkelte områder. Eksempelvis hadde vi her ved universitetet god kjennskap til reindrift, noe som kunne anvendes på noen av de tibetanske problemstillingene.

>> les hele saken

Nettverket Norge-Tibet har også en egen hjemmeside og via et rask søk kunne to artikler oppspores der Per Mathiesen var medforfatter: Modern wildlife conservation initiatives and the pastoralist/hunter nomads of northwestern Tibet (pdf) og Nomadic pastoralism in the Aru basin of Tibet’s Chang Tang (pdf).

SE OGSÅ:
Bilder fra Tibet (flickr)

I 2005 markeres 10-årsjubileet til Nettverk for universitetssamarbeid Tibet-Norge. I Tromsø åpnet forrige fredag jubileumsutstillingen, skriver Tromsøflaket.

Prosjektet som UiTø er delaktig i handler om biologisk mangfold og nomadisk pastoralisme i den vestlige Tibet. Man ser på den gjensidige påvirkningen…

Read more