search expand

– Klassebegrepet er mer aktuelt enn noensinne

Norske masterstudenter er flinke i å delta i samfunnsdebatten. Magne Flemmens kronikk Den nye overklassen utløste mye debatt som en annen sosiolog – Hans Erik Næss oppsummerer i blogginnlegget sitt Klasse, klasse, klasse.

Han er enig i mye av det Flemmen skriver, men deler ikke hans påstand om at klasse er et ikke-tema i norsk samfunnsforskning. “Diskusjoner om sosial ulikhet lever i beste velgående”, skriver Næss.

>> les hele innlegget

Flemmens masteroppgave er tilgjengelig på nett

SE OGSÅ:

Skal ta mastergrad i luksus

Det lukkede rommet rundt arbeiderklassen: Oppgave om arbeiderklasseidentitet

Kritiserer undervurdering av klasseforskjeller i innvandringsdebatten

Nyrike er annerledes

– Lite forskning på elitene

– Viktig å vite hva folk oppover i systemet tenker

Den antropologiske aktivisten – Intervju med Johannes Wilm om marxistisk antropologi

Norske masterstudenter er flinke i å delta i samfunnsdebatten. Magne Flemmens kronikk Den nye overklassen utløste mye debatt som en annen sosiolog - Hans Erik Næss oppsummerer i blogginnlegget sitt Klasse, klasse, klasse.

Han er enig i mye av det…

Read more

Hvem er kriminell: EU eller flyktningene?

EUs landbrukspolitikk skaper millioner av sultflyktninger. Samtidig behandler EU disse sultflyktningene som kriminelle og bruker mye penger på å holde dem ute ved hjelp av Frontex, EU’s “delvis hemmelige militære” grensepoliti, kritisierer Jean Ziegler, FNs spesialrapportør om rettigheter til mat, melder Information.

Avisa viser til Zieglers anklageskrift Sultens flyktninger i Le Monde Diplomatique.

Underernæringen i Afrika skyldes bl.a. EUs eksportsubvensjoner:

De industrialiserte OECD-landene betalte i 2006 mer enn 350 milliarder dollar i produksjons- og eksportsubvensjoner til sine egne landbrukere og oppdrettere. Særlig EU praktiserer en slik profesjonell og kynisk «landbruksdumping». Resultatet er systematisk ruinering av afrikansk livsnødvendig landbruk.

Dessuten drukner de fleste statene i Afrika sør for Sahara drukner i gjeld. De selger derfor fiskerettighetene sine til industrielle foretak i Japan, Europa eller Canada, skriver Ziegler. Det industrielle fisket har “katastrofale konsekvenser for de små fiskersamfunnene”. Båtene til de industrielle foretakene respekterer ikke avtaler og driver med rovfiske. Og fiskelandsbyene dør:

De ruinerte fiskerne lever i stor armod, uten mye håp, uten midler til å kjempe mot gigantene som knuser dem, og derfor selger de båtene sine på billigsalg til mafiøse mennesketransportører, eller tar på seg transportjobben selv.

Regelmessig drukner båter som er fylt til randen med hundrevis av afrikanske sultflyktninger på vei fra Afrika til Europa:

Flere tusen afrikanere, deriblant kvinner og barn, bor i provisoriske leire utenfor gjerdene til de spanske enklavene Melilla og Ceuta, i det golde Rif-området i Marokko. På ordre fra EU-kommissærer fra Brussel, jager marokkansk politi flyktingene ut i Sahara-ørkenen. Med verken mat eller vann.

(…)
Ofte bruker de ett eller to år på å reise gjennom Afrika. De lever fra hånd til munn, krysser grenser og forsøker litt etter litt å nærme seg et kystområde. Og da blir de fanget opp av agentene til Frontex, som vil hindre dem i å nå havnebyer langs Middelhavet eller Atlanterhavet.
(…)
Generalsekretær Markku Niskala i Den internasjonale Røde Kors og -Halvmånebevegelsen (IFRC) forteller at «denne krisen dysses ned, og ingen vil snakke om den. Ikke nok med at ingen forsøker å hjelpe disse menneskene i den ytterste nød: det finnes ikke engang noen organisasjon som fører skikkelig statistikk som kunne klargjort omfanget av disse daglige tragediene.»

>> les hele teksten i Le Minde Diplomatique, norsk utgave

– Vi har en horde handelsmenn, spekulanter og finansbanditter som har konstruert en verden basert på ulikhet og avskyelighet. Vi må sette en stopper for dette, sa Ziegler, skriver også Dagbladet.

Information nevner antropologen Hans Lucht (Københavns Universitet) som har intervjuet sultflyktninger. Lucht har vært doktorgradsstudent fra 2004 til 2007 og studerte kommersialiseringen av havressursene. I teksten Risking Everything for Europe forklarer han hvordan industrielt fiskeri ruinerer livene til fiskerne.

SE OGSÅ:

Antropologen Shahram Khosravi- Ikke kall dem for illegale flyktninger

Antropolog Anne Hege Simonsen: “Det er mye som tyder på at vi aldri har bygget murer i høyere tempo enn vi gjør idag.

Katja Franko Aas: Flyktninger er ikke lenger mennesker som treger beskyttelse; de er blitt mennesker som majoritetssamfunnet må beskytte seg mot

– Åpne grenser er løsningen: Å åpne grensene for folk i fattige strøk er også det lureste som Vesten kan gjøre for å minske gapet mellom fattig og rik

What anthropologists can do about the decline in world food supply

EUs landbrukspolitikk skaper millioner av sultflyktninger. Samtidig behandler EU disse sultflyktningene som kriminelle og bruker mye penger på å holde dem ute ved hjelp av Frontex, EU's "delvis hemmelige militære" grensepoliti, kritisierer Jean Ziegler, FNs spesialrapportør om rettigheter til mat,…

Read more

Havbruk: Trussel for miljøet eller redningen for verdens fattige?

Manglende jordbruksareal, svekket villfiskbestand, økte matvarepriser i verden: Havbrukseventyret kan bli historien om en økologisk katastrofe. Men det kan også bli historien om helt ny kapasitet for matproduksjon hvis bransjen tenker mer langsiktig og tar forbrukeren på alvor, mener antropolog Marianne Lien.

I et foredrag ved Forskningsrådets konferanse HAVBRUK 2008 i Tromsø presenterte hun “et annerledes perspektiv på oppdrettsvirksomhet for de mer enn 300 deltakerne fra havbruksforskning, -næring og -forvaltning”, ifølge Forskningsrådet.

For å bli en redning for verdens befolkning må bransjen tenke mer på forbrukeren. Lien stilte seg uforstående til at næringen ikke oppfatter forbrukerens helse som særlig viktig. En følger regelverket og holder nivået av dioxin innenfor EUs maksgrense – that’s it: “Hvorfor er det ikke mulig i Norge å kjøpe økologisk laks, eller organisk laks, eller rett og slett laks som er produsert med spesiell omtanke økologi, dyrevelferdsmessig eller lignende?”, spør hun. Det er mulig i Skottland.

Hvis forbrukerne tas på alvor, kan de også spille på lag med næringen mer enn de gjør i dag, mener hun. Manglende åpenhet i bransjen kan skape mistillit. Det er ingen god ide å selge oppdrettstorsk uten å fortelle forbrukeren at det faktisk er oppdrettstorsk:

– Vi kan få en polarisering som på sikt undergraver det gode potensialet som ligger i havbruk. Det finnes mange veier og mange valg. Tilnærming mellom produsent og forbruk, med større åpenhet og større ansvarlighet, kan gjøre det lettere å treffe valg som vil være bærekraftige på lenger sikt, også økonomisk.

>> les hele saken på Forskningsrådets nettsider

SE OGSÅ:

What anthropologists can do about the decline in world food supply

Marianne Lien: Mattrygghet fremfor ernæring?

Trendy å handle miljøvennlig?

Intervju med Runar Døving: Hva er matens etiske budskap og innhold?

– Behov for mer kunnskap om samisk fiskeri

Når lokalbefolkningen må konkurrere om fiskeressurser med utenlandske investorer

Manglende jordbruksareal, svekket villfiskbestand, økte matvarepriser i verden: Havbrukseventyret kan bli historien om en økologisk katastrofe. Men det kan også bli historien om helt ny kapasitet for matproduksjon hvis bransjen tenker mer langsiktig og tar forbrukeren på alvor, mener antropolog…

Read more

Forbruk som veldedighet: – Næringslivstopper snakker som koloniherrer

I Sverige prøver næringslivet å overbevise befolkningen om at de bør forbruke mer for å redde klimaet. “Slutt for Guds skyld ikke å kjøpe kinesernes varer. Dette er jo deres sjanse å utvikle seg og betale for et renere miljø.” Denne argumentasjonen minner om Rudyard Kiplings resonnement om “den hvite manns byrde”, skriver antropolog Alf Hornborg i Dagens Nyheter: “Kolonialisme som veldedighet!”

Han forklarer:

Den franske antropologen Maurice Godelier har påpekat att samhällen i alla tider har varit benägna att framställa ojämnt utbyte och exploatering som om det vore ett rättvist byte av tjänster. Slavarna skulle vara tacksamma mot sina ägare, medeltidens livegna mot sina feodalherrar, inkahärskarens undersåtar mot sin gudomliga kejsare De som alstrar överflödet skall vara tacksamma för de smulor som kommer dem till del.

Är det därför vi i dag pratar om “arbetsgivare” och “arbetstagare”? Är det därför vårt budskap till de fattiga länderna i syd är att de bör vara tacksamma för att få sälja sina underbetalda arbetstimmar och naturresurser till det kapitalstinna nord?

>> les hele kronikken i Dagens Nyheter

SE OGSÅ:

Miljøkrise: Mindre frihet, mer ansvarlighet?

Håper at samfunnsforskere begynner å interessere seg for globle miljøendringer

Samfunnsforskere inn i klimadebatten – Intervju med Karen O’Brien

Doktoravhandling: “Antropologer forstår forbruk og salg bedre enn markedsførere”

I Sverige prøver næringslivet å overbevise befolkningen om at de bør forbruke mer for å redde klimaet. "Slutt for Guds skyld ikke å kjøpe kinesernes varer. Dette er jo deres sjanse å utvikle seg og betale for et renere miljø."…

Read more

Tror ikke på mikrokreditt

Antropolog Thomas W. Dichter “vil kle av fredsprisvinneren”, skriver Adressavisa. Dichter er på besøk i Trondheim. Til sommeren kommer boken Hva er galt med mikrofinans?.

Dichter har svært liten tro på at mikrokreditt kan skape en bærekraftig økonomisk utvikling i fattige land. Det fins ingen bevis for at tilgangen på kreditt spilte noen rolle i den økonomiske utviklingen av den “vestlige” verden. Småbedrifter ble i stedet startet av risikotakere som brukte sine egne sparepenger eller lånte av venner og familie.

Han peker på at dem med størst mulighet til å få slike lån, er de som har minst mulighet til å utnytte pengene til investeringer på grunn av dårlige infrastruktur og lite utviklede markeder. I stedet blir pengene brukt på forbruk.

>> les hele saken i Adressavisen

En litt mer dyptgående begrunnelse av argumentene finner vi (forhåpentligvis) i Dichters tekst Hype and Hope: The Worrisome State of the Microcredit Movement.

På NORADS fattigdomskonferanse i 2005 holdt han foredraget Tanker omkring bistandens begrensninger (MS Word!). Dichter har tidligere skrevet boka Despite Good Intentions. Why Development Assistance to the Third World Has Failed.

SE OGSÅ TIDLIGERE INNLEGG OM MIKROKREDITT:

Nobels Fredspris: Hva sier samfunnsvitere om mikrofinans?

Antropolog Thomas W. Dichter "vil kle av fredsprisvinneren", skriver Adressavisa. Dichter er på besøk i Trondheim. Til sommeren kommer boken Hva er galt med mikrofinans?.

Dichter har svært liten tro på at mikrokreditt kan skape en bærekraftig økonomisk utvikling i…

Read more