search expand

Prostitusjon: “Moralske grenser er noe man må ha råd til å opprettholde”

Mina Hauge Nærland skriver i Dagbladet Magasin om prostitusjon på Cuba: “I Havana er sex blitt salgsvare og kjærlighet et knapphetsgode.” Hun siterer antropologen Siv Elin Ånestad som har skrevet hovedoppgaven “Tourism and the Politics of the Body in Cuba. Male and female sexualized strategies”:

Antropologen Siv Elin Ånestad beskriver det kubanske samfunnet som et samfunn preget av «matrifokalitet» – av at kvinnene har hovedansvaret i familien og for barna. Samtidig er skilsmisser og bytte av partner svært vanlig, og abort lett tilgjengelig. Forhold kan være svært ustabile, og kvinnene sitter ofte igjen med eneansvaret for å oppdra barn. I en svært presset økonomisk situasjon kan en turist være løsningen.

– Når kubanerne virker så lett tilgjengelige, er det fordi de bruker det de har, seg selv og kroppen sin, for å skape seg en fremtid. Moralske grenser er noe man må ha råd til å opprettholde, mener hun.

(…)

– Da fattigdommen begynte å herje som verst måtte de sosialistiske idealene vike mer og mer for individuelle løsninger. Når den enkelte kjemper for å bedre sin situasjon, blir det materielle nytteaspektet ved enhver relasjon avgjørende. Økonomisk utrygghet har ført til tap av tillit i samfunnet, også i de nære relasjonene mellom venner og kjærester. Kjærlighetsforhold går på bekostning av mer pragmatiske allianser, mener hun..

Dagbladet linker til Ånestads tekst Når sex trugar (oppdatert link). Der skriver hun:

I løpet av mitt sju månadar lange feltarbeid i Havanna, snakka dei kubanarane eg blei kjend med mykje om korleis dei moralske normene i samfunnet verkar å ha gått i oppløysing. Teikn som kan peika i denne retninga er at turistprostitusjon, hyppige partnarbytte, utroskap og abort har blitt meir utbreidd i løpet av nittiåra. Viss det Cuba har opplevd dei siste åra kan seiast å vere ein moralsk nedtur, har fattigdom mykje av skylda.

(…)

Mange drøymar om å bli saman med ein utanlandsk turist som har pengar og kan gje dei ein sjanse til å reisa ut av Cuba. Derfor er det ein glidande overgang mellom prostitusjon og det å kontakte turistar for å finna seg utanlandske kjærestar. Men det er ikkje berre turistane som uroar seg over sin kubanske kjærast sine økonomiske interesser; også kubanarar med litt meir pengar enn resten, er opptekne av dette. Fattigdom har gjort at sex blir salsvare, og kjærleik og tillit knappe godar.

>> les hele saken i Dagbladet

SE OGSÅ:

Postorderbrudar automatiskt inga offer menar antropologistudent

Thailendere velger selv prostitusjon

– Trenger nye perspektiver i prostitusjonsdebatten

Mina Hauge Nærland skriver i Dagbladet Magasin om prostitusjon på Cuba: "I Havana er sex blitt salgsvare og kjærlighet et knapphetsgode." Hun siterer antropologen Siv Elin Ånestad som har skrevet hovedoppgaven "Tourism and the Politics of the Body in Cuba.…

Read more

– Moderne arbeidsliv er preget av new age

Engang var arbeidet Guds gave. Nå er det et personlig utviklingsprosjekt med mål om selv-realisering, som er sterkt inspirert av nyreligiøst tankegods. Dette mener antropolog Karen Lisa Goldschmidt Salamon, ansatt på Danmarks Designskole, som har forsket på emnet i nesten 20 år.

Kristeligt Dagblad skriver at antropologen ser en markant endring i vår oppfattelse av hva arbeid er. Sammenhengen mellom religion og arbeid ble hun først oppmerksom på da hun tidligere forsket i Vestnorge blant fiskere og bønder

– I Vestnorge gjorde man det, der var ens pligt. Og hvis man ville alligevel miskreditere nogen, behøvede man ikke at sige ret meget. Et “han har da vist ikke slået marken til tiden” var nok til at antyde, at manden var en dovenlars og dermed utroværdig, fortæller hun.

(…)

Siden dengang er moden skiftet, og nu handler arbejdslivet om, at vi alle skal blive til selvstændige iværksættere, og det har virket tilbage på troslivet.

(…)

Den protestantiske arbejdsmoral dikterer, at man skal arbejde så meget og så godt, man kan, for at være et ordentlig menneske. I den sammenhæng har arbejdsdagen en begyndelse og en slutning, og derefter kan man holde fri. New age afspejler et helt andet arbejdsliv med selvplanlægning, hjemmearbejdsplader og e-mails, der tikker ind døgnet rundt.

– Du er ansvarlig for dig selv på et konkurrerende marked. Alt starter med dig selv. Du udvikler dig indefra og ud, og du har pligt til at udvikle dig hele tiden. Du kan ikke hvile et øjeblik på laurbærene, siger Karen Lisa Goldschmidt Salamon.

New-age-mentaliteten kommer spesielt godt til uttrykk i IT-bransjen:

Da it-firmaerne kort efter var på deres højeste, fandt Karen Lisa G. Salamon billeder i magasinet “Wired”, der handler om computere og internet. De lignede præcis de billeder, man kan finde hos Jehovas Vidner og Scientology.

– De ligner fotografier, men er i virkeligheden tegninger. En mand læner sig ind over et bord og ser forklaret ud i horisonten. Derude er der måske en jordklode, og farverne er typisk regnbuepasteller. Der var masser af jordkloder i de tegninger, som vi i dag kalder hyperrealisme. Jeg blev meget overrasket over, at det var sådanne billeder, der blev brugt og ikke en masse mere tekniske billeder af computerskærme, siger hun.

>> les hele saken i Kristelig Dagblad: Ånden bag arbejdet og del 2 Moderne arbejdsliv er præget af new age

>> Karen Lisa Goldschmidt Salamons hjemmeside med linker til flere radioprogrammer med henne om arbeid og ledelse

SE OGSÅ:

Fengslende frihet – GEMINI om det nye arbeidslivet

Antropolog: “På børsen driver en med magi og ritualer”

Engang var arbeidet Guds gave. Nå er det et personlig utviklingsprosjekt med mål om selv-realisering, som er sterkt inspirert av nyreligiøst tankegods. Dette mener antropolog Karen Lisa Goldschmidt Salamon, ansatt på Danmarks Designskole, som har forsket på emnet i nesten…

Read more

Antropolog: "På børsen driver en med magi og ritualer"

(lenker oppdatert 3.8.2021) Vår økonomi er langt fra så rasjonell som mange tror. forskning.no skriver om antropologen Øyvind Eikrem som hevder at en driver med magi og ritualer på Børsen. Eikrem har tatt doktorgrad ved NTNU innenfor økonomisk antropologi.

Magiske handlinger tar sikte på å manipulere krefter utenfor ens egen kontroll for å frembringe et visst resultat. Selskapsanalyser, kvartals- og årsrapporter og kjøpsanbefalinger er eksempler på “rituelle handlinger av begrenset informasjonsverdi”. Også økonomer mener at aksjeanalyser er ubrukelige, men de er viktige som ritual. Framleggelsen av årsrapporter kan ifølge Elkrem sammenlignes med gudstjenesten på søndag”: Seansen er strengt regissert, er symbolsk i sitt vesen, og har regler for gjennomføring. En møter opp selvom innholdet er kjent fra før.

Eikrem karakteriserer dem som gir råd om aksjer, som “rituelle spesialister”. Som åndeformidlere i mindre industrialiserte samfunn omgir aksjeanalytikere og andre seg med en spesiell aura. Dette mystiske sløret er delvis basert på informasjon og kunnskap som (visstnok) ingen andre har, og delvis på sine evner til (tilsynelatende) å kunne forutsi selskapers børsutvikling. Men evnen til å kunne forutsi utviklingen er meget lav.

Heller ikke et tegn på “rasjonalitet” er språkbruken. Markedet blir ofte karakterisert med emosjonelle vendninger, som om markedet var en person av kjøtt og blod (“Markedet er nervøst” / “Børsen har i dag vært doven”).

Eikrem forklarer:

– Det antropologiske blikket tar ikke for gitt hva som styrer menneskers samhandling. Vi ser på praksisen. Hva som skjer på Teaterkafeen i Oslo eller andre møtesteder for finanseliten er like viktig som økonomisk teori for å forstå et finansmiljø.

>> les hele saken på forskning.no

>> last ned hele doktoravhandlingen: Det moderne økonomiske livs mystiske og magiske dimensjoner. Bidrag til en mer ambisiøs økonomisk antropologi

>> Wikipedia om Eikrem

SE OGSÅ:

Trosföreställningar snarare än kunskap styr vårt ekonomisk handlande

Klavs Sedlenieks: Latvian-Azande Parallel: Corruption as witchcraft for Latvia during the transition

Doktoravhandling: “Antropologer forstår forbruk og salg bedre enn markedsførere”

World Cup Witchcraft: European Teams Turn to Magic for Aid

(lenker oppdatert 3.8.2021) Vår økonomi er langt fra så rasjonell som mange tror. forskning.no skriver om antropologen Øyvind Eikrem som hevder at en driver med magi og ritualer på Børsen. Eikrem har tatt doktorgrad ved NTNU innenfor økonomisk antropologi.

Magiske…

Read more

Når lokalbefolkningen må konkurrere om fiskeressurser med utenlandske investorer

Mesteparten av fisken foredles til et høykvalitetsprodukt og eksporteres til Europa, USA og Japan, samtidig som lokalbefolkningen ved sjøen lider av underernæring. Eksport er veien å gå hører vi ofte. Slik blir u-land kvitt fattigdommen. Men så enkelt er det ikke, og ofte fører denne strategien til det motsatte. Antropolog Eirik G. Jansen dokumenterte konsekvensene av den eksportrettet fiskeindustrien rundt Victoriasjøen. Nå er et nytt nettsted blitt lansert Big Fish, Small Fry – Globalisering av fiskeriene ved Viktoriasjøen og dokumentarfilmen om denne saken med samme tittel skal oversettes til engelsk og fransk.

Som ung antropologistudent på 1970-tallet studerte Jansen det tradisjonelle fisket som ga næringsrik mat til millioner av mennesker. Da han besøkte landsbyene 25 år senere fikk han sjokk, forteller han til UiOs forskningsmagasinet Apollon:

– De familiene som jeg hadde bodd sammen med i to år, som levde godt av fiske fra små kanoer og hadde et anstendig liv, var nå henvist til å livnære seg på avskjæret fra filetfabrikkene som eksporterte til Europa og Asia. De opplevde situasjonen som dypt fortvilende og nedverdigende.

Den Nil-abboren som i dag er igjen til lokalbefolkningen, er den som er for liten til å fileteres, eller den er eller råtten. I tillegg kjøper man fiskeskjelettene som er igjen etter at filetene er skåret av. På skjelettene henger det igjen kjøttrester som lokalbefolkningen spiser, mens filetene eksporteres til markedene i Europa, Midt-Østen, USA og Japan. Fortjenesten havner helt andre steder enn hos de tradisjonelle fiskerne, som nå i store grad har trukket kanoene sine på land.

Omkring halvparten av barn som bor i Kenyas del av Victoriasjøen, er feilernært eller underernært. Myndighetene har bedt UNICEF om vitamin A-piller og proteinpiller som de kan dele ut til barna langs sjøen.

– Dette blir ekstra tankevekkende når de bor ved bredden av det som kanskje er landets viktigste proteinkilde, sier Jansen.

Myndighetene i landene rundt Victoriasjøen prioriterer eksport fordi det gir valutainntekter. Men også bistandsorganisasjonene, Verdensbanken og Afrikabanken har bidratt til å bygge opp den moderne eksportindustrien med fileteringsmaskiner, kjøleanlegg og renseutstyr, men uten at de sosiale konsekvensene er godt nok vurdert, sier Jansen.

>> les hele saken i Apollon

>> Nettstedet “Big Fish, Small Fry – Globalisering av fiskeriene ved Viktoriasjøen”

SE OGSÅ:

Bør lære av afrikanske fiskere

Sammenhengen mellom rasisme og fattigdom i Iran – Masteroppgave om kaviarproduksjon

– Behov for mer kunnskap om samisk fiskeri

Frykter privatisering av havet , etterlyser debatt om ny lov

Doktoravhandling om fisket i Tchadsjøen: – Åpen tilgang til naturressursene en fordel

Mesteparten av fisken foredles til et høykvalitetsprodukt og eksporteres til Europa, USA og Japan, samtidig som lokalbefolkningen ved sjøen lider av underernæring. Eksport er veien å gå hører vi ofte. Slik blir u-land kvitt fattigdommen. Men så enkelt er det…

Read more

Heller polakk enn pakkis: Det ekskluderende arbeidsliv er kostbart

Selv om det fins nok kvalifiserte arbeidere med minoritetsbakgrunn, foretrekker bedriftsledere å hente arbeidere fra Polen og Latvia. Østeuropeerne får jobben selv om de ikke snakker norsk. Hva er dette som gjør dem mer attraktivt, lurer antropolog Long Litt Woon i en kronikk i Aftenposten på:

Det er en tankevekker at det pr. i dag er ca. 15 000 registrerte arbeidsledige innvandrere. I tillegg har Statistisk sentralbyrå regnet ut at det er en undersysselsetting i gruppen på ca. 30 000 årsverk, minst. Potensialet for sysselsetting av bosatte innvandrere er med andre ord stort. Man trenger ikke doktorgrad i samfunnsøkonomi for å forstå at det ekskluderende arbeidsliv er kostbart – ikke bare for innvandrerne selv, men for samfunnet.

Manglende norskkunnskaper er tydeligvis ikke en hindring for ansettelse av østeuropeere. Hvilke egenskaper gjør dem likevel attraktive for norske arbeidsgivere? Sagt på en annen måte, hvilke egenskaper hos arbeidsledige innvandrere gjør at disse er tilsvarende lite attraktive? Er det fordi de mangler kompetanse innen bygg og anlegg eller fordi de er blitt så integrert at de ikke vil plukke jordbær? Eller er det fordi de vil ha norske lønninger?

>> les hele kronikken i Aftenposten

Selv om det fins nok kvalifiserte arbeidere med minoritetsbakgrunn, foretrekker bedriftsledere å hente arbeidere fra Polen og Latvia. Østeuropeerne får jobben selv om de ikke snakker norsk. Hva er dette som gjør dem mer attraktivt, lurer antropolog Long Litt…

Read more