search expand

Kritiserer norsk paternalisme overfor muslimer

Dagens paternalistiske integreringspolitikk, der majoriteten insisterer at de vet hva som er best for muslimer, kan ikke skape et likestilt samfunn. Tvert i mot vil norske muslimer føle seg som annenrangs borgere. Hvis folk derimot får anerkjennelse og respekt, kan de føle seg trygge og lettere kritisere egen ’kultur’, skriver antropolog Christian Stokke i en god kommentar i Utrop, der han bl.a. diskuterer medias dening av Kadra-saken:

Media gjorde Kadra til heltinne, demoniserte imamene, stigmatiserte somaliere, tvang Islamsk Råd-leder Kebba Secka til å gå av, og ødela for somaliske kvinners daglige arbeid mot omskjæring, som ble mistenkeliggjort i egne miljøer

>> les teksten i Utrop

SE OGSÅ:

Flere tekster av Christian Stokke, bl.a. Norsk paternalisme overfor muslimer

Kadra, æresdrap og nasjonsbygging

Hvorfor elsker norske journalister Ayaan Hirsi Ali?

Dagens paternalistiske integreringspolitikk, der majoriteten insisterer at de vet hva som er best for muslimer, kan ikke skape et likestilt samfunn. Tvert i mot vil norske muslimer føle seg som annenrangs borgere. Hvis folk derimot får anerkjennelse og respekt, kan…

Read more

Doktoravhandling: "Å skape den normale eleven"

(LENKER OPPDATERT 21.1.2022) På torsdag disputerer antropolog Åsa Bartholdsson (Stockholms universitet) med avhandlinga Med facit i hand: Normalitet, elevskap och vänlig maktutövning i två svenska skolor. Her viser hun hvordan skolen skapar elevene den behøver. Hun studerte hva som anses som normalt i skolen, hvordan en normal elev er och hvordan den skapas.

– Jag blev förvånad över hur mycket kraft och engagemang som låg på fostransbiten, i att skapa en slags människa som svarar mot skolans behov, sier antropologen til Dalarnas Tidningar.

– De elever som hävdar sig, argumenterar eller försöker förändra uppfattas som problematiska. Och dem måste man vara hård mot och det vill man inte, legger hun til.

Bartholdsson har fra 1999 til 2002 vært på feltarbeid i to skoler.

>> les hele saken i Dalarnas Tidningar

>> Intervju med antropologen i Skolporten

SE OGSÅ:

Doktoravhandling: Skolen skaper skiller

Kulturens forakt for svakhet – eller: Hva er normalt?

– Snakk om normalitetssentrisme! Ikke bare folk fra andre land, men også døve, blinde og folk i rullestol kan ha alternative forestillinger om det gode liv.

“Normalitet” og “Trygghet” – Thomas Hylland Eriksen med to nye bøker

(LENKER OPPDATERT 21.1.2022) På torsdag disputerer antropolog Åsa Bartholdsson (Stockholms universitet) med avhandlinga Med facit i hand: Normalitet, elevskap och vänlig maktutövning i två svenska skolor. Her viser hun hvordan skolen skapar elevene den behøver. Hun studerte hva som anses…

Read more

“Våre religioner bunner i universelle behov og lengsler”

I en kronikk i Aftenposten går Bjørn Vassnes inn for et nytt syn på religion. Han skriver om den nye religionsforskningen som ikke lenger ser på religion som noe vi får servert utenfra (fra Gud, eller fra kulturen): Religion er mer enn tekstene og det prestene sier. Forskerne ser derfor på religion som noe som springer ut av vår egen hjerne, eller den menneskelige natur: “Som teologen Loyal Rue sier det: Religion handler ikke om Gud, men om oss selv”, skriver Vassnes:

Religion var viktig for å skape fellesskap som var større enn familien, og religionenes suksess har hengt sammen med deres evne til å sveise folk sammen i forhold til et “høyere” formål. For mange er dette aspektet det viktigste ved religionen, og man har ment at religion har vært nødvendig for moralen, fordi “uten Gud er alt lov”. Men det interessante er at de grunnleggende moralske forestillingene er de samme uansett kultur eller religion:

Alle religioner fordømmer løgn, tyveri, utroskap, vold og drap (uten i visse situasjoner). Alle religioner har også sin versjon av “den gylne regel”: “Vær mot andre som du vil at de skal være mot deg!” De har også sine forestillinger om renhet, om det religiøse fellesskapet som en familie, med Gud som øverste “far”, med mer.

Et slikt perspektiv på religion gjør det ifølge Vassnes lettere å forstå både oss selv og “de andre”:

Det gjøres et stort vesen av de skriftlærdes uoverensstemmelser, selv om disse betyr lite for 95 prosent av de troende. Dette fordi man etter den klassiske modellen tror at religion er et intellektuelt system som stappes ned i hjerner som er tomme i utgangspunktet. Derfor tror man for eksempel at dersom muslimer skal kunne leve sammen med resten av verden, må det skje en reformasjon “ovenfra”, islam må “moderniseres”.

Det man overser, er at det innen islam alltid har eksistert retninger som har hatt det man etterlyser: toleranse og humanisme. Men i en religionsforståelse som fokuserer på læren, forsvinner sufismen og andre ikke-dogmatiske religionsformer – de som legger vekt på det fellesmenneskelige.

>> les hele saken Aftenposten

Vassnes skriver regelmessig i Klassekampen og har nå vært med på å starte opp tidsskriftet Marg – et interessant prosjekt.

SE OGSÅ:

Religion – et ankerfeste for nasjonen? Hvorfor så mange debatter om religion for tiden?

Religion redder flyktninger fra Rwanda

Kulturblikk på religionen: For første gang anlegger en religionshistorie det samme kulturanalyserende blikket på statens religion som på andre religioner

Typisk norsk å vere med i trussamfunn

– Moderne arbeidsliv er preget av new age

I en kronikk i Aftenposten går Bjørn Vassnes inn for et nytt syn på religion. Han skriver om den nye religionsforskningen som ikke lenger ser på religion som noe vi får servert utenfra (fra Gud, eller fra kulturen): Religion er…

Read more

“Isolerte indianerstammer”: Koloniale stereotyper i Aftenposten

Journalistikken om innvandrersaker er i ferd med å bli bedre. Men når journalister skriver om minoriteter og urbefolkninger i fjerne strøk, skriver de fortsatt som på 1800-tallet: “De andre” er “usiviliserte”, mens “vi” representerter toppen av utviklingen. “Myndighetene i Brasil har funnet en indianerstamme som aldri tidligere har hatt kontakt med sivilisasjonen”, leser vi i Aftenposten. Slike historier om “isolerte indianerstammer” er dessuten stort sett et fantasiprodukt av sensasjonslystne journalister og romantiske forskere. Og hvorfor omtales indianere som stamme og ikke som samfunn?

>> les saken i Aftenposten

Samme type rasisme fant jeg i dekningen av tsunamikatastrofen der Dagbladet skrev “Et livstegn fra primitive stammer”, se teksten min Skriver rasistisk om tsunamiofre.

SE OGSÅ:

Anthropologists condemn the use of terms of “stone age” and “primitive”

Journalistikken om innvandrersaker er i ferd med å bli bedre. Men når journalister skriver om minoriteter og urbefolkninger i fjerne strøk, skriver de fortsatt som på 1800-tallet: "De andre" er "usiviliserte", mens "vi" representerter toppen av utviklingen. "Myndighetene i…

Read more

Den ukjente fattigdommen på Nord-Grønland

En hører lite fra dem. Men nå er de blitt intervjuet av antropolog Sissel Lea Nielsen på oppdrag av Grønlands Hjemmestyre (MIPI). Fattige barn oppe i Nord-Grønland. Til den grønlandske radiostasjonen KNR sier antropologen:

– Vi har i rapporten eksempler på børn, der lader deres søskende spise sig mætte først, inden de selv spiser, fordi familien mangler penge til mad. Vi har også eksempler på børn, der ikke får mand med i skole, og nogen får ikke altid aftensmad.

– Det mest bemærkelsesværdige i rapporten er, at børnene er meget bevidste om familiens økonomiske situation. De er bekymrede, og de ældre børn hjælper familien økonomisk. Stort set alle de ældre børn giver udtryk for, at de enten gerne vil have et fritidsjob eller allerede har et. Som årsag siger de, at de gerne vil hjælpe familien økonomisk og hjælpe med at få mad på bordet.

– Børnene kommer med en appel til både private og offentlige aktører i Grønland, der handler om at få flere i uddannelse, højere lønninger og lavere priser på dagligvarer.

Dette er første del i en serie på tre rapporter fra MIPI om barnas levestandard på Grønland.

>> les hele saken på knr.gl

>> last ned rapporten

SE OGSÅ:

Fattigdomsforskning: Sats på universelle ordninger!

– Vi trenger mer kunnskap om fattigdom

Etnisk fattigdom i Norge?

En hører lite fra dem. Men nå er de blitt intervjuet av antropolog Sissel Lea Nielsen på oppdrag av Grønlands Hjemmestyre (MIPI). Fattige barn oppe i Nord-Grønland. Til den grønlandske radiostasjonen KNR sier antropologen:

- Vi har i rapporten eksempler på…

Read more