search expand

Unni Wikan: “Æreskulturer” må ikke demoniseres

“Det nya folkehemmet” heter en ny serie i Svenska Dagbladet og handler (surprise surprise) om innvandring. Den første teksten dreier seg om et uhyggelig tema – æresdrap og æreskulturer, skrevet av Unni Wikan. Hun mener at vi ikke må demonisere æreskulturer, men de må omvandles slik at de lar seg forene med grunnleggende menneskelig rettigheter.

Unni Wikan skriver ofter mye klokt men ofte generaliserer hun på en uforsvarlig måte. I begynnelsen for eksempel forklarer hun æresbegrepet:

I dagens Sverige eller i resten av Europa är heder för de flesta ett ganska löst begrepp som inte ger några tydliga moraliska fingervisningar. Om man frågar vad som krävs för att ”ha” eller ”få” heder får man många olika svar. ”Heder” är diffust, mångtydigt och gammalmodigt – inte precis vad moderna människor sätter högst.

Men det gör man i hederskulturer – alltså grupper där begrepp om heder, vanära och skam råder. Fadime Sahindal uttryckte det väl när hon sa om sin släkt: ”Jag har trampat på deras heder, hedern är allt de har.” (…) Hederskul­turer legitimerar våld. Våld är acceptabelt, till och med värt sitt pris eftersom det tjänar ett högre syfte. Kollektivets intressen är överordnade individens väl och ve.

Men hun skriver også at denne “æreskulturen” ikke er nødvendigvis noe som kom hit med innvandringen, men et resultat av forholdet mellom minoritet og majoritet:

I en situation där många män med invandrarbakgrund marginaliserats, avmaskuliniserats och lever i utanförskap, utgör hederskulturen en källa till identitet. Mycket tyder på att hederskulturer växer sig starkare i det nya Europa. Det handlar om att ersätta samhällets makt och kontroll med den egna makten och kontrollen. Hederskulturen framstår som ett positivt föredöme i kontrast till den kultur som det offentliga samhället företräder och som uppfattas som degenererad och normupplösande.

>> les hele saken i Svenska Dagbladet

Unni Wikan hører til det hvite flertallet som knytter æresdrap til ikke-hvite nordmenn. Men kanskje er det på tide å utfordre stereotypene, se bl.a.

Ny bok: De fleste drap begås av vestlige menn med gammeldags æresbegrep

Æresdrap og dovaner: Kun innvandrere har kultur

«Ære» eller folkesnakk? Forfatter utfordrer antropologe

Æresdrapsdebatten: Manglende kunnskap eller uttrykk for norsk nasjonalisme?

"Det nya folkehemmet" heter en ny serie i Svenska Dagbladet og handler (surprise surprise) om innvandring. Den første teksten dreier seg om et uhyggelig tema - æresdrap og æreskulturer, skrevet av Unni Wikan. Hun mener at vi ikke må demonisere…

Read more

Fransk antropolog med ny bok om karikaturstriden

Comment produire une crise mondiale – avec douze petit dessins (Hvordan man skaper en verdensomspenndende krise – med 12 små tegninger) heter en ny bok av den franske antropologen Jeanne Favret-Saada. Ifølge anmeldelsen i Jyllands-Posten har hun gått ganske grundig til verks (historiske analyser osv) selv om hun bruker for få og til dels tvilsomme danske kilder:

Favret-Saadas egen position er den undersøgende og registrerende, men hun understreger kraftigt, at hun er optaget af religioner som sådan, ikke kun islam, men altså også islam og dens forhold til sekulære rettigheder, og hun indskriver sig således fint i en fransk tradition.
(…)
Hun ser således sagen om Muhammed-tegningerne som en del af et mønster. Friheden er under pres, og de samme mennesker, som så pompøst gik i brechen for Salman Rushdie, synes at have ændret standpunkt.

>> les hele saken i Jyllands-Posten

SE OGSÅ:

Anthropologist Pnina Werbner on Muhammad-cartoons: ‘Satanic Verses Taught us a Lesson’

– Ingen tilfeldighet at karikaturstriden brøt ut i Danmark. Hylland Eriksen om bok om karikaturene

Et forsøk på å samle kloke ord om Muhammed-tegningene

Comment produire une crise mondiale - avec douze petit dessins (Hvordan man skaper en verdensomspenndende krise - med 12 små tegninger) heter en ny bok av den franske antropologen Jeanne Favret-Saada. Ifølge anmeldelsen i Jyllands-Posten har hun gått ganske grundig…

Read more

Flere og flere kvinner på bukkejakt

Som tidligere nevnt, har Danmarks Jægerforbund ansatt antropologen Charlotte Jensen, bl.a. for å kartlegge den danske jegerkulturen. Hun fant blant annet ut at kvinner ikke bare jager småvilt. 48 prosent av kvinnene har vært på bukke- eller hjortejakt.

– Nøjagtigt som mændene tiltrækkes kvinderne af bukkejagten, fordi den tilbyder nogle ekstraordinære naturoplevelser og en høj grad af spænding, sier antropologen.

>> les hele saken på hjemmeside til Danmarks Jægerforbund

SE OGSÅ:

Danmarks Jægerforbund ansetter antropolog

Som tidligere nevnt, har Danmarks Jægerforbund ansatt antropologen Charlotte Jensen, bl.a. for å kartlegge den danske jegerkulturen. Hun fant blant annet ut at kvinner ikke bare jager småvilt. 48 prosent av kvinnene har vært på bukke- eller hjortejakt.…

Read more

Dårlig integrerte dansker?

I Malmø bor det rundt 20.000 danske innvandrere. En stor del av dem vet ingenting om det svenske samfunnet, omgåes stort sett sine landsmenn og ville stryke på en språktest, melder den danske gratisavisa Urban.

Urban skriver at den svenske avisa Sydsvenska har lagt en pendant til den omstridte danske “indfødsretstesten” som innvandrere må klare for å få dansk statsborgerskap. Sydsvenska ga testen til danskere i Malmø. Prøvedeltakerne fikk i gjennomsnitt kun 10 riktige svar ut av 20 mulige.

Urban snakker med en dansk innvandrerkvinne som sier at hun stort sett omgåes dansker i fritida og ikke følger med det som skjer i Sverige. Hun mener at for mange svensker dansker er Sverige et sted med billige boliger og biler.

>> les hele saken i Urban

SE OGSÅ:

Dansk statsborgerskaps-test for vanskelig for danskene

Hovedoppgave om nordmenn som sliter med integreringen

I Malmø bor det rundt 20.000 danske innvandrere. En stor del av dem vet ingenting om det svenske samfunnet, omgåes stort sett sine landsmenn og ville stryke på en språktest, melder den danske gratisavisa Urban.

Urban skriver at den svenske…

Read more

Doktoravhandling: Skolen skaper skiller

I over fem år har antropolog og pedagog Sabine Gruber (Linköpings universitet) vært på feltarbeid i klasserommet, i matsalen, på temadager og i personalrommet. Nå er doktoravhandlingen publisert der hun viser hvordan elever blir forskjellsbehandlet på grunn av etnisk bakgrunn, melder Norrköpings Tidningar.

Hun sier til avisa:

– De invandrare som gjorde bra ifrån sig i skolan ansågs som invandrare bara ibland, medan de mer stökiga stämplades annorlunda av klasskamrater och lärare. Ett dåligt studieresultat förklaras för en ”svensk” att det beror på individen själv, medan invandrareleven fråntas sitt personliga ansvar och föses in i ett kollektivt fack.

– I skolan speglas samhället i övrigt. Med studien önskar jag att man funderar över lärarutbildningens innehåll, och uppmärksammar varför dessa olikheter fortsätter accepteras i samhället.

>> les hele saken i Norrköpings Tidningar

I avhandlingens abstract leser vi:

Studien undersöker hur etnicitet görs till en central kategori för skolans sociala organisation och används för att markera skillnader och därigenom gör elever till svenskar och invandrare.

(…)

En viktig iakttagelse är att skolpersonalens dagliga arbete med eleverna omges av höga ambitioner vad gäller rättvisa och tolerans, men att dessa intentioner sällan förenas med insikt om de maktaspekter som omger sociala relationer. Istället överskuggas den dagliga praktiken av det som är relaterat till att fullfölja olika undervisningsmoment, där uppmärksamheten koncentreras till klassrumssituationen framför att synliggöra eller diskutera elevers skilda erfarenheter och livsvillkor. Därigenom riskerar även skolans intentioner och möjligheter att arbeta för jämlikhet och mot diskriminering att förvandlas så att den snarare producerar och upprätthåller ojämlika relationer.

>> last ned doktoravhandlingen

SE OGSÅ:

Eksotisering: Skolan gör barnen till invandrare

Innvandrerelever stemples som dumme – Ny bok om etnisk mangfold i skolen

Integrering: “Barnehagene kan gjøre mer skade enn gavn”

– Historiefaget er etnosentrisk

Rapport: Diskriminering innen utdanningssystemet motvirker integrering

Ogsaa vi, naar det blir krævet … Ny bok om skolebøker og nasjonsbygging

For mer kosmopolitisme – ny bok: “Verdensborgeren som pædagogisk ideal”

I over fem år har antropolog og pedagog Sabine Gruber (Linköpings universitet) vært på feltarbeid i klasserommet, i matsalen, på temadager og i personalrommet. Nå er doktoravhandlingen publisert der hun viser hvordan elever blir forskjellsbehandlet på grunn av etnisk…

Read more