search expand

Utvikler ny tolkeutdanning ved HiO

Hovedoppgaven handlet om den mangelfulle kvaliteten av tolketjenester. Nå jobber sosialantropolog Hilde Fiva med å utvikle den nye tolkeutdanningen ved Høgskolen i Oslo, melder HIO-Nytt.

Kirundi, tagalog, tigrinja og nordsamisk er prioriterte språk ved opptaket til det nye studiet tolking i offentlig sektor som HiO tilbyr fra høsten 2007. På sikt har HiO som mål å kunne tilby tolkeutdanning på språk som offentlige instanser har behov for. Alle som er interessert i tolkeutdanning oppfordres derfor til å søke, leser vi. Søknadsfristen er 25. mai.

I hovedoppgaven hadde Fiva spesielt pekt på to mangler:

(1) Manglende kvalitetssikring av tolketjenestene fører til at ukvalifiserte tolker blir engasjert.

(2) Mange innvandrere med dårlige norskkunnskaper får ikke tolk i viktige situasjoner og må klare seg på egenhånd.

>> les intervju og last ned oppgaven

Samtidig skriver flere danske aviser om en artikkel i Dagens medicin Læger bruger indvandrerbørn som tolke og Jyllands-Posten melder Dårlig tolkning øger faren for lægefejl.

Hovedoppgaven handlet om den mangelfulle kvaliteten av tolketjenester. Nå jobber sosialantropolog Hilde Fiva med å utvikle den nye tolkeutdanningen ved Høgskolen i Oslo, melder HIO-Nytt.

Kirundi, tagalog, tigrinja og nordsamisk er prioriterte språk ved opptaket til det nye studiet tolking…

Read more

Jon Henrik Ziegler Remme skrev årets beste artikkel

Juryen var ikke i tvil om hvem som har skrevet fjorårets beste artikkel i Norsk antropologisk tidsskrift: Vinneren var Jon Henrik Ziegler Remme med teksten Om tangens og meningsgenererende -prosesser i et begravelsesrituale i Ifugao, Nord-Luzon, Filippinene. Kåringen fant sted på årskonferansen i Norsk antropologisk forening i Tromsø (se bilde).

Tittelen og begynnelsen av teksten vil sannsynligvis skremme vekk en del nysgjerrige lesere på grunn av (unødvendig) vanskelig språk, men det blir mer spennende og forståelig etterhvert.

Antropologen utfordrer måten vi tenker om kulturvandel og kulturmøter på.

Et moteord i samfunnsfagene er “hybrid” eller “hybridisering”. Hybrider er blandingsprodukter – noe nytt har oppstått og overskredet gamle kategorier (slik oppfatter jo også mange innvandrere seg).

Men er det alltid så lurt å tenke i disse baner? Antropologen har studert et begravelsesrituale i Filippinene der to religioner møtes – den “tradisjonelle” religionen og den “moderne” protestantismen.

Han skriver:

I en verden hvor grenser stadig overskrides og kategoriskiller utfordres – eller i alle fall i en verden hvor antropologene i stor grad fokuserer på slike prosesser – har kombinasjonsteoriene, inkludert teorier om hybrider, fått en dominant rolle som modeller for forståelse av såkalte kulturmøter.

(…)

Men det kan synes som om vår bevissthet om og fokuseringen på hybridisering har medført at kategoriene nesten har overtatt hybridenes tidligere undertrykkede rolle; jo mer vi blir bevisst hybridene, jo vanskeligere blir det å opprettholde kategoriene som ontologiske enheter. Jeg (…) vil hevde at kategoriene slett ikke har mistet sin relevans, og spesielt ikke i slike prosesser som var operative i det beskrevne begravelsesritualet.

(…)

Det var umiddelbart fristende å tolke det kompromissfylte begravelsesritualet ved å henvise til teorier om synkretisering og hybriditet. Man skulle kanskje tro at vi her har et eksempel på at ulike trossystemer blandes sammen og skaper et nytt fusjonert fenomen sammensatt av ulike tradisjoner.

Dersom vi studerer begravelsesritualet utenfra og som en helhet består det unektelig av praksiser hentet fra ulike trossystemer. Hvis vi derimot trer inn i denne helheten, eller eventuelt oppløser den, og heller ser på hvilke elementer som er operative i den, ser vi at vi er i stand til å identifisere to parallelle tros- og praksissystemer, eller kategorier, som møtes, men som ikke nødvendigvis fusjoneres til en hybrid.

(…)

I tillegg til å finne ulike former for fusjoneringsprosesser kan vi identifisere prosesser hvor de møtende kategoriene ikke blandes sammen, men forblir ulike og til og med forsterker sin individuelle eksistens.

Teksten er foreløpig kun tilgjengelig for abonnenter, men vil sannsyligvis lagt ut på samme måte som fjorårets vinner.

Ziegler Remme er også vinner av Årets artikkel i «Betwixt and Between 2005». Han har en kjempefin hjemmeside der han forteller om feltarbeidet sitt på Filippinene.

Juryen var ikke i tvil om hvem som har skrevet fjorårets beste artikkel i Norsk antropologisk tidsskrift: Vinneren var Jon Henrik Ziegler Remme med teksten Om tangens og meningsgenererende -prosesser i et begravelsesrituale i Ifugao, Nord-Luzon, Filippinene. Kåringen fant sted…

Read more

Fusjoner: Hvordan skape et kulturelt fellesskap i den nye organisasjonen?

Når organisasjoner slås sammen og fusjonerer kan vi snakke om et kulturmøte. Det er kulturelle forskjeller mellom f.eks Microsoft og Yahoo eller mellom Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Tromsø. Antropolog Lena Uldall driver Uldall Consult og har studert flere kommunesammenslåinger. I lederne.dk gir hun 10 råd “som kan give inspiration til, hvad ledere kan gøre, for at mødet mellem forskellige kulturer kan resultere i nye og gode samarbejdsrelationer.”

Kulturforskjellene har her altså ikke noe med innvandring å gjøre. Hver organisasjon har sin egen internkultur (måten å jobbe på, verdier etc). Hun innleder teksten slik:

At arbejde med kulturel forskellighed er vanskeligt, og det er en af de store udfordringer, ledere i det offentlige står overfor ovenpå kommunalreformen. Her i den første halvdel af 2007 handler ledelsesopgaverne meget om sikker drift, etablering af nyt it, telefonsystemer og nye beslutninger om retningslinjer og procedurer.

Medarbejderne vil i starten prøve at være positive og konstruktive overfor forandringen, så den første periode kan minde lidt om en fælles ”honeymoon”- oplevelse. Men efterhånden som tingene falder mere på plads, begynder frustrationerne omkring opgaveløsninger, snitflader mellem afdelinger og kolleger og kompetencesnakke. Frustrationer, der ofte vil afspejle de kulturforskelle, der er i organisationen.

>> les hele teksten på lederne.dk

hjemmesiden til Uldall Consult kan vi laste ned tre relaterte tekster.

SE OGSÅ:

Antropolog undersøger lederkulturen i kommunen

Duftende telefoner og etno-raids: Bedriftsantropologer på frammarsj

Feltarbeid på sykehus: Høy faglighet senker sykefraværet

Trendethnography – Nytt antropologisk firma

Når organisasjoner slås sammen og fusjonerer kan vi snakke om et kulturmøte. Det er kulturelle forskjeller mellom f.eks Microsoft og Yahoo eller mellom Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Tromsø. Antropolog Lena Uldall driver Uldall Consult og har studert…

Read more

“Bredbånd til himmelen” – Eksamensfilmer på kino

Det ble en hel liten internasjonal filmfestival på Verdensteateret i Tromsø nylig da tre studenter fra Visuelle kulturstudier ved Universitetet i Tromsø viste sine eksamensfilmer. Danske Sidse Torstholm Larsen tok oss med til fiskere på Grønland, Dieudonne Ongbwa til sjamaner i hjemlandet Kamerun, mens Kätlin Roovik fra Estland lot ferden gå til Sør-Afrika der noen har ”Bredbånd til himmelen” (folk forteller om nær-døden-opplevelser og møter med avdøde slektinger).

>> les hele saken i Tromsøflaket

SE OGSÅ:

Dokumentar- og dogmefilmer inspirert av antropologisk film?

Ved UiTø: Hvordan formidler film kunnskap om andre samfunn?

Photography as research tool: More engaged Kurdish anthropology

Anthropological film: How technology helps men with physical handicaps

Anthropological Films online

Det ble en hel liten internasjonal filmfestival på Verdensteateret i Tromsø nylig da tre studenter fra Visuelle kulturstudier ved Universitetet i Tromsø viste sine eksamensfilmer. Danske Sidse Torstholm Larsen tok oss med til fiskere på Grønland, Dieudonne Ongbwa til sjamaner…

Read more

Hvordan klarer unge og voksne med medfødt hjertefeil seg?

Flere barn, unge og vokse lever i dag med en behandlet medfødt hjertefeil. Hvordan ser livene deres ut? Hvordan klarer de seg? I et masterprosjekt i “sundhedsantropologi” har Lene Hyldgaard Pedersen undersøkt pasientenes oppfattelse av sykdommen og dens betydning for deres sosiale liv. I Ugeskrift for læger viser hun hvordan en kan bruke antropologisk kunnskap i medisinske spørsmål

>> les: En antropologisk undersøgelse om sygdomsopfattelser hos unge og voksne med alvorlig medfødt hjertefejl

SE OGSÅ:

For en kultursensitiv psykiatri: “Hør på syke mennesker!”

Forsker på hiv-smittedes levekår i Danmark

Fastlegens møte med flyktninger: Manglende kompetanse, for lite støtte

Antropolog: Sykepleiere må kjenne pasientenes hverdag

Antropolog: – Debatten om kjønnskorrigerende inngrep blant barn må løftes ut av sykehusene

AIDS:”Traditional healers are an untapped resource of great potential”

Flere barn, unge og vokse lever i dag med en behandlet medfødt hjertefeil. Hvordan ser livene deres ut? Hvordan klarer de seg? I et masterprosjekt i "sundhedsantropologi" har Lene Hyldgaard Pedersen undersøkt pasientenes oppfattelse av sykdommen og dens betydning…

Read more