sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Kvinnekamp: Ingen monopol for “vestlige” feminister

Published on May 7, 2007 by lorenz Posted in islam, kjønn, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Islamske feminister slåss en kamp på flere fronter: mot patriarkalske muslimske menn så vel som «vestlige» sekulære feminister med nedlatende holdninger, skriver Sindre Bangstad i en kronikk i Dagbladet.

Arrogansen er basert på en forestilling om at sekulære feminismer representerer et ideal som alle andre bør etterstrebe, skriver hun. En årsak er synet på religion: Moderne «vestlig» feminisme har i all hovedsak vært sekulær:

Problemet er særskilt akutt fordi «vestlige» sekulære feminister ofte ser på kvinners stilling i den såkalte «muslimske verden» som spesielt tilbakestående, og på islam som religion som en sentral og motiverende faktor i forklaringen av dette. For mange «vestlige» sekulære feminister synes det å fremstå som en trosartikkel at muslimske kvinner må «kaste av seg religionens åk» for å oppnå like rettigheter med menn.

Antropologen påpeker:

Det overses ofte blant «vestlige» sekulære feminister at kamp for kvinners rettigheter ikke er noe «vestlige» kvinner historisk sett har hatt monopol på. Feministiske bevegelser har en lang historie i den «muslimske verden» og kan ikke reduseres til speilbilder av «vestlige» feminismer. Blant sentrale forløpere til samtidens islamske feminister finner vi feminister som libanesiske Nazira Zain al-Din, som publiserte bøker som fordømte patriarkalsk undertrykkelse så tidlig som på 1920-tallet.

(…)

Islamsk feminisme, som blant annet springer ut av re-islamiseringsprosessene i en rekke muslimske land på 1980-tallet, representerer en global intellektuell bevegelse som med utgangspunkt i re-fortolkninger av de religiøse grunnlagstekstene i islam søker å fremme kvinners rettigheter i den «muslimske verden» så vel som blant muslimer i vestlige samfunn.

Men hun skriver også om problemer ved islamsk feminisme i sin nåværende fase: Det er dens tilknytning til post-koloniale intellektuelle eliter med virkested i «Vesten», dens tekstfiksering og det faktum at det meste av debatten foregår på engelsk – noe som ekskluderer en rekke muslimske kvinner.

>> les hele kronikken i Dagbladet

MER INFO:

Feminismens fødsel i den arabiske verden (Forum for køn og kultur, 3.7.06)

Islamsk feminisme, finnes det i Norge? – Anne Hege Grung i samtale med Åse Røthing (Kilden / Tidsskrift for kjønnsforskning 1/2007)

Feministisk jihad nå – Muslimske kvinner vil tolke sharia på nytt (Dagbladet, 3.11.07)

Islamic feminism (Wikipedia)

SE OGSÅ TIDLIGERE PÅ ANTROPOLOGI.INFO:

Ny masteroppgave: Hvordan jobber iranske feminister i et samfunn uten ytringsfrihet?

Feminisme – et vestlig fenomen?

På jakt etter “svart feminisme” i Norge

On African Island: Only women are allowed to propose marriage

Lila Abu-Lughod: It’s time to give up the Western obsession with veiled Muslim women

Where women rule the world and don’t marry

Arrogansen er basert på en forestilling om at sekulære feminismer representerer et…

Jeg henger litt etter

Published on May 7, 2007 by lorenz Posted in øø-usortert, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Det er nå ganske mange nyheter som har hopet seg opp i det siste. Jeg henger litt etter med oppdateringen, men de kommende dagene vil det dukke opp mange nyheter her bl.a om årskonferansen i Norsk antropologisk forening i Tromsø (der jeg har vært).

Skriver antropologi-oppgave om Facebook

Published on May 3, 2007 by lorenz Posted in antropologi allment, individ og samfunn, internett og nettkultur, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, teknologi, vi og de andre

Katrine Kielland, bachelorgradstudent i sosialantropologi ved NTNU Trondheim, har valgt å skrive oppgave om facebook, melder Romsdals Budstikke. Temaet for oppgaven er “nettsamfunn som opprettholdende av sosiale relasjoner i det virkelige liv.”

Alle som har brukt et par timer i dette nettsamfunnet vet at her er det mye spennende å studere.

Faglig interessant er også at det har utviklet seg en stor antropologi-gruppe der – den heter Norske antropologers fjesbokforening og har 132 medlemmer!!

Fra selvbeskrivelsen:

For alle utskrevne og innskrevne antropologistudenter i vårt langstrakte land. Førsteårsstudent? Masterstudent? På feltarbeid? Doktogradsstipendiat? Ansatt i akademia? Ansatt i næringsliv? For diskusjoner, idemyldring, tull og tøys, og anbefalninger av litteratur.

Det som mange ikke klarte å skape på tradisjonelle nettsider kommer kanskje til å fungere på facebook?

Det har vært flere gode kommentarer om Facebook i det siste. Antropolog Elisa “tiqui” Vik forklarer hvorfor hun er på facebook-kjøret, Katrina Aspaas skriver i Aftenposten Noen sverger til Frimurerlosjen og Opus Dei. Vi andre har Facebook og fra Pål Dimmen får vi en nettverksjunkies bekjennelser.

SE OGSÅ:

– Vi bør fjerne skillet mellom virtuelt og virkelighet

Skriver masteroppgave om “World of Warcraft”

Internett – samenes og antropologens beste venn

Når unge muslimer chatter med imamen

Nettet som hjem. Antropologioppgave om internett og den tibetanske diasporaen

Ethnographic research on Friendster’s online communities

An Ethnographic Study on Online Communities in Saudi Arabia

maxmod :: online among the gamemodders – a research-project in cyberanthropology

Ethnographic Flickr

Katrine Kielland, bachelorgradstudent i sosialantropologi ved NTNU Trondheim, har valgt å skrive oppgave om facebook, melder Romsdals Budstikke. Temaet for oppgaven er "nettsamfunn som opprettholdende av sosiale relasjoner i det virkelige liv."

Alle som har brukt et par timer…

Hovedoppgave om nordmenn som sliter med integreringen

Published on April 26, 2007 by lorenz Posted in antropologi allment, Europa, innvandring migrasjon, master-/ hovedoppgaver, nordmenn, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

I Spanias største norske koloni, Alfaz del Pi, sliter nordmennene med integreringen. Ønsket om å bli integrert kommer i konflikt med ønsket om et roligere liv ifølge antropolog Ranghild Aandstad som nettopp har levert sin hovedfagsoppgave om norske innvandrere på Spanias sørkyst. Til Klassekampen (24.4. side 4, ikke på nett) sier hun:

– Å lære seg spansk kan være slitsomt, derfor lot mange være når det kom til stykket, fordi de ønsker en mindre stressende hverdag. Ofte var det spanskkurset som ble ofret om hverdagen ble fylt opp av jobb, barn og andre gjøremål.

For mange nordmenn er nemlig en mindre krevende hverdag – ved siden av met varmere klima – et viktig motiv for å flytte til Spania.

Men det var ikke bare manglende språkkunnskaper som hindret integreringen. Mange norske innvandrerfamilier plasserte ungene sine i private skoler (den offentlige er overfylt og var tospråklig: kastiliansk og valensisk) og de er ofte utenfor området der de selv bor.

Men etterhvert som de norske familiene finner seg mer til rette flytter mange ut av de norske ghettoer. De ønsker å bli mer integrert i det spanske samfunnet. Flere av dem som bodde i området over tid så på seg selv som norske innvandrere til Spania, forteller antropologen.

Dermed var de opptatt av å vise respekt for det spanske. Enkelte reagerte f.eks. sterkt på at den norske skolen i Alfaz ikke holdt stengt på en av de spanske helligdagene. For flere langtidsbeboere var det også vanskelig å svelge at eldre nordmenn kunne bli fornærmet når spanjoler i butikkene ikke forsto norsk og at flere nordmenn var FrP-tilhengere.

Oppgaven er ikke på nett (enda?).

Jeg har skrevet tidligere om dette temaet, se bl.a.

Integrering: Hvor flinke er nordmenn?

Nordmenn ikke villige til å integrere seg? 5.000 nordmenn har kolonisert den lille landsbyen Arguineguin på Gran Cararia

Nordmenn vil ha det på norsk når de flytter til utlandet

Norsk innvandring til Spania skaper et jordskjelv i lokalsamfunnet

Når nordmenn er innvandrere (om nordmenn i Paris)

Studerte norske ghettoer i Dubai

Doktoravhandling: Derfor lager de bråk

Published on April 26, 2007 by lorenz Posted in doktoravhandlinger, individ og samfunn, innvandring migrasjon, klasse, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, ungdom oppvekst, vi og de andre

Hvorfor ender en del muslimske gutter opp som bråkmakere i skolen? Dette spørsmålet undersøkte Laura Gilliam i sin ferske doktoravhandling “De umulige børn og det ordentlige menneske”. Antropologen fant mange likhetstrekk mellom muslimske gutter og hvite arbeiderklassegutter ifølge folkeskolen.dk.

Å lage bråk og macho-oppførsel er nemlig et typisk oppførsel blant marginaliserte folk. Når altså muslimske gutter “laver ballade” har dette ingenting med deres “kulturelle bakgrunn” å gjøre.

Hun forklarer:

Forældre og lærere formaner drengene om at opføre sig ordentligt og arbejde i skolen. Men i skolen oplever de at være dumme elever, som taler dårligt dansk. I stedet søger de status i en hård maskulin form, hvor ballade og en fælles muslimsk indvandreridentitet giver status. En sådan adfærd må lærerne disciplinere, og det får drengene til at føle, at lærerne ikke kan lide dem, og at det altid er “indvandrerne”, der får skældud. Resultatet er modstand mod skolen og en fælles ballademageridentitet.

De etniske minoritetsbørn erfarer generelt, at de ikke kan blive danske. De samler sig derfor om den identitet, de har til fælles på tværs af etniske skel – nemlig den muslimske. Den giver dem en moralsk styrke og et større fællesskab, men bliver samtidig forbundet med at lave ballade og være i opposition til danskerne, som, de oplever, opfører sig pænt og får ros.

Når etniske danske børn opfattes som dygtige, fordi de taler et standarddansk og mange etniske minoritetsbørn oplever, at de er dårlige elever, og drengene reagerer på det med ballade, skaber det et mønster, som børnene fortolker som en forskel på danskere og muslimer.

>> les hele saken på folkeskolen.dk

>> “Balladens anatomi” – en lengre sak om avhandlingen i Weekendavisen

>> Intervju med Laura Gilliam om avhandlingen

SE OGSÅ:

Varför uppfattas vissa individer och grupper som mer främmande än andra?

– Heller gate- enn æreskultur: De afrikanske guttene som selger hasj ved Akerselva, står i en lang gatekultur-tradisjon vi kjenner fra gamle arbeiderklassegjenger i Oslo.

Kritiserer undervurdering av klasseforskjeller i innvandringsdebatten

Har liten sans for den kulturelle forklaringen – Ungdomsopprør i Paris

Somalisk ungdom like flink som andre ungdommer

Hvorfor ender en del muslimske gutter opp som bråkmakere i skolen? Dette spørsmålet undersøkte Laura Gilliam i sin ferske doktoravhandling "De umulige børn og det ordentlige menneske". Antropologen fant mange likhetstrekk mellom muslimske gutter og hvite arbeiderklassegutter ifølge folkeskolen.dk.…