search expand

– Mangler etiske standarder innen omsorgen

Nylig kritiserte antropolog Berit Rustand forholdene innen psykiatrien: Helsepersonellet hører for lite på pasientene. Lignende kritikk retter antropologen Alexandra Kent mot det svenske helsesystemet i Dagens Medisin:

Sverige saknar helt handlingskraft att garantera etiska standarder inom vården. Tillsynsmyndigheterna ålägger i stället patienterna ansvar för att ordna upp beklagligheterna.

Alexandra Kent forsker på pasienters opplevelser av kvalitetssikring innen omsorgen.

>> les hele saken i Dagens Medisin

SE OGSÅ:

For en kultursensitiv psykiatri: “Hør på syke mennesker!”

Antropolog: – Debatten om kjønnskorrigerende inngrep blant barn må løftes ut av sykehusene

Debatt omkring Halvard Vikes bok “Velferd uten grenser” – forskning på sykehjem

Fastlegens møte med flyktninger: Manglende kompetanse, for lite støtte

Antropolog: Sykepleiere må kjenne pasientenes hverdag

Nylig kritiserte antropolog Berit Rustand forholdene innen psykiatrien: Helsepersonellet hører for lite på pasientene. Lignende kritikk retter antropologen Alexandra Kent mot det svenske helsesystemet i Dagens Medisin:

Sverige saknar helt handlingskraft att garantera etiska standarder inom vården. Tillsynsmyndigheterna ålägger…

Read more

Hvordan et sivilt samfunn vokser fram i en nødssituasjon

– Etter jordskjelvkatastrofen og den påfølgende tsunamien på Salomonøyene den 2. april ser vi mange eksempler på hvordan et sivilt samfunn vokser fram i en nødssituasjon, sier sosialantropologiprofessor Edvard Hviding til På Høyden:

Sykehuset i Gizo ble ødelagt, men leger og sykepleiere derfra satte raskt opp et feltsykehus på fjelltoppen lenge før nødhjelp fra utlandet var på vei. Kinesiske handelsmenn i byen åpnet butikkene sine og lot folk forsyne seg av matvarene der. Kirkene har stor betydning i det sivile samfunnet i landet, og har gått inn i nødsarbeidet med full styrke.

Til tross for at tsunamien skyllet over og utslettet mange landsbyer og jordskjelvet gjorde store skader på bygninger og infrastruktur i byene, ser det ut til at forholdsvis få menneskeliv er gått tapt:

– De lave dødstallene er forankret i at folk på Stillehavsøyene har levd med jordskjelv og påfølgende tsunamier i tusenvis av år. De er vant til å observere endringer i naturbildet. Når jorden skjelver går de ut av huset og observerer naturen omkring seg, om jorden slår sprekker eller om havet trekker seg tilbake. Etter en rask samlet vurdering stikker de opp på nærmeste høyde hvis de oppdager noe faretruende, forteller professoren.

Hviding har drevet langsiktig forskning på Salomonøyene, siden han dro på sitt første feltarbeid i 1986. Han har selv bodd i Gizo og har et bredt kontaktnett på Salomonøyene.

>> les hele saken i På Høyden

SE OGSÅ:

Edvard Hviding: Stillehavet er på ingen måte ferdigstudert

Å samle og sikre lokal folkekunnskap: Edvard Hviding ute med Storverk for Marovo-folket

The Anthropology of Disaster – Anthropologists on Katrina

– Etter jordskjelvkatastrofen og den påfølgende tsunamien på Salomonøyene den 2. april ser vi mange eksempler på hvordan et sivilt samfunn vokser fram i en nødssituasjon, sier sosialantropologiprofessor Edvard Hviding til På Høyden:

Sykehuset i Gizo ble ødelagt, men leger og…

Read more

– Dårlige fritidsklubber blir forbryterskoler

En dårlig drevet fritidsklubb kan rekruttere til kriminalitet. Kun langsiktig satsning får ungdom ut av gjengene, og bare de gode klubbtilbudene virker forebyggende. Dette skriver antropologene Viggo Vestel og Ingrid Smette i Tidsskrift for Ungdomsforskning ifølge Dagsavisen.

Det har vært en del debatt i det siste om ungdomsklubbene virkelig er så forebyggende som det ofte hevdes. Men nå har altså de to antropologene gjennomført “den hittil lengste og grundigste gjennomgangen av fritidsklubber i gjengbelastede områder”. Resultatet: Det dreier seg om politikk. Politikerne må satse for fullt på klubbene, eller la være:

En klubb med stadige utskiftninger i personalet og budsjettene skaper ikke tillit. Og en klubb der personalet ikke har tillit blant ungdommene, blir en klubb uten kontroll. En slik klubb kan bli en arena der kriminelle ungdomsgjenger får status og nye medlemmer.

– En klubb ute av kontroll åpner for rekruttering til kriminelle miljøer. Men når fritidsklubben fungerer som den skal, har den en klart forebyggende effekt, forklarer sosialantropolog Viggo Vestel.

>> les hele saken i Dagsavisen.

Antropologenes tekst Fritidsklubben som forebyggende arena – har den “gått ut på dato”? fins kun på papir. Tidsskriftet har ennå ikke tatt steget inn i data-alderen. Hjemmesiden er ikke særlig brukbar.

SE OGSÅ:

Viggo Vestel vil demonstrere for flere fritidsklubber

– Ungdommen håndterer kulturforskjeller ved å vektlegge det de har felles. Viggo Vestels doktoravhandling om ungdomsklubb

En dårlig drevet fritidsklubb kan rekruttere til kriminalitet. Kun langsiktig satsning får ungdom ut av gjengene, og bare de gode klubbtilbudene virker forebyggende. Dette skriver antropologene Viggo Vestel og Ingrid Smette i Tidsskrift for Ungdomsforskning ifølge Dagsavisen.

Det har vært en…

Read more

Hjemme bra, men borte best? – Fagkritisk dag om feltarbeid

Skrevet og fotografert av Sofia Josefine Spjuth (UiO) for antropologi.info

panel
Torgeir Kolshus, Marianne Lien, Halvard Vike, Marit Melhuus, Johannes Elgvin

Fler och fler masterstudenter väljer att stanna i Norge för att utföra sitt fältarbete här. En del har mött motstånd då projektbeskrivningen lämnats in till institutet, och några har därmed slutligen genomfört sitt fältarbete med förändrad tematisk och regional utgångspunkt.

28:e mars var det dags för ”Fagkritisk dag” på det samhällsvetenskapliga fakultet vid universitetet i Oslo. Föreningen ”Sosialantropologisk Forum” hade spikat ett program för sina medstudenter i fem och en halv timma med kortare föredrag, filmvisning och debatt i ett av auditorierna på deras fakultet.

Över hundra stycken lockades dit av dagens tema, som problematiserade möjligheterna och utmaningarna kring att göra fältarbete i Norge som eget land. Detta tema var bestämt av socialantropologisk studentorganisation bland annat på bakgrund av en skepsis och ambivalens som verkat råda på institutet angående denna fråga.

Hva (i all verden) er antropologi hjemme?

Först ut i talarstolen var professor Halvard Vike. Han öppnade med frågan om huruvida ”hemma antropologi” faktisk anses vara av andra rang på institutet? Det råder absolut inte en allmän hållning om detta, försäkrade Vike oss om, men medgav att det dock kan medföra viss problematik. Det är en väsentlig del att våra studenter reser ut i världen, ”kulturchockens epistemologi” som vårt ursprung, upplevelsen av ”att bli barn på nytt” är kanske inte helt att undgå som viktig, menade han.

Men vad betyder egentligen ordet hemma? Och vad lägger vi i det? Vike problematiserade frågan och lyfte exempelvis fram hur många studenter som finner det intressant att studera bönder på höglandet i Guatemala, medan intresset för att studera bönder i Bø fort kan verka tråkigt i kraft av att vara i Norge. Det är den radikala nyfikenheten för mänsklig anpassning som bör vara den grundläggande faktorn för var i världen studenterna väljer att genomföra sina fältarbeten.

Att det finns tendenser till att norska kulturfenomen inte ses på som lika intressanta inom antropologin tror professor Vike främst är en hållning bland studenterna själva.

Något av den problematik han lyfte fram knytet till dagens tema handlade om den alltid så viktiga holismen, och pekade på tendenser till att man lättare ger avkall på den holistiska motivationen när man är ”hemma”. Det är viktigt att röra sig upp och ner, fram och tillbaka i fältet och inte bara se de institutionella gränserna. På detta sätt kan antropologen, med sin absoluta särställning, vara med på att omformulera frågor till den norska välfärdspolitiken som andra forskare inte har kunskap om. Denna klasserfarenhet, att aktivt gå på tvärs av kontexter, kan vara en ersättning för ”kulturchocksepistemologin” liksom det att tillnärma sig en historisk blick eller tänka kontrafaktiskt.

Vike ser stor potential i ”hemma antropologi”, och med hjälp av dessa tre sistnämnda hjälpmedel kan vi vara med på att spränga ortodoxa barriärer och sprida kunskap om den enorma komplexitet Norge som etnografiskt fält har att erbjuda.

”Longing for belonging”

Dagens film var baserad på ett fältarbete i Havøysund i Finnmark, Norge. Denna flotta filmatisering av Beate Mortensen Nesheim var ett glimrande bidrag till dagens tema. Kvinnan bakom kameran tog oss med till sin hembygd, fiskeværet Havøysund. Med sitt eget ursprung från platsen, och sitt genuina intresse för problematiken små kust samhällen i Finnmark idag sliter med, visade hon oss ett starkt bidrag till ”hemma antropologin”. ”Longing for belonging” gav oss bilder av en plats betydelse för skapa identiteten av den man är den man är, och blir den man blir. Drömmar, förväntningar, bekymmer och hemlängtan återspeglas i vardagens problematik till olika människor (hele filmen kan lastes ned)

”Behovet for å eksotifisere”

Professor Geir Thomas Hylland Eriksen talade inte bara om en eventuell problematik kring att göra fältarbete i eget land, utan även om socialantropologins ställning i en allmännare forskningskontext.

Han menade att det inte är något tvivel om socialantropologins goda renommé inåt i den fackliga miljön, värre är det däremot utåt. Anledningen till detta är att vi helt enkelt är för dåliga på att visa, och inte minst klargöra för andra vad vi faktiskt kan.

För det är inget tvivel om att det är mycket vi kan bidra med, men det kommer inte till sin nytta om vi bara låter det frodas i akademins värklighet. Alla vetenskapliga discipliner har sin speciella fokus för att kunna förklara komplicerade fenomen, och det antropologen kan bäst är komplexitet. Detta kan verka nog så förvirrande och diffust i en värld på söken efter enkla förklaringsmodeller.

salen
Över hundra stycken lockades till Fagkritisk dag

Hylland Eriksen fick så en fråga om han kunde ge något tips till vad studenter som väljer att göra fältarbete i Norge borde fokusera på. Det klara svaret var att kanske slita sig något från etnicitet som tema och heller fokusera mer på ekonomi. Arbetslöshet är ett viktigt och intressant fält att ta tag i. Det är tydligen få ting som gör oss olyckligare än att bli just arbetslösa, och detta fenomen menar han att kan antropologer kan vara med att förklara.

”Nærest er du når du er borte… noe er borte når du er nær”

Dagens tredje inlägg hölls av professor Marit Melhuus. Strofen ovan är hämtad ifrån en dikt av Tor Jonsson, och lästes inledningsvis av Melhuus:

”Nærast er du når du er borte.
Noko blir borte når du er nær.
Dette kallar eg kjærleik – Eg veit ikkje kva det er.
Før var kveldane fylte av susing frå vind og foss.
No ligg ein bortgøymd tone og dirrar imellom oss.”

Hon pekade till problematiken kring det samtidiga krav som ställs till antropologer om närhet och avstånd i forskningsmetoden. Angående ”hemma antropologi” är problemet inte närheten men snarare avståndet enligt Melhuus. Alla norrmän i Norge delar vissa referensramar, vilka på så vis kan vara svåra att definiera och därmed analysera. Hon menar att när man reser ut i världen är det just mötet med, och upptäckten av andras referensramar som kan förlösa en förståelse av ett fenomen.

Därmed tror Melhuus att det är stor fara för att man inte problematiserar sammanhänget och kontexten nog när man delar samma referensramar. Ett sätt att undgå en sådan förödande miss är att lägga fältarbetet till en mer avgränsad by, och på så vis genomföra ett mer ”traditionellt” fältarbete. Detta vill underlätta för att följa folk tätare, i olika kontexter, och på så vis kunna säga något om viktiga referensramar till dem man studerar. Poängen är att det i mer urbana kontexter är det svårare att kontrollera om folk faktiskt gör det dem säger att dem gör.

”Går man glipp av noe essensielt ved å gjøre feltarbeid i eget land?”

Tillslut var det alltså dags att debattera om huruvida man år miste om något essentiellt vid att inte resa utanför rikets gränser. Panelen bestod av Torgeir Kolshus, Marianne Lien, Marit Melhuus och Halvard Vike.

Dem hade på förhand fått besked om att positionera sig något, för eller emot, men de flesta hade gett besked om att det inte var möjligt. Detta faktum genomsyrade hela debatten, och talade för sig självt om att det både finns positiva och negativa sidor med att göra fältarbete ”hemma”.

Det är viktigt att våga gå bort från det man är van vid, våga göra bort sig och utmana svåra situationer. Fältarbete är hårt arbete som kräver insats och enorm vilja att förklara fenomen kring mänsklig anpassning.

Inspel från publiken visade även hur det motsatta, nämligen hur det att välja speciellt kända fält och tema, varit utslagsgivande för tillgång och acceptans i fältet. Så var det även frågan om huruvida främmande språk kan verka givande som medel för att distansera sig, och skona sig från ”hemma blindhet”. Några menade att studenterna kanske borde skriva på engelska om dom väljer att göra fältarbete i Norge, medan flera i publiken argumenterade för det motsatta.

Därmed återstår det för oss att fördjupa oss i de texter antropologer redan producerat, slipa vår nyckel till komparation och bege oss ut i fjordarnas rike och frossa i oförklarliga fenomen, som bara väntar på att förklaras genom antropologens närvaro.

SE OGSÅ:

– Kvalitetsreformen truer antropologifaget

Etter kvalitetsreformen: Like bra feltforskning på kortere tid?

Drar til Tyrkia for å forstå Norge

For en antropologi uten radikal annerledeshet

Etnografi om unge kunstnere: Hvordan ser verden ut fra deres ståsted?

Hvorfor så konforme journalister? Antropolog på feltarbeid i rikspressen

Feltarbeid i egen stue

Studenter på feltarbeid for å designe espressomaskiner og lekeplasser

Anthrobase: Fieldwork at home & abroad

panel

Skrevet og fotografert av Sofia Josefine Spjuth (UiO) for antropologi.info

Torgeir Kolshus, Marianne Lien, Halvard Vike, Marit Melhuus, Johannes Elgvin

Fler och fler masterstudenter väljer att stanna i Norge för att utföra sitt fältarbete här. En del har mött motstånd…

Read more