search expand

Tror ikke på mikrokreditt

Antropolog Thomas W. Dichter “vil kle av fredsprisvinneren”, skriver Adressavisa. Dichter er på besøk i Trondheim. Til sommeren kommer boken Hva er galt med mikrofinans?.

Dichter har svært liten tro på at mikrokreditt kan skape en bærekraftig økonomisk utvikling i fattige land. Det fins ingen bevis for at tilgangen på kreditt spilte noen rolle i den økonomiske utviklingen av den “vestlige” verden. Småbedrifter ble i stedet startet av risikotakere som brukte sine egne sparepenger eller lånte av venner og familie.

Han peker på at dem med størst mulighet til å få slike lån, er de som har minst mulighet til å utnytte pengene til investeringer på grunn av dårlige infrastruktur og lite utviklede markeder. I stedet blir pengene brukt på forbruk.

>> les hele saken i Adressavisen

En litt mer dyptgående begrunnelse av argumentene finner vi (forhåpentligvis) i Dichters tekst Hype and Hope: The Worrisome State of the Microcredit Movement.

På NORADS fattigdomskonferanse i 2005 holdt han foredraget Tanker omkring bistandens begrensninger (MS Word!). Dichter har tidligere skrevet boka Despite Good Intentions. Why Development Assistance to the Third World Has Failed.

SE OGSÅ TIDLIGERE INNLEGG OM MIKROKREDITT:

Nobels Fredspris: Hva sier samfunnsvitere om mikrofinans?

Antropolog Thomas W. Dichter "vil kle av fredsprisvinneren", skriver Adressavisa. Dichter er på besøk i Trondheim. Til sommeren kommer boken Hva er galt med mikrofinans?.

Dichter har svært liten tro på at mikrokreditt kan skape en bærekraftig økonomisk utvikling i…

Read more

Skriver heller blogginnlegg enn aviskronikker

En av de få bloggende antropologene i Norge er blitt intervjuet på nettstedet Sonitus. Allerede kort tid etter det første innlegget, har Monica Five Aarset fått mange trofaste lesere. Nylig fikk hun på Sonitus en delt første plass for ukas beste bloggpost for Syltelabber, grisehyl, “Demokratene” og annet svineri.

I intervjuet forteller hun at hun heller skriver blogginnlegg enn aviskronikker:

Jeg burde vel brukt mer tid på skrive kronikker og artikler til aviser og tidsskrifter, men det tar mye mer tid og energi enn å blogge. Dessuten gir det å blogge andre erfaringer og responser enn det å skrive i aviser/tidsskrifter – blogging er i større grad en mulighet til å sende tanker, ideer og perspektiver ut i verden – det behøver ikke være ferdig formulerte påstander og teorier, men er mer som et utgangspunkt for diskusjon.
(…)
I bloggbyen det oppstår nye fellesskap og relasjoner som går utenom eller på tvers av andre mer etablerte fellesskap og relasjoner, og er en form for anarkisme som tiltaler meg veldig.

Dessuten håper hun at flere akademikere bidrar til debattene på nett:

Jeg er svært opptatt av akademia ikke skal være et isolert sted. Det er viktig med formidling og kommunikasjon mellom aktører i og utenfor akademia. Og jeg mener at akademikere som alle andre har en forpliktelse til å delta i samfunnsdebatten – og her er blogging en ypperlig kommunikasjonsform. Det er relativt få antropologer som blogger i Norge. Håper og tror det blir flere.

>> les hele intervjuet

I Norge fins det noen få antropologer som blogger, bl.a. tiqui, inanna , Long Litt Woon, Antropyton og Cicilie Fagerlid. Det er noen i Danmark (bl.a. Matter Out Of Place) mens jeg ikke kjenner noen i Sverige.

For en oversikt over antropologiske og antropologi-relaterte blogger se http://antropologi.info/feeds/no/ og http://antropologi.info/feeds/anthropology eller http://antropologi.info/blog/ (min måte å lage en bloggroll på)

SE OGSÅ:

Thomas Hylland Eriksen: – Antropologer må bli flinkere til å bruke nettet

More and more anthropologists, but they’re absent from public debates

Blogger får Universitetets formidlingspris

Blogging as a Research Tool for Ethnographic Fieldwork

On fieldwork: “Blogging sharpens the attention”

Interview with Michael Wesch: How collaborative technologies change scholarship

En av de få bloggende antropologene i Norge er blitt intervjuet på nettstedet Sonitus. Allerede kort tid etter det første innlegget, har Monica Five Aarset fått mange trofaste lesere. Nylig fikk hun på Sonitus en delt første plass for ukas…

Read more

Den romantiske kjærlighetens vanskelige kår på glesbygda

– Romantisk kjærlighet handler ikke bare om å treffe den rette, men å treffe den rette på den rette måten innen rammene av hva vi i vår kultur ser på som ekte kjærlighet, skriver antropolog Lissa Nordin i sin doktoravhandling Man ska ju vara två: Män och kärlekslängtan i norrländsk glesbygd ifølge journalist og antropolog Katrine Ree Holmøy i Klassekampen.

I følge den borgerlige romantiske kjærligheten som vokste fram på 1800-tallet skal kjærligheten være som et under, et «tenk at jeg traff akkurat deg, av alle mennesker i verden!». Men den romantiske kjærligheten har vanskelige kår på glesbygda. Bor man på et sted med få folk hvor alle kjenner hverandre, er dette vanskelig å få til.

Men romantisk kjærlighet kan oppstå på nettet, gjennom annonser og ved å reise på russlandstur:

– Turene til St.Petersburg forvandler den romantiske fortellingen slik at det passer inn i mennenes liv: «Tenk at det var akkurat deg, av alle russiske kvinner, jeg møtte!» Der føler de seg attrådd, og de blir bekreftet som heterofile menn gjennom å møte en kvinne, sier Nordin.

Nordin utforsker i oppgaven den romantiske kjærlighetens moralske dimensjoner: Hvilke konsekvenser har det for mennesker at samfunnet bare byr på noen få fortellinger om et godt og riktig liv? Hun skriver at de enslige menn ikke blir oppfattet som fullstendige mennesker fordi de “mangler noe” – en kone.

>> les hele saken i Klassekampen

Oppgaven er allerede blitt omtalt i svenske aviser og rost opp i skyene. Jeg har allerede skrevet om den for en stund siden, se Ny doktoravhandling: Nordsvenske ungkarers jakt etter kjærligheten. Det er også mulig å laste ned hele oppgaven

– Romantisk kjærlighet handler ikke bare om å treffe den rette, men å treffe den rette på den rette måten innen rammene av hva vi i vår kultur ser på som ekte kjærlighet, skriver antropolog Lissa Nordin i sin doktoravhandling…

Read more

Påmeldingsfrist til NAFs årskonferanse: 1.april !

Påmeldingsfristen til årskonferansen i Norsk antropologisk forening er blitt flyttet til 1.april. Konferansen går av stabelen 4.-6. mai i Tromsø.

Beskrivelsen av konferansens tema Tid sted og rom er litt kryptisk formulert. Litt mer konkret derimot er programmet.

Konferanser i Norge er dyre. En trøst: Det er avsatt midler til studentstipend på inntil kr 3.000. Kanskje flere studenter vil møte opp iår?

SE OGSÅ:

Er det viktigere å pugge til eksamen enn å delta i en fagkonferanse?

Elsker å snakke om seg selv: Selvbevisste antropologer på konferanse

Norwegian anthropology conferences are different

What’s the point of anthropology conferences?

Påmeldingsfristen til årskonferansen i Norsk antropologisk forening er blitt flyttet til 1.april. Konferansen går av stabelen 4.-6. mai i Tromsø.

Beskrivelsen av konferansens tema Tid sted og rom er litt kryptisk formulert. Litt mer konkret derimot er programmet.

Konferanser i Norge er…

Read more

– Kjøkkenet er et rom for oppdragelse

Nordmenn er opptatt av interiør, men de gjør ikke alt det som blir foreskrevet i interiørbladene. Kjøkkenet er ikke blitt husets hjerte, Derimot er kjøkkenet et rom for oppdragelse, sier antropolog Gunn Helen Øye.

Kjøkkenet har flere regler knyttet til seg enn noe annet rom i boligen: ikke dessert før middag, ikke bruk mobil ved spisebordet, far har fast plass, ikke ha albuene på bordet, ta av kapsen når du spiser, og så videre.

>> les hele saken i Vesterålen Online

SE OGSÅ:

Feminisering av hjemmet: Menn jages ut

Forsker på hjemmets betydning for danskerne

Antropologi og interiør 2: En studie om hjemmet i Norge og i Sveits

Antropologisk kunnskap hjelper boligmarkedet

Nordmenn er opptatt av interiør, men de gjør ikke alt det som blir foreskrevet i interiørbladene. Kjøkkenet er ikke blitt husets hjerte, Derimot er kjøkkenet et rom for oppdragelse, sier antropolog Gunn Helen Øye.

Kjøkkenet har flere regler knyttet til…

Read more