search expand

Hovedoppgave om dølene i Troms: Nordmenn som innvandrere i Norge

Språk er politikk: Flytter du 2000km fra Egersund til Tromsø, er du “innflytter”. Flytter du 100km fra Kilpisjärvi til Tromsø, er du “innvandrer”. Men det kan være en god ide å studere nordmenn som flytter innenfor Norge som innvandrere. Antropolog Vibeke Bårdsdatter Bårnes har gjort dette i en fascinerende 16 år gammel hovedoppgave som nettopp er blitt digitalisert og publisert i MUNIN, det digitale arkivet til Universitet i Tromsø.

Hun har vært på feltarbeid blant dølene i Indre Troms. Dølene er etterkommere av østnorske innvandrere og nybyggere som i slutten av 1700-tallet ble rekruttert av myndighetene for å dyrke jord og befolke strategisk viktige grenseområder.

Fram til idag har de beholdt mye av sin egenart, sin dialekt, sine mattradisjoner og byggeskikker. Turistkontorene og kommunene Målselv og Bardu skryter av dølakulturen på nettsidene sine.

Formålet med oppgaven er “å prøve å forstå og forklare kontinuitet og endring av kulturell egenart og gruppeidentitet hos dølabefolkninga i Indre Troms: Hvordan kan det ha seg at denne befolkninga har beholdt sin egenart og kanskje til og med forsterket den i løpet av de 200 årene som er gått siden de første dølene slo seg ned i dette området?”

I oppgaven viser antropologen at dølene fra begynnelsen av har avgrenset seg helt bevisst fra kystbefolkningen og at de ikke hadde tenkt å tilpasse seg de nordnorske forholdene. Hun skriver:

Det bør understrekes at det virkelig synes å være en koloni i egentlig forstand som på mange måter kan sammenliknes med de norske innvandringskoloniene som etablerte seg i Nord-Amerika utover 1800-tallet. Her som der var det nybyggersamfunn som hadde dratt med seg hele sin livsform og tradisjoner med alt det dette innebar. Språk, stedsnavn, seder og skikker, driftsformer, byggemåter, klesdrakter og matvaner ble direkte overført fra de traktene nybyggerne kommer fra.

Da Bardu kirke ble bygd i 1829 ble den utført som en tro kopi av Tynset kirke, og han som sto ansvarlig for utførelsen av kirkebygget drog selv til Tynset for å tegne modellen. Også kirkeklokka ble hentet sørfra.

På den måten kan vi si at alle disse nyetableringene både i Bardu og Målselv kom til å utgjøre en forlengelse eller forflytning av et opprinnelig samfunn i tid og rom.

De første generasjoner utgjorde et lukket samfunn uten mye kontakt med den nordnorske kystbefolkningen. Det kan synes som om de la vekt på å bevare “dølablodet ublandet”, skriver antropologen. Dølene har praktisert “henteekteskap”: “Det hendte at sønner til de eldste kolonistene reiste ens ærend til Tynset eller Alvdal for å hente seg en bedre halvdel”, står det i bygdeboka fra 1950. Søskenbarn- og tremenningsgifte var svært vanlig.

I en slektsgruppe har denne ekteskapspraksisen fram til nålevende generasjoner (1991) ført til at kvinner ikke har behøvd å skifte etternavn ved giftermål, fordi mannens etternavn var identisk med konas pikenavn, skriver hun.

Men det fantes tidlig i bosetningsperioden enkelte få unntak fra denne uskrevne endogamiregelen, skriver hun:

Det fortelles om en nordlending nederst fra Salangen som ble forelsket i ei nybyggerdatter og ville gifte seg med henne. Hun på sin side erklærte at “hun ei vil ekte ham, uten at han ville flytte til hennes hjemgård og la alt innrettes på sønnafjelsk vis. Dette skjedde, og man har nå i ham en omstøpt nordlending helt inn til dialekten.” (Eggen 1950:98).

Det er nordlendinger som assimileres inn i dølakulturen og ikke omvendt!

Og selv om det etterhvert ble mindre strenge regler for valg av partnere, har praksisen med å gifte seg med folk av “dølaætt”, og ofte med slektninger, holdt seg helt opp til nålevende generasjoner. Slektens betydning er fortsatt stor: Det arrangeres stadig slektstreff og slektsreiser til Østerdalen eller Gudbrandsdalen.

Dølene har forblitt døler, konkluderer hun. De er nordnorske, men de er ikke nordlendinger og men heller nordnorske døler.

>> last ned oppgaven

Jeg har omtalt denne oppgaven i en tekst i Utrop om nordmenn i utlandet, se Hvor flinke er nordmenn?

Det er ikke mye stoff om dølene på nettet. Nordlys meldt like før jul: Nå kommer dølene om dølenes nyeste tradisjon. Interessant er omtalen av revyen «Reisen til Bardu»: Selv om ikke alle forventningene blir oppfylt, og noen lengter hjem, er det nok bra i Bardudalen, men hjertet mitt hører til Østerdalen, synges det i musikalen (mer info om revyen).

SE OGSÅ:

Nordmenn ikke villige til å integrere seg?

Kan vi snakke om en særegen vestlandsk identitet?

Den utbredte romantiseringen av Norges homogenitet

Et flerkulturelt Bunads-Norge og norske stammeidentiteter

Språk er politikk: Flytter du 2000km fra Egersund til Tromsø, er du "innflytter". Flytter du 100km fra Kilpisjärvi til Tromsø, er du "innvandrer". Men det kan være en god ide å studere nordmenn som flytter innenfor Norge som innvandrere.…

Read more

– Unge presset til å virke eldre enn de er

Antropolog Mari Rysst leverer i disse dager sin doktoravhandling om «tweens» – barn på vei til å bli ungdom. Til Fædrelandsvennen sier hun at det er et “sterkt press fra butikkindustrien og media for å få barn fra 8-12 år til å virke eldre enn de er”. Selv har de fleste tweens ikke et ønske om å oppføre seg eller se ut som 14-åringer.
Rysst har vært relativt mye i media i forbindelse med forskningen sin, se blant annet:

For dyrt å være kul – Doktorgrad om “tweenagers”

Mari Rysst: Myten om den tapte barndom (Dagbladet, 26.11.04)

Mari Rysst: Alle ofrer seg for barna (Aftenposten, 20.2.06)

SE OGSÅ:

– Ungdom i Sverige mer utseendefokusert enn i Norge

– Uetisk å manipulere barn til å kjøpe noe de ikke har bruk for

Antropolog Mari Rysst leverer i disse dager sin doktoravhandling om «tweens» - barn på vei til å bli ungdom. Til Fædrelandsvennen sier hun at det er et "sterkt press fra butikkindustrien og media for å få barn fra 8-12 år…

Read more

I Sverige: Antropologer utdanner soldater

Avdelningen för Socialantropologi vid Lunds universitet har utdannet svenske soldater i kulturelle relasjoner, identitet, etnisitet og konflikthåndtering. – Tanken är att ge en djupare förståelse för bakgrunden till de konflikter som i dag härjar ute i världen, varför uppstår de och varför är motsättningarna så svåra att överbrygga, ifølge avdelingens hjemmeside.

OPPDATERING (31.1.07): Nå har Aftonbladet fått nys om saken og skriver Soldater utbildas i socialantropologi

Det er ikke politisk korrekt å skrive kritisk om militæret, med den typen samarbeid er omstridt – ikke minst på grunn av antropologifagets mørke forhistorie, bl.a. samarbeidet med kolonimaktene (skaffet dem kunnskap til å bedre kontrollere lokalbefolkningen).

På antropologibloggen Savage Minds har det oppstått en debatt etter omtalen av et nytt samarbeidsprosjekt mellom antropologer og militæret. Det siteres fra en artikkel i New Yorker der det står følgende:

Anthropologists and former military officers in the Pentagon are currently working on a new project called “Cultural Operations Research Human Terrain,” which is recruiting social scientists around the country to join five-person “human terrain” teams that would go to Iraq and Afghanistan with combat brigades and serve as cultural advisers on six-to-nine-month tours. Pilot teams are planning to leave next spring.

>> les hele saken på Savage Minds

SE OGSÅ:

Fredrik Barth underviste Hæren om Afghanistan

Månedens antropolog: Tone Danielsen – rådgiver for Forsvaret

Antropress: Forsvaret sponser undervisning – antropologi og rasisme

Anthropology and Counterinsurgency: The Strange Story of Their Curious Relations. Or: Call you call it prostitution if anthropologists work for the military?

“War on terror”: CIA sponsers anthropologists to gather sensitive information

Embedded anthropology? Anthropologist studies Canadian soldiers in the field

Fieldwork reveals: Bush administration is lying about the “war on terror” in the Sahara

Two Books Explore the Sins of Anthropologists Past and Present

Kend kulturen! – Københavns Universitet skolerer næringslivet

Antropologer gir kurs i forretningskultur

Hvorfor er krig kulere enn fred?

Avdelningen för Socialantropologi vid Lunds universitet har utdannet svenske soldater i kulturelle relasjoner, identitet, etnisitet og konflikthåndtering. - Tanken är att ge en djupare förståelse för bakgrunden till de konflikter som i dag härjar ute i världen, varför uppstår…

Read more

– Migrasjon gir kvinner makt

Vår forstilling om passive og undertrykte innvandrerkvinner fører til at vi ignorer den kvinnelige migrasjonen. Flere og flere kvinner har valgt å reise ut på egen hånd for å forsørge sin familie og skape seg en framtid ifølge flere forskere, skriver Forum for køn og kultur.

94,5 millioner eller nesten halvdelen (49,6 prosent) av alle migranter i verden er i dag kvinner. I en del land er det faktisk kvinnene som reiser ut, mens mennene blir hjemme. I Filippinene forlater dobbelt så mange kvinner enn menn landet, i Indonesia og Sri Lanka tre ganger så mange. Det er spesielt kvinnenes andel blant afrikanske migranter som øker for tida i følge FN-tall.

Til Forum for køn og kultur sier forsker Helen Schwenken at kvinner det fins mange grunner til hvorfor kvinner velger å forlate landet og at de dermed er med på å bekjempe fattigdom og styke kvinnenes posisjon:

– Mange flygter fra kvindeundertrykkelse og fra brødre og fætre, der bestemmer over dem. Og når de ser sig om efter bedre livsperspektiver, vælger de ofte at rejse til et andet land. Fattigdom er en anden faktor, der skubber på udvandringen. Og så kan der være tale om opbrud i familiesituationen, fx skilsmisse eller dødsfald, som betyder, at kvinderne pludselig står alene med forsørgeransvaret for hele familien.

– Det giver selvstændighed at tjene sine egne penge, og det giver status at være den, der rejser ud og kan sende penge hjem. Det giver også indflydelse på, hvordan pengene skal bruges, hvilket er udtryk for øget magt.

I Europa havner kvinnene ofte i dårlig betalte jobber innen helse og sosial. De fleste jobber faktisk som “tjenestepiger” ifølge Bridget Anderson fra Oxford University’s forskningsprogramm i migrasjon, COMPAS:

– En del af disse kvinder opholder sig illegalt i det nye land. Men mange kommer ind med en arbejdstilladelse, der binder dem til én bestemt arbejdsgiver. Det betyder, at de er nemme ofre for udbytning i form af lang arbejdstid og ekstremt lave lønninger, fordi de risikerer at miste deres opholdstilladelse, hvis de klager.

Men på grunn av den dominerende forestillingen om innvandrerkvinnen (at hun er påheng til mannen), har kvinnenes situasjon fått lite oppmerksomhet, påpeker den franske forskeren Sabah Chaïb.

Vi må se med nye øyne på innvandrerkvinnene, mener derfor Helen Schwenken ifølge Forum for køn og kultur:

– Et mere nuanceret billede er vigtigt, fordi det kan medvirke til at sætte en ny politisk dagsorden. En dagsorden, der kan være med til at bekæmpe fx misbrug af tjenestepiger ved en styrket arbejdsmarkedslovgivning på området. Og så er det vigtigt at indse, at en del af den såkaldt illegale indvandring i EU er fostret af en efterspørgsel efter kvindelig arbejdskraft i en plejesektor, som vi ikke selv kan tilfredsstille.

– Vi skal ikke se dem udelukkende som ofre. Ofre for menneskehandlere, for kvindeundertrykkende mænd og for patriarkalske traditioner. De er heller ikke helte, men de er aktive arkitekter i deres eget liv og bidragydere til økonomisk udvikling og til ligestilling i deres hjemland.

>> les hele saken i Forum for køn og kultur

MER INFO:

FN-Rapport: Women and International Migration

Håpets korridor: Kvinnelige migranter er tema i FN rapporten ’State of the World Population 2006’ (FN-sambandet)

Bridget Anderson: Reproductive Labour and Migration (pdf)

Bridget Anderson and Ben Rogaly: Forced Labour and Migration to the UK

Filipinos and Care Work in the United Kingdom

Catherine Raissiguier (2003): Troubling mothers: Immigrant women from Africa in France (Jenda: A Journal of Culture and African Women Studies)

Helen Schwenken: “Domestic Slavery” versus “Workers Rights”: Political Mobilizations of Migrant Domestic Workers in the European Union (pdf)

Utlendingsdirektoratet vurderer å stoppe filippinske au pairer. Kall dem heller hushjelper og gi dem rettigheter, mener forsker. (Aftenposten, 25.4.06)

Norge stjeler mødre fra tredje verden (Kilden, 06.08.01)

Stadig flere barn i den fattige delen av verden vokser opp uten mamma (UiB Safari, 3.7.04) – mer om dette se Globale omsorgskjeder (Kilden, 17.3.05)

SE OGSÅ:

– Viktig å studere kvinnenes rolle i sosiale bevegelser

– Åpne grenser er løsningen

Migrasjon mer effektiv enn bistand

Vår forstilling om passive og undertrykte innvandrerkvinner fører til at vi ignorer den kvinnelige migrasjonen. Flere og flere kvinner har valgt å reise ut på egen hånd for å forsørge sin familie og skape seg en framtid ifølge flere forskere,…

Read more

Ny mastergrad i menneskerettigheter i Tromsø

Universitetet i Tromsø (UiT) vil fra høsten av tilby en mastergrad i menneskerettigheter. Institutt for sosialantropologi skal stå for UiTs bidrag til mastergraden, melder Tromsøflaket.

– Vi vil først og fremst ta opp menneskerettigheter i forhold til urfolksspørsmål, sier professor i sosialantropologi Trond Thuen. Hovedmålgruppa for studiet er studenter fra land utenfor EU-/EØS-området.

Mastergraden er et samarbeidsprosjekt av tre universiteter. Til høsten vil de første 25 til 30 studentene starte studieprogrammet ved Göteborgs Universitet, neste semester fortsetter de ved Roehampton University utenfor London. Høsten 2008 vil befinne seg i Tromsø. Fjerde og siste semester er viet oppgaveskriving og da vil studentene bli fordelt mellom de tre lærestedene.

>> les hele saken i Tromsøflaket

SE OGSÅ:

Mindre antropologi i Tromsø?

Nå skal det opprettes studier i kjønn ved Universitetet i Tromsø

Fra akademia til menneskerettsarbeid: “Nesten glemt hvordan det er å brenne for noe”

Månedens antropolog: Christina Kloster om antropologi og menneskerettigheter

Tromsø: Open Access to Indigenous Research

Universitetet i Tromsø (UiT) vil fra høsten av tilby en mastergrad i menneskerettigheter. Institutt for sosialantropologi skal stå for UiTs bidrag til mastergraden, melder Tromsøflaket.

– Vi vil først og fremst ta opp menneskerettigheter i forhold til urfolksspørsmål, sier professor…

Read more