“La GrameenPhone eies av aktører i Bangladesh, ikke i Norge”, skriver antropolog Elisa Vik som holder på å skrive en hovedoppgave om mikrofinans. Hun kritiserer Telenors kontroll over selskapet. Som vi husker brukte nobelprisvinner Muhammad Yunus’ sin takketale til å presse Telenor. Grameen Banks mål er at de fattige kvinnene i Bangladesh skal være majoritetseiere i Grameen Phone.
Antropologen skriver:
Det er i tråd med Grameen filosofi om å gi tilbake respekten og verdigheten til de mennesker man i alle tider har betraktet som ute av stand til å ta vare på seg selv – og langt mindre styre og eie en bedrift.
Hun mener at Tore Bang er inne på noe vesentlig når han hevder at “Yunus ikke bare angriper Telenor, men også indirekte norsk bistand og den nasjonale identiteten:
Det interessante er denne holdningen som nordmenn og Telenor har arvet fra bistandshistorien om at nasjonale aktører i den tredje verden må passes på som barn. Vi har ikke tiltro til at de kan klare noe selv uten vår hjelp, kontroll, og “betimelige” krav og betingelser. Vi har påberopt oss rollen som formyndere og nekter å gi den fra oss helt uten videre.
(…)
At Telenor i tillegg tjener penger på å ha kontrollen er underordnet. De ville fortsatt tjent penger med 35%, men da ville de mistet kontrollen over selskapet, og *skrekk og gru*, Bangla-mennesker ville kunne ta avgjørelser uten at norsk teknologi og ekspertise fikk styre.
>> les hele saken på Elisa Viks blogg
SE OGSÅ:
"La GrameenPhone eies av aktører i Bangladesh, ikke i Norge", skriver antropolog Elisa Vik som holder på å skrive en hovedoppgave om mikrofinans. Hun kritiserer Telenors kontroll over selskapet. Som vi husker brukte nobelprisvinner Muhammad Yunus' sin takketale til…