sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Ikke bare dagsaviser er populistiske: En artikkel om afrikanske barn som har blitt foreldreløse som følge av aidsepidemien, ble avvist av et internasjonalt tidsskrift – ikke på grunn av forskningskvaliteten, men fordi leserstatistikk viste at tematikk knyttet til avgrensede afrikanske områder ikke var interessant, melder På Høyden. Tidsskriftet heter Journal of Children and Poverty.

Psykologiprofessor Gro Therese Lie leder en tverrfaglig utviklingsrelatert forskningsgruppe som samarbeider med afrikanske universitet om utfordringer knyttet til hiv/aids-problematikk og fattigdom. Hun peker på at studier fra fattigere deler av verden og studier som omhandler marginaliserte grupper ofte blir sett på som uinteressante av vestlige referee-baserte tidsskrift. Hun sier til På Høyden:

– Mange ganger er forskningskvaliteten vurdert som god, men temaene blir ikke funnet ”verdige”. Når markedsstyrte leserundersøkelser brukes som begrunnelse for å la være å ta inn tematisk relevante artikler fra Afrika er det ganske provoserende.
(…)
Både midler og prestisje avhenger i stor grad av at vi får publisert i meritterende tidsskrift.

I artikkelen som ble avvist, hadde forskerne sett på vilkårene for foreldreløse i østafrikanske områder. Utgangspunktet har vært å studere hva som kan styrke mestringsevnen, kompetansen og den psykososiale helsen hos barna og hvordan man kan støtte deres omsorgspersoner og nærmiljø.

10 prosent av helseforskningen i verden retter seg mot sykdommer som først og fremst rammer marginaliserte befolkninger i lav- og mellominntektsland. 5 prosent av helseforskningen i Norge retter seg mot de helseproblemene som utgjør 90 prosent av sykdomsbyrden globalt.

>> les hele saken i På Høyden

Antropolog og medieviter Anders Johansen har samtidig skrevet en essay i UiBs nettmagasin Vox Publica. Norske myndighetenes mål på kvalitet er salgbarhet:

Formidling er, i [Formidlings-]utredningen, mer eller mindre det samme som salg. Første punkt på listen over det som skal påskjønnes, er ”eksterne inntekter fra salg av tjenester og publikasjoner.” Mens nettet åpner nye muligheter for effektiv, gratis spredning av kunnskapene, skal vi nå altså oppmuntres til å behandle dem som handelsvarer, og begrense tilgangen deretter. (…)

Men det er ideen om ”formidling i dialog med brukerne” som er det sentrale budskap i denne utredningen. Med det menes kort og godt kommersialisering. Det er dét man nå ”i særlig grad vil stimulere til”. Å sørge for at kunnskapen kommer til nytte for folk som kan betale for det, er å drive ”brukerrettet formidling”.

(…)
Det står ingen ting i denne utredningen om ansvar for en levende offentlighet, ingen ting om sivilsamfunnet. ”Samhandling med næringslivet” vies mye oppmerksomhet – og det kan være viktig nok – men ikke engasjement i frivillige organisasjoner.

Aksjeposter teller med, men – uttrykkelig – ikke debatt: Utvalget gjør regning med at forskere også kan være forretningsdrivende, men ikke intellektuelle eller aktivister. Den gamle begrunnelsen for samfunnskontakt – forpliktelsen til demokratiet – er fullstendig fraværende.

>> les hele saken i Vox Puplica (takk til infodesign.no for linken)

SE OGSÅ:

Børs og bibliotek: Det er bonanza i kunnskapsmarkedet

Formidling på blindspor (Nå vil Kunnskapsdepartementet styrke formidlingsinnsatsen – med et system som vil bidra til kommersialisering – Aftenposten, 20.10.06)

På vei til akademisk apartheid? (: Hvis en norsk forsker publiserer resultatene om fattigdomsbekjempelse på et forlag i Kenya for å gjøre dem tilgjengelig for lokalbefolkningen, blir han straffet – egen tekst, 4.6.06)

Tellekantsystemet: “Forskningsfinanseringen en trussel mot vitenskapen og demokratiet”

Å gjenoppfinne samfunnsvitenskapen fra et afrikansk perspektiv

Farvel til gaveøkonomien? Hylland Eriksen varsler døden for den frie kunnskapsutvikling

Spesial: Open Access Anthropology