search expand

Nytt innlegg i antropologi-forumet

Siri har snart eksamen og lurer på spørsmål angående økologisk tilpasning >> les innlegget i forumet. Det er samtidig en påminnelse om å bruke forumet for å stille spørsmål og diskutere antropologi-relaterte spørsmål, også når det gjelder selve antropologistudiet

Siri har snart eksamen og lurer på spørsmål angående økologisk tilpasning >> les innlegget i forumet. Det er samtidig en påminnelse om å bruke forumet for å stille spørsmål og diskutere antropologi-relaterte spørsmål, også når det gjelder selve antropologistudiet

Read more

Doktoravhandling: Hvordan skal et perfekt bryllup være?

I en fersk doktoravhandling i etnologi har Eva Knuts undersøkt bryllupets rolle i dagens forbrukersamfunn og de mange ritualene som bør finne sted på et “perfekt” bryllup, melder forskning.se. I Nerikes Allehanda (Örebro) forteller etnologen om de mange forandringene når det gjelder bryllupsritualer. Tidligere var for eksempel brudkroner vanlig. Og i en sak i Aftenbladet får vi vite at ringer ikke er blitt brukt i gamle dager.

Doktoranden har en informativ hjemmeside. På evaknuts.se kan vi lese utdrag av avhandlingen og boka.

Dessuten har hun oppsummert noen av funnene i paperet Mock Brides, Hen Parties And Weddings: Changes in Time and Space

SE OGSÅ:

Glimt fra et pakistansk bryllup

Det vestlige bryllupet er gjennomsyret av eldgammel overtro (Gry Heggelund, kvinneguiden.no, 3.5.03)

Bryllup- Startsidens linksamling

I en fersk doktoravhandling i etnologi har Eva Knuts undersøkt bryllupets rolle i dagens forbrukersamfunn og de mange ritualene som bør finne sted på et "perfekt" bryllup, melder forskning.se. I Nerikes Allehanda (Örebro) forteller etnologen om de mange forandringene…

Read more

Sosialantropologi-årboka Betwixt & Between 2006 er ute!

Betwixt & Between er sosialantropologistudentenes årbok, skrevet av masterstudenter i hele landet: Årets utgave ser spennende ut og tar leseren med på en ferd fra Norge og norske skolebarns fantasiverdener, via fengsler i Brasil til tradisjonell Maoridans på New Zealand. På nettsiden til Sosialantropologisk forening ved UiO finner vi en oversikt over artiklene:

  • Mari D. Bergseth: En polakk er ingen ekte europeer!
  • Birgitte Dambo: Det sataniske narrativ – et antropologisk perspektiv på satanisme i Norge
  • Ingunn Dahle: Nødutganger i felt – om bistandsarbeideres frykt, distanse og sikkerhet i nordlige Sri Lanka
  • Silje Førland Erdal: Maskulinitetsstrevet – midt i mellom maricón og macho
  • Kristina Jones: The Mother and her Gift: Guru Charity in Kerala
  • Audhild Lindheim Kennedy: Født av skjebnen – en kulturell elaborering av ikke-relatert adopsjon i Delhi
  • Johanna Lärkner: Den stora Sovjetiska segern och de som inte vill fira den
  • Anja Lillegraven: Malaysias utviklingsdiskurs og dens følger for orang asli
  • Annelies Ollieuz: Kongen som vil avsette seg selv. Demokratisering i Bhutan
  • Morten Kjeldseth Pettersen: Hvorfor det er farlig å være turist i New Zealand
  • Monika Rosten: Lekekrig i fredssone
  • Tone Seppola-Edvardsen: Fra urbane Nederland til utkant-Norge – om flyttende nederlendere og hva de søker i norske bygder
  • Lars Tveiten: Millionærer og møkkamenn – om dualismer og vold i argentinsk fotball
  • Marit Ursin: Dia de visita – besøksdag i et brasiliansk fengsel
  • Kristin Vestrheim: Abstrakte ideer, konkrete liv
  • Johannes Wilm: Crossing the line

>> mer informasjon hos Sosialantropologisk forening

SE OGSÅ:

Om Betwixt & Between 2005

Sosialantropologistudentenes årbok 2004: Stort mangfold, uklar profil

Betwixt & Between er sosialantropologistudentenes årbok, skrevet av masterstudenter i hele landet: Årets utgave ser spennende ut og tar leseren med på en ferd fra Norge og norske skolebarns fantasiverdener, via fengsler i Brasil til tradisjonell Maoridans på New Zealand.…

Read more

“Statoil siviliserer Afrika?” eller “Vi trenger en ny Afrika-journalistikk!”

Verden blir mer og mer global, mainstream-media mer og mer provinsiell. Og hvis det en sjelden gang blir vist reportasjer fra andre kontinenter, så med et perspektiv som har røtter i kolonitida: “Tante, er det slik at Statoil siviliserer Afrika?”, var reaksjonen av Anne Hege Simonsens 12årige nevø etter å ha sett en av Tomm Kristiansens reportasjer fra Nigeria på NRK. I en kronikk i Dagbladet krever antropologen “en ny Afrika-journalistikk” der den all-vitende europeiske journalisten erstattes med flere lokale stemmer:

Den offisielle norske Afrika-historien er snill og god og består av velmenende misjonærer og hjelpearbeidere. Problemet med godheten er at den gjør Afrika til et stumt kontinent, der norske aktører – som Statoil – er gode hjelpere. Godhetens politiske konsensus blir liggende som et ullteppe fordi alle, til og med Siv Jensen, kan enes om at Afrika trenger hjelp, fra krig og nød, sykdom og død, korrupte regimer og røverbander. Men vi diskuterer ikke hvorfor det er slik eller hvilke aktører som gjør hva.

(…)

Uten innblikk i dynamiske prosesser reduserer vi det afrikanske kontinentet til et speil der vi først og fremst ser oss selv. Resultatet er at ungene våre vokser opp og tror at Statoil siviliserer Afrika.

(…)

VI TRENGER EN NY Afrika-journalistikk. (…) Korrespondenter må snakke med folk og la oss få høre hva de svarer, ikke bare hvordan de blir tolket. Avisene må slutte å sende journalister i hælene på kronprinsparet eller veldedige organisasjoner. Det er på tide at journalister og organisasjonene deres begynner å bedrive kildekritikk også på utenriksfeltet. I Afrika-journalistikken består kildenettet stort sett av vestlig middelklasse i bistands- og diplomatmiljøene, til nød afrikansk overklasse i de samme sirklene. Flere journalister må sette seg inn i den politiske, sosiale og kulturelle kompleksiteten i Nigeria, Angola og Zimbabwe. Og hvorfor ikke samarbeide med afrikanske journalister?

>> les hele kronikken “Farvel, «Far Afrika»”

SE OGSÅ:

Media skaper enkle bilder av «de andre» (Om boka «Å se verden fra et annet sted» av Elisabeth Eide og Anne Hege Simonsen, Dagsavisen, 23.4.04)

Innvandrere: På sportsider er de norske, i krimsakene er de utlendinger (Om boka “Av utenlandsk opprinnelse – nye nordmenn i avisspaltene” av Merete Lindstad og Øyvind Fjeldstad)

Media må utfordre våre synspunkter (Om Regjeringens dialogkonferanse om bedre integrering – medias rolle)

Verden blir mer og mer global, mainstream-media mer og mer provinsiell. Og hvis det en sjelden gang blir vist reportasjer fra andre kontinenter, så med et perspektiv som har røtter i kolonitida: "Tante, er det slik at Statoil siviliserer Afrika?",…

Read more

Runar Døving: Menn blir undertrykt, kvinnekampen har gått for langt

Debatten raser i avisspaltene, rundt kjøkken- og pubbord etter Runar Døvings kronikk Mannskamp for likestilling. Antropologen mener at kvinnekampen har gått for langt og at det nå er menn som blir undertrykt. Kvinner har det stort sett bedre enn menn:

I Norge lever kvinner fem år lenger enn menn. Mer enn ni av ti som sitter i fengsel er menn. Tre av fire som begår selvmord er menn. Menn må i militæret, kvinner slipper. Menn er overrepresentert i statistikker som gjelder skader, ulykker, drukning, fyll og depresjoner. Kvinner får barna etter samlivsbrudd i ni av ti tilfeller. Og det begynner tidlig. Jenter får bedre karakter enn gutter i 90 prosent av fagene.

Statistikkene er klare: Kvinner er lykkeligere, flinkere og har mer og bedre kontakt med seg selv og sine foreldre. Aldri har flere kvinner og færre menn fått barn. Kvinner har bedre helse, de har det bedre på skolen og har et tryggere liv. Likevel klarer de det ufattelige retoriske kunstgrepet å fremstå som undertrykt.

Ved å fremstille seg selv som den undertrykte, som ofre, kan man legitimere en politikk i sin favør. Menn er blitt seksualiserte monstre, som samfunnet har rett til å sanksjonere, mens kvinner er blitt det naturlige mennesket. Vi må berømme kvinnekampens arbeid, men nok har vært nok lenge.

>> les hele kronikken i Aftenposten

24 timer etter publiseringen av kronikken i Aftenposten har den fått mer enn 300 kommentarer. Dagbladet fulgte opp med et intervju med Døving (over 200 kommentarer innen kort tid der også).

En lignende overfokusering på kvinner (spesielt som kjempende ofre) ser vi på universitetene. De nye masterstudentene i antropologi på Blindern fikk høre ved semesterstart: “Ikke studer muslimske kvinner”. Det fins mer enn nok forskning fra før! Men nesten ingen forskning om muslimske menn. En av de første oppgavene ble nylig innlevert av religionsviter Elise Skarsaune.

I oppgaven siterer hun en av få mannlige ansatte på et sosialkontor (det norske arbeidslivet er jo ekstremt kjønnsdelt) som sier:

“Jeg opplever at innvandrermenn setter pris på å snakke med en mann. Ofte opplever de at alle representanter de møter fra det offentlige Norge er kvinner, og at disse er opptatt av å snakke med konene deres og ikke med dem. De blir oversett. Ingen spør dem hva de tenker og hva de vil. I “Likestillingslandet” Norge er det ingen som er interessert i å høre hva de har å komme med. Ingen som er opptatt av deres verdighet. Dette gjør noe med dem.”

>> “Kvinner, alkohol og muslimske menn” – oppsummering av oppgaven

>> Intervju med Elise Skarsaune

Også antropolog Unni Wikan har kommet med lignende kritikk i et intervju

– Vi er klare over at vi må arbeide for å sikre kvinners rettigheter, mens menns situasjon er blitt viet lite oppmerksomhet utover det at de er overgripere eller undertrykkere

Bedre innsikt i mennenes situasjon kunne ha avverget mange voldelige konflikter, mener hun. >> les hele intervjuet med Unni Wikan om innvandrermenn, ære og verdighet

tiqui.blogg.no har Elisabeth Vik (også antropolog forresten) samlet en del kommentarer til Døvings kronikk, blant annet Den omvendte likestillingskampen på Iskwew.com der Lisa Gariepy plukker fra hverandre Døvings argumenter og har fått over 80 kommentarer.

Runar Døving har også tidligere vært opptatt av temaet. For litt over to år siden skrev han kronikken Kvinner kuer mannen med klesvasken.

SE OGSÅ:

Er den muslimske mannen også undertrykt?

Feminisering av hjemmet: Menn jages ut

Masteroppgave om “moderne menn i kvinneyrker”

Runar Døving ønsker død over matpakka

Runar Døving om Muhammed-karikaturene: Er vi blitt så frigjorte at det ikke er noe vi støtes av?

Runar Døving: «Når kristne kvinner snakker om sex»

Runar Døving om nordmenn på ferie: – Alle normer snus på hodet

Debatten raser i avisspaltene, rundt kjøkken- og pubbord etter Runar Døvings kronikk Mannskamp for likestilling. Antropologen mener at kvinnekampen har gått for langt og at det nå er menn som blir undertrykt. Kvinner har det stort sett bedre enn menn:

I…

Read more