search expand

Doktorgrad: Interessen for de lokale religionene vedvarer i Kina

Sosialantropolog Koen Wellens har nylig avlagt doktorgrad om religiøs oppblomstring blant en etnisk minoritet (Premi-samfunnet) i Sørøst-Kina ved grensen til Tibet, melder forskning.no. Han forteller at folk flest kombinerer lokale religiøse praksiser med buddhismen. – Eksistensen av flere religioner side om side fører ikke nødvendigvis til store konflikter, sier han.

>> les hele saken på forskning.no

I disse tider med data og internett virker denne opplysingen i pressemeldingen litt anakronistisk:

Så langt beholdningen rekker kan avhandlingen fåes ved henvendelse til Institutt for kulturstudier og orientalske språk

SE OGSÅ:

Magi og trolldom i Hallingdal: Pass deg for Haugafolket!

Antropolog: “På børsen driver en med magi og ritualer”

– Moderne arbeidsliv er preget av new age

For mer forskning på “det esoteriske”

Sosialantropolog Koen Wellens har nylig avlagt doktorgrad om religiøs oppblomstring blant en etnisk minoritet (Premi-samfunnet) i Sørøst-Kina ved grensen til Tibet, melder forskning.no. Han forteller at folk flest kombinerer lokale religiøse praksiser med buddhismen. - Eksistensen av flere religioner side…

Read more

Månedens antropolog: Christina Kloster om antropologi og menneskerettigheter

Allerede før hun hadde levert hovedfagsoppgaven “Versions of Islam: Muslim Heterogeneity among Javanese Students” har Christina Kloster fått jobben som prosjektkoordinator på Indonesia-programmet ved Senter for menneskerettigheter ved UiO. Norsk antropologisk forening har kåret henne som månedens antropolog oktober 2006.

Hun skriver:

Krysningen antropologi og menneskerettigheter i min jobb er mine øyne både viktig og nyttig, og i programmets tilstedeværelse på juridisk fakultet mener jeg det er vesentlig å bevare de antropologiske brillene på. (…) Kulturell kompetanse ved internasjonalt menneskerettighetsarbeid er etter min mening essensielt. Geografisk og tematisk nisjekunnskap og antropologiske grunnperspektiver kan tilføre andre fagmiljøer mye, ikke minst de juridiske disiplinene, som i utgangspunktet kanskje ikke er mest kjent for å anerkjenne alternative måter å resonnere juridisk på.

>> les hele saken på antropologi.org

Sammen med Rolf Wermundsen har Christina Kloster skrevet en sak i Verdensmagasinet X om bombeeksplosjonene på Bali Makten sitter i geværet. Hun blir dessuten omtalt i teksten A gentle voice on human rights i Jakarta Post 3.12.05.

SE OGSÅ:

Antropolog Ingvild Solvang jobber med flyktninger i Indonesia: – Føles bra å anvende antropologien i konfliktsituasjoner

Fra akademia til menneskerettsarbeid: “Nesten glemt hvordan det er å brenne for noe”

Do anthropologists have anything relevant to say about human rights?

Rett og multikulturalisme: Når rettsoppfatninger krysser grenser – Intervju med retssantropolog Anne Hellum

Allerede før hun hadde levert hovedfagsoppgaven "Versions of Islam: Muslim Heterogeneity among Javanese Students" har Christina Kloster fått jobben som prosjektkoordinator på Indonesia-programmet ved Senter for menneskerettigheter ved UiO. Norsk antropologisk forening har kåret henne som månedens antropolog oktober 2006.

Hun…

Read more

Antropolog hjelper bedrifter med å kartlegge ruskulturen

Hver femte norske arbeidstaker mellom 20 og 30 år føler drikkepress på jobben. Alkoholbruk i yrkeslivet blir stadig mer vanlig i Norge. Bedriftsledere mener alkohol virker positivt inn på bedriftsmiljøet, melder NRK. Men noen få firmaer er mer skeptisk når det gjelder alkoholens fortreffelighet og har bedt sosialantropologen Bjarte Bøe om å kartlegge ruskulturen på arbeidsplassen. >> les hele saken på NRK

Bøe har også jobbet mye med alkohol og skoleungdom, se Kurs reduserer ungdomsfyll

SE OGSÅ:

Antropolog disputerer med «Alkoholkulturer i norsk arbeidsliv»

Rituell festing: Europas drikkekultur blir stadig mer nordisk

Hver femte norske arbeidstaker mellom 20 og 30 år føler drikkepress på jobben. Alkoholbruk i yrkeslivet blir stadig mer vanlig i Norge. Bedriftsledere mener alkohol virker positivt inn på bedriftsmiljøet, melder NRK. Men noen få firmaer er mer skeptisk…

Read more

Æresdrapsdebatten: Manglende kunnskap eller uttrykk for norsk nasjonalisme?

Mohammad Usman Rana og Iffit Z. Qureshi kritiserer mediedekningen etter at tre unge norsk-pakistanske søstre er blitt drept av sin egen bror. “Dagen etter begynte diverse konspirasjonsteorier om æresdrap å ta form”, skriver Mohammad Usman Rana:

Et konedrap i en norsk-pakistansk familie gir raskt grobunn for eksotiserende og mystifiserende karakteristikker som “æresdrap”, mens konedrap i en helnorsk familie marginaliseres og avgrenses til såkalte “familietragedier” og “sjalusidrap”.

Denne diskrimineringen, dobbeltmoralen og systematiske forskjellsbehandlingen ble utmerket godt illustrert i norske medier senest i 2005, da tre etnisk norske kvinner ble brutalt drept fordi de ønsket å forlate sine menn. Ved disse anledningene glimret kulturforklaringer og begreper som æresdrap med sitt fravær, selv om disse drapene i større eller mindre utstrekning hadde relasjon til ære, om ikke gjennom synonymer som “sjalusi” og “selvrespekt”.

Mediene og andre aktive aktører i integreringsdebatten er nødt til å være seg bevisst denne problemstillingen, fordi de med en slik adferd er skyldige i å gi det norske folk en skjev og stigmatiserende fremstilling.

>> les hele saken i Aftenposten

Iffit Z. Qureshi kritiserer også at journalistene overser at også etnisk norske menn mishandler og dreper fordi de føler seg krenket. Politikerne tilpasser seg journalistenes forenklede forståelsesrammer. De er dermed med på å forsterke fordommene, sier hun. Hun er overrasket over hvor lite kunnskap norske journalister har om innvandrere, leser vi.

>> les hele saken i Dagsavisen (oppdatert link)

Men har dette noe med manglende kunnskap å gjøre? Jeg tror heller Magnus Marsdal gir oss en bedre forklaring. Majoriteten misbruker drapene for å presentere seg selv som overlegen:

Er det ikkje litt herleg, folkens, med desse muslimane som oppfører seg så middelaldersk? Slik at heilnorske Pølse-Hanssen kan ta dei fatt i beste sendetid, rista dei skikkeleg og innprenta for n-te gang at HER I NOREG er det faktisk ikkje lov med kvinnedrap! TV 2s Holmgang handla denne veka om dette. Oddvars oppspel: «Kan vi forlange at innvandrere tilpasser seg norsk kultur, og hvor langt kan vi gå?»

(…)

Kvar er Oddvar Stenstrøms harmdirrande peikefinger når norske kvinner blir kvelte, skotne og øksa i hel av sine norske ektemenn? Når vi no krev at imamane skal gå mot kvinneundertrykking i kvar ei fredagsbønn, kvifor krev vi ikkje det same av seremonimeister for det norske fredagsritualet, Fredrik Skavlan? Om regjeringa ikkje blir like hard mot valden i norsk mannskultur som mot valden i den pakistanske, ligg det ikkje då eit drag av sjølvgod rasisme over andletet til Bjarne Håkon Hanssen?

>> les Magnus Marsdals kommentar i Dagsavisen (oppdatert link)

I sammenheng med drapene fikk debattene om aldersgrense for ekteskap med utlendinger ny fart. Astrid Meland har skrevet en fin oppsummering og Per Aage Pleym Christensen forklarer med overbevisende eksempler hvorfor Danmark ikke er et eksempel til efterfølgelse når det gjelder bekjempelse av tvangsekteskap. Antropologen Long Litt Woon foreslår økt satsing på utdanning:

Utdanning for både jenter og gutter med innvandrerbakgrunn er viktig for å fremme integrering. Jeg foreslår at ressursene heller brukes direkte til å stimulere til økt utdanning blant disse ungdommene. Hvis tiltakene er vellykkede, får vi i tillegg en utsettelse av ekteskap som bivirkning.

Dessuten burde en se til England:

I Storbritannia tas temaet om tvangsekteskap opp på skolen når elevene har Shakespeares “Romeo og Julie” på pensumet. I Norge kan kanskje Kristin Lavransdatter være en god innfallsport til tematikken?

Som kjent måtte Kristin trosser både faren og konvensjonene for å få sin Erlend.

>> les hele innlegget i Aftenposten “Kristin Lavransdatter på urdu”

SE OGSÅ:

Unni Wikan: For tidlig for å snakke om æresdrap

Fra æresdrap til familietragedie: «Æresdrapsalarmen» i norske redaksjoner

Ny bok: De fleste drap begås av vestlige menn med gammeldags æresbegrep

Vår tause aksept av drap: Kan de norske “familietragediene” skyldes at enkelte menn ikke takler den raske likestillingen? Det er på tide vi ser på oss selv (Per Kristian Bjørkeng, Aftenposten, 23.12.05)

Berit Thorbjørnsrud: Fokus på æresdrap er blåst ut av proporsjoner (Dagsavisen, 13.6.05)

Norske verdier, islam og hverdagsrasismen

Nyhetsoversikt over trippeldrapet på VG og NRK

Mohammad Usman Rana og Iffit Z. Qureshi kritiserer mediedekningen etter at tre unge norsk-pakistanske søstre er blitt drept av sin egen bror. "Dagen etter begynte diverse konspirasjonsteorier om æresdrap å ta form", skriver Mohammad Usman Rana:

Et konedrap i en norsk-pakistansk…

Read more

Unni Wikan: For tidlig for å snakke om æresdrap

(utkast, i arbeid) Det er en kjent sak at voldssaker blant minoriteter får en helt annen omtale enn voldssaker blant majoriteten. En spør ikke antropologer om råd (“Hva er galt med den norske kulturen?”) når en norsk mann tar livet av kona, ungene og seg selv. “Neste dag står det bare en liten sak i avisen”, innrømmer Aftenposten-journalist Per Kristian Bjørkeng selvkritisk.

Etter Trippeldrapet på Kalbakken (Oslo) der en 30 år gammel mann “av pakistansk opprinnelse” er siktet for “forsettelig drap på sine tre yngre søstre”, begynte med engang en debatt om æresdrap og integrering. Til Klassekampen sier antropolog Unni Wikan at det er for tidlig å snakke om æresdrap og at det sannsynligvis ikke er en ny Fadime-sak.

En mer interessant vinkling på saken er Unni Wikans kronikk i Aftenposten Når bror dreper søster. Hun framhever at kronikken ikke skal kobles til trippeldrapet men at det likevel kan “være på sin plass å søke å forklare fenomenet søstermord – som er uvanlig i Norden, men relativt utbredt i enkelte andre samfunn og grupper”. Med “vanlig” menes her, skriver hun, at “søstermord ikke får folk til å lee mer på øyelokket enn konedrap og kjærestedrap gjør i Norge”.:

Søstermord er ikke en “sak” mellom to personer: En søster og en bror. Det handler ikke om et søskenforhold, men om en brors plikt til å forvalte familiens ære på vegne av et kollektiv; han er tildelt rollen, enten han vil eller ikke. Det er en byrde som legges på gutten fra første stund. (…) Når søstermord, heller enn konemord, er den vanligste form for familiedrap i land som Pakistan, Jordan og blant israelske arabere, kan dette “normalforklares”. Drapet har sin logikk. Brødre er også ofre for et regime, et samfunnsregime, som pålegger dem en voldsutøverrolle, om nødvendig, for å sikre familiens ære.

Wikan håper derfor på opprør innad i miljøet:

Den ukultur – for å låne et begrep fra Noman Mubashir som han tydelig og klart fremmet i NRKs “Standpunkt” nylig – som tvangsekteskap, æresrelatert vold og kastesystemet representerer, må bekjempes. Frigjøring gjelder også guttene.

>> les hele kronikken i Aftenposten

Som sagt er mye uklart og drapsmannen har hatt psykiske problemer og den drapssiktede burde egentlig vært tvangsinnlagt ifølge advokaten. Den drapssiktedes lillebror oppsøkte to ganger brorens fastlege for å få ham innlagt. “Hadde vi fått hjelp, hadde ikke dette skjedd”, mener han.

Vår “inkluderingsminister” uttalte seg i kjent (Frp-) stil:

“Det er et problem for oss at deler av det pakistanske miljø i Norge på ingen måte tar innover seg at de bor i et vestlig demokrati med klare verdier. Blant annet at man oppfører seg som folk i forhold til ungene sine, og det å utøve vold i familiene”.

Han har åpenbart ikke fått med seg at de fleste drap innenfor familien begås av vestlige menn med et gammeldags æresbegrep og at dessuten norske menn er på voldstoppen i Europa

OPPDATERING (5.10.06):

>> Tonje Brustuen: Æresdrap og hjelpeapparatets symbolfunksjon

I et intervju med Aftenposten sier Unni Wikan at unge menn ofte blir mer konservative enn sine fedre. Kvinnene utvikler seg helst i motsatt retning. Da blir det konflikter. Unni Wikan er kjent med at de tre søstrene fra Kalbakken ønsket et mer moderne liv enn hva storebroren ville godkjenne, ifølge Aftenposten >> les hele saken

OPPDATERING 9.10.06:

Æresdrapsdebatten: Manglende kunnskap eller uttrykk for norsk nasjonalisme?

SE OGSÅ:

Nyhetsoversikt over trippeldrapet på VG og NRK

Fra æresdrap til familietragedie: «Æresdrapsalarmen» i norske redaksjoner

Unni Wikan: Æreskodeksen utgjør det største hinderet for integrering

Ny bok: De fleste drap begås av vestlige menn med gammeldags æresbegrep

Vår tause aksept av drap: Kan de norske “familietragediene” skyldes at enkelte menn ikke takler den raske likestillingen? Det er på tide vi ser på oss selv (Per Kristian Bjørkeng, Aftenposten, 23.12.05)

Berit Thorbjørnsrud: Fokus på æresdrap er blåst ut av proporsjoner (Dagsavisen, 13.6.05)

(utkast, i arbeid) Det er en kjent sak at voldssaker blant minoriteter får en helt annen omtale enn voldssaker blant majoriteten. En spør ikke antropologer om råd ("Hva er galt med den norske kulturen?") når en norsk mann tar livet…

Read more