search expand

Hvorfor så mye snakk om omskjæring?

En ny studie viser at kvinnelig omskjæring i Sverige er på vei ut, melder Sydsvenskan. Avisen snakket bl.a. med den svensk-somaliske psykologen Asha Omar känner. Hun har forsket om svensk-somaliske kvinners holdninger til omskjæring og sier:

De undrar varför vi pratar så mycket om könsstympning i Sverige eftersom de har slutat med det. Även i Somalia har ingreppet börjat ifrågasättas nu när folk där har blivit mer religiösa. Profeten Muhammed omskar inte sina döttrar.

Sosialantropologen Sara Johnsdotter har forsket på omskjæring siden 1999 og har observert at skikken ble gitt opp i forbindelse med migrasjon til Sverige. Ved å framstille omskjæring som et vanlig inngrep i Sverige, kan en sette kvinner i fare, mener hun. En skulle heller løfte fram den positive utviklingen, at det er mulig å slutte med denne praksisen:

Det skulle vara till stöd för dem som tvekar. De behöver veta att andra i gruppen har slutat, eftersom trycket från omgivningen är en av de viktigaste orsakerna till att göra ingreppet.

>> les hele saken i Sydsvenskan

>> Omskæring i Sverige – mediehysteri vs. reel forandring
I dag går de færreste somaliere i Sverige ind for den blodige skik, hævder socialantropologen Sara Johnsdotter fra Lunds universitet (Kvininfo’s webmagasin, 31.3.03)

SE OGSÅ:

Doktorgrad på omskjæring

Blir innvandrerjenter omskåret på ferie i hjemlandet eller ikke?

Forståelse varer lenger enn fordømmelse – om Aud Talles bok om kvinnelig omskjæring

Omskjæres i Jesu navn

– Arbeidet mot omskjæring bør fortsettes

En ny studie viser at kvinnelig omskjæring i Sverige er på vei ut, melder Sydsvenskan. Avisen snakket bl.a. med den svensk-somaliske psykologen Asha Omar känner. Hun har forsket om svensk-somaliske kvinners holdninger til omskjæring og sier:

De undrar varför…

Read more

– Ingen tilfeldighet at karikaturstriden brøt ut i Danmark

Thomas Hylland Eriksen er begeistret over en ny bok om Muhammed-karikaturene. I sin spalte i Sydsvenskan skriver han om “Karikaturkrisen: En undersøgelse af baggrund och ansvar” av Rune Engelbreth Larsen og Tøger Seidenfaden:

Boken är en guldgruva av träffande citat och realpolitiska kovändningar bland landets politiker. Den är sansad i sina kosmopolitiska rekommendationer om att visa respekt vid kulturmöten, särskilt om man tillhör den starka parten. Författarna drar inte slutsatsen att det borde vara förbjudet att trycka karikatyrerna men att publiceringen passar in i ett retoriskt mönster, understött av regeringen och delar av pressen, där produktionen av fiendebilder av islam och muslimer anses som god och viktig.

(…)
Larsen och Seidenfaden argumenterar för att frågan bara kan förstås som en del i en långvarig kampanj för att misstänkliggöra och exkludera muslimer. Det är en krismaximerande taktik som inte bådar gott för en framtida mångkultur i Danmark.

Antropologen konkluderer:

Kulturstriden i Danmark handlar inte om islam kontra danskhet, utan om konflikten mellan dogmatisk liberalism och kosmopolitisk kompromissvilja.

>> les hele saken i Sydsvenskan

I teksten “The cartoon controversy and the possibility of cosmopolitanism” skriver Thomas Hylland Eriksen at publiseringen av karikaturene er uforenlig med kosmopolitisme:

Karikaturene er for troende muslimer som tobakksrøyk er for asmatikere. Når en ikke engang prøvde å komme i dialog med muslimene (som det var tilfelle i Danmark) er det et tegn på at en ikke ønsker å dele den samme verden selv om en bor rett ved siden av.

>> les hele teksten

For en veldig bra oversikt over debatten se teksten Ett år etter Muhammed-tegningene (RORG)

SE OGSÅ:

Et forsøk på å samle kloke ord om Muhammed-tegningene

Anthropologist Pnina Werbner on Muhammad-cartoons: ‘Satanic Verses Taught us a Lesson’

Thomas Hylland Eriksen er begeistret over en ny bok om Muhammed-karikaturene. I sin spalte i Sydsvenskan skriver han om "Karikaturkrisen: En undersøgelse af baggrund och ansvar" av Rune Engelbreth Larsen og Tøger Seidenfaden:

Boken är en guldgruva av träffande citat och…

Read more

Etter kvalitetsreformen: Like bra feltforskning på kortere tid?

Du har ikke lenger like god tid når du skal på feltarbeid. Kvalitetsreformen setter stramme rammer og studentene er nødt til å velge mindre komplekse temaer og mindre “eksotiske” regioner, sier Hedvig Bergem i et intervju med antropologi.info. Hun er leder i programutvalget (bindeleddet mellom studenter og ansatte) ved Sosialantropologisk institutt ved UiO og syns det er på tide at denne saken tas opp til debatt.

Feltarbeidet for masterstudenter er blitt kortet ned fra tolv til seks måneder. Går det an å skrive like gode hovedoppgaver innen kortere tid?

Hedvig Bergem: Det er mange masterstudenter som skriver gode oppgaver. Forskningen ser sånn sett ikke ut til å bli skadelidende av det korte feltarbeidet. Samtidig er det et poeng å se nærmere på hva slags type undersøkelser som blir bedrevet av sosialantropologistudenter på feltarbeidet.

For min del er ikke den korte feltarbeidsperioden et problem, ettersom jeg skal være i Norge. Jeg trenger verken å lære meg et nytt språk eller finne et sted å bo.

For andre kan det derimot være vanskeligere, dersom de for eksempel skal dra til et sted hvor de ikke behersker språket på forhånd.

Studentene blir altså nødt til å velge tema og region med tanke på hvor det ikke er for tidkrevende å få innpass eller hvor det ikke stilles for store krav til språkkunnskaper. En har rett og slett ikke nok tid til dette på feltarbeidet. Dermed er det en hel rekke regioner som er utelukket, hvis en ikke ønsker å benytte seg utelukkende av tolk. Det kan jo tenkes at dette er noe av grunnen til at så mange studenter velger å gjøre feltarbeid i Norge.

Et annet viktig poeng er at feltarbeidet bare kan gjennomføres i vårsemesteret. Hva gjør du hvis for eksempel det ritualet du ønsker å undersøke bare finner sted om høsten?

Men er det så viktig at en holder tiden? Kan en ikke bli lengre enn seks måneder?

Hedvig Bergem: Med Kvalitetsreformen kom også strengere krav om normert studieprogresjon. Den tiden du har til å være på feltarbeid er i overkant av fem måneder, fra januar til mai/juni. Hvis en ønsker kan en utvide feltarbeidet til begynnelsen av august. Siste utbetaling fra Lånekassen er imidlertid 15.mai og mange studenter er avhengige av inntektene de får gjennom sommerjobben, for å få det til å gå rundt resten av året. For disse studentene er det altså den normerte feltarbeidstiden fra januar til mai som gjelder.

Dessuten er de kursene en avlegger mens en skriver masteroppgaven lagt opp til at en har holdt seg til den normerte feltarbeidstiden. Det er med andre ord svært lite fleksibelt. Den eneste muligheten en har til å ikke følge normert studieprogresjon er ved avtjening av militær- eller siviltjeneste, fødsel eller adopsjon, og ved langvarig sykdom.

Er det ingen som protesterer mot denne ordningen?

Hedvig Bergem: Det var kanskje noen kritiske røster mot denne ordningen ved innføringen av Kvalitetsreformen, men protestene har i tilfelle stilnet.

De fleste er altså fornøyd med tingenes tilstand?

Hedvig Bergem: Jeg vet ikke om de fleste nødvendigvis er så fornøyde med situasjonen slik den er i dag, men mange vet kanskje ikke om noe annet eller vet ikke hvordan de i tilfelle skulle protestert. Mange av oss som går på master nå tilhører jo en generasjon som er nokså reformerte gjennom hele vår skolegang. Vi føler kanskje en viss avmakt i forhold til systemet.

Dessuten virker det nærmest umulig å skulle endre noe i den nylig reformerte universitetsverdenen. Jeg tror mange av de ansatte føler seg vel så hjelpeløse som studentene i forhold til å skulle endre studieopplegget.

Men hvor viktig er en masteroppgave? Har nivået ikke vært for høyt i forhold til andre land i Europa? I noen institutter går en ikke engang på feltarbeid og i Sveits hadde vi bare seks måneder til å skrive hovedoppgaven?

Hedvig Bergem: Jeg tror det norske masterprogrammet i utgangspunktet er organisert på en god måte, hvor studentene tidlig blir sendt ut på feltarbeid, for så å skrive en oppgave over to semestre basert på egne feltarbeidserfaringer.

Feltarbeidet står svært sentralt i antropologien som fag, og bør derfor også stå sentralt i høyere antropologisk utdanning. Feltarbeidet bør ikke være forbeholdt doktorgradsstudier, ettersom det prosentvis er svært få som går videre med forskning. For mange er en mastergrad den høyeste utdanningen de tar, og da mener jeg den bør ha en viss substans.

Så du vil helst tilbake til den gamle ordningen?

Hedvig Bergem: Jeg ønsker meg ikke tilbake til den gamle ordningen, hvor studentene på hovedfag nærmest var på feltarbeid i årevis og brukte enda noen år på å fullføre hovedfagsoppgaven. Jeg tror mange studenter foretrekker å ha et kortere og mer effektivt studieløp, både for deres egen del og at det tar seg bedre ut for en potensiell arbeidsgiver. Samtidig tror jeg noen studenter savner muligheten til å selv bestemme når de skal på feltarbeid og eventuelt hvor lenge.

Noen løsningsforslag?

Hedvig Bergem: Opplegget for masterprogrammet i sosialantropologi er dag svært rigid og gir liten mulighet til fleksibilitet og valgfrihet. På andre fag ved SV-fakultetet kan en for eksempel selv velge hvor omfattende en masteroppgave skal være.

Kanskje kunne man hatt en ordning der studenter kunne lært seg språk som en del av masteroppgaven, gjennomført et feltarbeid, men skrevet en mindre omfattende oppgave? Eller at flere studenter kunne skrevet en oppgave sammen? Når andre institutter klarer å komme opp med flere løsninger, så må jo også vårt institutt klare det.

Har du tatt opp saken med instituttet / ansvarlige?

Hedvig Bergem: Jeg har ikke tatt opp saken direkte med instituttet, men jeg er sikker på at de er klar over problematikken. På en side tror jeg nok at de ansatte ikke helt vet hvordan de skal håndtere dette med tanke på at Kvalitetsreformer gir nokså stramme rammer for hvordan studiene skal organiseres. På en annen side tror jeg mange av de ansatte på instituttet idag er utdannet i et annet system og ikke har vært innovative nok i møte med utfordringer i dagens utdanningssystem.

SE OGSÅ:

Mindre kunnskap om Afrika, Østeuropa, Oseania og Amazonasområdene: Kvalitetsreformen truer antropologifaget

– Kvalitetsreformen senker kvaliteten på utdanningen

Blir ikke klokere av å studere raskere: Antropologi og “normert tid”

Antropolog Olaf H. Smedal: Er utdanningen bedre?

Sosialantropologer i Bergen bekymret over “avdemokratiseringen av universitete

Du har ikke lenger like god tid når du skal på feltarbeid. Kvalitetsreformen setter stramme rammer og studentene er nødt til å velge mindre komplekse temaer og mindre "eksotiske" regioner, sier Hedvig Bergem i et intervju med antropologi.info. Hun er…

Read more

14 nye antropologi-oppgaver på nett!

Jeg hadde opprinnelig tenkt å omtale hver antropologi-oppgave som blir publisert på internett. Hittil klarte jeg det fordi det var så få antropologistudenter som la ut oppgavene sine. Har nå antropologene tatt steget i den digitale hverdagen? 13 nye antropologi-oppgaver ble nylig publisert i DUO ved Universitetet i Oslo – Universitetsbibliotekets digitale arkiv, og 1 ved BORA (Bergen Open Research Archive) i Bergen

På grunn av mengden skal jeg bare nevne dem (og evtl plukke ut enkelte oppgaver senere)

Heidi Elisabeth Amundsen: ”Yoga – trend eller tradisjon? Kunnskapsoverføring og kroppsbevissthet i en norsk kontekst”

Julie Berge Larsen: Kjønn i lek. Et antropologisk studie av cubanske barn

Linda Austdal: Hvor kommer du fra? Nybosatte flyktningers tilhørighet i det norske samfunn

Majken Paulsen: Female vulnerabability and sexuality: Gender and poverty in the margins of Brazil

Geir Finstad: Om bruken og nytten av uformelle ressurser. En studie av ”Despachantes Aduaneiros”. Mellommannen i import- og eksportsektoren i Sør-Brasil.

Wilhelm Jørgen Flatabø: Soldansen og pilritualet. Ritualer, tradisjoner, verdier, identitet og kjønn blant Cheyenne-indianere

Monika Rosten: Alle marihøner i Norge snakker norsk! En antropologisk studie av inkludering og deltakelse i Osloskolen

Karoline Andaur: Oppdrettslaks i Chile. En studie med vekt på globalisering, makt og utvikling

Johan Christian Tønnesen: Kulturelle modeller i en formell organisasjon

Marianne Sophie Stockhausen Hektoen: Intergreringsprosessenes utfordringer og lyspunkter med utgangspunkt i grunnskoleopplæring for voksne innvandrere

Johanna Lärkner: Den stora segern fyller 60. Segerdag, symbolåtervinning och ett förlorat fosterland

Marit Kiste: Sykdom og behandling i et utvalg norske helsevirksomheter og det å hevde sin egen stemme som pasient

Kenneth Hansen: A better life in a better world. The search for community and well-being among spiritualists in contemporary London

Det fins ingen oppgaver i Tromsø og ved NTNU Trondheim, derimot en ny oppgave ved Universitetet i Bergen med en interessant tittel:

Hanna Marie Ihlebæk: Water or soda : volunteers in a Kampala slum

Jeg hadde opprinnelig tenkt å omtale hver antropologi-oppgave som blir publisert på internett. Hittil klarte jeg det fordi det var så få antropologistudenter som la ut oppgavene sine. Har nå antropologene tatt steget i den digitale hverdagen? 13 nye…

Read more

9/11 og forskernes oppgave

(OBS Bare løse tanker) De fleste har sannsynligvis fått med seg debatten om teksten Ekstreme synspunkter, skrevet av antropologen Emil Andre Røyrvik der han sår tvil om den offisielle versionen om hendelsene den 11. september.

Noe av det mest oppsiktvekkende er reaksjonen til Erik Tunstad, redaktør i forskning.no. Han mener at det “ikke finnes saklig grunn til å trekke den såkalte offisielle versjonen om 11. september i tvil”:

Det Røyrvik og et utvalg norske imamer impliserer, er at den amerikanske regjeringen hadde en finger med i spillet. At dette tullet legges fram av en «forsker og skribent» fra SINTEF/NTNU

Forrige uke fikk flere norske universitetsbyer besøk av antropolog og fredsaktivist Jeff Halper. Han sa at de intellektuelles oppgave er å tenke, stille kritiske spørsmål, avdekke det som folk flest kanskje ikke klarer å se. Han var invitert for å fortelle om Israel-Palestina-konflikten. Han sa han tadde tenkt å fortelle “what the hell is giong on” i Palestina. Og “The hell part is the most important one”. Med dette mente han: Å prøve å identifisere det som står mellom linjene.

Er det ikke nettopp det som Røyrvik har gjort? Hvilket syn på forskning har forskning.no’s redaktør? Røyrvik sier at han ikke er sikker på hva som har skjedd men bare tenkte høyt:

Jeg påpeker at det er mange tvilsomme ting i den offisielle versjonen som myndighetene har lagt frem. Man ting tyder på at myndighetene forsøker å unngå at sannheten kommer fram. Det er veldig mange teorier om motiver, blant annet dette med oljeinteresser. Jeg har spekulert litt i min artikkel, om utenriks- og forsvarspolitiske endringer, USA som et imperium, altså ideen om Pax Americana og verdenshegemoniet.

Intressant er arbeidsgivernes reaksjon. Pressekontakt Åse Dragland sier:

En forsker skal ikke uttale seg om private meninger med navn fra SINTEF, han burde i en slik sammenheng kun ha oppgitt navnet sitt, og ikke oppgitt tittelen forsker. Dette er ikke uttrykk for SINTEFs mening, ikke i det hele tatt

Emil Røyrvik: Ekstreme synspunkter. (11. SEPTEMBER: Hvem er ekstrem her? Minister Hanssen eller imamene?) (Dagbladet, 19.9.06)

Erik Tunstad: Konspiratorisk suppe (Dagbladet, 22.9.06)

SINTEF-pressemelding: Debattinnlegg i Dagbladet representerer ikke SINTEFs syn (SINTEF, 20.9.06)

Konspirasjon i ruiner – Dagblad Magasinet oppsummerer debatten (20.9.06)

Konspirerende konspirasjon: Å kalle motstanderens synspunkter for konspirasjonsteorier er en hersketeknikk (islam.weblogg.no, 15.9.06)

Eva Ferrari: Trist fra Tunstad. Å være åpen for at sannheten er en annen enn den offisielle versjonen, er ikke det samme som å hevde at det foreligger en konspirasjon (Dagbladet, 26.9.06)

OPPDATERING:

Kritikken mot amerikanske myndigheter er seriøs og massiv (nytt innlegg av Emil André Røyrvik i Dagbladet, 28.9.06)

SE OGSÅ:

– Den intellektuelles roll är att göra motstånd

Blogging and Public Anthropology: When free speech costs a career

Bush, “war of terror” and the erosion of free academic speech: Challenges for anthropology

(OBS Bare løse tanker) De fleste har sannsynligvis fått med seg debatten om teksten Ekstreme synspunkter, skrevet av antropologen Emil Andre Røyrvik der han sår tvil om den offisielle versionen om hendelsene den 11. september.

Noe av det mest oppsiktvekkende…

Read more