search expand

Studerte den alvorlige kjernen i betongarbeidernes humor

Fellesskap på arbeidsplassen forebygger ulykker, konkluderte antropolog Charlotte Baarts i sin avhandling om sikkerhet på byggeplasser. Og et viktig element i fellesskapet er humor, melder Berlingske Tidende og intervjuer antropologen om hennes artikkel i Dansk sosiologi:

Sanktioner over for den enkelte arbejder eller endnu flere regler var derfor ikke vejen frem. I stedet skulle man styrke fællesskabet i sjakkene. Hun fandt også ud af, at humor var et vigtigt element i fællesskabet, og derfor har hun i sin nye tidsskriftsartikel viet humoren særlig opmærksomhed.
(…)
Den alvorlige kerne i betongernes humor er, at den udstiller og fordømmer de former for adfærd, som ikke er hensigtsmæssige i forhold til arbejdet og sikkerheden: drikkeri, pjækkeri, pylrethed og sjusk, siger Charlotte Baarts.

Som antropolog er det ikke nok å intervjue folk. Derfor jobbet hun som læring i sju måneder og lærte å støpe vegger. Etter feltarbeidet fikk hun faktisk tilbud om jobb der!

>> les hele saken i Berlingske Tidende

SE OGSÅ:

Fellesskap på arbeidsplassen forebygger ulykker

Flere artikler av Charlotte Baarts

Fellesskap på arbeidsplassen forebygger ulykker, konkluderte antropolog Charlotte Baarts i sin avhandling om sikkerhet på byggeplasser. Og et viktig element i fellesskapet er humor, melder Berlingske Tidende og intervjuer antropologen om hennes artikkel i Dansk sosiologi:

Sanktioner over for den…

Read more

Thomas Hylland Eriksen: “Tiden er inne for en kosmopolitisk kulturradikalisme”

Thomas Hylland Eriksen og Halvor Finess Tretvoll kommer til uka med en ny bok som heter Kosmopolitikk. I Dagbladet forklarer Thomas Hylland Eriksen bokas tema. Forfatterne går inn for en kosmopolitisk kulturradikalisme – for en kurs som både forsvarer minoriteters rettigheter og de kulturradikale verdiene. Eriksen skriver:

Kulturradikalismen gikk inn for kvinners rettigheter og seksuell frigjøring, men var også radikalt individualistisk og sekularistisk. I dag vil en ukritisk videreføring av dette prosjektet skape konflikt, på tross av at verdiene har en del for seg.

Både kosmopolitanismen og kulturradikalismen forholder seg til balansen mellom det partikulære og det universelle, men nærmer seg problemet fra ulike sider. Svaret vårt ligger i en kombinasjon: En kosmopolitikk som er seg bevisst toleransens grenser, og en kulturradikalisme med større følsomhet overfor variasjon.

Et slikt prerspektiv er nødvendig for å unngå en økende polarisering, skriver han:

Det ropes opp om trusler mot ytringsfriheten, om antisemittisme – eller om islamhets – raskere enn før. Krigen i Libanon har forsterket frontene. Ett år etter tegningene, og fem år etter terrorangrepet mot USA, er få tendenser farligere. Ideen om sivilisasjonskonflikter kan vise seg å bli en selvoppfyllende profeti, ikke bare tomt prat. For å unngå dette, er det nødvendig å bryte med polariseringens destruktive logikk.

>> les hele saken i Dagbladet

Og i Morgenbladet argumenterer Thomas Hylland Eriksen og Halvor Finess Tretvoll for mer overnasjonalitet og kritiserer bl.a. ATTACs “manglende vilje til ny politikkutvikling”:

Som George Monbiot sier: Alt ser ut til å ha blitt globalisert, unntatt demokratiet. Vi kunne legge til miljø-, lønns- og arbeidsrettigheter. Skal vi løse det 21. århundrets problemer er det imidlertid nødvendig med slike bindende reguleringer på globalt nivå. Og det er nødvendig med sanksjoner mot dem som bryter med dem. Med andre ord: Vi trenger mer overnasjonalitet.

>> les hele saken i Morgenbladet

>> utdrag av boka (publisert i Klassekampen 16.9.06)

>> kritisk kommentar i Klassekampen

I bloggosfæren er innleggene kun blitt debattert på sosialisme.no. Mimir Kristjansson kaller innlegget for “Kaffe latte-vrøvl fra Hylland-Eriksen” og går selv inn for “mer egoistisk venstreside i Norge”. De fleste lesere av denne bloggen ser ut til å være enige i Kristjansson – til tross for at hans argumentasjon ikke akkurat er overbevisende, men heller vitner om anti-intellektualisme. >> les innlegget

OPPDATERING (5.10.06)

To kommentarer av Ronny Kjeldsberg (tidligere publisert i Klassekampen):
40 pluss i snøfonna – et oppgjør med «globalvenstre» og En misantrops bekjennelser. Han skriver blant annet:

Har Tretvoll og Eriksen overtatt høyresidas filantropi-ideologi? De har i alle fall en merkelig tendens til å angripe norske grupper som allerede er under press, og å la de som virkelig sitter på makta og ressursene gå fri.

Den overnasjonaliteten «globalvenstre» ser for seg, vil i vår verden aldri bli annet enn de mektiges overnasjonalitet til å undertrykke de svake. Skal vi skape en demokratisk internasjonal makt, må den komme nedenfra. De sosiale bevegelsene må samarbeide globalt – noe de har begynt å gjøre. Fagbevegelsen må også bli internasjonal, og LO hjelper til med utbygging av fagbevegelse i u-land. Ja til Via Campesina, nei til et USA/EU-styrt WTO.

Og i teksten Kosmopolitisk avsporing kritiserer Eivind Archer forfatternes reaksjon på kritikken de har fått:

I sin lanseringstale i Klassekampen den 16 september proklamerer Finess Tretvoll og Hylland Eriksen at ”Kosmopolitisme handler ikke om hvilke meninger man har, men måten man har dem på. (…) det handler om å ta andre på alvor, og å ha tvisyn”. Nok en gang har det vist seg at det å etterleve egne idealer kan være en hard dyd å utholde.

Thomas Hylland Eriksen og Halvor Finess Tretvoll har svart på tidligere kritikk:

Nærstad er nærsynt (Morgenbladet, 29.9.06)

Et par spørsmål til Anfindsen (Dagbladet, 28.9.06)

SE OGSÅ:

Thomas Hylland Eriksen: Cosmopolitanism is like respecting the ban on smoking in the public

Fram med den dagligdagse kosmopolitismen

For mer kosmopolitisme – ny bok: “Verdensborgeren som pædagogisk ideal”

For an Anthropology of Cosmopolitanism

Interview with Arjun Appadurai: “An increasing and irrational fear of the minorities”

George Monbiot: Without global democracy, national democracy is impossible

Thomas Hylland Eriksen og Halvor Finess Tretvoll kommer til uka med en ny bok som heter Kosmopolitikk. I Dagbladet forklarer Thomas Hylland Eriksen bokas tema. Forfatterne går inn for en kosmopolitisk kulturradikalisme - for en kurs som både forsvarer minoriteters…

Read more

Kvinner: Ikke ofre, men aktive krigsdeltakere

I en nettopp publisert doktoravhandling kritiserer sosialantropolog Chris Coulter det rådende syn på kvinner som uskyldige ofre i kriger. I Sierra Leone har mange kvinner vært aktive krigsdeltakere. Men fordi en bare har sett på kvinnene som ofre, har ikke de kvinnelige soldatene fått den støtten de hadde trengt for å vende tilbake til et normalt liv etter krigen. De fleste av dem endte derfor som prostituerte, skriver antropologen ifølge en pressemelding av Uppsala universitet.

Dessverre fins avhandlingen kun på papir. Men på nettsiden til University of the Witwatersrand i Sør-Afrika ligger et paper av Chris Coulter ute med tittelen The Post War Monent: Female Fighters in Sierra Leone (pdf)

I Aftonbladet har Coulter tidligere skrevet om hvordan kvinnene i Sierra Leone ble misbrukt av vestlige bistandsarbeidere

I en nettopp publisert doktoravhandling kritiserer sosialantropolog Chris Coulter det rådende syn på kvinner som uskyldige ofre i kriger. I Sierra Leone har mange kvinner vært aktive krigsdeltakere. Men fordi en bare har sett på kvinnene som ofre, har ikke…

Read more

Er folketroens troll demoniseringer av samene?

I en kronikk i Nordlys argumenterer den samiske kunstneren Hans Ragnar Mathisen for at folketroens troll og nisser er demoniseringer av samene:

Troll som gestalt eller konkret uhyre, er en projisering, tror jeg, av de groteske sidene ved samenes sjamanisme, de farer og redsler det representerer, en ekte demonisering altså.
(…)
Det er iallfall nærliggende å tro at dette kan være en forbindelse. Det styrkes jo av det faktum at de fleste stedsnavn som på samisk har førkristen tilknytning, ofte på norsk får benevnelsen «Troll-», som første ledd. F.eks. Trollfjord, Trollvik, Trollfoss, osv. I tillegg til den før nevnte betegnelsen på samene som «trollfolk» har vi «trolltrommen», den samiske goavddis eller spåtromme.

>> les hele saken i Nordlys

I en kronikk i Nordlys argumenterer den samiske kunstneren Hans Ragnar Mathisen for at folketroens troll og nisser er demoniseringer av samene:

Troll som gestalt eller konkret uhyre, er en projisering, tror jeg, av de groteske sidene ved samenes sjamanisme, de…

Read more

Urfolk og minoriteter: Tidsskrift søker skribenter

“Minoriteter er et lite fagfelt innenfor historie. Nettopp fordi minoritets- og urfolksstudier er vanlig innenfor antropologi tror jeg historie kan ha godt av å lære litt fra den kanten”, skriver Thor Indseth fra tidskriftet Fortid til antropologi.info.

Fortid er et utmerket blad og et av mange eksempler på hvor mye flinkere historikere er i forskningsformidling. Tidsskriftet blir drevet av studenter ved Universitetet i Oslo og vant i høst prisen for beste studentpublikasjon, utdelt av Universitetet i Oslo.

Fortid er ute etter skribenter for neste nummret som kommer ut neste år (deadline 15.januar 2007). Arbeidstittelen er “Nye spørsmål verdt å svare på” og handler om forskningsområder innen historiefaget som har vært lite forsket på i Norge – som for eksempel historisk forskning på barn, forskning på begreper og følelser, Queer/gay/lesbian history, miljø (enviromental history), innvandring og urfolk.

Forslag til tekster som redaksjonen er på jakt etter:

1. Oversikt og introduksjonstekster om minoriteter og urfolk: Hva er viktige hovedverker på området? Hvilke spørsmål trengs det ytterligere forskning på? Hvor står forskningsfronten i Norge relativt til feks USA, England, Frankrike, Tyskland? Hvilke bøker/artikler gir en god introduksjon til feltet.

2. Debatt tekst om viktigheten av studiefeltet. Hvorfor er historisk forskning på minoriteter og urfolk eller Queer/gay/lesbian viktig? Hvorfor har feltet vært underrepresentert? Sjangeren kan enten være essay, debattinnlegg eller akademisk artikkel.

3. Historiografisk oversikt, enten globalt eller skandinavisk. Hvilke forskningstradisjoner har forskning på barn vært inspirert av? Hva er hovedverkene på feltet? Metodologiske utfordringer?

4. Empirisk tekst og presentasjon av forskningsarbeider på feltet minoriteter og urfolk. Fremstillingen bør være tilpasset lesere som ikke nødvendigvis er godt kjent med feltet fra tidligere.

Redaksjonen ønsker tekster som forholder seg aktivt til historikeres yndlingstema: tid. Altså studier der forandringer over en viss tidsperiode blir belyst. Et studie av “samisk ungdomsidentitet i Norge i dag sammenliknet med i Sverige i dag” vil ikke være aktuelt. En aktuell problemstilling derimot vil feks være: “Konstruksjon og endring i ‘samiskhet’ i forbindelse med Alta-opprøret”.

Tekstene bør ligge på mellom 4 til 12 A4 sider og kan være både på norsk, svensk, dansk og engelsk.

Ingen av våre skribenter eller medarbeidere mottar lønn. Forfatterne beholder selv opphavsretten til egen tekst. Fortid forbeholder seg retten til å trykke teksten og gjøre teksten tilgjengelig på internett, men krever ikke enerett.

Deadline for utgivelsen er 15. januar

>> besøk Fortids’ hjemmeside

>> Kontakt redaksjonen

"Minoriteter er et lite fagfelt innenfor historie. Nettopp fordi minoritets- og urfolksstudier er vanlig innenfor antropologi tror jeg historie kan ha godt av å lære litt fra den kanten", skriver Thor Indseth fra tidskriftet Fortid til antropologi.info.

Fortid er et utmerket…

Read more