search expand

Flere antropologiske firmaer: Glocals – journalistikk og antropologi

“Markedet er godt for antropologiske firmaer”, sa nylig Tina Wilchen Christensen. Jeg ble nettopp tipset om et nytt firma: GLOCALS – et antropologisk dokumentationsbureau som blir drevet av Sine Plambech.

Glocals tilbyr journalistikk og antropologi med fokus på menneskerettigheter, migrasjon og global ulikhet, står det på hjemmesiden:

  • Artikler, rejsereportager, fotos, foredrag, lyd- og filmoptagelser med et antropologisk perspektiv
  • Kvalitative analyser og konsulentarbejde
  • Undervisning i antropologi og feltmetodik

Glocals visjon er å dokumentere konsekvenserne af global ulikhet:

Glocals formidler og producerer antropologisk viden, fordi et antropologisk perspektiv bidrager til et nuanceret samfund. Med dybdegående interviews og kreativ analyse, giver antropologien ny viden om menneskers vilkår og verden.

Når antropologien møder journalistikken, giver det en enestående mulighed for, at fortælle om det globale i det lokale, og det lokale i det globale. Mennesker er først og fremmest lokale, intet menneske kan kun leve i det globale. Derfor er Glocals produkter glokale; lokalt funderede med globalt og politisk udsyn.

Glocals fokuserer på det enkelte menneske, den enkelte gruppe, i den lokale og globale virkelighed. Det giver dybde og god formidling.

>> besøk Glocals hjemmeside

>> oversikt over antropologiske firmaer

"Markedet er godt for antropologiske firmaer", sa nylig Tina Wilchen Christensen. Jeg ble nettopp tipset om et nytt firma: GLOCALS - et antropologisk dokumentationsbureau som blir drevet av Sine Plambech.

Glocals tilbyr journalistikk og antropologi med fokus på menneskerettigheter, migrasjon…

Read more

“Danskene er sine egne verste urostiftere og terrorister”

Nei, det er ikke muslimske innvandrere eller Al-Qaida som truer danskenes fredelige og harmoniske liv. Det er danskene selv. I en herlig artikkel om antropologisk forskning om nabokrangler, skriver Morten Beiter i Berlingske Tidende:

Forskanset bag mure, stakitter og hække er vi vore egne værste terrorister og urostiftere. Set i mikro-makro perspektiv foregår der på ligusterplan nogenlunde det samme mellem danskere som mellem stridende lande og grupper.
(…)
Og der er vel at mærke hverken tale om ulmende etniske, religiøse eller politiske konflikter, men nabokonflikter mellem folk, der som regel har den samme brune sovs i årerne.
(…)
Når krigen indimellem bliver varm, bliver der i stedet for raketter kastet ølkapsler, afgnavede grillben og dræbersnegle ind over gærdet, og naboens træer bliver fældet, og kæledyr bliver mishandlet eller myrdet med koldt blod. Og når det helt går over gevind, kører folk hinanden over med deres firhjulstrækkere og Porscher, og det ender i mordtrusler og enkelte tilfælde i mord.

Han snakker så med antropolog Anne-Marie Christensen, som faktisk er den eneste akademiker som er opptatt av nabokonflikter i Danmark. Egentlig var hun allerede på vei ut i verden og skulle studere indianere i Latinamerika, men så oppdaget hun hvor eksotisk sin egen folkestamme er. Nå er hun nesten ferdig med masteroppgaven om nabokrangler mellom danskere, leser vi:

Gennem tre år fulgte hun sagerne i hegnssynet i Århus Kommune på nærmeste hold og interviewede de stridende parter, og i dag tøver hun ikke med at kalde danskerne for »kulturelle analfabeter« med hensyn til at løse konflikter.
(…)
Fra den første uoverensstemmelse bevæger en nabokonflikt sig ofte ind i en spiral, hvor forholdet forværres. På et tidligt tidspunkt hører al kommunikation op, man hilser ikke på hinanden længere, men søger måske alliancer blandt andre naboer og gør alt for at forklare sig selv og andre, at det er naboen, der er sindssyg, og at man selv har gjort alt, hvad man kunne.

»I samtlige sager, jeg har fulgt i Århus, er der ikke ét tilfælde, hvor en af parterne har indrømmet sin egen skyld i det dårlige forhold. Ikke én har stillet sig selv spørgsmålet om, hvad der er min andel i det her. Det synes jeg er skræmmende,« siger Anne-Marie Christensen:

»Fordi vores forestilling om det gode fællesskab ikke kan rumme elementet konflikt, så opstår der et kulturelt dilemma, som gør, at de alle sammen snakker om, at »uh, det er så forfærdeligt, og naboer burde kunne finde ud af det, men lige med ham herovre, han er bare en idiot, så det kan ikke lade sig gøre«.«

>> les hele saken i Berlingske Tidende (link oppdatert)

>> Intervju med Anne-Marie Christensen av Click-pressebureau

>> Nabostrid: En alvorlig sag! Danmarks Radio intervjuer Anne-Marie Christensen

>> Center for Konfliktløsning: Diverse artikler

Nei, det er ikke muslimske innvandrere eller Al-Qaida som truer danskenes fredelige og harmoniske liv. Det er danskene selv. I en herlig artikkel om antropologisk forskning om nabokrangler, skriver Morten Beiter i Berlingske Tidende:

Forskanset bag mure, stakitter…

Read more

Fredrik Barth: "Jo tyngre NATO-krigføring, jo mer støtte til Taliban"

I et intervju med Klassekampen kritiserer Fredrik Barth NATOs innsats i Afghanistan. Antropologen bodde hos pasthunerne (som utgjør majoriteten i Afghanistan) første gangen i 1954/55 og har jobbet blant dem i ulike perioder i nå rundt femti år.

NATO må tenke i helt andre kategorier enn de har gjort så langt, sier han:

– Taliban-bevegelsen er ikke et sentralt organisert parti med et sentralt maktapparat. Det er et direkte svar på den fortvilede situasjonen som særlig folk i grenseregionen og sydøst i Afghanistan er inne i. Taliban er overalt, og kan ikke knuses på tradisjonelt vestlig og militært vis.

(…)

– Feilen amerikanerne etter min mening gjorde, var at de ikke overlot den videre politikken og strategien til Karzai, som har et realistisk bilde av situasjonen. Amerikanerne begynte i stedet å jage etter Taliban, og de har brukt en voldsom makt. De har trengt inn i store områder som for å utrydde en fiendtlig hær.

(…)

– Det afghanere først og fremst ønsker, er et så autonomt liv som mulig. De vil ha frihet til å organisere sine liv. Når de likevel flokket seg om Taliban, var det et svar på den fortvilelsen som mange afghanere følte etter den stadig økende voldsspiralen etter Sovjets tilbaketrekning. Grunnen til at Taliban nå igjen får støtte, er trolig at folk føler seg truet av den massive militære Nato-intervensjonen. De ser at Nato er i området og tenker trolig: «Først av alt må de fremmende ut, så får vi se hva som skjer.»

Paradokset blir dermed dette, mener Barth: Jo tyngre og mer omfattende krigføring fra Natos side, jo mer støtte til Taliban.

>> les hele intervjuet med Fredrik Barth i Klassekampen (Lenke oppdatert 14.8.2021)

Samme dag har Dagbladet en sak med tittelen – Afghanistan en katastrofe for Nato (Dagbladet, 15.9.06, ikke lenger på nett)

SE OGSÅ:

Fredrik Barth: NATO må ut av Afghanistan

Fredrik Barth: – Uvitenhet i Vesten holder liv i Taliban

Fredrik Barth: Kunnskap gjør verden mindre truende

Fredrik Barth: ‘Vestlig arroganse koster dyrt’

Fredrik Barth underviste Hæren om Afghanistan

Intervju med Fredrik Barth om moralistisk forskning og antropologi som motefag

I et intervju med Klassekampen kritiserer Fredrik Barth NATOs innsats i Afghanistan. Antropologen bodde hos pasthunerne (som utgjør majoriteten i Afghanistan) første gangen i 1954/55 og har jobbet blant dem i ulike perioder i nå rundt femti år.

NATO…

Read more

Hvordan bor urfolk i arktiske strøk?

gammeTretti sosialantropologer, arkeologer og historikere fra blant annet Sverige, Canada, USA, Finland og Russland skal samarbeide med forskere fra Senter for samiske studier i et stort urfolksprosjekt BOREAS: Home, Hearth and Household in the Circumpolar North, melder Tromsøflaket. Tema er: Hvordan organiserer urfolk sine boliger i arktiske strøk?

Ved å studere boliger kan en nemlig finne ut hva som er viktig for menneskene som bebor dem. En kan også få innblikk i religiøse og sosiale konvensjoner.

Else Grete Broderstad, senterets administrative leder, sier

– Det er ikke bare realfaglige og økonomiske hensyn som må tas i den nye nordområdesatsingen. Nordområdene er ikke bare olje og gass. Samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning må til for å skape en forståelse for hvordan denne satsingen kan påvirke menneskene som bor her.

>> les hele saken i Tromsøflaket

forskningsprosjektets hjemmeside får vi vite mer om prosjektets mål:

  • To contextualise knowledge of circumpolar dwellings and households;
  • To understand hearths and households as arenas of learning, knowledge, memory and communication
  • To interpret similarities and differences in house construction and the organisation of domestic environments throughout the circumpolar region;
  • To study processes of change and cultural contact through households;
  • To elaborate a participatory method of the repatriation of knowledge between museums and local communities;
  • To write ethnographies of the use of space and of ceremonial dynamics in homes across the circumpolar North;
  • To apply new techniques in environmental archaeology to the study of the use of space in ancient dwellings.
gamme

Tretti sosialantropologer, arkeologer og historikere fra blant annet Sverige, Canada, USA, Finland og Russland skal samarbeide med forskere fra Senter for samiske studier i et stort urfolksprosjekt BOREAS: Home, Hearth and Household in the Circumpolar North, melder Tromsøflaket. Tema er:…

Read more

Forsket på hvorfor markedet for healing vokser

Flere og flere mennesker oppsøker spirituelle healere fordi healere også interesserer sig for personens åndelige tilstand. Healere tilbyr noe som en ikke får i det etablerte helsesystemet, konkluderer antropolog Ann Maria Ostenfeld-Rosenthal, som nettopp har har forsket på hvorfor markedet for healing i Danmark vokser.

Healing går ikke ut på å helbrede fysiske sykdommer. Det handler heller om å skape orden i kaoset som kroniske sykdommer ofte skaper, ifølge avisa Nordjuske:

En af de healere, som Ostenfeld-Rosenthal har brugt i sit projekt, beskriver sig selv som “en slags moderne præst”.

Og healerens rolle som åndelig vejleder er ifølge Ostenfeld-Rosenthal ofte vigtig for patienten.

– Som åndelig vejleder udfylder healeren for mig at se et eksistentielt og åndeligt tomrum, som mange moderne mennesker står med i dag, siger hun.

I oktober skal hun starte et nytt forskningsprojekt: Hun skal sammenligne hva pasienter “med funksjonelle lidelser” får ut av konsultasjoner hos en vanlig lege eller hos en healer.

>> les hele saken i Nordjyske

På norsk fins et nettsted som heter healing.no der de også forklarer healing. På alternativ.no får vi vite at healing på sykehus blir godt mottat og der har de også en sak om samiske healere.

Flere og flere mennesker oppsøker spirituelle healere fordi healere også interesserer sig for personens åndelige tilstand. Healere tilbyr noe som en ikke får i det etablerte helsesystemet, konkluderer antropolog Ann Maria Ostenfeld-Rosenthal, som nettopp har har forsket på hvorfor…

Read more