search expand

“Den postkoloniale kritikken må også omfatte relasjonen mellom mennesker og dyr”

Det er igjen blitt populært å stille ut afrikanere i dyreparker, bl.a. i Kolmårdens djurepark og ifjor i tyske Augsburg eller London. Mye er blitt skrevet om at dette er rasistisk og minner om tidligere koloniale menneskeutstillinger, bl.a. Kongolandsbyen i Frognerparken i Oslo. I et innlegg i Stockholms fria tidning mener pedagog Helena Pedersen at kritiken kun skraper på overflaten. Hvis ønsker et oppgjør med koloniale forestillinger, må vi også problematisere forholdet mellom mennesker og dyr:

Betraktandet av “den andre” under djurparkens särskilda former är sällan oskyldigt, oavsett om den betraktade är människa eller djur. Utifrån vår privilegierade position “fixerar” och begränsar vår blick den andre i ett tillstånd definierat av oss själva som betraktare. Det ligger knappast någon godtycklighet i vem som ges rollen av betraktande subjekt respektive betraktat objekt – och det är i just denna maktrelation som en vidgad problematik uppstår.

Den amerikanske historikern Nigel Rothfels har i sin studie av Hagenbecks djurpark i Tyskland (Savages and Beasts: The Birth of the Modern Zoo. The John Hopkins University Press, 2002) visat hur berättelsen om “den andre” har konstituerats under djurparkens historia genom uppvisningar inte bara av “exotiska” djur utan även av ursprungsbefolkningar – “lappar”, “eskimåer” och “nubier” för att ta några exempel. (…)

Ett växande antal humanistiska och samhällsvetenskapliga studier av människa-djurrelationen analyserar de strukturer och världsbilder som ligger till grund för vad dessa företeelser uppmärksammar oss på: att de strategier som gör avhumanisering av andra människor möjlig till stor del vilar på en stigmatisering av dessa människor som om de vore djur.

Att rikta kritik enbart mot uttrycket dessa strategier tar sig mot de människor som underordnas, snarare än att ifrågasätta de fundament som konstruerar vissa människor och djur som “den andre”, är bara att skrapa på ytan av en betydligt mer komplex problematik.

>> les hele kommentaren i Stockholms Fria Tidning

Hun nevner også innlegget til den nigerianske forfatteren Remi Raji Afrikaner ställs ut i djurparker som gir en god oppsummering av debatten og dens koloniale forhistorie.

SE OGSÅ:

Svensk dyrepark stiller ut dansende afrikanere

I Tyskland: Dyrehage stiller ut afrikanere

Next month it will be 100 years since Congolese pygmy named Ota Bengawas put on display in the monkey house at New York’s Bronx Zoo (Savage Minds, 6.8.06) / på norsk Ota Benga – mannen i buret: «Afrikansk pygme, Ota Benga. På utstilling hver ettermiddag hele september» Sverre Bjørstad Graff, nesteklikk.no

Kongolandsbyen i Oslo: Utstillinger av mennesker fra andre kulturer var i stor grad med på å bygge opp myten om hvit overlegenhet

Anthropological Days at the Olympic Games: An homage to imperialism, the exhibit of conquered peoples was designed to show how America would bring progress to savage peoples

In Detroit and London: More African Villages in the Zoo

Is this anthropology? African pygmies observe Britains in TV-show

Det er igjen blitt populært å stille ut afrikanere i dyreparker, bl.a. i Kolmårdens djurepark og ifjor i tyske Augsburg eller London. Mye er blitt skrevet om at dette er rasistisk og minner om tidligere koloniale menneskeutstillinger, bl.a. Kongolandsbyen i…

Read more

Antropolog avslører kvinnenes flørteteknikker

Aha! Derfor! Godt at vi har antropologien! Den engelske sosialantropologen Kate Fox har forsket på flørting. Hun fant ut at tre av fire flørter startes av kvinner, og at menn ofte misoppfatter signalene, leser vi på Side2.no:

Kvinnene bruker flørteteknikker de første sekundene når de møter et nytt bekjentskap. Først og fremst for å finne ut om mannen er verdt å bli nærmere kjent med. Menn oppfatter derimot ofte dette som seksuell interesse. – Når kvinnene starter en flørt, manipulerer hun mannen til å ta frem kortene sine, sier Fox.

Hun kommer dessuten med en del (ganske generaliserende) uttallelser i teksten How to flirt: a European guide

SE OGSÅ:

Kate Fox om den engelske personligheten

Aha! Derfor! Godt at vi har antropologien! Den engelske sosialantropologen Kate Fox har forsket på flørting. Hun fant ut at tre av fire flørter startes av kvinner, og at menn ofte misoppfatter signalene, leser vi på Side2.no:

Kvinnene bruker flørteteknikker de…

Read more

Klær og kaffe – To antropologer om trender

Mange antropologer jobber med forbruksforskning. Charlotte Bik Bandlien forklarer i Aftenposten hvorfor espressomaskinen ikke vil bli allemannseie. Den er først og fremst et Oslo-fenomen. “Kaffedrikkingen vår”, sier hun, “er en kulturell institusjon som ikke lar seg bytte ut så lett.” Det harmonerer godt med Runar Døvings tidligere uttalelser om norske matvaner: Matvanene endrer seg ikke så mye som media gjerne ha det til. Grundstrukturen – grammatikken er den samme, mener han.

Næringslivsportalen n24.no har samtidig spurt antropologen Gunn-Helen Øye om hvorfor nordmenn er “ville etter den spanske klesgiganten” som nettopp åpnet en ny butikk i Oslo?

SE OGSÅ:

flere saker om antropologi og forbruk

Mange antropologer jobber med forbruksforskning. Charlotte Bik Bandlien forklarer i Aftenposten hvorfor espressomaskinen ikke vil bli allemannseie. Den er først og fremst et Oslo-fenomen. "Kaffedrikkingen vår", sier hun, "er en kulturell institusjon som ikke lar seg bytte ut så…

Read more

Ny bok slår hull på myten om det “rene Sverige”

Historiker og vitenskapsjournalist Maja Hagerman tar i en ny bok et oppgjør med svensk historieskriving som beskriver Sverige som “et rent land” och “ett rent folk” med en ærerik fortid, som “tack vare sitt nedärvda kynne och sin lyckosamma belägenhet i Europas norra utkant på det hela taget undgått att blandas med andra folk”.

I et intervju med Svenska Dagbladet sier hun:

[D]et är faktiskt fel att säga att vår tids nynazister och rasister missbrukar historien. De kan ju gå till vilket bibliotek som helst och titta i gamla skolböcker och uppslagsverk, det som var svensk historisk kanon ända fram till 1960-talet. Där kan de läsa just det som de gillar.

Hun viser at forestillinger om svenskernes etniske særpreg og opprinnelse gjennom hele fortida ble bygd på ideer som ikke var mer enn løse antakelser og myter. Det begynte med Tacitus. I den germanske mytologien er det snakk om “ublandete urgermaner” – svenskar. Vi leser i Svenska Dagbladet:

Alltifrån den romerske historikern Tacitus fantasifulla men föga sannfärdiga arbete om germanerna har alla Europas nordliga folk sökt ikläda sig rollen som dessa germaners ursprung. Rollen har varit eftertraktad eftersom redan Tacitus framställde germanerna som ett etniskt rent folkslag, som utan att blandas med andra folk plötsligt framträdde på den historiska scenen och där visade upp en rad åtråvärda egenskaper som energi, tapperhet och en frihetsälskande karaktär.

(…)

Den verkliga romantiska impulsen till skönmålningen av germanerna kom emellertid under den tyska romantiken då de mest överdrivna föreställningar om germanernas enastående förflutna fick fungera som hävstång för den tyska nationalism som växte sig allt starkare under 1800-talet. Genom Richard Wagners operor gavs den germanska sagoskatten en närmast rasistisk inramning. (…) Det var rasblandningen som hotade att göra slut på denna stolta epok i världshistorien.

En viktig rolle var “rasebiologien” der Sverige var en foregangsnasjon:

Den romantiska skräckvisionen av hur vårt “germanska” land översköljdes av folk av annan ras och annat blod fick sin slutpunkt och sin kulmen i bildandet av Rasbiologiska institutet i Uppsala. Här sökte man värna rasen genom att i rashygienisk anda typologisera alla raser och göra denna typologi allmänt känd genom folkupplysning och skolundervisning.

Forfatteren har lagt ut innledningen på hjemmesiden sin der hun bl.a. viser hvordan gamle forestillinger om “renhet” og “atskillelse” lever videre. Vi leser:

När jag i dag går in på biblioteket är hela ämnet historia fortfarande ordnat på hyllorna efter denna enda princip som tycks få råda över allt annat: etnicitet och nationalitet. Så att det förflutnas alla gränsöverskridande sammanhang obönhörligen sönderstrimlas på tvären. Där står en svensk konsthistoria på en hylla, en dansk på en annan, som om de vore två helt olika berättelser, och samma sak är det med musikens, ekonomins och politikens historia.

I verkligheten vet vi alla att idéer, pengar, melodier och mycket annat befinner sig i ständig rörelse mellan människor och att de inte stoppas av några nationsgränser. Men i historieböckerna är världen oftast beskriven enligt en väl avgränsad och inhägnad ordning efter nationer. Historieämnet har nämligen alltid, så länge det funnits, först och främst stått i imperiernas, rikenas och maktens tjänst, och där har det använts till att skapa berättelser som fått ge legitimitet åt politik i samtiden. De har handlat om hur riken enats och starka nationer och ”folk” gjort sig gällande på världspolitikens scen.

(…)

I dag talas det vitt och brett om det ”mångkulturella Sverige”, och det med de bästa avsikter. Men det är min tro att det gamla arvet ändå lever kvar i det fördolda så länge man inte gör upp med det. Jag tror nämligen inte att det går att göra sig fri från barlasten från det förflutna förrän man blir medveten om att den finns där, och kan ta upp den till närmare granskning.

>> les innledningen

Eller som hun sa i intervjuet:

Det behövs en historieskrivning med ett modernt förhållningssätt, en bred berättelse som inte skildrar Sverige som en isolerad ö, utan som visar hur Norden hela tiden har kuggat in i omvärldens historia.

Les også anmeldelser av boka i Göteborgs-Posten, Helsingborgs Dagblad Svenska Dagbladet Aftonbladet Nyckeln til Uppsala og Dagens Nyheter

SE OGSÅ:

Rahima Parvin: Fysisk antropologi og ideen om “det nordiske herremennesket”

For mer kosmopolitisme – ny bok: “Verdensborgeren som pædagogisk ideal”

Hylland Eriksen: Glem dagens historieformidling knyttet til Stiklestad og Nidaros!

Hvordan innvandrere bygde opp Kongsberg. Trekk fra Norges glemte internasjonale historie

Sveriges nasjonaldag og den nye svenskheten

Typiskt svenskt – åtta essäer om det nutida Sverige

Så det finns en sorts svensk kultur och så mångkultur? Debatter om “Mångkulturåret”

Historiker og vitenskapsjournalist Maja Hagerman tar i en ny bok et oppgjør med svensk historieskriving som beskriver Sverige som "et rent land" och "ett rent folk" med en ærerik fortid, som "tack vare sitt nedärvda kynne och sin lyckosamma belägenhet…

Read more

Utlending for alltid – Eliteinnvandrere med “nedslående historier”

I den nye boka “Mellom to kulturer” forteller tolv “eliteinnvandrere” om om mekanismene som ikke lar dem bli “norske”. Boka er redigert av tre sosiologer, Sharam Alghasi, Katrine Fangen og Ivar Frønes, melder Aftenposten. Ifølge anmelder Knut Olav Åmås er den både en “fascinerende og litt skremmende bok”:

Samtlige skribenter er eliteinnvandrere med enten universitets- og høyskoleutdannelse eller egen profesjon. Likevel har de nedslående historier å fortelle om møtet med sitt nye land. De har lykkes, men det er ikke det offentlige Norges fortjeneste.

(…)

Lite vennlighet og vanlig høflighet mellom fremmede, frykt eller mistenksomhet overfor utlendinger, i tillegg til at nordmenn nødig åpner seg for andre.

Og dette er det eliteinnvandrerne til Norge som sier, de med størst ressurser. Selv de har store vansker med virkelig å bli tatt på alvor, bli noe mer en enn “fargeklatt”. Da er det ikke rart at en ny generasjon med etnisk minoritetsbakgrunn velger å dyrke sin etnisitet, i protest mot foreldrenes mindre vellykkede forsøk på integrering i det norske.

>> les hele saken i Aftenposten

OPPDATERING

Kritiserer undervurdering av klasseforskjeller i innvandringsdebatten – Tyskeren Frank Meyer er en av 12 “eliteinnvandrere” som forteller om sitt møte med det norske samfunnet i boka Mellom to kulturer

SE OGSÅ:

– Det norske samfunnet er ekskluderende. Forskning på intellektuelle flyktninger

I den nye boka "Mellom to kulturer" forteller tolv "eliteinnvandrere" om om mekanismene som ikke lar dem bli "norske". Boka er redigert av tre sosiologer, Sharam Alghasi, Katrine Fangen og Ivar Frønes, melder Aftenposten. Ifølge anmelder Knut Olav Åmås er…

Read more