search expand

Antropologistudent som valgobservatør i Kongo

Til daglig holder hun med på en masteroppgave om menneskeretigheter og fundamentalisme i Palestina. Men nå har antropologen Hilde Granås Kjøstvedt fått en uventet telefon: Har du lyst til å være med som valgobservatør i Kongo?

Antropologer er reiseglade. På journalistens spørsmål om hva som skal til for å bli valgobservatør i Afrika, svarer hun ikke overraskende:

– Det er en fordel med internasjonal erfaring. Selv har jeg jobbet ett år i Kosovo, med tolketjenester på albansk, i samarbeid med Telemark Bataljon. Dessuten har jeg tatt et meget nyttig kurs i internasjonal valgobservasjon ved universitetet i Bergen. På det lokale plan kan det være smart å engasjere seg i organiseringen av politiske valg. Selv har jeg vært med på organisering av både stortingsvalg og kommune- og fylkestingsvalg, forklarer Granås Kjøstvedt.
(…)
Verdt å nevne er at Granås Kjøstvedt i forbindelse med sine masterstudier i sosialantropologi, tilbrakte halvannet år i Palestina.

>> les saken i avisa Sør Trøndelag

Adressavisa følger opp med et intervju. Antropologen forklarer:

– Det var mye eventyrlyst som gjorde at jeg dro. Valget hadde jo blitt gjennomført med eller uten meg, og det samme med resultatet. Men Kongo har alltid stått for meg som, ja, det er Afrika. Du ser for deg bildet av Afrika, så er det Kongo

>> les hele saken i Adressa

Til daglig holder hun med på en masteroppgave om menneskeretigheter og fundamentalisme i Palestina. Men nå har antropologen Hilde Granås Kjøstvedt fått en uventet telefon: Har du lyst til å være med som valgobservatør i Kongo?

Antropologer er reiseglade. På…

Read more

– Fokus på innvandrere som gruppe tilslører ekskluderingsmekanismer

(Lenker oppdatert 13.2.2025) I en kronikk på nettsiden til Institutt for samfunnsforskning, går antropolog Hilde Lidén inn for å løse opp kategorien “minoritetsungdom” i mer spesifikke enheter. For: Er det ikke slik at det fins fellestrekk på tvers av majoritets- og minoritetskategoriene? Fokus på innvandrere som gruppe med bestemte egenskaper tilslører ekskluderingsmekanismer i det norske samfunn, hevder hun:

Mitt poeng – er at fokus på innvandrergruppen som en særlig kategori blinder oss i forståelsen av hva som kjennetegner samfunnet i dag. Eller sagt på en annen måte – denne innrammingen som blinker ut nordmenn med annen hudfarge, og definerer dem som problemet – sier noe vesentlig om dagens norske samfunn. Denne fortolkningsrammen som tematiserer kulturforskjeller, og inkluderer religion i dette, tilslører mange av de makt- og ekskluderingsmekanismer som vedlikeholder minoritets- og majoritetsstatus.

Vi trenger mer forskning på synlige og mindre synlige betingelse som gjør det f.eks. vanskeligere for ungdom i Norge enn andre land å ha en handlingsstrategi der de kombinerer foreldreverdier med majoritetskultur, når dette viser seg å være en vellykket integreringsstrategi.

Kan dette ha noe å gjøre med måten vi forstår forskjell og likhet på?

Vi trenger mer forskning på hvordan kjønn, klasse og hudfarge virker sammen og fører til diskriminerende praksiser. Dette innebærer å løse opp kategorien minoritetsungdom i mer spesifikke sosiale posisjoner, hvor en også ser fellestrekk på tvers av majoritets- og minoritetskategoriene. Samtidig trenger vi flere kritiske blikk på majoritetens maktgrep og fortolkningsrammer som dominerer i politikk og media og blant eliten – slik Marianne Gullestad har vært talskvinne for.

>> les hele kronikken

SE OGSÅ:

Studer majoriteten for å forstå minoriteten!

– Vi må snakke om meningsproduksjon istedenfor om integrasjon

Marianne Gullestad on norske verdier, islam og hverdagsrasismen

Innvandrerkriminalitet, integrering og gammeldags innvandrerforskning

Hvem er en innvandrer?

Thomas Hylland Eriksen: So what kinds of people exist – really? (newsletter nr 13)

(Lenker oppdatert 13.2.2025) I en kronikk på nettsiden til Institutt for samfunnsforskning, går antropolog Hilde Lidén inn for å løse opp kategorien "minoritetsungdom" i mer spesifikke enheter. For: Er det ikke slik at det fins fellestrekk på tvers av majoritets-…

Read more

Når teologien nærmer seg antropologien

Teologer som skriver om seksualitet blant jenter i Malawi? Teologer som driver med feltarbeid og deltakende observasjon blant innvandrere? En titt i Universitetsbibliotekets digitale arkiv (DUO) byr på overraskelser, utfordrer fordommer om teologifaget.

Blant teologi-oppgavene som kan lastes ned i fulltekst finner vi f.eks Hvilke spenninger i medborgerskapsdiskusjonen speiler seg i livsførsel og holdninger blant pakistanske kvinner i Oslo? av Wenche Strand Oksavik. Vi leser i beskrivelsen:

Feltarbeid ble valgt som metode for å finne svar på oppgavens problemstilling. Jeg var deltakende observatør ved et ”hjelpesenter” i Oslo i 2 ½ mnd, og deretter intervjuet jeg 10 pakistanske kvinner.

I oppgaven Malawiske jenter og seksualitet. En studie åtte malawiske jenters tanker, oppførsel og erfaring av seksualitet tok Marte Bøe Wensaas for seg temaet HIV/AIDS-smitte i forhold til religiøse og kulturelle tradisjoner:

Oppgaven handler om hvordan disse jentene tenker, tror, oppfører og forholder seg til seksualitet og dermed HIV/AIDS. Den handler om hvordan de, som ofte vet at de er og blir utsatte for HIV, ikke nødvendigvis beskytter seg mot epidemien. Ved å bruke Bourdieus tenkning om hvordan handlingsmønstre dannes og begreper innen for kjønnsteori som verktøy, har jeg forsøkt å forstå hvordan og hvorfor de malawiske jentene oppfører seg som de gjør i forhold til egen seksualitet.

Bente Moseng skrev om God hensikt – ond handling. Om overgrep og krenkelser på barneverninstitusjoner:

Jeg stilte meg følgende spørsmål: Hvordan kunne det foregå omsorgssvikt og overgrep overfor barn på barneverninstitusjonene i et så stort omfang og over så lang tid? Hva får ansatte til å gjøre så mye vondt mot de barn de har ansvaret for? Hvorfor sa ingen fra? Hvorfor grep ingen inn? Hva kan vi lære av dette i dag?

For å svare på spørsmålene har teologen bl.a. brukt teorier av Zygmunt Bauman og Erving Goffman.

>> oversikt over alle oppgaver i teologi i DUO

Teologer som skriver om seksualitet blant jenter i Malawi? Teologer som driver med feltarbeid og deltakende observasjon blant innvandrere? En titt i Universitetsbibliotekets digitale arkiv (DUO) byr på overraskelser, utfordrer fordommer om teologifaget.

Blant teologi-oppgavene som kan lastes ned i fulltekst…

Read more

Å gjenoppfinne samfunnsvitenskapen fra et afrikansk perspektiv

Humanoria og samfunnsvitenskapen er preget av en etnosentrisk tradisjon. For hvorfor fins det to disipliner som antropologi og sosiologi ved siden av hverandre? Forskningsinstituttet WISER i Johannesburg – Wits Institute for Social and Economic Research har som målsetning “å gjenoppfinne humaniora og samfunnsvitenskap fra et afrikansk perspektiv”, skriver Dagens Nyheter:

När disciplinerna tog form på 1800-talet delade de samtidigt världen mellan sig. Sociologin ägnades “moderna”, det vill säga europeiska, samhällen. Antropologin skulle däremot inriktas på “primitiva”, “förmoderna” samhällen. Sociologin handlade om oss, antropologin om de andra.
(…)
Internationalisering nämns gärna som ett luftigt ideal i universitetsvärlden. Mer sällan talar man om den skeva globala fördelningen av kunskapsresurser. Trots att en majoritet av världens universitetsstudenter numera återfinns i den så kallade tredje världen sätter universiteten i Europa och Nordamerika dagordningen.

Et godt eksempel på ulike perspektiver av forskere i “Vesten” og i “Afrika” er reaksjonene på Wisers arbeid med temanummert “Johannesburg – den undflyende metropolen” i tidskriftet Public Culture (3/04). Redaktørene Sarah Nuttall og Achille Mbembe ble kritisert av amerikanske forskere på grunn av deres uvanlige perspektiv:

Amerikanska forskare tyckte att de hade ägnat för lite uppmärksamhet åt slummen. Underförstått: Afrikanska städer blir endast intressanta om de skildras som katastrofområden. Här återvänder, på det försåtligaste vis, tudelningen mellan moderniteten och de andra.

Utan att för ett ögonblick förneka de extrema klasskillnaderna i Johannesburg ville emellertid Nuttall och Mbembe göra upp med tendensen att “beskriva Afrika som ett objekt vid sidan om världen, eller som ett misslyckat eller ofullgånget exempel på någonting annat”.

I stället ville de förstå hur Johannesburgs blänkande finanskvarter och rangliga kåkstäder tillsammans bildar en urban mosaik, jämförbar med städer i São Paulo eller Bombay, men med sina egna historiska och sinnliga kvaliteter. Och där njutning är en lika giltig kategori som lidande.

Alltså undersöker Nuttall hur den nya “svarta” ungdomskulturen i Johannesburg medlar mellan minnet av påtvingad marginalisering och konsumtionssamhällets överflöd av identifikationsobjekt. Gamla bilder av Steve Biko hamnar på märkeskläder. Reklamen lånar stildrag från apartheids 70-tal för att ironisera över dem.

>> les hele saken i Dagens Nyheter

WISERs nettside derimot er ikke mye å skryte av. Fordi den er lagt med amatør-programmet Microsoft Frontpage, er den ubrukelig for oss som ikke bruker nettleseren Internet Explorer.

Fra/om redaktørene av temanummeret Johannesburg fins bl.a. dette på nettet:

Sarah Nuttall and Cheryl Ann Michael: Re-imagining South African Cultural Studies (pdf)

Intervju med Achille Mbembe om boka “On the Postcolony”

SE OGSÅ:

Sosiologiens blendende hvithet

– Antropologer er etnosentriske

Humanoria og samfunnsvitenskapen er preget av en etnosentrisk tradisjon. For hvorfor fins det to disipliner som antropologi og sosiologi ved siden av hverandre? Forskningsinstituttet WISER i Johannesburg - Wits Institute for Social and Economic Research har som målsetning "å gjenoppfinne…

Read more

Sosiologiens blendende hvithet

Sosiolog Ida Hjelde etterlyser i en fersk masteroppgave globale perspektiver innen sosiologien, melder nettstedet Kilden. Ved hjelp av postkolonial og feministisk teori har hun synliggjort sosiologiens blendende hvithet:

– Jeg mener at god sosiologi konsekvent må operere med en global referanseramme for analyse. Dette er en forutsetning for å kunne se når, og i hvilken grad, globale relasjoner er relevant for å forstå et lokalt fenomen. Det er et paradoks når viktige internasjonale handelsavtaler som WTO og GATS ikke kommer inn i analysen av det norske samfunnet og at global ulikhet ikke blir behandlet i et masterkurs om ulikhet.

På samme måte som kjønn ble kjempet fram som et sentralt perspektiv i sosiologien må de globale maktrelasjonene som vestlige samfunn er en del av bli en naturlig del av sosiologien!

Hjelde har studert sosiologi både ved Det amerikanske universitet i Kairo og Universitet i Oslo. Der oppdaget hun dramatiske forskjeller:

– Det postkoloniale perspektivet var en selvfølge på universitet i Egypt, mens jeg med min norske utdanning knapt visste hva det var, sier Hjelde. Med postkolonial teori mener hun teorier som ser på maktforholdet mellom tideligere kolonier og kolonimakter, og hvordan maktforholdet videreføres og legitimeres selv kolonitida er over.

Ubehaget og undringen over forskjellene fikk henne til å skrive denne oppgaven. Hun har brukt empiriske eksempler fra to kurs ved Universitetet i Oslo, Sosiologiens klassikere på bachelornivå og Ulikhet: Klasse, kjønn og etnisitet på masternivå. Hjelde mener sosiologien konstruerer et syn på det moderne som er ensbetydende med vestlige samfunn og at vestlige samfunn kan forstås bare ut fra seg selv, utenfor et globalt rammeverk.

Som positivt eksempel trekker hun fram May-Len Skilbrei, Marianne Tveit og Anette Brunovskis studie av nigerianske prostituerte, leser vi:

De har studert de konkrete erfaringene og reiserutene til de nigerianske prostituerte. På grunn av stengte grenser må disse kvinnene betale i dyre dommer for å komme til Europa, og ender dermed i et avhengighetsforhold til bakmenn som de skylder penger.

– De tar utgangspunkt i konkrete erfaringer og setter dem inn i en global kontekst, og da blir virkelighetsbeskrivelsen helt annerledes enn hvis hun hadde tatt utgangspunkt i prostitusjon som et ordensproblem, sier Hjelde.

>> les hele saken på Kilden

>> last ned hele oppgaven

Det ville være interessant å undersøke eurosentrismen i antropologien. Kan Hjeldes funn overføres til vårt fag? På et seminar sa Ida Hjelde at det ikke går an å snakke om at vi lever i et postindustrielt samfunn når industrien lever i beste velgående – i lavkostland. Dette er påstander som også sirkulerer innenfor antropologien. Thorgeir Kolsrud avslørte eurosentrisme i antropologiens bruk av begrepet modernitet. >> les “Modernitet” ødelegger antropologien

SE OGSÅ:

Rethinking Nordic Colonialism! Nordisk kolonialhistorie fram fra glemselen

Sosiolog Ida Hjelde etterlyser i en fersk masteroppgave globale perspektiver innen sosiologien, melder nettstedet Kilden. Ved hjelp av postkolonial og feministisk teori har hun synliggjort sosiologiens blendende hvithet:

- Jeg mener at god sosiologi konsekvent må operere med en global referanseramme…

Read more